Kanintenner og nesebor

«Eli og Carl I. Hagen – slik avistegnerne ser dem» heter utstillingen som åpner på Oscarsborg Festning lørdag. Arrangør er Norske Avistegneres Laug i samarbeid med Torgny Segerstedts Minnefond og Stiftelsen Fredrik Stabel & AvisTegnernes Hus. Utstillingen er en del av «Den tredje Tegnefestivalen» og omfatter over 100 tegninger fra 14-15 ulike tegnere. Ekteparet Hagen stiller på åpningen.

– Jeg gleder meg til å se utstillingen, bedyrer Carl I. Hagen.

Bryet verdt

Men han blir litt overrasket over det store antallet tegninger.

– Oj, så mange, er de stygge alle sammen?, knegger mannen, som mer enn noen annen norsk politiker har blitt utsatt for avistegnernes infame streker.

Så har han også som prinsipiell holdning ikke å bli sur for en karikatur.

– Jeg synes det er en ære å bli karikert. Og jeg er sterk tilhenger av ytringsfriheten. Ytringer må bekjempes med ytringer. Det er mitt ideal, selv om jeg er blitt framstilt både som Hitler og Mao. Men ok, jeg er omstridt. Da får jeg tåle også negative tegninger. Dessuten er det et godt tegn at noen finner det bryet verdt å tegne meg, sier Hagen.

Han innrømmer imidlertid at ikke alle tegninger faller i smak.

– Jeg ser jo tegninger jeg ikke synes noe om. Når tegneren har misforstått eller tillagt meg meninger jeg ikke har. Men det gjelder vel for alle politikere.

– Men det er ingen tegnerne har vært så slemme med som deg?

– Det overlater jeg til andre å vurdere.

Presidenten i avistegnerlauget, Roar Hagen, er ikke i tvil.

– Carl I. Hagen er den politikeren som har fått mest pryl de siste 30 åra. Han har vært et yndet objekt fordi han har gitt oss uendelig mange poenger med sine tabloide formuleringer og sin kone med høyt hår.

– I hele min tid som tegner har han vært en kjent og kjær figur. Uten Carl I. Hagen hadde det vært stusseligere for oss, sier VG-tegneren.

Tegneren tror politikeren synes det er stas å bli tegnet fordi det vitner om status.

– Det er trist ikke å bli tegnet, det betyr at du tilhører B-laget. Det er mange som ber om å bli tegnet.

Mer karakter

FrPs stadig sterkere politiske innflytelse har selvfølgelig gjort Hagen interessant for tegnerne, men også sider ved hans person og utseende.

– Han er en blanding av forfinet og folkelig. Det siste har han fått gjennom Eli, de er en slagkraftig enhet. Og utseendemessig er han blitt mer og mer takknemlig å tegne med åra. Som ung var han en fløtepus som så ut som den nye «Helgenen». Men han endte opp mye mer karakteristisk. Litt korpulent, med hårspray og bakovervendte nesebor.

Utstillingen er også en naturlig del av hovedtemaet for Tegnefestivalen, ytringsfrihet.

– Tegningene viser en ytringsfrihet som fungerer. Carl I. Hagen har vært veldig profesjonell i forhold til oss. Han har respektert vår oppgave og funnet seg i å være hoggestabbe. Det skal han ha. Det er også derfor vi gjør stas på ham med en utstilling, sier Hagen, som synes det er veldig sporty av ekteparet å ta turen til Oscarsborg.

Humrer

Visepresidenten i Stortinget er på sin side full av lovord over hva avistegnerne får til.

– Jeg synes den norske avistegnertradisjonen er veldig god. De tar politiske saker på kornet, selv om de naturligvis overdriver. Det hører til sjangeren. Jeg har humret mange ganger, særlig når tegningene går ut over andre, sier Hagen.

– Har du noen favoritter blant tegnerne?

– Jan O. Henriksen i Adresseavisen er god. Jeg har også merket meg min navnebror i VG. Men også mange andre, de fleste er gode, sier Carl I. Hagen.