To ansettelser i Askøyværingen og Vestnytt

CBS-programmet «60 Minutes» fikk 7,94 millioner seere på sesongpremieren søndag, skriver medienyhetsbrevet Status.

Det er den svakeste sesongpremieren for programmet i det 21. århundret.

Seertallet er 21 prosent lavere enn på fjorårets premiere, som ble sett av 10,03 millioner. I aldersgruppen 25 til 54, som er dem annonsørene ønsker å nå, år falt seingen med 33 prosent. CBS News viser på sin side til at NFL-sendingen som ledet inn i programmet, også hadde 22 prosent færre seere enn året før.

– Å miste en tredel av seerne i denne målgruppen er en dødsspiral, sier en mangeårig leder i TV-nyhetsbransjen til Status.

Tallene kommer etter omfattende endringer i «60 Minutes» under CBS News-sjef Bari Weiss. Flere profiler og redaksjonelle ledere har fått sparken, blant dem korrespondentene Scott Pelley, Cecilia Vega og Sharyn Alfonsi.

Seertallet falt også gjennom sendingen, fra 9,4 millioner i første kvarter til 6,7 millioner mot slutten, ifølge Status.

CBS News sier i en uttalelse at kanalen er «svært stolt av den fremragende journalistikken som ble vist fram i sesongpremieren», og at den ser fram til neste sending.

Norsk Redaktørforening har rotet seg inn i en gissellogikk, skriver Morgenbladet-kommentator Snorre Valen.

Valen mener foreningen bør innlede ekslusjonssak mot Document-redaktør Hans Rustad, og viser blant annet til en nylig Filter Nyheter-gjennomgang av innholdet i Rustads egen podkast «Skogpod».

Valen skriver at han mistenker at den «kanskje fremste motivasjonen» til foreningen for å beholde Rustad som medlem er «frykten for å fremstå som ekskluderende, et meningspoliti – ja, at det skal kunne fremstilles som om redaktørforeningen på et eller annet vis står i veien for ytringsfriheten.»

Les hele kommentaren hos Morgenbladet.

Amedias heleide aviser hadde 6,7 prosent flere digitale lesere i andre kvartal enn i samme periode i fjor, skriver konsernet i en pressemelding.

Til sammenligning falt den digitale lesingen av norske aviser samlet med 2,6 prosent, ifølge tall fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Når papir og digitalt ses under ett, hadde Amedia-avisene en vekst på 4,1 prosent.

Veksten drives særlig av lokalavisene, mens Nettavisen hadde en digital vekst på 2,5 prosent. Fanaposten hadde størst vekst blant de heleide avisene, med 67,4 prosent, fulgt av Øyene med 66,3 prosent og Avisa Gaula med 58,1 prosent.

– Vi er svært fornøyde med denne utviklingen. Det er spesielt gledelig at leserne slutter opp om våre aviser i en verden hvor tillit og autentisitet blir viktigere og viktigere. Det ligger utrolig mye godt arbeid bak disse tallene, spesielt ute i redaksjonene, sier nyhetsdirektør i Amedia, Markus Rask Jensen, ifølge pressemeldingen.

Jensen peker blant annet på styrket direktetrafikk og personalisert innhold som forklaringer på veksten. Samtidig understreker han at papirnedgangen fortsatt er betydelig, og at avislesingen blant nordmenn har gått ned de siste årene.

Document-redaktør Hans Rustad har over flere år kommet med en rekke sterke anklager mot norske medier og journalister i podkasten «Skogpod», skriver Filter Nyheter etter å ha gjennomgått et hundretalls episoder.

Ifølge Filter har Rustad blant annet omtalt norske journalister som «prostituerte» og «propagandasoldater», og hevdet at mediene driver «bevisst, systematisk desinformasjon». Om NRK har han sagt at kanalen «minner litt om Goebbels», mens VG-redaktør Gard Steiro og kommentator Anders Giæver er blitt omtalt som «spydspissen for den dype staten i Norge».

