Nye «Den sorte svane»-episoder på NRK onsdag

Sanna Drogset Børstad (38) blir ny ansvarlig redaktør i Bladet, skriver eier Polaris Media i en pressemelding.

Hun vil i løpet av høsten overta jobben etter Jon Håkon Slungård som har vært konstituert redaktør.

– Sanna har en erfaringsbakgrunn som er midt i blinken for å bekle en slik stilling. Hun er stjørdaling, med solid erfaring som journalist og som redaksjonell leder. Vi er godt fornøyde med at vi får inn en slik kapasitet i Bladet, sier styreleder Henning Johansen i pressemeldingen.

Børstad har tidligere vært journalist i Nidaros, journalist og vaktsjef/frontsjef i iTromsø, redaktør i VOL, og de siste årene har hun vært ansvarlig redaktør i Stjørdals-Nytt.

Hun har medie- og journalistutdanning fra Amsterdam, Aarhus og NTNU.

– Det er viktig for den videre utviklingen av Bladet å få inn en som Sanna som har mange års redaksjonell erfaring fra ulike mediehus både utenfor og innenfor Polaris Media. Hun er ambisiøs, lokal og faglig sterk. Hun har de beste egenskapene for å lede Bladet videre og er et valg vi er godt fornøyde med og som det skal bli spennende å følge i fortsettelsen, fortsetter styrelederen.

Påtroppende redaktør Børstad legger til:

– Jeg gleder meg til å komme i gang med jobben i Bladet. Det er en offensiv og dyktig redaksjon, som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med fra innsiden. Her er det mye veldig godt som vi skal bygge videre på, for å fortsette å lage ei god lokalavis.

Kringkastingsprisen vart i dag delt ut til Ingrid Halstensen, mangeårig sportsjournalist i TV 2, skriv Kringkastingsringen i ei pressemelding.

Prisvinnaren har vore i TV 2 Sport i 15 år.

«Det dialektnære og fargerike språket hennar gjer sportssendingane endå meir levande, og det gode humøret smittar over på både sjåarar og kollegaer», heiter det i pressemeldinga.

Kringkastingsprisen blir delt ut av Kringkastingsringen kvart år.

Styret i Kringkastingsringen er jury for prisen, og prisen har vore delt ut sidan 1978.

Prisvinnaren får eit diplom og eit kunstverk, i år laga av biletkunstnaren Erlend Wiggen Bliksrud.

12 klager får full behandling på det siste møtet i Pressens Faglige Utvalg (PFU) før sommeren. Fem av klagene blir avgjort bak lukkede dører.

To av klagene er fra Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne – mot henholdsvis TV 2 og Bergens Tidende. Begge klagene er knyttet til omtale av boka «Partiet», som de to ga ut i fjor høst, mens de jobbet som politiske journalister i Dagbladet.

Skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame i VG, blir tema også på dette møtet.

• Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne mot TV 2
• Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne mot Bergens Tidende
• Trygve Tømmerås og Magnus Forsberg mot VG
• Lars Helge Jensen mot Ságat
• Rune Hogstad mot Telemarksavisa
• Tore Rasmussen, Legatum mot Utrop
• Meløy kommune mot Avisa Nordland
• NN mot Se og Hør
• NN mot iFinnmark
• NN mot Sør-Varanger Avis
• NN mot iFinnmark
• NN mot Finnmarken/iFinnmark

Hele Gazastripen er uten internett og fasttelefonlinjer etter at den siste hovedfiberforbindelsen har blitt ødelagt, skriver den palestinske telekommunikasjonsmyndigheten torsdag.

I tillegg til at livsviktige tjenester som nød- og helsehjelp blir utilgjengelig, sliter også internasjonale medier med å få kontakt med journalistene sine.

Det omtaler blant andre VG, som selv opplyser at de ikke har klart å nå journalisten de samarbeider med i området siden tirsdag morgen.

Den eneste muligheten til å kommunisere ut er nå for de få som har tilgang på såkalt e-sim, et digitalt SIM-kort for telefonen, skriver avisa.

Hamar Arbeiderblad og daværende redaktør Katrine Strøm, som ble saksøkt for ærekrenkelser etter en kritisk sak om et robotgressklipperfirma, er nå rettskraftig frikjent.

En anke til Høyesterett har blitt forkastet, etter at også lagmannsretten nektet anken på tingrettens frikjennelse fremmet.

