Tidligere Dagsavisen-redaktør har fått ny jobb

Det opplyser leder for Rampelys i VG, Randi Elise Midtskog, overfor Journalisten.

Det var torsdag morgen at VG og MinMote publiserte en artikkel om en merkevarekrangel mellom Vendela Kirsebom og Victoria Beckham.

I artikkelen ble det gjengitt to falske sitater, og Kirsebom fikk feilaktig mellomnavnet «Birgitta». I artikkelens rettelogg oppga VG at det hadde skjedd en feil ved bruken av kunstig intelligens (KI/AI), som burde vært kvalitetssikret bedre.

Torsdag uttalte VG til Journalisten at de ikke hadde fått klarhet i nøyaktig hva som hadde skjedd.

Nå uttaler Midtskog til Journalisten at de beklager de uriktige opplysningene, og opplyser om at det var menneskelig feil i bruk av et internt verktøy som benyttet KI, som var årsaken til feilene.

– Dette burde kvalitetssikringen vår fanget opp før publisering, men det gjorde vi dessverre ikke denne gangen. Vi har nå gjort endringer i verktøyet for å unngå at vi kan gjøre samme feil igjen. Vi har også gjennomgått rutinene våre for å sikre at vi skal lære av feilen til neste gang, sier hun.

VG har ikke ønsket å oppgi hva de falske sitatene i den originale artikkelen var. På spørsmål om det var KI som hallusinerte frem sitater og navnet «Birgitta», svarer Midtskog at de av konkurransehensyn, og av hensyn til ansatte, ikke går inn på hvordan interne verktøy fungerer.

– Poenget er uansett at all journalistikk publisert i VG holder samme høye etiske standard. Her gjorde vi en beklagelig feil, som har ført til skjerpede rutiner og som gjør oss enda mer bevisste på hvordan unngå slikt i fremtiden.

Da Journalisten var i kontakt med Vendela Kirsebom torsdag fortalte hun at det ikke hadde vært en helt morsom formiddag, men at VG hadde beklaget.

– Veldig tydelig at KI ikke kan erstatte journalister. Falske nyheter kan spre seg fort og det er ikke hyggelig, sa en svært tilgivende Kirsebom i en sms til Journalisten, der hun understreket at alle kan gjøre feil.

En tidligere pasient av psykolog Peder Kjøs har sendt varsel til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, som har opprettet tilsynssak, omtalte TV 2 nylig.

Varsleren er en av pasientene i NRK-podkasten «Hos Peder», skriver TV 2. Tidligere i år ble et varsel fra Tirill Brenden Sæther, en annen pasient i podkasten, omtalt flere steder.

Til TV 2 uttaler den nye varsleren blant annet at hun føler seg glemt av produksjonen.

Kjøs skriver selv til TV 2 at han er veldig lei seg for å høre at det har blitt vanskelig for pasienten hans.

Journalisten har spurt NRK om kommentar til kritikken.

– Vi registrerer at det har kommet et nytt varsel mot Peder Kjøs – uten at vi er kjent med hvem av deltagerne dette er. Ut over det har vi på det nåværende tidspunkt ingen andre kommentarer enn det vi tidligere har gitt i forbindelse med saken, skriver prosjektredaktør Gitte Calmeyer.

Hun viser til hva NRK tidligere har svart, angående Sæthers sak:

«NRK er kjent med at det foreligger et varsel fra en deltaker i podkastproduksjonen 'Hos Peder'. Vi er også kjent med at varslet er fra en deltaker i produksjonen som fortsatte å ha kontakt med Peder Kjøs etter at produksjonen ble avsluttet.»

«NRK har et selvstendig ansvar som publisist og har et samfunnsoppdrag som handler om å løfte fram utfordringer som folk strir med i hverdagen. Mental helse er en slik utfordring, som mange slet med den gang for åtte år siden, og også i dag.»