– Folk (…) tror de blir informert, men de gjør ikke det. De blir voldtatt. Mediene voldtar publikum og kaller de informasjon, sa Rustad i «Skogpod» i juni, ifølge Filter Nyheter.

Filter skriver også at NRK-korrespondent Yama Wolasmal er blitt beskyldt av Rustad for å «holde med Taliban og med Iran og Hamas». Rustad ønsket ikke å forklare utsagnene overfor Filter Nyheter, men gjorde ifølge avisen klart at han står inne for dem.

Les også: Hvordan dekke en redaktør som bryter alle normer?

I en melding til de norske Altinget-brukere kunngjør eierne i JP/Politikens hus at de starter en prosess med å refundere abonnenter som har eventuelle tilgodebeløp.

Den norske Altinget-satsingen opphørte å eksistere fra 8. september.

«Hvis du har betalt for en abonnementsperiode som varer lenger enn nisjemediene utgis, refunderer vi tilgodebeløpet. Vi kontakter deg om dette», heter det i en udatert spørsmål og svar-liste lagt ut på Altingets kundeservicesider.

Tidligere Elle-redaktør Signy Fardal blir seniorrådgiver i Habberstad rekruttering og utvikling, skriver Kampanje.

Fardal har tidligere vært sjefredaktør og forlagssjef for Elle i Norge, redaksjonssjef i Dagens Næringsliv og kommunikasjonssjef i Bellona.

I den nye jobben skal hun arbeide med rekruttering og lederutvikling.

– Rekruttering er et eget fag og et fag jeg har veldig respekt for. Jeg føler jeg har et godt grunnlag for å lære meg rekrutteringsfaget som profesjonell hodejeger. Jeg har jo gjennom 25-30 år som leder, rekruttert mange ledere og medarbeidere, og har selv kjent på hva det vil si å gjøre feilrekrutteringer, sier Fardal til Kampanje.

Premieren på den 59. sesongen av CBS-programmet «60 Minutes» får blandet mottakelse i amerikanske medier. Flere trekker fram at programmet fortsatt leverer undersøkende journalistikk, samtidig som en reportasje om redningen av en amerikansk flyoffiser i Iran møter kritikk.

The Wraps mediejournalist A.J. Katz mener programmet fremstår mer justert enn gjennomgripende forandret under CBS News’ sjefredaktør Bari Weiss. Han er særlig kritisk til «60 Minutes»-korrespondent Norah O’Donnells reportasje om flyoffiseren som ble skutt ned over Iran og senere reddet ut.

I innslaget intervjuet O’Donnell også forsvarsminister Pete Hegseth og militære toppledere. Katz mener reportasjen tidvis fremsto som et utstillingsvindu for Pentagon, og peker på at programmet ikke forklarte hvordan tilgangen til kildene var kommet i stand.

Samtidig får 60 Minutes»-veteran Lesley Stahl ros for en undersøkelse av mellommenn som tar betalt for å forsøke å sikre presidentbenådninger. The Wrap beskriver reportasjen, som blant annet brukte skjult kamera, som et tegn på at «60 Minutes» fortsatt har evne til å drive konfronterende og maktkritisk journalistikk.

Også New York Times skriver at premieren i hovedsak lignet «60 Minutes» slik seerne kjenner programmet, til tross for utskiftninger i redaksjonen og ny visuell profil. Avisen peker samtidig på at sendingen ikke nevnte den omfattende interne uroen i CBS-programmet det siste året.

AP har også merket seg tausheten om konfliktene bak kulissene. Tidligere profiler som Scott Pelley har anklaget CBS-ledelsen for politisk innblanding, noe CBS har avvist.

Daily Beast har på sin side fremhevet kritikken av Hegseth-delen av redningsreportasjen og reaksjoner på at intervjuet var for lite kritisk.

LES OGSÅ: Kokainrotta og de dårlige hjelperne

USAs finansminister Scott Bessent skal ha straffet Bloomberg etter at mediet publiserte en kritisk sak om ham, skriver Semafor.

