Diktat i Altinget: Lokal lønnsøkning på 14.500 kroner over to år

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

De lokale lønnsforhandlingene mellom Norsk Journalistlag-klubben og ledelsen i norske Altinget gikk i stå i februar i år, og endte med lønnsdiktat, får Journalisten bekreftet.

Utgangspunktet var spesielt, på grunn av utsettelser: Forhandlingene omfattet to år, altså både 2024 og 2025.

Resultatet: Et lokalt tillegg på 14.500 kroner per medarbeider, totalt for de to årene. Dette på toppen av det sentrale oppgjøret.

– Ikke lenger oppstartsfase

– De siste forhandlingene endte med diktat, og det betyr selvsagt at vi ikke var fornøyd med resultatet. 

Det uttaler NJ-klubben i redaksjonen til Journalisten, via fungerende klubbleder Balder Haarklou Jensen.

Klubben legger til at de har forståelse for at Altinget har vært i en tidlig oppstartsfase, og at det har medført en svakere lønnsutvikling de første årene. 

– Men etter snart fire års drift må vi imidlertid kunne regne med at vi ikke lenger er i en oppstartsfase. Vi har derfor klare forventninger om en normalisering av lønnsutviklingen.

Budsjetterer med underskudd

At forhandlingene omfattet to år i samme slengen, gjør det vrient å sammenligne prosentvis med andre oppgjør som i all hovedsak gjøres år for år. 

En mulig pekepinn i kroner og øre: Lokale oppgjør i Journalisten, med noe høyere snittlønn enn Altinget, endte med 18.200 kroner per medarbeider i 2024, pluss 15.000 kroner i 2025. 

DN-ansatte om konsernledelsen: «Råtten», «umoralsk» og «forkastelig»

Altingets sjefredaktør i Norge, Veslemøy Østrem, sier at hun kan bekrefte at forhandlingene endte med såkalt uenighetsprotokoll.

Det var heller ikke en ønsket situasjon fra noen av partene at forhandlingene omfattet to år, understreker Østrem.

– Vi landet på et tilbud som var et godt stykke unna det klubben forlangte. Når det er sagt, opplever vi god dialog og forståelse av situasjonen med å ha vært i en oppstartsfase. Vi har gått med underskudd tidligere, og vi har budsjettert med underskudd i år. Dette var det vi klarte, sier Østrem, som legger til:

– Vi innser at vi er en voksen bedrift nå, og ikke i en ren oppstartsfase lenger.

– Har klart å løfte flere

Tross årets diktat mener sjefredaktøren at lønnsutviklingen i avisa har vært god, og bedre enn i tilsvarende bedrifter de siste årene.

– Vi har klart å løfte flere medarbeidere betydelig i lønn, i takt med endrede roller og mer ansvar, noe som vises i at vi har hoppet på lønnsstatistikken.

I NJs statistikk for 2025 figurerer Altinget på plass 123 av de 205 mediebedriftene i oversikten, med en gjennomsnittlig bransjelønn på 692.995 kr. Det er et hopp opp fra 152.-plass i 2024, da bransjelønnen lød 615.809 kr. 

Men i statistikken for 2023, det første året Altinget er med på listene, inntok de en 66.-plass, med en snittbransjelønn på 670.949 kr.

Slike bevegelser handler også om endring i sammensetningen av medarbeidere over tid, peker Østrem på.

Blir del av storkonsern

– Er det riktig at intensjonen er en enda bedre lønnsutvikling hvis Altinget får pressestøtte?

JP/Politikens Hus kjøper Altinget

– Det er nok litt for tidlig å forskuttere noe som helst om pressestøtten, som vi først søkte på i 2024 og fremdeles venter på endelig avklaring om. Det skulle ikke vært meg imot å lønne folk enda bedre, men vi mener altså at lønnsnivået allerede er godt og har utviklet seg til det bedre.

– Altinget har blitt kjøpt av JP/Politikens hus, et av Danmarks største mediehus, tror du det kommer til å bety noe for de neste lønnsforhandlingene?

– Jeg har ingen formening om akkurat det. Kjøpet har helt nylig blitt godkjent, og vi har hatt ett informasjonsmøte om overgangen, så det er tidlig i prosessen, avslutter Østrem.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.