IDF hevder drept journalist var Hamas-medlem

Norsk Redaktørforening (NR) trer inn som partshjelper for Kapital/Hegnar Media i ankesaken mot fotograf Kristine Elvemo.

Saken gjelder bruk av bilder fra en boligannonse i en redaksjonell omtale.

Oslo tingrett slo i sommer fast at mediehuset måtte betale fotografen 12.500 kroner i honorar og saksomkostninger. Retten mente kun ett av bildene falt inn under «dagshendingsregelen» i åndsverklovens § 36.

– Dette er en prinsipielt viktig sak av betydning for alle redaktørstyrte medier i Norge. Vi mener kjennelsen fra tingretten både griper inn i den redaksjonelle friheten og bryter med rettspraksis fra høyere rettsinstanser når det gjelder fastsettelse av honorar, sier NR-generalsekretær Reidun Kjelling Nybø til NRs nettside.

Advokat Jon Wessel-Aas, som fører saken for både Hegnar Media og Redaktørforeningen, understreker at bestemmelsen i åndsverkloven er sentral for pressens mulighet til å dokumentere nyheter uten forhåndssamtykke, mot rimelig vederlag.

Kapital-redaktør Trygve Hegnar mener tingrettens dom setter snevre grenser for bildebruk i nyhetssaker:

– Dette er en viktig sak for hele den redaktørstyrte pressen, ettersom den gjelder praktiseringen av dagshendingsregelen i åndsverkloven.

Redaktørforeningen har tidligere erklært partshjelp i andre opphavsrettssaker, blant annet i Rogstad-saken i Høyesterett i 2021 og i Bodø Nu-saken i 2024.

The Guardian kan vise til sterk digital vekst, skriver Press Gazette.

Mediehuset har nå 1,3 millioner gjentakende betalere, en økning på 150.000 fra året før. Over halvparten holder til utenfor Storbritannia, med 430.000 i USA og Canada og 182.000 i Europa.

I motsetning til andre mediehus, er det frivillig for leserne om de ønsker å betale. Alle artiklene er tilgjengelig uavhengig av om man betaler eller ikke.

Totalt steg inntektene til 276 millioner pund, opp sju prosent fra året før, mens underskuddet ble redusert fra 37 til 24 millioner pund.

Det amerikanske mediehuset Puck har inngått en avtale om å kjøpe opp nyhetsbrevet Air Mail, grunnlagt av Graydon Carter og Alessandra Stanley.

Ifølge kilder med kjennskap til prosessen skjer transaksjonen hovedsakelig i form av aksjer, skriver New York Times.

Air Mail ble lansert i 2019 av Carter, tidligere redaktør i Vanity Fair, og Stanley, tidligere journalist i New York Times, og har posisjonert seg som et kulturanalytisk og livsstilsorientert nyhetsbrev. Puck, etablert i 2021 av journalister og medieledere hvor flere har bakgrunn fra Vanity Fair, har spesialisert seg på bransjespesifikke nyhetsbrev og podkaster rettet mot særlig mot medier, teknologi, finans og mote.

Puck-sjef Jon Kelly startet sin karriere i mediebransjen som Carters assistent i Vanity Fair.

Selskapene har overlappende eiere, noe som forenkler oppkjøpet, skriver New York Times.

Air Mail har også satset tungt på e-handel, med både digitale og fysiske utsalgssteder. Etter fusjonen vil Air Mail i praksis fungere som Pucks helgeutgave, mens Puck beholder sine egne nisjeprodukter.

Først ute med nyheten var nyhetsbrevet Breaker.

Belarus løslot tirsdag åtte fengslede journalister, blant dem Larysa Shschyrakova, som i fjor ble dømt til tre og et halvt års fengsel, skriver svenske Journalisten.

Hun ble pågrepet etter å ha dekket protestene mot Lukasjenkos regime for TV-kanalen Belsat.

Frigivelsen skjedde som del av en avtale mellom USA og Belarus, der Washington i bytte har lovet å lette sanksjonene mot det statlige flyselskapet Belavia. Totalt 52 politiske fanger ble løslatt. Journalistene er deportert til Litauen, ifølge Committee to Protect Journalists.