– Det er helt som forventet etter henholdsvis tingrettens og lagmannsrettens grundige avgjørelser. Nå er frifinnelsen av Hamar Arbeiderblad rettskraftig, uttaler advokat Jon Wessel-Aas, som har representert avisa og redaktøren gjennom saken.

Dermed har rettsprosessen, som Journalisten først fortalte om i februar 2024, kommet til veis ende.

NRKs valgomat er ikke stedet å søke svar dersom du er opptatt av bistand og utviklingspolitikk, skriver Panorama nyheter.

– Vi reagerer på at valgomaten ikke tar opp i seg temaer folk er opptatt av, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas Norge, til Panorama.

Hun fortsetter:

– Utenriks- og sikkerhetspolitikk henger tett sammen med bistanden, og dette er temaer folk er mye mer opptatt av en tidligere. NRK har faktisk selv publisert en artikkel hvor de viser til at dette er den fjerde viktigste saken når velgerne skal stemme.

Joys sier videre at hun ikke tror valgomatene former partienes politikk, men at de er med på å forme hva folk snakker om rundt lunsjbordet på jobben, hva som blir snakkiser, også i politikernes valgkamp.

– Og det gjør at bistand og internasjonalt samarbeid, kanskje får mindre fokus enn det ville fått om NRK hadde løftet det frem i sin valgomat.

Generalsekretæren påpeker også at i TV2s valgomat er svaralternativer om hvorvidt «Norge bør gi 1 prosent av BNI til bistand» inkludert.

– Vi har tatt hensyn til at utenrikspolitikk er viktig for folk, men vi har valgt andre deler av utenrikspolitikken, som vi mener er mer til stede i den offentlige samtalen nå, for eksempel Ukraina og Trump, Gaza og toll, sier Kyrre Nakkim, redaksjonssjef for økonomi og politikk i NRK, til Panorama.

Han forklarer at NRKs valgomat er basert på partienes programmer, samtaler med partiene, undersøkelser i velgergrupper og et eget panel.

– Så gjør vi vanskelige valg når det gjelder hva vi mener velgerne er mest opptatt av.

Norsk Journalistlag (NJ) etterlyser rettighetsbasert mediestøtte, økt innovasjonsstøtte rettet mot unge, og en egen støtteordning for lokalradio. Det kommer frem i et innspill til Medietilsynet som Journalisten har lest.

Innspillet kommer i forbindelse med at tilsynet skal gjennomgå de ulike ordningene for direkte mediestøtte

I innspillet understreker NJ at «det er på høy tid å sikre større forutsigbarhet og funksjonalitet i mediestøtteloven ved å innføre rettighetsbaserte regler». De advarer mot dagens «nullsum-spill», som de mener svekker mangfoldet og redaksjonell uavhengighet.

Hele innspillet fra NJ kan du lese her.

Støtte for å nå unge

NJ foreslår også at innovasjons- og utviklingstilskuddet «økes med 10 mill. kroner, og at økningen øremerkes prosjekter rettet mot unge».

Dette fordi «andelen i befolkningen som ikke bruker tradisjonelle nyhetsplattformer» øker, og tilliten til mediene synker – særlig blant unge menn. Forslaget støttes av Utdanningsforbundet og KS.

NJ viser også til behovet for et styrket produksjonstilskudd for å «opprettholde mediemangfoldet i hele landet».

Offentlige annonsekroner

Som Journalisten har omtalt ved flere anledninger den siste tiden, vites det ikke hvor mye av det offentliges annonsepenger som havner hos de store teknologiselskapene.

Det ønsker Nj en oversikt over:

«NJ foreslår en snarlig kartlegging av hvor mye annonseinntekter som går til hhv. teknologigiganter og norske redaktørstyrte medier», heter det i innspillet.

NJ ber om at det vurderes virkemidler som sikrer at flere offentlige annonsekroner tilfaller norske redaksjoner.

20 millioner

Når det gjelder lokalradio, støtter NJ «forslaget fra Norsk lokalradioforbund (NLR) om å opprette en egen redaksjonell støtteordning for lokalradio, med en årlig ramme på minimum 20 millioner kroner».

Videre tar NJ til orde for at «nullmoms må gjelde all journalistikk, uansett plattform», og ber om tiltak som kan «sikre at flere offentlige annonsekroner tilfaller norske redaksjoner».

De mener også at kompetanseheving må inn som en del av mediepolitikken.

«Kompetansestøtte må være en integrert del av mediepolitikken på linje med produksjonsstøtte og innovasjonsmidler», heter det i innspillet.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

109 lokale kringkastere har fått til sammen 23,9 millioner kroner når Medietilsynet har fordelt tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier, melder tilsynet i en pressemelding.

