Svensk TV-profil funnet død

Under en festmiddag på Norsk Journalistlags landsmøte onsdag kveld fikk tidligere leder for NJ i NRK og mangeårig landsstyremedlem, Rolf Johansen, Trymprisen.

I sin begrunnelse skriver juryen:

«Gjennom mange år har arbeidet for medlemmene vært den klart største delen av livet – ja, kanskje det har vært selve livet. Utrettelig, altoppslukende og alltid med målet for øyet: Å gjøre jobben som redaksjonell medarbeider til en jobb å leve med, og av – i alle livets faser.»

Juryen trekker blant annet fram:

• Flere verv og leder av NJ Oslo i mange år.
• Heltids tillitsvalgt for NJ i NRK i ni år, seks av disse som leder for NJ i NRK.
• Styrearbeid for NJ i NRK i totalt 17 år.
• Fire perioder som landsstyremedlem i NJ, den siste også som vara til AU.

Johansen var i mange år også styremedlem i Journalisten.

Juryen skriver også:

«Rolf ville kanskje vært den han er uten NJ, men sikkert er det at NJ ikke ville vært det samme uten Rolf.»

Trymprisen er NJs hederspris og deles ut annethvert år under landsmøtet. Prisen gis til personer som har arbeidet for sine kollegers ve og vel gjennom organisasjonsarbeid.

Prisen er oppkalt etter Trygve «Trym» Moe, som var NJ-leder i periodene 1964-1966 og 1970-1983. I 1984-1985 var han organisasjonens første generalsekretær.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Norsk Journalistlags valgkomité har lagt fram sin innstilling til landsstyre for 2025-27. Dette skjedde på NJs landsmøte på Gardermoen i dag.

Fast plass:

1. Dag Idar Tryggestad (50), BT, Bergen

2. Margrethe Håland Solheim (33), TV2, Oslo

3. Audun Hasvik ( 67), Frilans, Telemark

4. Erlynee Kardany Reinton (44), Strix, Oslo

5. Ida Louise Rostad (35), NRK Troms, Nord

6. Eirik Løkkemoen Bjerklund (31), Avisa Oslo, Oslo

7. Jakob Ellingsen (33), Fosna-Folket, Trøndelag

8. Jørgen Braastad (40), VG, Oslo

9. Marita Valvik (54), Aftenposten, Oslo

10. Cathrine Loraas Møystad (54), Østlendingen, Innlandet

11. Atle Bjurstrøm (51), NRK Nyheter, Oslo

12. Lars Anders Døvle Larssen (57), Tønsbergs Blad, Vestfold

13. Pål Hellesnes (50), Klassekampen, Oslo

14. Anne Berit Larsen (62), NRK Sørlandet, Agder

15. Mina Knudsen (35), KK, Oslo

Vararepresentantar:

1. Sindre Haugen Mehl (38), Agderposten, Agder

2. Benedicte Wærstad (31), Helgelendingen, Nord

3. Selma Joner (33), TV 2, Oslo

4. Hanne Bernhardsen Nordvåg (39), NRK Trøndelag, Trøndelag

5. Kjetil Kjær Andersland (39), Dagbladet, Oslo

6. Tonje Aursland (54), BT, Bergen

7. Ann Iren Bævre (50), Adresseavisen, Trøndelag

8. Synne Grimen Hammervoll (32), Nordhordland, Bergen

Kontrollkomite:

Leder: Lars Løkkebø, Telemarksavisa, NJ Telemark (gjenvalg)

Medlem: Sven Arne Buggeland, VG, NJ Oslo (gjenvalg)

Medlem: Gunnhild Sindre, Fjordingen, NJ Sogn og Fjordane (ny)

Vara: Britt-Ellen Negård, Glåmdalen, NJ Innlandet (ny)

Til opplysning: Journalistene eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Under debatten på landsmøtet onsdag kom det spørsmål fra salen, der spørsmålstilleren lurte på hva panelet mente om tilbyderne av KI-modellene.

– Big tech kan gå i alle mulige retninger. Hva tenker dere om selskapenes etikk, kom det fra salen.

Østlands-Postens Håvard Wannebo sier fra scenen at dersom han fikk vite at Amedia vurderte å bytte til å bruke kinesiske DeepSeek, ville han gått rett inn i den diskusjonen.

Chris Ronald Hermansen, prosjektleder for redaksjonell KI i TV 2, sier at det for bare et år siden ville vært utenkelig å tenke at de skal lage egne modeller, men i kjølvannet av situasjonen i USA har det blitt et tema.

– Det har dukket opp i diskusjoner hos oss. Nå er det superaktuelt, sier Hermansen.