Blant de løslatte er også Iryna Slaunikava, Pavel Mazheika, Yauhen Merkis, Alyaksandr Mantsevich, Alena Tsimashchuk, Vyacheslau Lazarau og Pavel Padabed.

Åsa Ohlsson, som leder samarbeidsprosjektet mellom det svenske Journalistförbundet og den belarusiske journalistorganisasjonen BAJ, forteller at Shschyrakova uttrykte sterk sorg over å ikke kunne vende tilbake til hjemlandet.

– Det er grusomt at hun ikke får være i Belarus, ikke engang besøke morens grav», sier Ohlsson til svenske Journalisten.

Bergens Tidende har landet årets lønnsoppgjør med den lokale NJ-klubben, skriver Medier24.

Rammen på oppgjøret ble 4,31 prosent.

– Det var ikke det vi forventet, sier leder for redaksjonsklubben, Erik Fossen, til Medier24.

Sjefredaktør i BT, Trond Olav Skrunes, peker på at både mediehuset og bransjen står i en krevende situasjon.

– Den økonomiske situasjonen som er og har vært preger også inngangen til lønnsforhandlingene.

Han legger til:

– Vi sikrer de ansatte en god reallønnsvekst. Dette ligger jo ganske høyt.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

President Donald Trump har varslet at han vurderer søksmål mot New York Times for avisens dekning av et brev og en tegning Trump angivelig skal ha sendt til den dømte sexforbryteren Jeffrey Epstein i forbindelse med hans 50-årsdag, melder avisen selv.

Brevet ble denne uken offentliggjort av Kongressen.

Trump og hans advokater avviser på det sterkeste påstandene om at han skal ha forfattet eller signert brevet, og kaller dekningen for «løgnaktig».
Hans advokat Edward Paltzik krever at avisen trekker saken og kommer med en unnskyldning, og antyder samtidig at Trump vurderer et søksmål på 10 milliarder dollar.

– Våre journalister har rapportert fakta, vist fram bevisene og inkludert presidentens benektelse. Alt er tilgjengelig for offentligheten, som kan danne seg sin egen oppfatning, sier Danielle Rhoades Ha, talsperson for New York Times, i en kommentar.

Brevet ble først kjent da det ble omtalt av Wall Street Journal i sommer. Trump gikk etter publiseringen til søksmål med krav om 10 milliarder dollar i erstatning.

Nordisk protest mot dansk medieombud

Medieorganisasjoner i hele Norden, sammen med europeiske aktører, reagerer kraftig på et dansk forslag om å opprette ett nytt, statlig medieombud.

I en felles uttalelse ber de danske myndigheter om å skrote forslaget, som de mener kan svekke pressefriheten og bryte med grunnleggende rettigheter.

«Dette er et alvorlig angrep på uavhengige medier. Å gi en statlig ombudsperson makt til å føre saker mot redaktørstyrte medier, er stikk i strid med prinsippene for et fritt og åpent samfunn», heter det i uttalelsen.

Forslaget åpner blant annet for at ombudet kan føre straffesaker og gripe inn i sivile saker mot medier – i tillegg til å kunne be om juridisk bistand for slike inngrep.

De nordiske organisasjonene viser til at dette kan være i strid med både Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og EUs mediefrihetslov. De varsler også at saken vil bli tatt videre til både Europarådet og EU-kommisjonen.

«Det er en farlig vei å gå. Danmark risikerer å svekke ikke bare sin egen, men hele Nordens posisjon som et internasjonalt forbilde for pressefrihet», slår organisasjonene enstemmig fast i oppropet.

Og videre:

«Dette forslaget utfordrer helt grunnleggende prinsipper for pressefrihet. Å gi en statlig ombudsperson makt til å føre saker mot redaktørstyrte medier undergraver medienes uavhengighet og demokratiets infrastruktur. Det er dypt bekymringsfullt.»

Bak uttalelsen står medieorganisasjoner og journalistforbund fra Danmark, Norge, Island, Sverige og Finland.

Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund har alle signert uttalelsen.