«Hensikten med 'Hos Peder' var å stikke hull på stigmaet det var å innrømme at man trengte hjelp av en psykolog. Gjennom åpenhet rundt samtaler med en psykolog, var målet å gi lytterne og deltagere en forståelse hva det vil si å gå til psykolog og gi dem noen verktøy for å få det litt bedre. NRK utlyste serien og søkte etter deltagere offentlig. Det var full åpenhet og informasjon om hva innholdet i podkasten var, samtykke ble gitt på de premissene. I podkastserien Hos Peder ble de fleste deltagerne anonymiserte og vil ikke kunne identifiseres.»

TV 2, NRK, iTromsø og Avisa Nordland er blitt klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for dekningen av tidligere sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsens siktelse og dødsfall, melder Medier24.

Klager er familien til Mikkelsen.

Daværende sametingsråd Mikkelsen ble i fjor høst siktet for besittelse av overgrepsmateriale.

13. februar i år tok han livet sitt.

Ingen av redaktørene i de fire innklagede mediene ønsker å kommentere saken før den har vært behandlet i PFU.

Mikkel Eskil Mikkelsens søster, VG-journalist Maria Mikkelsen, fortalte på SKUP-konferansen tidligere i år hvordan mediedekningen påvirket hennes bror og familien:

– Jeg er her som en søster som tross alt elsker lillebroren sin, og som også ble rammet av det som skjedde rundt ham og med ham.

Fra scenen fortalte søsteren at hun reagerte på upresisheter i språkbruk, vurderinger rundt identifisering og publisering og at flere medier lagde omtale, men ikke tok kontakt med familie eller advokat på kritiske tidspunkter.

Peter Svaar som blir én av to NRK-korrespondenter i USA. Han tar over stafettpinnen fra Tove Bjørgaas.

Det er NRK selv som melder dette.

– USA er jo i en veldig brytningstid. Og det å ha orkesterplass til det som skjer i Washington D.C. nå, og med Trump 2.0 er vel kanskje det mest spennende man kan gjøre som reporter, sier Svaar til NRK.no.

Det var 10 personer som ønsket seg jobben i Washington.

– Peter Svaar er en veldig god journalist. Han har tidligere jobbet som korrespondent i Kina. Det er en viktig erfaring å ha med seg inn i en jobb som krever mye, som å være korrespondent i USA akkurat nå, sier utenriksredaktør i NRK, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, til NRK.no.

Anders Tvegård, som Journalisten intervjuet i Washington DC i fjor høst, blir Svaars nye kollega i USA.

Bergens Tidende gjør nå en større omorganisering. Der redaksjonen før var organisert i dedikerte faggrupper, er nå områdene slått sammen i større avdelinger.

Journalisten har tidligere omtalt at flere lederstillinger kuttes.

Ny organisasjon skal være på plass i midten av juni. I den forbindelse ansettes det 12 ledere og åtte frontsjefer, skriver mediehuset i en pressemelding. BT lyste ut totalt 22 stillinger internt.

– Det er veldig mange flinke folk i BT, og jeg er trygg på at de vi har ansatt i de nye rollene vil gjøre en strålende jobb, sier sjefredaktør Trond Olav Skrunes i pressemeldingen.

Avisen har tidligere meldt at rollen som kulturredaktør avvikles, i stedet får avisen nå en kulturkommentator. Den nye stillingen er det kulturjournalist Kjetil Ullebø som får. Tidligere kulturredaktør Jens Kihl blir nå frontsjef.

– Jeg har i hovedsak jobbet med kultur i mine 15 år som journalist. Det blir spennende å gjøre det på en ny måte, sier Ullebø til Journalisten.

