IDF hevder drept journalist var Hamas-medlem

– Første punkt på agendaen er å samle styret rundt en stor kjele grønnsakssuppe og stake ut kursen for studieåret som kommer, skriver nyvalgt leder for NJ Student Bergen, Oscar Hegge Larssen, i en epost til Journalisten.

– Min visjon er å skape et trygt møtested for studentene med gode debatter og fokus på skamløs søken etter sannhet. Tross et litt utfordrende arbeidsmarked er jeg overbevist om at vår oppgave som journalister er viktigere enn noen gang, fortsetter han.

Han oppfordrer alle som leser dette til å ta kontakt med NJ Student hvis de ønsker å formidle noe som kunne vært relevant for fremtidens journalister.

– Min største utfordring som journalist kommer til å bli kommaregler og balansen mellom faglig tyngde og en bakgrunn fra teaterlinje på Romerike folkehøgskole som trekker meg i retning tull og tøys. Sånn sett kan jeg si at Erlend Mørch er et slags forbilde, da han balanserer midt mellom alle sjangre, avslutter den ferske NJ Student-lederen.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Da et vitne i terrorsaken mot Arfan Bhatti forklarte seg i retten tirsdag, ble navnet hans kringkastet i NRKs direktesending. Kort tid etter fikk mannen flere skjulte anrop og sjikanerende meldinger. Det melder Nettavisen.

– Jeg ser henvendelsene i sammenheng med at navnet mitt gikk ut ved en glipp på NRK i går. Det er ubehagelig, så klart. Men jeg prøver ikke å tenke så mye på det selv om jeg så meg litt ekstra over skulderen, sier han til Nettavisen.

Vitnet, som ble truffet av skuddene under terrorangrepet i Oslo i 2022, hadde på forhånd bedt om at navnet ikke skulle offentliggjøres. Han forteller at han i etterkant har vært i kontakt med NRK.

– Jeg har snakket med NRK og det er blitt ordnet. Navnet mitt er tatt bort og jeg fikk en beklagelse. De fortalte at det hadde vært en misforståelse mellom NRK og min bistandsadvokat, sier han ifølge Nettavisen.

NRK legger seg flate og beklager tabben.

– Det er fryktelig trist å høre at han har opplevd sjikane og trusler som følge av dette. Det skal være trygt å vitne i norsk rett, skriver fungerende direktør for NRK Direkte, Kari Stokke Nilsen, i en e-post til Nettavisen.

Bhatti nekter straffskyld for alle anklagene mot ham.

Podkastselskapet Henlagt AS fikk ikke medhold i sitt søksmål mot Bauer Media.

Som Journalisten tidligere har omtalt, krevde Henlagt AS, selskapet bak podkasten «Henlagt», 542.249 kroner etter at Bauer Media sa opp en samarbeidsavtale og skrudde av alle annonser i podkasten på plattformen Podplay våren 2024.

Bauer Media avviste dette, og i slutten av august møttes partene i retten.

I dommen fra Oslo tingrett, som kom denne uka, fastslås det at:

«Samarbeidsavtalen innebar ikke noen forpliktelse for Bauer til annonsering. Etter samarbeidsavtalen hadde Bauer en eksklusiv rett, men ingen plikt, til å selge annonser.»

Henlagt AS må også dekke saksomkostningene til motparten, som i dommen er fastsatt til 200.000 kroner.

Dommen ble først omtalt av Medier24.

I podkasten «Henlagt» ettergår Andy Larsgaard og tidligere pengeinnkrever Espen Lee henlagte norske krimsaker, ofte svindelsaker, og «jakter både skurker og penger», ifølge egen beskrivelse.

Den profilerte gravejournalisten Vegard Venli går fra Aftenposten og over i jobb hos IJ - Institutt for Journalistikk.

Det meldes internt i Aftenposten tirsdag ettermiddag.

«Etter å ha vunnet det meste av journalistiske priser og Den store journalistprisen to ganger, har Vegard Venli nå blitt hentet til Institutt for Journalistikk. Han har takket ja til å bli ny fagmedarbeider der han får brukt sin spesialkompetanse innen presseetikk, undersøkende journalistikk, jus samt innsyns- og datastøttede metoder», heter det i den utsendte meldingen.