I tillegg er uttalelsen signert av Den europeiske journalistføderasjonen (EFJ) og News Media Europe.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

I 2021 ble Dmitrij Muratov tildelt Nobels fredspris sammen med den filippinske redaktøren Maria Ressa. Nå er han igjen norgesaktuell som gjest under «Censorship Week», som arrangeres 10.–13. september i Kirkenes av kunstkollektivet Pikene på broen.

I den forbindelse har Barents Observer, som er basert i Kirkenes, forsøkt å få til et intervju med Muratov, men redaktøren for Novaja Gazeta har takket nei fordi den norske avisen er erklært i Russland som en «uønsket organisasjon», skriver Barents Observer.

«Ifølge Kremls perverse lover er det ulovlig for redaktøren å snakke offentlig med oss. Han kan gi intervjuer til alle andre norske medier, men ikke til Barents Observer. Russlands aggressive og undertrykkende myndigheter erklærer frie og uavhengige stemmer som ‘uønskede’ for å kneble opposisjonen og begrense alternative informasjonskilder», skriver redaktør Thomas Nilsen og ansvarlig utgiver Atle Staalesen i en felles kommentarartikkel.

I kommentaren kritiserer de to også Muratovs avgjørelse:

«Ved å nekte å snakke offentlig med frie norske medier som er sensurert av Russland, bringer Muratov faktisk russisk sensur til Norge. I hjemlandet hans har folk kun lov til å snakke med medier som er godkjent av Kreml.»

Barents Observer publiserer både på norsk, engelsk og russisk, og ble erklært som «uønsket organisasjon» av regimet i Kreml 7. februar i år.

Bransjeorganisasjonen Nona inviterer 17. september til seminar om journalistrollen for å diskutere spørsmålet: Er journalister i ferd med å bli influensere?

«Vi samler redaktører, profiler og bransjefolk til en ærlig samtale om muligheter og dilemmaer», skriver Nona i invitasjonen.

Blant tingene som vil bli løftet denne dagen, er:

• Hva gjør dette med journalistrollen?
• Hvordan balanserer vi tillit, brukerrelasjon og personlig merkevarebygging?
• Og er redaksjonene rustet til å beholde profiler som får mer makt enn logoen på jakka?

Under Data-SKUP 18. oktober skal John Bones' pris for internasjonal gravejournalistikk deles ut for første gang.

Prisen er til minne om tidligere daglig leder i SKUP, John Bones, som gikk bort i mai i fjor.

– Savnet etter John både som fagperson, kollega og venn er stort for alle oss i styret. Vi ser frem til å hedre det han stod for med denne prisen, sier fungerende styreleder Ingvild Fjelltveit i en pressemelding.

Prisen skal tildeles norske journalister, eller en gruppe journalister, som utmerker seg med prosjekter basert på datajournalistikk og internasjonalt samarbeid.

Vinneren får 10.000 kroner, et diplom og muligheten til å holde foredrag på Data-SKUP.

Utvelgelsen av vinneren vil skje i samarbeid mellom SKUP-styret, Data-SKUP-juryen og internasjonale samarbeidspartnere.

Det er mulig å nominere aktuelle kandidater.

NTB har inngått avtale med Norkon AS om kjøp av teknologiplattformen Live Center og den internasjonale kundeporteføljen som følger med, skriver NTB i en pressemelding.

Live Center brukes av mediehus over hele verden for å liverapportere nyheter. Blant kundene er Sky News, Danmarks Radio (DR) og ABC News Australia.

– Norske Norkon AS har gjort en imponerende jobb med å bygge en solid og innovativ tjeneste som svært mange store, tunge internasjonale medieaktører nå sverger til. Vi er stolte over å bli nye eiere og gleder oss til å løfte tjenesten inn i fremtiden sammen med de dyktige medarbeiderne og ikke minst kundene, sier Tina Mari Flem, sjefredaktør og administrerende direktør i NTB, i pressemeldingen.

Hun legger til:

– Vi har store forventninger til hva de bringer om bord.

Eirik Næsje, administrerende direktør i Norkon AS, er ekstra fornøyd med at det er NTB som tar over

– For oss er dette en stor milepæl. Vi har bygget Live Center opp til å bli en internasjonal suksess. At NTB overtar stafettpinnen er en anerkjennelse av det vi har skapt, sier Næsje.