Disse er ansatt:

Nyhetsledere:

• Øyvind Lefdal Eidsvik, nyhetsleder dagsorden
• Ina Linn Olsvoll, nyhetsleder kultur og samfunn
• Ane Børhaug, nyhetsleder historier
• Lars Kvamme, nyhetsleder publisering
• Christian Nicolaisen, nyhetsleder breaking
• Øystein Vik, nyhetsleder sport
• Jon Tufto, nyhetsleder debatt og anmeldelser
• Tove Bjørge Knutsen, nyhetsleder redaksjonell utvikling
• Disse er ansatt som reportasjeledere:
• Eystein Røssum, reportasjeleder undersøkende
• Jannica Luoto, reportasjeleder foto/video
• Hanne Louise Åkernes, reportasjeleder innovasjon
• Bjørn Erik Larsen, reportasjeleder visuell
• I tillegg er det gjort to nye interne ansettelser.
• Kjetil Ullebø, kulturkommentator
• Adrian Søgnen, anmelderansvarlig

Nye frontsjefer:

• Jens Kihl
• Martin Hirth
• Roar Lyngøy
• Torunn Aarøy

Disse fortsetter som frontsjefer:

• Ken Rossland
• Erlend Langeland Haugen
• Anne Hovden
• Ingvild Nave

Bonnier News Local, hvor Amedia eier 20 prosent, har passert 300.000 digitale abonnementer.

Selskapet peker på abonnementstilbudet +Allt som en viktig forklaring på suksessen, det svenske konsernets variant av Amedias +Alt.

– Fremfor alt er det et resultat av hardt arbeid i våre redaksjoner, sier Pia Rehnquist, forretningsområdesjef, i en pressemelding.

Over 60 prosent av selskapets abonnenter er nå digitale.

– Vi har lenge sett hvordan stadig flere velger å lese vår lokale journalistikk digitalt. God lokaljournalistikk med både bredde og dybde blir satt pris på. Jo bedre vi blir på å pakke og presentere den digitalt, desto bedre lykkes vi også med å nå ut til nye kunder, sier Rehnquist.

+Allt gir abonnentene tilgang til innhold fra alle lokalavisene konsernet eier i Sverige samt Dagens Nyheter, Expressen, Privata Affärer og flere ulike magasiner.

Sammenlignet med mai 2024 har +Allt vokst med 30 prosent og står nå for 68 prosent av den totale digitale veksten.

Under et intervju med Likud-politiker og leder for Israels sikkerhetsråd, Boaz Bismuth, ble NRK-journalist Yama Wolasmal anklaget for å være både antisemitt og en anti-israelsk journalist.

Blant andre Amnesty International og Human Rights Watch beskriver Israels krigføring på Gazastripen som folkemord i nye rapporter. I NRK-intervjuet onsdag konfronterer Wolasmal den israelske politikeren med beskyldningene.

– Folkemord, utsulting, etnisk rensing. Herregud, alt kommer fram. Jeg sier det igjen: sprøyt, løgner. På samme måte som du anklager meg for ting, anklager jeg deg for å være en antisemitt. En anti-israelsk journalist, det er det du er, svarer Bismuth.

Wolasmal understreker så at han stiller spørsmål basert på FN-rapporter, Amnesty-rapporter, Human Rights Watch, FN-eksperter og israelske forskere.

– Gjør det meg til en antisemitt, at jeg stiller spørsmål ved deres krigføring, spør Wolasmal.

– Ja. Beklager, svarer Busmuth

Medlemmer i Kringkastingsrådet stilte seg sterkt kritisk til intervjuet der Debatten-programleder Fredrik Solvang intervjuet en tidligere tillitsvalgt som fortalte om et forhold med Fellesforbundet-leder Jørn Eggum, skriver Kampanje.

Rådsmedlemmene reagerte blant annet på intimitetsgraden i spørsmålene om den seksuelle relasjonen, skriver avisa, og siterer redaktør Ole Eivind Henden i NRKs nyhetsdivisjon:

– Vi tar selvkritikk på at vi ikke traff godt nok med dette intervjuet. Jeg synes refleksjonene fra rådet er interessante fordi de forteller noe om hvordan publikum kan oppleve en sånn seanse.

– Det har ikke vært en helt morsom formiddag, sier Vendela Kirsebom til Journalisten.

Hun understreker imidlertid at ting er ordnet opp i, og at VG har beklaget og gitt beskjed om at de er lei seg for feilen de gjorde torsdag morgen.

I en artikkel om en merkevarekrangel mellom Vendela Kirsebom og Victoria Beckham ble det gjengitt to falske sitater, og Kirsebom ble også feilaktig tildelt mellomnavnet Birgitta.