«Vegard kom til oss i Aftenposten i 2021 fra NRKs gravegruppe, og har over 20 års erfaring som undersøkende journalist. Året etter fikk han og teamet Skup-prisen for pendlerbolig-sakene. Han har også jobbet som nyhetsleder og metodeekspert på huset», beskrives det videre.

Venli har også bakgrunn fra lokalavisa Varingen, Kommunal Rapport og Dagbladet, og er mangeårig medlem av Pressens offentlighetsutvalg.

Ifølge Aftenposten-meldingen, der Venli takkes «for formidabel innsats», har han formell sluttdato i redaksjonen i slutten av november i år.

Til Journalisten opplyser Venli at han skal ha en periode studiepermisjon før oppstarten i IJ, i forbindelse med arbeidet på en masteroppgave i rettsvitenskap, med offentlighetsloven som tema.

Oppdatering: Onsdag formiddag har IJ sendt ut pressemelding om ansettelsen.

Der sier Venli selv at deling av journalistisk metode har vært ham gjennom hele karrieren som journalist.

– Det å få gjøre det på heltid og som en del av det solide faglige miljøet på IJ er noe jeg virkelig ser frem til, uttaler han i meldingen.

IJ-leder Siri Skaalmo sier de er fornøyd med å få «en av landets aller beste på journalistikkens sentrale metoder» med på laget.

– Vegard er et levende eksempel på verdien av å holde seg oppdatert og lære gjennom hele karrieren og han har alltid vist interesse for å bidra til å gjøre andre gode. Det er egentlig bare å gratulere norsk mediebransje som får tilgang til en svært solid fagperson, sier Skaalmo i meldingen.

Mediehuset Sermitsiaq får Anne Jacobsens minnepris for utviklingen av et KI-verktøy som oversetter fra dansk til grønlandsk, skriver Medieklyngen i en pressemelding.

«I en tid preget av økende geopolitisk uro, der Grønland spiller en stadig viktigere rolle, blir tilgang til korrekt og relevant informasjon på eget språk viktigere», fastslår juryen i sin begrunnelse.

Prisen deles ut til minne om Anne Jacobsen, som ledet Medieklyngen (tidligere kjent som Media City Bergen) frem til hennes uventede død i 2022. Tidligere prisvinnere inkluderer gravegruppen Bellingcat, prosjektet #UkraineFacts og den svenske journalisten Inas Hamdan.

– Plutselig ble hele verdens oppmerksomhet rettet mot Grønland. Dette skulle håndteres samtidig som grønlendernes behov for troverdige nyheter økte betraktelig. Det er imponerende hvordan det tospråklige grønlandske mediehuset Sermitsiaq innoverte midt i en slik krevende situasjon, sier juryleder Kjersti Løken Stavrum.

Sermitsiaq får prisen for utviklingen av programmet Nutserisoq.

– Det er en stor ære å motta denne prisen. Vi har bygget en KI-oversetter som oversetter mellom grønlandsk og dansk, og det er kanskje ikke så spesielt med en KI-oversetter i 2025. Men den er bygget med unike data, og fordi grønlandsk er et så lite språk – som big tech ikke bryr seg om – blir vår oversetter svært betydningsfull for vårt lille land som akkurat nå befinner seg en spesiell geopolitisk situasjon, sier sjefredaktør Masaana Egede i Sermitsiaq.

Juryen mener verktøyet er «et teknologisk gjennombrudd med betydelig språklig, kulturell og demokratiserende verdi».

«Grønland er en nasjon der spørsmål om språk, identitet og selvstendighet står sterkt. Ikke alle grønlendere behersker dansk eller engelsk. Å gjøre kvalitetsjournalistikk tilgjengelig på grønlandsk i sanntid er derfor ikke bare et teknisk fremskritt – det er et bidrag til nasjonens kulturelle selvforståelse, til demokratiet og til den kollektive samtalen», heter det i juryens begrunnelse.

Prisen deles ut under Medieklyngens konferanse Future Week, som avholdes i Bergen 24. og 25. september.

Tirsdag formiddag overleverte norske journalister et brev til utenriksminister Espen Barth Eide, der de ber om hans støtte til å legge press på Israel for å tillate utenlandske journalister fri og uavhengig adgang til Gaza.

