Kritisk til æresdrap-dekningen
Religionshistoriker Berit Thorbjørnsrud kritiserer mediene for dekningen av Rahila-saken. Hun mener fokuset på æresdrap er blåst ut av proporsjoner.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
- Æresdrap blir dekket på en måte som om det er totalt forskjellig fra alle andre mord. Drap i norske familier blir kalt sjalusimord og familietragedier, noe som for leserne gir gjenkjennelse og et fokus på det triste rundt et drap. Mens ved omtale av et æresdrap så drar man alltid diskusjonen over i generelle integreringsspørsmål, sier Thorbjørnsrud til Dagsavisen.
Hun mener fokuset på æresdrap i Rahila-saken er blåst ut av proporsjoner fordi ingen ennå vet hva som faktisk har foregått, og tror medieomtalen forsterker negative holdninger til norsk-pakistanere og muslimer generelt.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, peker på at æresdrap er en oppsiktsvekkende hendelse som ikke er del av hverdagen i vårt samfunn.
- Det vil derfor gi betydelig spalteplass. Noe som er både oppsiktsvekkende og nært er jo en sikker oppskrift på store oppslag, sier Kokkvold.
- Det er selvsagt viktig å formidle at dette ikke er hverdagen for innvandrere i Norge, men problemet er nok større enn det vi har vært villige til å innse. Da har vi en plikt til å formidle det videre, sier Kokkvold til Dagsavisen.