Debatten under landsmøtet onsdag handler om KI. Debattleder Borgersrud spør om det hele ikke er litt oppskrytt, og om språkmodellene har nådd toppen.

– Det er en av de reelle diskusjonene, svarer teknologidirektør i NRK, Pål Nedregotten.

I NRK er det enorme arkiv med 65 års historikk på både lyd og bilde, sier han, og det er nettopp slike arkiv KI-aktørene trenger for å lage bedre modeller.

– Katta er ute av sekken når det gjelder tekst, men ikke på bilde og lyd. Det må vi ha kontroll på selv, sier Nedregotten.

Landsmøtedebatten onsdag ettermiddag ledes av Aslak Borgersrud og der spørres det: Hvordan skal vi forholde oss til KI?

Blir journalistikken bedre av dette eller bare billigere, spør Borgersrud generalsekretær i presseforbundet, Elin Floberghagen.

– Den kan bli begge deler. Vi må uansett ikke gi slipp på troverdigheten, tilliten fra befolkningen og presseetikken.

Hun har ikke sett noen store overtramp i forbindelse med kunstig intelligens i norske medier, og mener at presseetikken står fortsatt godt. Floberghagen spør seg likevel om hvordan man skal stå i dette, med så mye desinformasjon det er nå.

– Man skal både være nysgjerrig og leken, men alltid passe på de helt grunnleggende prinsippene.

Situasjonen i USA etter valget av president Donald Trump og angrep på pressen fra blant andre Elon Musk, gjør at landsstyret i Norsk Journalistlag (NJ) foreslår å komme med en uttalelse.

Forslaget ble fremmet under landsmøtet på Gardermoen onsdag.

Landsmøtet ga sin tilslutning til å jobbe videre med forslaget. Pressefriheten, ytringsfriheten og informasjonsfriheten er under press i USA, ifølge det foreløpige forslaget.

«Den sittende regjeringen i USA har gjentatte ganger nektet anerkjente journalistiske medier tilgang til informasjon, har kommet med omfattende falske anklager mot kritiske medier, har oppfordret til vold mot journalister og har truet både medier og journalister med rettslig forfølgelse», heter det blant annet i teksten.

Mandag denne uka startet Document-journalist Espen Teigen soningen av sin fengselsstraff.

Teigen skriver selv om dette i en artikkel på Document.

«Jeg skal sone min dom. Men jeg lar meg ikke knekke. Når jeg er ute, fortsetter vi kampen. Vi skal avsløre sannheten, utfordre makten og holde dem ansvarlig – uansett hvor mye de prøver å beskytte hverandre», skriver Teigen.

Document-journalisten ble i desember dømt til ni måneders fengsel for urettmessig bruk av pendlerbolig i tiden da han var rådgiver for Frp.

Monica Flatabø forlater jobb som undersøkende journalist i VG, og blir redaksjonsleder hos Svarttrost.

Det melder podkastprodusentene selv i en pressemelding.

– Dette er uten tvil en drømmejobb. Jeg gleder meg til å jobbe med sterke og berørende lyddokumentarer. Og jeg håper jeg kan bidra til at viktig og undersøkende lydjournalistikk når bredt ut, sier Flatabø i meldingen.

Ansvarlig redaktør Kari Hesthamar mener kombinasjonen gravejournalist og historieforteller er perfekt for Svarttrost, og trekker også fram Flatabøs erfaring med sårbare kilder og vanskelige saker.

– Monicas erfaring vil styrke teamet i Svarttrost og gjøre oss enda bedre rustet til å jobbe med viktig journalistikk fremover, sier Hesthamar i meldingen.

Flatabø har blant annet jobbet med ulovlig adopsjon og overgrep på barneverninstitusjon, og står også bak dokumentarboka «En sånn jente» som handler om voldtekt.

I 2022 var Flatabø en av VG-journalistene som vant Skup-diplom for prosjektet «Grenseløs terapi» og podkastserien «Dukkemannen». Podkasten ble produsert av Svarttrost i samarbeid med VG.

Dagens Næringsliv-kommentator Eva Grinde gjør denne uka sin skjønnlitterære debut, når hun gir ut boka «Papirhud» på Oktober forlag.

Forlaget omtaler boka som «en samling fortellinger som skildrer komplekse kjærlighetsbånd og relasjoner».

Grinde har vært journalist, kommentar og spaltist i DN siden 2006.

Hun har også, sammen med Kåre Valebrokk og Yngve Nilsen, skrevet sakprosaboka «Balansekunstnerne» om ledere og ledelse, utgitt i forbindelse med organisasjonen Ledernes 100-årsjubileum i 2010.