Ifølge VG har de hittil ikke fått klarhet i hvor sitatene stammer fra.

– Veldig tydelig at KI ikke kan erstatte journalister. Falske nyheter kan spre seg fort og det er ikke hyggelig, skriver Kirsebom i en sms til Journalisten.

Det kan være farlig, belastende og ødeleggende for den det treffer, og det var henne denne gangen, sier hun. Kirsebom legger til at hun har lagt saken bak seg, og understreker at alle kan gjøre feil.

– Men i et prinsipielt perspektiv er journalister noe jeg heier på, ikke KI!

Torsdag morgen publiserte VG en artikkel om en merkevarekrangel mellom Vendela Kirsebom og Victoria Beckham.

I artikkelen, som også ble publisert hos MinMote, ble det gjengitt to falske sitater, og Kirsebom fikk feilaktig mellomnavnet «Birgitta».

I artikkelens rettelogg oppga VG at det hadde skjedd en feil ved bruken av kunstig intelligens (KI/AI), som burde vært kvalitetssikret bedre.

– Det er vi og ikke AI som har gjort en for dårlig jobb i denne saken. VG bruker ulike AI-verktøy for å forbedre og effektivisere journalistikken vår, men feilen her ligger i at vi ikke gjennomgikk saken godt nok før publisering, utdyper leder for Rampelys i VG, Randi Elise Midtskog, senere til Journalisten.

Hun forteller at de kommer til å bruke saken til å forbedre sine rutiner.

– Vendela fikk mellomnavnet Birgitta i dette tilfellet. Det heter hun ikke, og vi rettet opp så fort vi oppdaget vår egen feil. Vi har også beklaget dette overfor Vendela Kirsebom.

VG ønsker ikke å oppgi nøyaktig ordlyd på de falske sitatene.

På spørsmål om de har fått klarhet i hvor sitatene stammer fra, svarer Midtskog:

– Nei, dessverre. Vi går opp nå hvor sitatene kommer fra og hva som skjedde.

Norsk Presseforbund har nedsatt et utvalg som skal utrede det presseetiske redaktøransvaret.

– Utviklingen i mediebransjen kan utfordre redaktøransvaret, som er et grunnleggende prinsipp i Vær varsom-plakaten. Jeg er derfor veldig fornøyd med at vi har fått med oss et høyt kompetent utvalg til å utrede dette. Arbeidet vil forhåpentlig føre til gode diskusjoner i bransjen fremover, sier generalsekretær Elin Floberghagen til Norsk Presseforbunds nettside.

I Vær varsom-plakaten slås det blant annet fast at:

«Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering».

Utvalget er bedt å særlig vurdere:

• På hvilke områder kan det presseetiske redaktøransvaret utfordres fremover?
• Hvordan kan redaktøransvaret bevares og styrkes, gitt ulike scenarier?
• Hvordan kan utvikling med personalisert og algoritmestyrt innhold påvirke redaktøransvaret?
• Hvordan sikre at publikum alltid forstår hvem som har redaktøransvaret?
• Krever et reelt ansvar at redaktøren er kjent med alt som publiseres og også kan redigere/slette/kontrollere?

Utvalget består av:

• Gard Steiro, VG – leder
• Karianne Solbrække, TV 2
• Dag Idar Tryggestad, Norsk Journalistlag
• John Kvadsheim, Amedia
• Bjørn K. Bore, Vårt Land
• Kirsti Husby, Adresseavisen
• Reidun Kjelling Nybø, Norsk Redaktørforening
• Elin Floberghagen er sekretærer for utvalget.

Nettavisene TU og Digi har fra i dag et nytt visuelt uttrykk, skriver mediehuset i en pressemelding.

Den nye identiteten er utviklet i samarbeid med designbyrået Kurppa Hosk.

– Å jobbe med TU Media har vært et superspennende samarbeid, hvor vi sammen har forent 170 års historie med et fremtidsrettet visuelt uttrykk, sier Hallvard Bache i Kurppa Hosk.

– Dette handler ikke bare om design, men om å ta med oss det beste fra historien og gjøre det tydelig for dagens brukere – i en tid der teknologi, data og innsikt blir stadig viktigere, sier Nina Sofie Ellingsen, kommersiell direktør i TU Media.

Den nye profilen er nå tatt i bruk på TU og Digi og rulles fortløpende ut i TU Medias øvrige redaksjonelle og kommersielle flater.

I en artikkel om en merkekrangel mellom Vendela Kirsebom og Victoria Beckham, publiserte VG sitater som Kirsebom ikke hadde uttalt.

Det kommer frem i en rettelse nederst i VGs artikkel, som også er publisert på MinMote.

«I en tidligere utgave av artikkelen gjenga VG to sitater som ikke var blitt sagt, samt et mellomnavn på Vendela Kirsebom som ikke medførte riktighet. Her har det skjedd en feil ved bruken av AI, og burde vært kvalitetssikret bedre», heter det i rettelsen.

Redaksjonell leder Randi Midtskog i VG Rampelys uttaler til Journalisten at avisa har beklaget overfor Kirsebom.

Torsdag ettermiddag kunne VG ikke med klarhet si hvordan de nå slettede sitatene havnet i artikkelen.

– Nei, dessverre. Vi går opp nå hvor sitatene kommer fra og hva som skjedde.

NRK AS avsluttet 2024 med et underskudd på 129 millioner kroner. Det viser årsregnskapet, skriver Medier24.

Ifølge økonomidirektør Andreas Norvik i NRK er det to hovedårsaker til dette:

NRK skal flytte, noe som blant annet krever utskifting av teknologi – og det andre er kostnader knyttet sluttpakkene som ble innvilget ved årsskiftet.

– Til sammen utgjør dette drøyt 140 millioner. Da har vi egentlig et overskudd på cirka 24 millioner på driften, forteller han til Medier24.

Totalt hadde NRK utgifter på 6,9 milliarder kroner i 2024, en økning på 4,4 prosent fra året før, skriver Medier24.

NRK gjør tiltak etter at logoen til likørmerket Baileys var synlig på slutten av sendingen fra Eurovision-semifinalen sendt tirsdag 13. mai, omtaler VG.

– NRK ønsker ikke å ha denne logoen med i vår sending og iverksetter nå tiltak for å få den bort. Vi går i gang med å se på tekniske løsninger for fjerne den og håper det lar seg gjøre til dagens sending, skriver prosjektleder Mads Tørklep til avisa.

De såkalte persontallene for årets første kvartal, som gir en pekepinn på «gjennomsnittlig daglig dekning» for norske aviser, ble lagt ut på Medietall.no torsdag.

På digital lesning overgår få aviser egne tall fra samme kvartal i fjor.

VG i toppen blant nettavisene har en nedgang fra 1,99 til 1,95 millioner. NRK på andreplass beveger seg fra 1,48 til 1,44 millioner, Dagbladet på tredje fra 1,21 til 1,11 millioner.

Blant de som faktisk kan vise til økning det siste året, har E24 økt fra 545.000 til 579.000. Aftenposten øker fra 355.000 til 379.000.

Styret i Fjordenes Tidende AS har tilsett Svanhild Breidalen (53) som ny ansvarleg redaktør og dagleg leiar.

Breidalen kjem frå stillinga som konstituert redaktør i Fjordenes Tidende og har lang erfaring som journalist og redaksjonssjef i same mediehus.

– Å få lov til å leie ei avis som eg har jobba og trivst i 15 år, er både ei ære og eit stort ansvar. Eg er glad i lokaljournalistikken og plassen eg bur på, og no får eg moglegheita til å utvikle noko eg verkeleg trur på saman med folk eg både likar og respekterer, seier Breidalen i ei pressemelding.

Fjordenes Tidende er heileigd av Sunnmørsposten, og er ein del av mediekonsernet Polaris Media.

Den nye redaktøren startar i stillinga 15. mai.