Ifølge Semafor ringte Bessent Bloombergs sjefredaktør John Micklethwait før publisering og gjorde det klart at redaksjonen kunne vente seg dårligere behandling fra finansdepartementet dersom saken ble publisert.

Bloomberg publiserte likevel.

I året som har gått siden, har Bessent sluttet å stille på Bloomberg Television. Journalister i Bloomberg skal også ha klaget internt over at de ikke lenger mottar enkelte pressemeldinger med viktig finansinformasjon. I tillegg ble journalister fra Bloomberg og Wall Street Journal nektet akkreditering til et G20-møte tidligere i september.

Semafor beskriver dette som del av et stadig mer anstrengt forhold mellom Bessent og finanspressen. Han har også gått hardt ut mot Financial Times og omtalt en Wall Street Journal-journalist som en av «referentene som utgir seg for å være journalister».

Finansdepartementet avviser at Bessent unngår pressen og viser til at han har gjennomført hundrevis av medieopptredener.

– Det vi ikke kan gjøre, er å bruke statsrådens verdifulle tid på å hjelpe medienes sumpvesener med å konstruere en falsk fortelling, sier en talsperson til Semafor.

Dagsavisen lanserer mandag merkevarekampanjen «Sammen om det», samtidig som avisen tar i bruk en ny digital visuell identitet, kommer det frem i en pressemelding.

– Vi ønsker å lage kommunikasjon som får folk til å stoppe opp, kjenne seg igjen og kanskje tenke litt videre. Dagsavisen skriver om store samfunnsspørsmål, men til syvende og sist handler de om livene vi lever. «Sammen om det.» gir oss en måte å knytte journalistikken enda tettere til menneskene vi lager den for, sier Emma Zetterstrøm, markedsansvarlig i Dagsavisen.

Kampanjen skal være synlig på utendørsflater, digitale flater og Dagsavisens egne plattformer. Konseptet er utviklet av Dagsavisen i samarbeid med Søndre, mens den nye visuelle profilen er laget sammen med The Firm.

– Det begynte egentlig med tre ganske enkle ord: «Sammen om det.» Vi kjente raskt at de rommet veldig mye av det vi ønsker at Dagsavisen skal være. Derfra har vi jobbet med hvordan konseptet kan leve på tvers av temaer og flater – fra store utendørsuttak til små annonser i feeden, sier markedsansvarlig Theresa Løvseth Djokoto i pressemeldingen.

Store deler av kampanjen er utviklet og produsert av Dagsavisens eget markedsteam.

Prisene Årets medieleder og Årets talent har vært forbeholdt kvinner. Fra i år kan også menn vinne.

Medienettverket endrer kriteriene for prisene, som deles ut under Høstkonferansen i Pressens hus i Oslo 5. november.

Endringen gjenspeiler at nettverket har utvidet arbeidet fra kjønnsbalanse til flere sider av mangfold, skriver Emma Huisman Moskvil på vegne av styret i et innlegg hos Medier24.

«Men vi opplever at så lenge prisene var forbeholdt kvinner, distraherte de fra resten av vårt formål: Å utvikle lederskap og arbeide for mer mangfold i mediebransjen. Det ble en måte å sette Medienettverket i båsen 'kvinnenettverk'», skriver hun.

Nettverket og mentorprogrammet har vært åpne for begge kjønn i flere år.

I vår ble også formålet endret: Formuleringen om å få flere kvinner og større mangfold i medieledelsen er erstattet med «ledelse, mangfold og likestilling».

«Det siste vi ønsker oss er at Medienettverket oppleves ekskluderende for halvparten av befolkningen.»

Styret understreker at arbeidet for kjønnsbalanse må fortsette.

LO Media står foran en omfattende omstilling, og må øke tempoet i den digitale utviklingen. Det sier Frode Rønning til Fagpressen.

Denne uka ble det kjent at han midlertidig tar over som ansvarlig redaktør i LO-Aktuelt og FriFagbevegelse etter at ansvarlig redaktør Tor A. Godal meldte sin avgang.

– Utgiverne ønsker at vi omstiller oss i digital retning. Her må vi øke hastigheten betydelig, sier Rønning.

Han peker blant annet på behovet for å lage journalistikk til flere flater, med mer video og lyd i tillegg til tradisjonelle nettsaker og papir. Målet er blant annet å nå yngre mediebrukere, og LO Media har derfor styrket satsingen på høydevideo.

Samtidig mener Rønning at omstillingen ikke må gå på bekostning av det han beskriver som en av LO Medias største styrker: den tette kontakten med ansatte og medlemmer i fagbevegelsen.

– I denne prosessen er det avgjørende å ta vare den tette kontakten vi har med ansatte og medlemmer i fagbevegelsen. Her er vi definitivt best i landet og har en unik rolle i det norske medielandskapet. Andre medier er nok misunnelig på hvor god tilgang vi har på kilder fra «gølvet». Framover skal vi bli bedre på journalistikk om politikk og økonomi. I tillegg har vi en spennende satsing på gravejournalistikk.

Han har også ambisjoner om at FriFagbevegelse skal vokse kraftig de neste årene.

– Vi er kanskje blant de 30 største mediene i Norge nå. Med våre ressurser bør vi være på topp 10, sier Rønning.

Leder i Vardø MDG og tidligere ordfører Ørjan Jensen har bestemt seg for ikke å stille til valg neste høst. Han varsler samtidig at han vil redusere deltakelsen i politiske møter resten av perioden, skriver iFinnmark.

Jensen, som har vært aktiv i lokalpolitikken i 30 år, peker på lokalavisen Østhavets dekning som en avgjørende årsak til beslutningen. Han mener avisen har publisert feilaktige saker og fremmet konspirasjonsteorier om hans roller i politikk og næringsliv.

«Journalister som flyr inn og ut, som har sin tilhørighet andre steder, som ikke kjenner lokalsamfunnet, og som er på jakt etter en Skup-pris, er i ferd med å ødelegge lokalavisen. Og også min motivasjon for å delta i politikk», skriver Jensen på Facebook.

Ansvarlig redaktør Jan S. Krogh i Østhavet avviser ikke at det kan være gjort enkelte feil eller unøyaktigheter, men sier til iFinnmark at avisen i all hovedsak står inne for artiklene.

– Vi har hatt en gravejournalist som har jobbet med dette og skrevet noen saker om Ørjan Jensen. Han kaller dette for fake news, sier Krogh til iFinnmark.

Jensen har ifølge Krogh også varslet at han har sendt inn en PFU-klage.

Østhavet har blant annet satt søkelys på Jensens mange roller i lokalt nærings- og samfunnsliv og spørsmål om habilitet. Jensen har selv uttalt at han har fratrådt i saker der rollene hans har overlappet, skriver iFinnmark.

Det holder ikke lenger å skrive en kommentar og forvente at den får gjennomslag, mener The Verge-sjefredaktør Nilay Patel.

I en ny episode av The Verges podkast «Decoder» blir Patel spurt om de essaylignende monologene han de siste månedene har publisert som video og podkast. Patel sier at innholdet i praksis er det samme som han ville skrevet som en kommentar for ti år siden.

– Det er egentlig bare essays. Jeg vet at de er tirader, at de publiseres på YouTube og at de er veldig spisset på bestemte måter. Men dette er egentlig bare det jeg ville skrevet som en kommentar for ti år siden, før vi hadde podkaster på denne måten. Det har vært veldig åpenbart for alle at du ikke bare kan skrive en kommentar og forvente å få gjennomslag. Du må se rett inn i kameraet og si det.

Selv om Patel selv skriver mindre enn tidligere, sier han at han fortsatt først og fremst ser på seg selv som skribent. Poenget med formatet er, ifølge Patel, å samle journalistisk arbeid, ideer og samtaler til resonnementer publikum kan forholde seg til.

Patel forteller også at episodene der han snakker alene, tidvis får bedre resultater enn intervjuene med toppledere.

Det får Journalisten bekreftet av daglig leder i Pressens hus, Shilan Ghadani. Silje Schevig står bak den omstridte podkasten «Snakk med Silje», som flere kritikere hevder er en plattform for konspirasjonsteorier.

Selv mener Schevig podkasten gir rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet

Schevig stod opprinnelig på listen over deltakere til arrangementet ved navn «Blindsoner i media – Konspirasjonsteorier»

– Hun trakk seg i går. Det var dumt. Hun sa egentlig ja til å være med, men ombestemte seg nå en uke før. Vi vet ikke helt hvorfor, sier Ghadani til Journalisten fredag.

Hun understreker at arrangementet likevel kommer til å bli veldig fint.

– Det var trist at hun ikke kunne, men sånn er det.

Arrangementet på Pressens hus går av stabelen onsdag 16. september og skal ledes av NRKs Hege Holm. På deltakerlisten står journalist og forfatter Ken Andre Ottesen (BA desken), forfatter og medieviter John Færseth, politisk redaktør i VG, Frøy Gudbrandsen og Faktisk-redaktør Runa Victoria Engen.

Rettelse: I en tidligere versjon sto det at 16. september er torsdag, det riktige er onsdag.

Etter 25 artikler setter Namdalsavisa-journalist Svein-Tore Hovd punktum for serien «40 år med historier», skriver Namdalsavisa.

Hovd har jobbet som sportsjournalist i avisa i fire tiår, og brukte serien til å hente fram historier og møter fra et langt journalistliv. Serien ble lansert i mars, og har siden kommet med en ny artikkel hver onsdag.

Ifølge Namdalsavisa har hver av de 25 sakene i snitt blitt lest av over 5000 unike brukere, med rundt fem minutters lesetid per sak. Samlet tilsvarer det mer enn 10.000 timer med lesing.

– Det har vært overveldende og noe jeg slett ikke var forberedt på, sier Hovd til egen avis.

Hovd anslår at han har brukt tre til fire arbeidsdager på hver artikkel, inkludert research, intervjuer og skriving. Formen har vært mer personlig enn i tradisjonell nyhetsjournalistikk, med Hovds egne betraktninger flettet sammen med intervjuobjektenes historier.

– Jeg har valgt en utradisjonell form, der jeg har lagt inn mine egne betraktninger sammen med utøverens fortelling, sier Hovd.

Ideen til serien oppsto etter friidretts-NM på Jessheim i 2023, da Hovd satt stille sammen med en skuffet utøver i et busskur etter en konkurranse.

– I møtet med denne skuffelsen fant jeg ikke noe format som passet. Etterpå formaliserte tanken seg gradvis: Hvordan kunne jeg fortelle denne historien, og mange andre, om idrettsutøvernes øyeblikk og epoker, ut over det rent faktabaserte?

Selv om serien nå er avsluttet, sier Hovd at han vil fortsette å fortelle historier fra idrettsmiljøet i en mer tradisjonell journalistisk form.

Amedia skal samle sideproduksjonen til papiravisene i kun to fagmiljøer i henholdsvis Lillestrøm og Tønsberg, og omleggingen vil på sikt også bety kutt i bemanningen.

Det bekrefter Ole Morten Ona Ringdal, ansvarlig for sideproduksjonen i Amedia, overfor Journalisten.

Ringdal opplyser at sideproduksjonen i dag utføres av 35 fast ansatte og en del innleide årsverk.

Hvor mange årsverk som er igjen på andre siden av omleggingen er ikke tallfestet, men færre blir det, bekrefter han overfor Journalisten.

– Det vil bli færre årsverk knyttet til virksomheten på sikt, etter hvert som standardisering av arbeidsflyt, automatisering og KI skrider frem. Nå får vi først og fremst samlet alle medarbeidere i disse to selskapene og produksjonsmiljøene i Lillestrøm og Tønsberg, så skal vi finne en tidslinje og også ha en trygg og god produksjon i overgangsfasen, sier Ringdal.

Papirdeskene i Egersund og Førde legges ned, og de seks medarbeiderne der blir nå virksomhetsoverdratt til de to sentrale enhetene som står igjen.