Dette er en del av det internasjonale Freedom to Report-initiativet, og tilsvarende brevoverleveringer skjer i dag i cirka 60 land.

I brevet står det blant annet at:

«Uavhengig rapportering på stedet er avgjørende for å dokumentere krisen, etterforske påstander om krigsforbrytelser, sikre åpenhet og holde verdensopinionen nøyaktig informert, og dermed opprettholde prinsippene om sannhetssøking, ansvarlighet og humanitære verdier.»

Les hele brevet her.

Utenriksminister Eide uttalte at han støtter brevskriverne da han møtte journalistene i dag, og fortalte videre at han mener at det er viktig at journalister slipper inn på Gaza.

Initiativtager er den norsk-brasilianske frilansfotografen André Liohn, og som Journalisten tidligere har omtalt, har en rekke internasjonale journalister og mediefolk gitt sin støtte til Freedom to Report. Cirka 1500 har så langt signert oppropet. Blant dem som har signert er CNN-profilene Anderson Cooper, Clarissa Ward og Christiane Amanpour. Det samme har flere NRK-journalister, tidligere TV 2-journalist Fredrik Græsvik – og britiske Don McCullin, en av verdens mest kjente krigsfotografer.

Til opplysning: Journalisten-redaktør Roger Aarli-Grøndalen har også skrevet under på oppropet.

Kulturdepartementet gir 45 millioner til en ny norsk språkmodell basert på innhold fra norske aviser, skriver Mediebedriftenes Landsforening (MBL) i en pressemelding.

– Utviklingen av generativ kunstig intelligens har til nå vært styrt av globale teknologigiganter, som ofte bruker opphavsrettsbeskyttet innhold uten lov. Derfor er vi veldig glade for at Kulturdepartementet vil sette av penger i neste års statsbudsjett. Det gjør det mulig å utvikle en norsk språkmodell trent på innhold med klarerte rettigheter, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL, i pressemeldingen.

Det Kulturdepartementet konkret har varslet om i dag er at det i forslag til statsbudsjett for 2026 vil bli lagt inn 45 millioner kroner til vederlag til rettighetshavere innenfor presse- og aktualitetsmedier.

– MBL har lenge forhandlet med Nasjonalbiblioteket om en avtale som gir rett til å bruke tekst fra våre medlemmer til å trene en norsk språkmodell, og vi håper å bli enige om en avtale i løpet av høsten. Det er bra at Kulturdepartementet nå vil sikre finansiering i statsbudsjettet for neste år. Det gjør det mulig å utvikle en språkmodell basert på innhold med avklarte rettigheter, sier Øgrey

Avtalen med Nasjonalbiblioteket skal tillate at det etableres et sett av treningsdata bestående av opphavsrettslig beskyttet innhold fra MBLs medlemmer, og at dette benyttes til å trene, utvikle, vedlikeholde og dele norske språkmodeller. Avtalen skal samtidig sikre at rettighetshavernes ideelle og økonomiske interesser ikke forringes.

– Generativ KI er forventet å bli en del av den digitale infrastrukturen, og vil påvirke store deler av samfunnet. Det er da viktig at vi har språkmodeller som er basert på norsk kvalitetssikret innhold som reflekterer norsk språk og kultur, sier Øgrey.

I Norsk Journalistlag reagerer man også positivt på dagens lekkasje fra det kommende statsbudsjettet.

– Det er svært positivt at regjeringen gjennom denne finansieringen sikrer at journalister og mediebedrifter får betalt for at språkmodeller trenes på vårt opphavsrettsbeskyttede materiale. Vi har hatt en tett dialog med MBL i denne prosessen og jeg føler meg trygg på at vi skal enes om en riktig fordeling av pengene mellom partene, sier leder NJ-leder Dag Idar Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

EnergyWatch etablerer nå en selvstendig redaksjon med internasjonalt fokus, skriver Watch Media i en pressemelding.

EnergyWatch er den engelskspråklige søsteravisen til EnergiWatch i Danmark og EnergiWatch i Norge.

Så langt har EnergyWatch bestått av artikler som er oversatt fra dansk eller norsk, men nå er det opprettet en egen dedikert redaksjon som fremover skal lage original journalistikk på engelsk.