– Vi er særs nøgd med tilsettinga av Svanhild Breidalen som ny eineleiar i mediehuset. Ho har lang erfaring, digital kompetanse og kjenner lesarane, nærmiljøet og næringslivet godt. Med Svanhild i sjefsstolen har vi alle mogelegheiter til å ta nye steg og gi lesarane god og truverdig journalistikk på alle plattformer, seier styreleiar Frank Støyva Emblem.

Etter fire og et halvt år som ansvarlig redaktør og daglig leder i Sogn Avis, har Arve Uglum (50) takket ja til å bli kommunikasjonssjef i Helse Førde.

Det er Sogn Avis selv som melder om dette.

– For det første har eg alltid drøymt om å runda bransjen, og få jobba med kommunikasjon. Ein like freistande organisasjon å gjera det i, med slike vilkår som eg får no, er det vanskeleg å førestilla seg at eg får igjen. Det er ein stor kommunikasjonsjobb, som gir meg høve til å halda fram å bu i Sogndal. Rett nok med ein del pendling til Førde, men det har eg gjort i store delar av livet før, så det skal eg takla bra, sier Uglum til egen avis.

Han legger til at en annen grunn til at han nå forlater journalistikken og redaktørrollen, er at det er krevende å være redaktør i et samfunn hvor han «kjenner alle».

– Eg har levd godt med det, men må innrømma at tanken på å skulla tilbringa dei resterande 17 åra av mitt arbeidsliv her høyrest slitsamt ut. Då må eg ta eit val no, medan eg er attraktiv.

Uglum kom til Sogn Avis etter over 20 år i NRK, de siste årene som programleder for «Der ingen skulle tru at nokon skulle bu».

Det bekrefter leder for nyhetsavdelingen i VG, Eva-Therese Grøttum, overfor Journalisten. Det er prøveprosjektet «Mistenkt» som avsluttes.

«Mistenkt» er et videokonsept i høydeformat, der Håvard K. Hansen er programleder og krimkommentator Øystein Milli fungerer som ekspert.

– Mistenkt var et prøveprosjekt som vi har valgt ikke å gå videre med. Vi har vært fornøyd med prosjektet og leveransene, men samtidig står vi i en tid hvor vi må prioritere tøffere og da må vi også gjøre valg som koster. Dette ble et slikt valg, sier Grøttum til Journalisten.

VG har i stedet valgt å samle krefter rundt satsingen på Krimpodden – en satsing som lykkes svært godt på en rekke strategisk viktige områder for VG, sier hun.

Krimkommentator Milli, som også er sentral i Krimpodden-satsingen, sier til Journalisten at han har hatt stor glede av å jobbe med «Mistenkt» og at han personlig synes det er leit programmet legges ned.

– Samtidig er testing av konsepter en naturlig del av medievirkeligheten i 2025. Det er ikke gitt at alle formater har livets rett. Det har jeg ingen problemer med, det tror jeg ikke at man kan for å jobbe i vår bransje i 2025, sier Milli.

Han legger til at han har erfart at ting kan snu, og at «Krimpodden» lå brakk i tre år etter at den ble startet i 2017, før den igjen fikk nytt liv.

– I dag er den en av landets største podkaster. Jeg har også jobbet med TV-prosjekter som har fått nei og så et ja - eller aldri kommet lenger enn til en pitch, avslutter han.

Flere enn 230 palestinske journalister og mediefolk har blitt drept i israelske angrep i Gaza siden oktober 2023, omtaler NTB, og viser til en rapport fra Cost of War, et prosjekt ved The Watson Institute for International and Public Affairs ved det amerikanske Brown-universitetet.

Antallet overgår tallet på journalister som er drept i første og andre verdenskrig, Vietnam-krigen, Korea-krigen, krigen i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet og krigen i Afghanistan etter 11. september 2001.

Blant annet Irak-krigen, som kostet 285 journalister og mediefolk livet, er holdt utenfor sammenligningen med henvisning til at den varte i 22 år.

Rettelse: Tittel er endret. Rapporten omfatter ikke «alle andre kriger», men sju utvalgte kriger.