– Det blir en intern prosess som avklarer om man vil være med og da flytte på seg. Vi forskutterer ikke noe på det området, sier Ringdal.

Amedia samler og endrer produksjonen av papiraviser, melder konsernet i en pressemelding.

Endringene innebærer at sideproduksjonen samles i færre fagmiljøer: Produksjonsmiljøene i Lillestrøm og Tønsberg videreføres, mens produksjonen i Førde, Sogndal, Voss og Egersund avvikles.

Sideproduksjonen organiseres fremover i to heleide datterselskaper under henholdsvis Romerikes Blad og Tønsbergs Blad.

– Vi ønsker å bygge robuste og effektive fagmiljøer med tydelig ansvar og best mulig forutsetninger for å utvikle arbeidsflyt, teknologi og kompetanse videre. Det er nødvendig for å sikre en mer bærekraftig avisøkonomi for fremtiden og opprettholde et godt papiravistilbud, sier Ole Morten Ona Ringdal, ansvarlig for sideproduksjonen i Amedia, i meldingen.

I siste utgave av podkasten Tut & Mediekjør kommer ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum i Dagbladet på nytt med stikk til sine forgjengere.

– Det føles ikke helt superbra å sitte og rakke ned på fortiden og forgjengerne mine. Så jeg får snakke generelt, sier Stavrum og legger til:

– Jeg har ingen tro på klikkhysteri, på clickbait-titler. Titler som får folk til å klikke seg inn på saker som du tror handler om en kjent person i Norge, mens det er en bulgarsk realityartist. Jeg mener at det er helt håpløst. Det er håpløst redaksjonelt, og det er også håpløst kommersielt.

Han fortsetter:

– Jeg hater titler som er gåtefulle. Du aner ikke hva det er. Det verste er hvis miksen av tittel og bilde er sånn at du ikke aner hva det handler om. Eller er misvisende. Hvorfor skal vi lure folk til å bruke tid på noe som bare er tull, når vi skriver såpass mye viktig som folk burde bruke tid på?

Dette er heller ikke en god økonomisk strategi, mener Stavrum.

– Hvis du ser på annonsepriser, er ikke annonsørene villige til å betale for den typen klikk hvor folk går rett inn og rett ut. Annonsørene ønsker lojale lesere som bruker tid på et nettsted, sier Stavrum.

På spørsmål om han har sett noen endring i Nettavisen etter at de to tidligere Dagbladet-sjefene, Frode Hansen og Alexandra Beverfjord overtok lederansvaret der, svarer han:

– Ja, det har jeg gjort. Det ligner mer på det Dagbladet var for noen år siden.

Til dem som har uttalt at det ikke fremstår veldig nytenkende å ansette en 64 år gammel mann som ny sjef i Dagbladet, sier Stavrum:

– Jeg tenkte at jeg var helt riktig mann for den jobben. Jeg sier det nok flåsete. Jeg tror det er en jobb hvor det trengs erfaring og en form for trygghet. Og så tenkte jeg at den jobben vil jeg ikke ha hvis jeg ikke får den på mine premisser.

Sveits' føderale høyesterett har avvist et forsøk på å få New Yorker straffeforfulgt for ærekrenkelser, skriver medienyhetsbrevet Breaker.

Saken springer ut av en artikkel fra 2023 om den indiske «hacking-for-hire»-industrien. Der ble teknologiinvestoren Rajat Khare og selskapet Appin Security omtalt. Khare avviser påstandene i artikkelen.

Ifølge Breaker anmeldte Khare New Yorker til myndighetene i Genève og ba om at magasinet skulle straffeforfølges for ærekrenkelser. Da saken ble avvist, tok han den videre gjennom det sveitsiske rettssystemet, helt til landets høyesterett. Der fikk han heller ikke medhold.

Khare bor deler av året i Sveits, skriver Breaker.

New Yorker er fortsatt involvert i en separat rettssak i India knyttet til den samme artikkelen. Khare ønsket ikke å kommentere Breakers sak, mens New Yorker avslo å uttale seg.