– Energisektoren står midt i en historisk transformasjon, hvor det treffes beslutninger som får betydning for både den grønne omstillingen og den globale energiforsyningen. Med EnergyWatch vil vi gi internasjonale lesere et enda sterkere innblikk i de skandinaviske selskapene og aktørene som setter retningen, sier Rasmus Emborg, ansvarshavende sjefredaktør i Watch Medier, i en pressemelding.

Redaktør på EnergyWatch blir danske Claus Berger Skovholm, tidligere journalist i ITWatch og redaktør i Jyllands-Posten.

– Den skandinaviske energisektoren befinner seg i et spenningsfelt mellom enorme muligheter og store utfordringer. Vår oppgave er å vise hvor selskapene ser mulighetene, hvilke strategiske valg de treffer – og hvem som faktisk trekker i trådene, sier Skovholm.

Watch Medier er en del av JP/Politikens Hus og utgir til sammen 32 nisjemedier i Danmark, Norge, Sverige og Tyskland.

Nettavisen Semafor skriver i dag at som en test, har noen utvalgte personer i Storbritannia nå fått tilbud om en abonnementspakke som består av både The Economist og New York Times.

Introduksjonsprisen skal være lavere enn hva fullpris er på et ordinært digitalabonnement på The Economist.

Ifølge Semafor tester New York Times ut ulike løsninger for å nå målet om 15 millioner abonnenter i løpet av de neste to årene. Mediehuset hentet inn 230.000 nye digitale abonnenter i andre kvartal i 2025, og skal nå nærme seg 12 millioner abonnenter.

I sommer ble det kjent at den mektige sjefredaktøren i amerikansk Vogue, Anna Wintour, ikke lenger skal inneha denne rollen. Hun fortsetter imidlertid som global editorial director for alle Vogues utgaver – inkludert den amerikanske.

Mandag kunne Pucks motejournalister og spaltist, Lauren Sherman, melde at den som overtar stillingen er Chloe Malle. Hun har i dag ansvaret for nettutgaven Vogue.com.

Selv om Malle får ansvaret for den amerikanske utgave av Vogue, får hun ikke sjefredaktør-tittelen, men blir head of editorial content. Og hun rapporterer også fremdeles til Wintour.

Condé Nast, mediekonsernet som utgir Vogue, har så langt ikke kunngjort at Malle får stillingen, men ifølge Sherman skjer det trolig i løpet av tirsdagen.

Noen av høydepunktene på årets Data-SKUP-konferanse er nå offentliggjort.

– Det er en fryd å gå gjennom listen med foredragsholdere og det de skal dele med publikum. Vi har klart å samle flere av de beste på bruk av KI i alt fra effektiv hverdagsjournalistikk til avansert graving, og gleder oss skikkelig til å se dem på scenen i oktober, forteller fungerende styreleder Ingvild Fjelltveit i en pressemelding.

En av dem som skal på scenen, er Sondre Ulvund Solstad. Nordmannen jobber som datajournalist i det britiske The Economist. På Data-SKUP vil han fortelle hvordan de bruker kunstig intelligens i forskning og til å utforme tekst – og som digitale motparter som utfordrer dem når det gjelder hvor de kan ta feil.

Fra VG kommer Ane Muladal og Einar Otto Stangvik som forteller om den tekniske innsatsen som lå bak mediehusets avsløringer om etterforskningsbyrået Wydal og deres kontroversielle metoder. De vil blant annet fortelle om sporing av skjulte kameraer og analyse av kretskort.

For første gang skal også John Bones’ pris for internasjonal gravejournalistikk deles ut.

Konferansen arrangeres i Oslo 18. oktober.

Sakskomplekset rundt fristbruddordningen, som Nordlys har dekket tett i halvannet år, har gått inn i en fase som har fått ansvarlig redaktør Helge Nitteberg til å be om permisjon i en periode.

Det forteller han selv i en tekst i avisa.

– Saken har utviklet seg over tid. De siste ukene har den gått inn i en ny fase med økt omfang og nye momenter. I sum har dette ført til at jeg igjen har måttet se på hvordan min rolle kan påvirke den videre dekningen i Nordlys. For å sikre full uavhengighet for redaksjonen, slik at de kan fortsette å være nyhetsledende på denne saken, og for å unngå spekulasjoner og tvil om bindinger, har jeg bedt om permisjon fra rollen som ansvarlig redaktør, skriver Nitteberg.

I vår mottok Nordlys Skup-diplom for avsløringene rundt de enorme summene sykehus har utbetalt til private aktører i tilfeller der det offentlige ikke rekker å gi behandlingstilbud innenfor en fastsatt frist.

Statsforvalterne i både Nordland og Troms og Finnmark har igangsatt granskninger, og nordnorske sykehus mener seg utsatt for grovt bedrageri. Selskapet dekningen har fokusert på den siste tiden avviser på det sterkeste å ha gjort noe galt.

Nitteberg er inhabil i sakskomplekset på grunn av en familierelasjon.

– Fra første publisering i fristbruddsaken har jeg gjort min posisjon kjent for journalistene som har jobbet med saken og redaksjonsledelsen. Samtidig trådte jeg til side i arbeidet med sakskomplekset. Vurderingene og avgjørelsene har vært overlatt til andre i redaksjonsledelsen, mens jeg har koblet meg helt ut, skriver han selv.

Amedia melder Bodø Nu-sjef Magne Storedal konstitueres i stillingen som ansvarlig redaktør og daglig leder i Nordlys, og begynner i stillingen på tirsdag.

Nitteberg er innvilget en permisjon på fem måneder, og skal jobbe med et videoprosjekt i Amedia.

Etter ni måneder som konstituert ansvarlig redaktør i Sykepleien, er Øystein Eian (41) klar for en ny strategisk viktig rolle i redaksjonen, melder fagbladet i en pressemelding.

– Øystein er en utpreget lagspiller som er god med folk, og er samtidig en utviklingsorientert medieleder med store ambisjoner for Sykepleiens journalistikk. Han har opparbeidet verdifull kompetanse og innsikt i redaksjonens arbeid, og for å styrke den videre utviklingen av Sykepleien har vi nå opprettet rollen som stabsredaktør, sier ansvarlig redaktør Stian Eisenträger i pressemeldingen.

Eisenträger tiltrådte i stillingen forrige måned.

Eian vil i sin nye jobb bidra med kunnskapsoverføring, rådgivning og ledelse av sentrale prosesser, og i tillegg koordinere redaktørkollegiets arbeid sammen med ansvarlig redaktør.

– Jeg er veldig glad for at Øystein har takket ja til denne utfordringen. Han har en dyp forståelse for fagmedienes samfunnsoppdrag, og kommer til å være sentral i arbeidet med en ny strategi for Sykepleien sammen med resten av ledergruppen, sier Eisenträger.

Eia sier i pressemeldingen at han er veldig motivert for å bidra til å utvikle Sykepleien videre.

– Vi har et sterkt lag med dyktige og hyggelige kolleger. Vi står overfor en spennende tid fremover, og det er inspirerende å skulle ta Sykepleien til nye høyder, sier han.

Eian kom til Sykepleien i 2022 og jobbet som journalist og vaktsjef før han ble utnevnt til konstituert ansvarlig redaktør i desember 2024. Eian har tidligere jobbet som journalist i VG, Nationen, Nordstrands Blad, ABC Nyheter og Fysioterapeuten. Han har også vært kommunikasjonsrådgiver i NHO.

Den nye nettavisen fra Watch Media blir TechWach, skriver mediehuset i en pressemelding.

Dette blir mediehusets tiende avis i Norge.

– Den norske teknologibransjen utgjør en stor og viktig del av norsk næringsliv. Vi mener det er solid grunnlag for en troverdig og uavhengig avis, som tar bransjen på alvor, sier ansvarlig redaktør og landsjef Kristin Stoltenberg i Watch Media Norway i pressemeldingen.

– Vi gleder oss til å kunne levere den viktigste bransjejournalistikken og sette dagsorden hos beslutningstakere i denne delen av næringslivet, fortsetter hun.

Redaktør for avisen blir Torgeir Kveim Sti. Han kommer fra Finansavisen, hvor han har jobbet siden 2015, blant annet med ansvar for avisens IT-bilag på mandager. Sti er også kjent fra Finansavisen-podkasten «Morgenkaffen» og har i den senere tid laget Finansavisen TV.

– Jeg ser veldig frem til å komme i gang og synes det er kult at Watch Media velger å satse på en av landets viktigste og mest fremtidsrettede næringer, sier redaktør Sti.

– IT-sektoren bidrar med betydelig verdiskaping, sysselsetter noen av landets skarpeste hoder og er avgjørende for norsk konkurransekraft. I tillegg er den navet i digitaliseringen av både offentlig og privat sektor.

Watch Media Norway er en del av det danske mediekonsernet JP/Politikens Hus, som blant annet eier Jyllands-Posten, Politiken og Ekstra Bladet i Danmark. Med nylanseringen har selskapet nå ti nisjeaviser i Norge: FinansWatch, EiendomsWatch, AdvokatWatch, EnergiWatch, MedWatch, HandelsWatch og MatvareWatch. I mars 2025 kjøpte Watch Media bransjeavisene Medier24 og KOM24.

Energi24 tar tilbake navnet Petro.no.

«Norges største næring fortjener et nettsted som rendyrket dekker aktiviteten offshore og på land. Leting, funn, planer, utbygginger og drift – altså alt som er avgjørende for landets viktigste industri», skriver nisjeavisen i en pressemelding.

– Vi ønsker å være tydelig på hvilke saker våre lesere kan forvente å finne på Petro.no. Som nisjenettsted skal vi skille oss fra de brede mediene gjennom vår stoffutvelgelse. Dekningen vår skal fortsatt være konsentrert rundt olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel. Da er Petro.no et ærligere navn på nettstedet, sier daglig leder John Økland i Petro.no AS i pressemeldingen.

Redaktør Glenn Stangeland legger til:

– Vår nisje, med vekt på forretningsmuligheter på norsk sokkel, har alltid vært fokuset, og vi tror at det vil være et konkurransefortrinn også fremover. Energitransformasjonen tar lenger tid enn alle forventet, og de fleste ser at verden skal leve med petroleum også på lang sikt. Så det blir mer enn nok å skrive om innen olje og gass de neste tiårene.

Nettsiden eies av Petro.no AS og hadde i 2024 en omsetning på 8,7 millioner kroner og et driftsoverskudd på 1,7 millioner kroner.

I dag, mandag 1. september, bytter NRK P13 navn til NRK P3 Musikk.

– Med NRK P3 Musikk vil vi gi et enda bedre tilbud til alle musikkelskere, forteller NRKs musikksjef Mats Borch Bugge i en pressemelding.

– Vi ønsker å overraske og sette den gode musikken i kontekst. I en medievirkelighet der KI-generert musikk, kjøpte plasseringer og «liktlydende» topplister dominerer strømmetjenestene, trenger vi en motvekt. En kanal som ikke bare spiller musikk, men setter den i kontekst. Som vet at en låt kan være en fortelling, en stemning, en protest – ikke bare et produkt, forteller NRKs musikksjef Mats Borch Bugge.

NRK P3 fortsetter som en ung kanal med en styrket humorsatsing.

– Vi ser tydelig at publikum er mer selvstendige når de velger hva de skal høre på og definerer seg ikke ut fra musikksjangre i like stor grad som før. Når publikum endrer hvordan de lytter og velger musikk, vil også NRK forandre seg. Dette gjelder i programtilbud, men det har også betydning for musikktilbudet og radiokanalene som helhet, fortsetter Borch Bugge.

NRK P13 var først på lufta i 2014, og mange av de kjente programmene blir med videre.

– Vi vil fortsette med mange av de sterke programmene som Stjernepose og Selskapssjuk, men også tilby nye titler som Winsents og Urørt fire dager i uka, forteller Borch Bugge.

National Rap Show vil også ha sitt hjem på NRK P3 Musikk fra nå av.

Pressens Faglige Utvalg var uenige om NRK skulle felles da en klage mot mediehuset fra Asker kommune ble behandlet på denne ukes møte.

Artikkelen omhandlet problemer ved en skole i Asker, og behandlingen gikk bak lukkede dører.