– Norske mediehus er i front med teknologiutvikling, og dette viser det store internasjonale potensialet. Vi har et sterkt og innovativt miljø i Norge. Det er svært gledelig at det er akkurat NTB som nå skal bidra til vekst og videreutvikling av Live Center, legger han til.

Andreas Haaland-Carlsen, som ved nyttår gikk av som sjefredaktør og administrerende direktør i Dagsavisen, er ansatt som ny redaktør i Motor.

– Jobben som redaktør i Motor kombinerer lagbygging, produktutvikling, journalistikk og ledelse. Det syns jeg er kjempespennende, sier Haaland-Carlsen i en pressemelding.

Motor eies av NAF, med har en uavhengig redaksjon som følger Redaktørplakaten.

– Vi er utrolig fornøyde med å ha fått headhuntet Andreas. Hans kompetanse og brede medieerfaringer blir viktig for videreutviklingen av motor, spesielt på nett. Vi ser et stort potensial, og Andreas vil få en sentral rolle slik at enda flere kan få tilgang på god forbrukerjournalistikk, sier Tina Rødahl, direktør for kommunikasjon og samfunn i NAF.

I tillegg til Dagsavisen, har Haaland-Carlsen redaksjonell erfaring fra blant annet Drammens Tidende, Egmont Publishing (nå Story House Egmont) og Aller X/Sol.

– Jeg har lest Motor i mange år, fordi jeg både har vært konkurrent med redaktøransvar i DinSide og Elbil24, og som Sol-redaktør på jakt etter gode saker. Motor står for solid og seriøs forbrukerjournalistikk og har en redaksjon som evner å få ut nyheter og sette søkelys på viktige saker, sier Haaland-Carlsen.

Han legger til:

– Den siste tiden har jeg blitt bedre kjent med NAF som organisasjon, forstått de gode verdiene den representerer. NAF har en langsiktig og riktig eierstrategi for Motor. Jobben framover handler om å fortsette å bygge opp Motor som et relevant redaksjonelt produkt for NAF-medlemmene i tillegg til å jakte på nye lesere.

Den siste perioden har Haaland-Carslen vært rådgiver og partner i Spinner Kommunikasjon.

Leder i Dansk Journalistforbund – Medier & Kommunikasjon, Allan Boye Thulstrup, advarer mot planene om å opprette en statlig medieombudsmann i Danmark.

I et innlegg hos danske Journalisten går Boye Thulstrup i strupen på forslaget, som han sier vil fungere som «systematisert avskrekking», fordi en fremtidig ombudsmann kan reise straffesaker og oppfordre til sivile søksmål mot medier.

Det vil true pressefriheten og svekke Danmark vil bli det eneste europeiske landet med statlig medieanklager, uttaler Boye Thulstrup.

Hvis det politiske ønsket er å motvirke skadelig innhold fra plattformer, foreslår han i stedet en plattformsombudsmann som kan håndtere spredning av injurier på de store tech-plattformene.

Journalistforbundet oppfordrer Folketingets medlemmer til å tenke seg nøye om før de stemmer over forslaget.

En mann i 40-årene er dømt til fengsel i ett år etter blant annet å ha truet med vold over Agderpostens tipstelefon, og senere tatt seg inn i lokalene til Agderposten 13. juni i år med ytterligere trusler mot redaktør Katrine Lia.

Det melder Fædrelandsvennen.

Redaksjonen ble evakuert på grunn av hendelsen, og mannen pågrepet av politiet etter en tid.

– Det er klart at det har vært en tøff prosess, og jeg er på generelt grunnlag glad for at retten har lagt vekt på trusler mot redaktørembetet. Det har vært en krevende sak for redaksjonen å dekke, og jeg har ikke vært involvert. Jeg håper at vedkommende får hjelp, sier Lia til Fædrelandsvennen.

Dommen gjelder flere tilfeller av vold, trusler og tyverier. Ifølge mannens advokat Samuel Bjørnson har mannen erkjent de fleste forholdene, og at han har et alkoholproblem han håper å få orden på.

Mannen skal ikke være enig i alle tiltalepunktene han ble dømt for, men anker ikke dommen.