Olav Sandnes sier under landsmøte-debatten at han blir glad når han leser partiprogrammene til både Tage Pettersen (H) og Erlend Hanstveit (Ap). Begge politikerne og deres partier sier mye bra, mener Sandnes.

– Men det er ord. Syretesten nå er handling, sier han.

Nå er bransjen spente på om regjeringen bygger opp noe bak disse flotte ordene, og om de ikke gjør det, og det så blir regjeringsskifte, så vil den forventningen sendes rett videre til ny regjeringen, sier Sandnes.

– Kulturpolitikere som er på vakt er viktig nå, avslutter han.

Mediepolitisk talsmann fra Høyre, Tage Pettersen, blir konfrontert med Høyres samarbeid med Frp under landsmøte-debatten.

Frp ønsker å selge ut NRK, hvordan kan vi stole på at det ikke kommer til å skje dersom vi stemmer på dere, spør debattleder Veiby.

– Jeg kan garantere med hele mitt hjerte at vi ikke skal selge NRK. Jeg sender Frp såpass godt at jeg vet at salg av NRK heller ikke er topp ti på deres liste, sier Pettersen.

TV 2 hadde ikke måttet kutte i det redaksjonelle om det ikke var for momsfritaket som forsvant. Det sier TV 2- sjef Olav Sandnes under landsmøte-debatten onsdag.

– Jeg mener det var kulturpolitikere som ikke var på vakt da finansdepartementet tok beslutningen, sier Sandnes.

Nå har imidlertid alle partier på stortinget et plattformnøytralt momsfritak i partiprogrammet, sier Sandnes, som etterlyser endringer så snart som mulig.

– Når kommer det en avklaring, spør Veiby i retning statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Erlend Hanstveit (Ap).

– Det kjedelige svaret er at det viktigste for regjeringen i budsjettforhandlingene er å få ned prisstigningen og rentenivået. I kontrast til det står alle nye utgifter, så det er krevende, svarer Hanstveit.

NJ-leder Tryggestad legger vekt på at momsspørsmålet ikke bare er en TV 2-sak, men en sak for hele bransjen.

– Jeg skjønner det er komplisert, men nå må det skje noe, sier Tryggestad.

Under landsmøtedebatten stiller landsstyremedlem og journalist i Fosnafolket, Jakob Ellingsen, spørsmål fra salen om hvordan man skal klare å rekruttere unge folk.

– Tidsklemma føler vi veldig på kroppen, sier Ellingsen og viser til tøffe turnuser.

Grunnlønna er lav, men det er muligheter for masse overtid og jobbing på helligdager, fortsetter Ellingsen om hvilke kort man har på hånda i rekrutteringskampen.

– Dette er en lost case, svarer tillitsvalgt i Schibsted Ingunn Saltbones om situasjonen.

Anders Opdahl på sin side legger vekt på at situasjonen i lokalavisene er vanskelig med store ambisjoner, forventninger fra leserne og begrensede ressurser.

– Jeg begynte i en sånn type avis. Det som drev meg var at jeg opplevde det som veldig meningsfylt. Der har vi et trumfkort som mange andre bransjer ikke kan stille opp med, sier Opdahl.

Hvordan skal vi utvikle kompetanse, spør Dale under dagens landsmøtedebatt, og debattantene er tydelige på at kompetanseheving i bedriftene må innebære at ansatte er nødt til å kunne få bruke nyervervede egenskaper.

– Man må passe på at man får gå rett ut å bruke det, sier kringkastingssjef Fürst Haugen.

Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, legger vekt på at det ofte er slik at ansatte ikke får tid til å bruke kompetansen fra for eksempel kurs.

– Da er man like langt, sier hun.

Mediehusene kan sende folk hit og dit på kurs, men om man ikke får brukt kompetansen fungerer ikke løftene, sier Håndlykken. Det er likevel et ansvar for alle parter, fortsetter hun:

– Det handler om at ledere må gi rom, og at den enkelte medarbeider må være offensiv. Men jeg må si det er idioti om man som arbeidsgiver ikke ønsker å kompetanseheve folka dine. Da gjør man dem ikke i stand til å nå målene vi har satt, og da gjør man en dårlig jobb som leder.

Med nedskjæringene i norske media er det færre journalister til å gjøre jobben, er neste tema under landsmøtedebatten. Debattleder Dale stiller Amedia-sjef Anders Opdahl spørsmål om kvaliteten på journalistikken lider av at man løper fortere.

– Det kommer an på linsen, mener Opdahl.

Tatt i betraktning de kvalitative normene i dag på levende bilder, lyd og tempo, har journalistikken endra seg til det positive de siste årene, mener han.

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen sier på sin side at fart ofte er av de viktigste kvalitetene i journalistikken i dag, og at man kan gjøre ting mye mer effektivt nå enn tidligere.

– Vi må passe på å bruke teknologien på en fornuftig måte, passe på kvaliteten, men ikke være så redde for å jobbe annerledes enn tidligere.

Et arbeidsliv i omstilling er tittelen på debatten om nedbemanning, kompetanse og tidsklemma under landsmøtet.

En undersøkelse gjort av NJ viser at over 70 prosent av journalister jobber gratis på fritiden. Er vi for naive, er spørsmålet fra debattleder Kjetil H. Dale.

– Ja, vi er helt sykt naive. Det er en illusjon vi har om at hvis vi bare står på døgnet rundt, så skal vi få en eller annen belønning. Det er noe forbanna tøys. Det øyeblikket vi ligger nede, får en langstidssykmelding, eller noe sånt så blir man glemt, svarte konserntillitsvalgt i Schibsted, Ingunn Saltbones.

Det er vanskelig, fordi journalister gjerne vil stå på og være ja-mennesker, fortsetter Saltbones:

– Men jeg mener vi strekker strikken for langt.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) skulle egentlig delta på tirsdagens debatt om nedbemanning og endringer i arbeidslivet under landsmøtet til Norsk Journalistlag, men har måttet avlyse sin deltakelse.

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen, VG-nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken, Amedia-konsernsjef Anders Opdahl og Schibsted-konserntillitsvalgt Ingunn Saltbones deltar i debatten.

NJ har nå 8716 medlemmer, kunne NJ-leder Dag Idar Tryggestad fortelle i sin åpningstale. Det er en økning fra 8474 fra forrige landsmøte.

Medlemsveksten er størst blant de unge, sa Tryggestad.

Teknologijournalist Are Thunes Samsonsen har fått innvilget sluttpakke i TU Media, melder Medier24.

– Jeg fikk ikke de utviklingsmulighetene jeg ønsket, og ble ikke plassert i en ny organisasjon der jeg ønsket. Da fant jeg ut at jeg like gjerne kunne ta sluttpakke og utnytte den til å ta meg god tid til å senke skuldrene, se markedet an og forsøke å finne en jobb jeg vil ha fram til pensjonsalder, sier Samsonsen til Medier24.

Lars West Johnsen og Nina Kordahl er ansatt som henholdsvis sjefredaktør og administrerende direktør i Dagsavisen. Det kommer frem i en pressemelding.

West Johnsen har 22 års erfaring fra Dagsavisen, og kommer fra stillingen som politisk redaktør. Kordahl har vært i Dagsavisen i 13 år, og har de siste årene vært direktør i avisen. Begge har vært konstituert i stillingene siden 3. januar 2025.

Dagsavisen har med dette valgt å etablere en to-ledermodell, i stedet for publisher-modellen som avisen har hatt de siste årene, heter det i pressemeldingen.

– Vi er svært glade for at Lars West Johnsen og Nina Kordahl nå er ansatt som henholdsvis sjefredaktør og administrerende direktør. De er begge erfarne og kompetente medieledere som kjenner Dagsavisen og organisasjonen svært godt. Da vi nå har tydeliggjort avisprosjektet, kommet i havn med en større omstilling og nå også fått på plass en ny ledelse av Dagsavisen, er jeg optimistisk på fremtiden til Dagsavisen, sier styreleder i Dagsavisen, Per Magne Tveiten, ifølge pressemeldingen.

Dagsavisen har vært gjennom turbulente år med flere kuttrunder, nedgang i pressestøtten og har blant annet avsluttet satsingen på lokale utgaver.

Lars West Johnsen sier i pressemeldingen at han er utrolig stolt.

– Å føye seg inn på rekke med folk som Christian Holtermann Knudsen, Martin Tranmæl og Arne Strand, er selvsagt stort. Men å få ansvaret for en avis med vår historie i slike tider som vi lever i nå, fyller meg med alvor og ydmykhet. Vi har mye jobb foran oss, men jeg har veldig stor tro på at avisa igjen vil løfte seg og gjenvinne sin posisjon i førstelinje i kampen for arbeiderbevegelsens idealer om frihet, demokrati og likeverd, sier han West Johnsen.

Kordahl sier på sin side at hun er takknemlig for at tilliten styret i Dagsavisen har vist henne, og at hun gleder seg til å fortsette og lede Dagsavisen sammen med West Johnsen.

– Vi har gjort et godt stykke arbeid med å stake ut avisens retning og gjennomført tiltak for å rendyrke Dagsavisens merkevare. I en tid hvor uavhengig journalistikk og redaktørstyrte medier er viktigere enn noensinne, vil vi jobbe videre med å sikre Dagsavisen den posisjonen avisen fortjener i medielandskapet, sier hun.