Et flertall på fire konkluderte med at NRK hadde brutt punkt 4.8 i Vær varsom-plakaten om hensyn til barn, mens et mindretall på tre personer mente at NRK ikke hadde brutt god presseskikk.

PFUs mindretall landet på at publiseringen var presseetisk akseptabel, og vektla at NRK hadde anonymisert de berørte.

Aftenposten håper at videojournalist Jenny Emilie Aas (26) kan gjøre valget enklere for unge. Nå satser de på en videoserie med valginnhold rettet mot unge. Det kommer frem i en pressemelding.

– Det er mye støy i valgkampen. Pressen triller terning på enkeltprestasjoner i direktesendte debatter, gir spalteplass til dem som krangler mest og jakter kuriøse sensasjoner, sier fagleder for video i Aftenposten, Ørjan Ryland.

Han tror nordmenn, og spesielt de yngste, trenger en tydelig presentasjon av hva de ulike partiene faktisk står for. Der har videojournalist og Aftenposten-profil Jenny Emilie Aas fått en sentral rolle:

– Det har vært ordentlig stas å lage denne serien. I et hav av informasjon om de ulike partiene, har jeg selv savnet en kort oppsummering. Da er det ekstra kult å kunne lage det sammen med et dritbra team. Men jeg tror jeg er den eneste som har intervjuet Sylvi Listhaug (Frp) i blomstertopp med bolero.

Videogruppa til avisen ble opprettet for et år siden og dette er avdelingens første store redaksjonelle satsning, ifølge pressemeldingen.

– Politisk innhold rettet mot unge kan fort oppleves som belærende eller lene seg på ragebait. Vi vil ta målgruppa på alvor, og er ikke opptatt av å bruse med «politisk innsikt»-fjærene. Serien tar utgangspunkt i genuin nysgjerrighet og omsorg for dem som synes politikk er komplisert eller skummelt, sier Ryland.

Han sier de opplever enormt engasjement for videoene de publiserer.

– Så får vi håpe at flere forstår mer, og faktisk tar i bruk stemmeretten sin. Dette er noe av det viktigste vi gjør for demokratiet.

Valginnholdet med Aas kan du se på Aftenpostens Instagram, Snapchat, Tiktok og på Ap.no.

Mediene lykkes ikke med å skrive om det unge bryr seg om, slår NRK fast. En undersøkelse Norstat har gjennomført for kringkasteren, viser at de under 50 er minst fornøyd med måten mediene dekker saker de mener er viktige.

«Bare 1 av 4 mellom 18 og 29 år mener at mediene dekker sakene de syns er viktigst godt», skriver NRK.

Men det er ikke nødvendigvis enklere, og mindre kompliserte saker de unge etterlyser. Mange av de unge som har svart på undersøkelsen savner det samme: Nyanser, nøytralitet og mer dybde, skriver NRK.

Det er TV 2 som har fått flest visninger i perioden NRK har kartlagt, som er mellom 11. og 17. august. TV 2 har et snitt på 195.000 per video, VGs videoer har 162.000 visninger i snitt, Dagbladet 38.000 og NRK 33.000, ifølge NRK.

Det ble NRK som stakk av med den første utgaven av en nyopprettet, nordisk klima- og miljøjournalistikkpris, under Klimapress-konferansen i Oslo torsdag.

NRK vant hovedprisen for den omfattende artikkelserien om norske naturinngrep, som har rullet og gått siden publiseringen av «Norge i rødt, hvitt og grått» i januar 2024.

Mads Nyborg Støstad, Martin Skjæraasen, Ruben Solvang, Anne Linn Kumano-Ensby, Caroline Bergli Tolfsen og Joachim Waade Nessemo er journalistene med byline på artikkelserien, Patrick da Silva Sæther, Even Bjørningsøy Johnsen og Oliver Ivanowitz har fotobyliner og Mari Grafsrønningen og Sjur Seibt står bak utvikling og design.

Tre danske prosjekter fra henholdsvis Ingeniøren, Politiken og Danwatch fikk hvert sitt diplom under prisutdelingen torsdag kveld.

Klimapress-konferansen, som planlegges holdt på rundgang i de nordiske landene, gikk også av stabelen for første gang i Oslo denne uka.