Kathrine Hammerstad er ny konstituert divisjons­direktør for Nyhets­divisjonen i NRK, skriver NRK i en pressemelding. Hun tiltrer umiddelbart.

Hammerstad har fungert som nettsjef i NRK siden februar.

Marius Tetlie, som har vikariert som nyhetsdirektør det siste året, er sykemeldt og blir trolig borte en del av høsten, opplyser NRK.

Den som egentlig innehar stillingen er Helje Solberg, men hun jobber med prosjektet Fremtidens nyhetsoppdrag, som skal sette ny strategisk retning for NRK Nyheter.

– Jeg er veldig fornøyd med at Kathrine Hammerstad har sagt ja til å steppe inn som divisjonsdirektør for Nyhetsdivisjonen. Hammerstad har bred erfaring fra NRK og har vist seg som en foroverlent redaktør med stor kapasitet, sier kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen i pressemeldingen.

Hammerstad har jobbet i NRK i 14 år i ulike roller.

– Jeg ser frem til å jobbe sammen med NRKs utrolig dyktige nyhetslag denne høsten. Vi står i en urolig tid der nyhetsoppdraget er viktigere enn noensinne. Vi har store oppgaver å ta fatt på fremover, sier Hammerstad.

Ny konstituert nettsjef i NRK er Dyveke Sandtorv Nilssen, som til nå har jobbet som forsideredaktør for nrk.no.

Nilssen har jobbet i NRK siden 2017, og har også tidligere fylt rollene som nyhetssjef i Nyhetsdivisjonen og leder av innenriksredaksjonen. Hun har tidligere jobbet i TV 2, VG og Bergens Tidende. ­

Tirsdag morgen, dagen etter stortingsvalget, beklager avisa Østlendingen et publisert intervju.

Telefonsitatene fra det som ble oppgitt å være Unge Høyre-leder Ola Svenneby, der det blant annet ble bekreftet ambisjoner om å ta over som Høyre-leder, viste seg å stamme fra en helt annen person.

– Kort fortalt fikk vi oppgitt et nummer fra det vi trodde var en Høyre-kilde, som vi aktivt kontaktet for å få Svennebys nummer. Nummeret vi fikk var feil, men da vi ringte oppga vedkommende å være Svenneby, skriver ansvarlig redaktør Tom Haakenstad i beklagelsen.

Han understreker at avisa beklager overfor Svenneby, leserne og andre medier som siterte Østlendingens sak.

– Vi ble lurt, men det er vårt ansvar å sjekke kildene våre, numre vi får oppgitt og publisere rette sitater fra rett person. Det er Østlendingen som har belastet Ola Svenneby med å publisere en historie som ikke er sann, skriver Haakenstad.

Stiftelsen Fritt Ords og Zeit Stiftung Bucerius’ Free Media Awards 2025 går til medier og journalister fra Ukraina, Georgia, Ungarn, Russland, Belarus og Aserbajdsjan.

Årets prisvinnere er:

• Medieplattformen Gwara Media fra Ukraina
• Journalisten og mediegrunnleggeren Mzia Amaglobeli fra Georgia
• Det undersøkende online-mediet Direkt36 fra Ungarn
• Fotografen og fotojournalisten Alexandra Astakhova fra Russland
• Mediekanalen Belarusian Investigative Center fra Belarus
• Journalisten Nargiz Absalamova fra Aserbajdsjan

«Presseprisene til seks uavhengige medier og journalister i Øst- og Sentral-Europa er en anerkjennelse av deres modige undersøkende journalistikk under særdeles vanskelige omstendigheter», skriver Fritt Ord i en pressemelding.

«De autoritære myndighetene i regionen øker i omfang, og to av årets prisvinnere har nylig blitt dømt til flere år i fengsel på grunn av sitt journalistiske arbeid. Flere av årets prisvinnere har laget ekstraordinære dokumentarfilmer i kort og langt format som har nådd et stort publikum», fortsetter pressemeldingen.

– For ukrainske journalister innebærer krigen at vi rapporterer fra en kamp for overlevelse. Vi dekker ikke bare frontlinjen, men også trusler mot selve demokratiet – desinformasjon, korrupsjon og et stadig mer innskrenket sivilsamfunn. For et regionalt medium som Gwara er denne prisen spesielt viktig ettersom vi retter verdens øyne mot lokale forhold som ellers ville forblitt usynlige, sier Serhii Prokopenko, redaktør i Gwara Media, i pressemeldingen.