Om lag halvparten av tilskuddskronene totalt går til å digitalisere lokalradio. Dette tar form av både driftsstøtte til lokalradioene og støtte til utbyggere av digitale lokalradionett.

– Lokalradio har svak økonomi, og overgangen til digitale sendinger er krevende for aktører med små ressurser. Støtten er derfor et viktig bidrag til at lokalradioene skal lykkes med den digitale overgangen, sier direktør Hanne Nistad Sekkelsten i tilsynets juridiske og regulatoriske avdeling.

58 programproduksjoner får til sammen 6,8 millioner kroner i støtte i år. Av disse produksjonene tilhører 37 radio, 20 tv og én en audiovisuell bestillingstjeneste.

Samtidig opplyser tilsynet at noen søkere har fått avslag på grunn av manglende rapportering for tidligere tilskudd.

– Alle som ikke har fulgt kravene til rapportering får avslag på sin søknad om tilskudd. Det har vist seg å være et behov for å understreke at krav til rapportering og dokumentasjon er en viktig del av mediestøtteordningene, sier Sekkelsten i pressemeldingen.

Fire måneder etter at prosessen startet, ble det denne uka klart at Jeff Bezos har funnet en ny redaktør til å lede kommentar- og debattavdelingen til Washington Post.

Onsdag kunngjorde Adam O’Neal, en 33 år gammel Washington-korrespondent for The Economist, i en video på X at han hadde fått jobben.

«Sjansen er stor for at du aldri har hørt om meg, og du lurer kanskje på: Hvem er jeg?» sa O’Neal i videoen.

Den relativt ukjente journalisten overtar etter David Shipley, som trakk seg da eier Bezos krevde at kommentatoravdelingen kun skulle fokusere på temaene «personlige friheter og frie markeder».

I en melding til staben skriver publisher Will Lewis at O’Neal «personifiserer våre kjerneverdier».

O’Neal har tidligere jobbet som lederskribent i Wall Street Journal.

I en leder i Jyllands-posten får danske TV 2 kritikk for behandlingen av Amira Smajic som hovedkilde i dokumentarserien «Den sorte svane», blant annet fordi TV 2 bryter avtalen med Smajic og omtaler hennes informantrolle overfor politiet.

Kanalen publiserer også et lydopptak av en samtale mellom Smajic og det som skal være hennes kildefører hos politet.

– Den frie presse kan helt grunnleggende ikke fungere hvis kilder ikke kan stole på en slik avtale. Det gjelder uansett hvor usympatiske kildene er, og hvor beleilig det vil være for journalistene å bryte avtalen, skriver avisas lederskribent Tor Illum Johannesson.

Nyhetsdirektør Ulla Pors i danske TV 2 svarer ved å vise til en redegjørelse for de etiske vurderingene rundt serien.

Premisset om å ikke omtale politisamarbeidet falt bort da det ble offentlig kjent i andre medier, skriver Pors der.

– Vi publiserer samtalen fordi hele premisset for TV 2s lovnad om å ikke publisere, er borte. Vi lovet at vi ikke ville publisere klippet fordi Amira Smajic ved innledningen av prosjektet ikke hadde klart for seg selv om hun ville fortelle offentligheten om sitt samarbeid med politiet, skriver Pors også.

I Danmark har Den Uafhængige Politiklagemyndighed, på bakgrunn av to nye episoder av dokumentarserien «Den sorte svane», besluttet å igangsette etterforskning.

Det melder blant andre dansk TV 2, som publiserer serien i Danmark. NRK er med som koprodusenter og sender serien under Brennpunkt-fanen.

Etterforskningen gjelder «mulige straffbare forhold» skildret i episodene, ifølge politimyndigheten.

I de nye episodene kommer det fram hvordan seriens hovedperson Amira Smajic delte informasjon om redaksjonens arbeid med politiet, mens de første episodene av serien var under produksjon.

Politidirektør Lasse Boje Nilsen i det danske politiets National enhed for Særlig Kriminalitet avviser på generelt grunnlag at politiet spionerer på journalister, men vil ikke kommentere det som kommer fram i de nye episodene, skriver NTB.

VG har ansatt Julia Geitvik som ny kommersiell direktør. Hun overtar rollen etter Christian Haneborg, som i mai gikk inn i konsernledelsen i Schibsted og ble konserndirektør for annonse.

– Julia bringer med seg solid kompetanse og et skarpt blikk for hvordan vi kan skape verdi gjennom innsikt, teknologi og sterke kommersielle konsepter. Hun har en imponerende evne til å kombinere strategisk forståelse med operativ gjennomføring, og jeg er svært glad for at hun tar over rollen i VG, sier Haneborg i en pressemelding.

Geitvik har tidligere vært strategidirektør i Allente Nordic og hatt strategiroller i Amedia og Deloitte.

Som kommersiell direktør vil Geitvik lede arbeidet med å videreutvikle VGs forretningsmodeller og sikre vekst i annonseinntekter.

– Jeg gleder med til å få Julia med på laget. Hun har kraften og kompetansen som skal til for å videreutvikle dagens VG, sier Gard Steiro, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i VG.

Sondre Hansmark returnerer til journalistikken og blir nyhetsleder i Askøy24. Det bekrefter han selv overfor Journalisten.

– Det ble en kort tur utenfor pressen, sier Hansmark.

Hansmark har tidligere vært leder av Unge Venstre og politisk kommentator i Dagbladet. Han er opprinnelig fra Askøy.

– Jeg skal være nyhetsleder og allround-journalist. Det virka veldig forlokkende altså. Jeg har det dekket det store bildet i Dagbladet, men nå blir det nære og det som er viktig for folk.

Hansmark sier øya han har vokst opp på har relativt svak offentlig, og at det er flere politikere som bør bli sett mer i kortene.

– Nå gleder jeg til å begynne å jobbe med gjengen i Askøy24, avslutter han.

Askøy24 ble lansert som nettavis i begynnelsen av 2024, etter å ha startet som et videomagasin finansiert av content marketing.

Da redaksjonen for dokumentarserien «Den sorte svane» oppdaget at hovedpersonen Amira Smajic hadde lurt dem og fremdeles var involvert i kriminalitet, sa de i seriens første episoder at de måtte fortelle det hele.

Men de fortalte ikke hele historien om Smajic, skriver nyhetsdirektør Ulla Pors i dansk TV 2 i en tekst om de etiske vurderingene bak de to nye episodene av serien som publiseres i både Danmark og Norge i dag onsdag.

– Hun hadde delt med oss at hun i en årrekke hadde vært informant for politiet. Hun ba oss om å utelate opplysningen fra programmet av hensyn til hennes personlige sikkerhet. Det sa vi ja til fordi vi var enige med henne om at det kan være farlig å bli utpekt som informant i det kriminelle miljøet. Og fordi vi ikke mente at opplysningen var nødvendig så lenge både vi og Amira Smajic overholdt spillereglene vi la for det journalistiske arbeidet, skriver Pors.

Politisamarbeidet kom først fram da Berlingske omtalte det i oktober 2024, og informantrollen ble offentlig kjent.

– Derfor kan TV 2 nå også detaljert fortelle hva vi har funnet ut av om politiets rolle og hvordan de har samarbeidet med sin informant, skriver nyhetsdirektøren.

I de nye episodene kommer det fram hvordan Smajic skal ha regelrett spionert på redaksjonen som jobbet med dokumentarserien om henne, og overlevert materiale til politiet.

Onsdag dekker dansk TV 2 selv at en rekke pressestemmer og andre uttaler seg om at de er rystet og krever oppvask etter avsløringene om politiets praksis i de to nye episodene.

Dansk TV 2 har samtidig lagt ut en full tidslinje over arbeidet med serien og kontakten med Smajic (PDF).

Presseforbundet og redaktørforeningen har levert anke på avslaget om innsyn i Tone Ingebrigtsens forklaring i straffesaken mot mannen Gjert til Høyesterett, får Journalisten bekreftet. NTB meldte først om anken.

Pressen fikk ikke være til stede under Tone Ingebrigtsens forklaring i tingretten, men sendte krav om innsyn i opptak fra forklaringen i ettertid, noe lagmannsretten også avslo.

Det er advokat Jon Wessel-Aas som står som prosessfullmektig for høyesterettsanken.

Der anføres det at lagmannsretten både har misforstått rettstilstanden etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), og dessuten misforstår hva problemstillingen etter EMK artikkel 10 om ytringsfrihet vil være.

«De ankende parter anfører at det er klart at EMK artikkel 10 kommer til anvendelse i vår sak, på den måten at nektelse av innsyn vil utgjøre et inngrep i pressens rett etter EMK artikkel 10 (1)», står det i anketeksten.

Gjert Ingebrigtsen er tiltalt for vold i nære relasjoner mot to av sine barn. Han nekter straffskyld.

Amira Smajic, muldvarpen i dokumentarserien Den sorte svane, spionerte på danske journalister under innspillingen av serien.

Det skriver NRK.

– Helt vilt

Smajic fotograferte notater, kopierte harddisker og delte sensitivt redaksjonelt materiale med politiet, noe som avsløres i to nye spesialepisoder av serien. Redaksjonen var kjent med at Smajic var informant, men ikke at hun spionerte på dem.

Over 2000 krypterte meldinger mellom Smajic og politiet dokumenterer at politiet ikke bare tok imot det stjålne materialet, men også oppmuntret og instruerte henne.

– Det var helt vilt å se mine egne notater i den samtaletråden, sier journalist Thomas Østerlin Koch, ifølge NRK.

Smajic hadde fotografert sidene i notatblokken til Koch, og oversendt materialet til politiet.

Lovbrudd

Skandalen ble oppdaget da journalistene fikk tilgang til Smajics telefon og fant en mappe med meldingene. Smajic har bekreftet samarbeidet med politiet, men nekter å kommentere detaljer. Politiet har ikke ønsket å svare konkret på anklagene.

I danske TV 2 går både juseksperter og journalister hardt ut mot politiets metoder.

– Det ligner en svært grov krenkelse av journalisters ytringsfrihet. Det er snakk om et alvorlig brudd, ikke bare på dansk lov, men også på europeiske menneskerettigheter, sier blant annet Frederik Waage, professor i forvaltningsrett ved Syddansk Universitet til TV 2.

NRK har innfridd kravet om minst 25 prosent nynorsk på radio og TV i 2024, og er nå nærmere å nå målet også på nettet enn tidligere. Dette viser Medietilsynets tilsynsrapport for fjoråret.

På radio ble kravet oppfylt for første gang siden 2019, med 25,2 prosent nynorsk. På TV ble målet nådd med hele 29,4 prosent nynorsk. På nett lå NRK på 23,2 prosent, og var dermed nærmere minstekravet enn noen gang før.

– Språkoppdraget til NRK er viktig, og Medietilsynet har i flere tilsyn pekt på at NRK må styrke nynorskbruken i tilbudet sitt. Derfor er det bra at NRK har jobbet systematisk med dette, og at tiltakene nå virker, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, i en pressemelding.

NRK oppfylte også utvidede språk- og musikkrav i 2024, blant annet krav om innhold på tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk, og spilte minst 40 prosent norsk musikk på ti kanaler.

– Tilsynsresultatet for 2024 viser at NRK i det store og hele oppfylte samfunnsoppdraget sitt i samsvar med kravene, sier Velsand.

Linnea Jacoby Aasrum (28) er ansatt som journalist i Østlands-Posten, der hun også tidligere har vært journalist og frontsjef, melder avisa selv.

Aasrum kommer i dag fra jobb som innholdsprodusent hos Bergene Holm AS, men jobbet i avisa fra 2021 til 2024.

– Jeg har savnet menneskemøtene og de nære historiene som lokaljournalistikken byr på. Det å få møte folk der de er, og formidle det som betyr noe i hverdagen deres, er noe av det fineste med denne jobben, sier Aasrum selv i meldingen.

Sjefredaktør Eirik Haugen opplyser at Aasrum fikk tilslag på stillingen blant totalt 30 søkere.

– For oss er det en sann glede at Linnea kommer tilbake til oss. Hun har akkurat den kompetansen og erfaringen vi ser etter, blant annet er hun sterk på sosiale medier, levende bilder og god journalistikk. Dessuten er hun en kollega som har vært savnet det året hun var borte, sier Haugen til egen avis.

I forrige uke mottok Kari-Ann Dragland Stangen Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste, etter å ha jobbet som journalist i Helgelands Blad siden 1978, omtaler avisa selv.

Stangen forteller at grunnen til at hun har vært så lenge i jobben, er så enkel som at hun trives med den, og hun har ingen plan om å slutte i jobben.

– Jeg har helt bevisst ingen tanker om det. Hvis jeg ville, kunne jeg ha gått av for lenge siden. Men jeg trives, og synes det er greit å gå på jobb. Jeg kunne aldri ha frilanset, jeg må ha klokkeslett å forholde meg til når jeg skal være på jobb, sier journalistveteranen til egen avis.

Hun ble overrasket med medaljeoverrekkelse av daglig leder Dag Forfang.