Han legger til:

– Free Media Awards viser oss og vårt publikum at selv i en brutal krig er fri journalistikk mulig og viktig.

The Free Media Conference vil bli arrangert i Patriotischen Gesellschaft i Hamburg onsdag 5. november, og prisutdelingen i Hamburg rådhus torsdag 6. november.

Begge arrangementene er lagt til Hamburger Woche der Pressefreiheit fra 2. til 8. november 2025. Konferansen og prisutdelingen avholdes annethvert år i Oslo og Hamburg.

Les mer om vinnerne her.

Hans-Olav Rise forlater stillingen som vaktsjef og utgaveredaktør i Nettavisen, og begynner som produktspesialist i Labrador CMS, som nå drifter 350 nettaviser i 20 land.

Det melder Labrador i en pressemelding.

Rise har bakgrunn som frontsjef i Vårt Land og som journalist i en rekke ulike mediehus, blant andre NRK og NTB.

– Jeg gleder meg stort til å ta fatt på oppgavene i Labrador. Etter å ha fått se og høre om systemet fra kollegaer i mediebransjen, blir det glimrende å få jobbe direkte med en så god publiseringsløsning, sier Rise i pressemeldingen.

Labrador-direktør Jan Thoresen forteller om en strøm av nettaviser som vil over på Labrador-plattformen.

– Vi trenger rutinerte pressefolk med bred erfaring til å vise mulighetene i systemet og å hjelpe. Hans Olav vet hvordan breaking news fungerer og kan lett hjelpe nye nettaviser med å forstå hvordan den nye måten å publisere på fungerer, sier Thoresen i meldingen.

Til opplysning: Journalistens Nils Martin Silvola og Hans-Olav Rise studerte journalistikk i samme kull ved OsloMet.

Etter fire og et halvt år som Avisa Oslo-journalist, slutter Stig Kolstad i avisa, bekrefter han overfor Journalisten.

Kolstad kom til avisa fra stilling som politiførstebetjent, og skal tilbake til jobb i politiet.

Han har selv ikke ytterligere kommentar til jobbskiftet.

Kolstad har også bakgrunn fra både NRK og VG. I Avisa Oslo var han «rykkejournalist» som dekket nyhetshendelser, ofte krim, i bybildet i Oslo. Han har også vært med på å holde IJ-kurs om nettopp rykking og å dekke ulykker, krim og kriser.

Det er i helgas episode av «Mediebobler»-utgaven av VG-podkasten Giæver og gjengen at VG-sjef Gard Steiro kommer med en spådom.

– Jeg tror at etter dette valget kommer man til å ha en diskusjon om den politiske journalistikken, om den traff i denne valgkampen. Mye kommer til å handle om hvordan vi traff de yngste velgerne, sier Steiro i podkasten.

AUF-leder Gaute Børstad Skjervø er gjest i episoden, og ytrer at han mener redaktørstyrte medier ikke har klart å forklare publikum godt nok hva som er forskjellen i innhold og fremgangsmåte for dem og andre aktører, som for eksempel influensere.

Steiro peker selv på at tillitsgraden unge menn oppgir å ha til mediene har falt markant, og ser det som en risiko hvis mediene blir oppfattet som del av «the establishment» i stedet for en maktkritisk faktor.

En arena som allerede er rigget til diskusjon om valgdekningen, er et planlagt frokostmøte på Pressens hus mandag 15. september, med tittel «En uke etter valget».

I podkastepisoden tar Giæver og Steiro forøvrig opp en nylig spalte fra Journalisten-redaktør Roger Aarli-Grøndalen, og understreker for de som måtte lure at «Mediebobler» produseres av VGs kommentaravdeling og er å anse som meningsjournalistikk, tross at de iblant intervjuer gjester.

I forrige møte i Pressens Faglige Utvalg ble Medieboblers sjangerplassering gjenstand for diskusjon, da utvalget behandlet klage fra Partiet-forfatterne Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne.