Klassekampen advarer mot å ekskludere Rustad

Motor og åtte av Watch Media Norways nisjeaviser er tatt opp som medlemmer av Fagpressen. Det ble vedtatt på Fagpressens styremøte tirsdag, melder organisasjonen selv.

De åtte nye Watch Media-medlemmene er FinansWatch, EnergiWatch, TechWatch, MedWatch, AdvokatWatch, MatvareWatch, HandelsWatch og EiendomsWatch. Fra før er Medier24, KOM24 og Shifter medlemmer. Dermed er alle Watch Medias elleve norske nisjeaviser omfattet av medlemskapet.

– Vi gleder oss til å bli en del av Fagpressen. Nå er alle våre 11 nisjer omfattet av medlemskapet, sier ansvarlig redaktør Kristin Stoltenberg i Watch Media Norway.

Også Motor, som utgis av Magasinet Motor AS, blir medlem. Redaktør Andreas Heen Haaland-Carlsen trekker frem felleskap rundt ambisiøs journalistikk som årsak til at de søkte medlemskap.

– Fagpressen står i tillegg bak flere kollektive løsninger som vi opplever at vi har en naturlig tilhørighet til, som for eksempel måling av trafikk og lesere og forhandlinger inn mot distributører, sier redaktøren.

Motor har rundt 39.000 ukentlige besøkende på nett og et papiropplag på rundt 400.000, fordelt på fire årlige utgivelser.

New York Times gjenoppliver mediespalten «The Media Equation» og ansetter Michael Hirschorn som ny mediekommentator. Han begynner i november, opplyser sjefredaktør Joe Kahn og redaksjonsleder Carolyn Ryan i en melding til de ansatte.

Hirschorn blir den fjerde som får ansvaret for spalten, som David Carr etablerte for rundt 20 år siden. Senere fulgte Jim Rutenberg og Ben Smith. Sistnevnte sluttet i januar 2022 for å starte det som ble Semafor, hvor han i dag er sjefredaktør.

Ansettelsen kommer i en tid med store omveltninger i mediebransjen, påpeker New York Times-toppene. I meldingen trekker de fram blant annet vertikalvideo, podkaster som blir TV-programmer, falske videoer som svekker tilliten og en mediefiendtlig president.

– Med andre ord er det på tide å hente tilbake vår høyt ansette mediespalte, skriver Kahn og Ryan.

Hirschorn har bakgrunn fra både journalistikk og TV-produksjon. Han har vært featureredaktør i Esquire, hatt en redaktørstilling i magasinet New York og vært sjefredaktør i musikkmagasinet Spin. I 1999 var han med på å grunnlegge bransjenettstedet Inside.com, der han også var redaktør for David Carr, som etablerte spalten han nå tar over.

Senere ble han programsjef i VH1, med ansvar for blant annet realityserien «Flavor of Love». I 2008 startet han produksjonsselskapet Ish Entertainment.

Nyhetsbrevet Status trekker fram at selskapet har produsert dokumentaren «Gringo: The Dangerous Life of John McAfee» og realityserier som «Girlfriend Confidential LA» og «Paris Hilton’s BFF Dubai».

Parallelt har Hirschorn skrevet om medier, politikk og kultur for blant andre The Atlantic og New York Times.

Nå vender han tilbake til journalistikken på heltid – i en avis han tidligere stilte spørsmål ved framtiden til.

– I 2008 skrev jeg at New York Times godt kunne gå under. Jeg er henrykt over ikke bare å ha tatt feil, men så grundig feil at dere kunne snu dere rundt og ansette meg, sier Hirschorn i meldingen.

Onsdag ble det klart at Morgenbladet-redaktørene Bjarne Riiser Gundersen, Ingeborg Misje Bergem og Bernhard Ellefsen melder seg ut av Norsk Redaktørforening i protest mot Document-redaktør Hans Rustads medlemskap.

Utmeldingen skjer dagen etter at Snorre Valen i Morgenbladet talte for å ekskludere Rustad fra redaktørforeningen.

Neste styremøte i Norsk Redaktørforening går av stabelen 25. september, og tirsdag var Journalisten i kontakt med konstituert styreleder Britt Sofie Hestvik med spørsmål om Rustad ville være tema neste styremøte.

– Hvorvidt enkeltmedlemmer er tema i NRs styremøter er det ikke naturlig for meg å kommentere, all den tid vi ikke driver offentlig behandling av spørsmål knyttet til enkeltmedlemmer, svarte Hestvik da.

Hun understreket likevel at NR-styret og sekretariatet følger med i debatten om Document og Hans Rustads medlemskap i NR.

Journalisten har ikke lyktes å få en kommentar fra Hestvik om utmeldingene onsdag.

I kjølvannet av Filter Nyheters, og Journalistens, dekning av Rustads uttalelser i «Skogpod» har Aftenposten spurt flere norske redaktører om deres sin på Rustads medlemskap.

– Jeg vil ikke ta stilling til om Rustad bør ekskluderes, men styret i Norsk Redaktørforening må behandle saken. Det er uheldig hvis dette ikke svares ut, sa VG-redaktør Gard Steiro til Aftenposten tirsdag.

TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække mener alle medlemmer må følge foreningens vedtekter, mens NRKs kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen tar sterk avstand fra flere av Rustads uttalelser. Begge sitter i styret i redaktørforeningen.

Vårt Land-redaktør Bjørn Kristoffer Bore, som også er styremedlem, mener Rustad må behandles som alle andre medlemmer, og at styremedlemmer ikke bør drive offentlig saksbehandling.

Ole Martin Dåvøy Skår (22) er ansatt som KI- og datajournalist i Askøyværingen og Vestnytt. Det kommer frem i en pressemelding fra de to Polaris-avisene.

– Målet med satsingen er først og fremst å lage bedre journalistikk. Vi skal bruke KI til å gjøre journalistene bedre i stand til å finne saker, se sammenhenger og vibbekode, sier ansvarlig redaktør Leif-Kjartan Bjørsvik, ifølge pressemeldingen.

Skår fullførte journalistutdannelsen ved universitetet i Bergen i vår og skrev bacheloroppgave om KI-bruk i lokalaviser. Han er født og oppvokst i Vestnytts dekningsområde.

Som 14-åring hadde han arbeidsuke i avisen, og i studietiden har han hatt praksis i redaksjonen og vært sommer- og tilkallingsvikar.

– Fremtidens journalist er ikke den som løper raskest, men den som klarer å bruke teknologien til å se muligheter andre ikke ser. Jeg ønsker å utforske hvordan KI, data og kreativitet kan gi oss større muskler og gjøre oss i stand til å lage bedre journalistikk, sier Skår.

Nylig ble også Oda Marie Rønning (24) ansatt som journalist i Askøyværingen og Vestnytt. Rønning er utdannet journalist fra UiB og har erfaring fra BT og NRK. Rønning erstatter Kaja Distad som tidligere meldte overgang til Polaris Media Vest for å jobbe som leder for digital utvikling.

– Vi har kapret to unge, men erfarne og dyktige journalister. Det styrker redaksjonen. Og jeg er glad for at to relativt små aviser kan satse på KI- og datajournalistikk, sier ansvarlig redaktør Bjørsvik.

CBS-programmet «60 Minutes» fikk 7,94 millioner seere på sesongpremieren søndag, skriver medienyhetsbrevet Status.

Det er den svakeste sesongpremieren for programmet i det 21. århundret.

Seertallet er 21 prosent lavere enn på fjorårets premiere, som ble sett av 10,03 millioner. I aldersgruppen 25 til 54, som er dem annonsørene ønsker å nå, år falt seingen med 33 prosent. CBS News viser på sin side til at NFL-sendingen som ledet inn i programmet, også hadde 22 prosent færre seere enn året før.

– Å miste en tredel av seerne i denne målgruppen er en dødsspiral, sier en mangeårig leder i TV-nyhetsbransjen til Status.

Tallene kommer etter omfattende endringer i «60 Minutes» under CBS News-sjef Bari Weiss. Flere profiler og redaksjonelle ledere har fått sparken, blant dem korrespondentene Scott Pelley, Cecilia Vega og Sharyn Alfonsi.

Seertallet falt også gjennom sendingen, fra 9,4 millioner i første kvarter til 6,7 millioner mot slutten, ifølge Status.

CBS News sier i en uttalelse at kanalen er «svært stolt av den fremragende journalistikken som ble vist fram i sesongpremieren», og at den ser fram til neste sending.

Norsk Redaktørforening har rotet seg inn i en gissellogikk, skriver Morgenbladet-kommentator Snorre Valen.

Valen mener foreningen bør innlede ekslusjonssak mot Document-redaktør Hans Rustad, og viser blant annet til en nylig Filter Nyheter-gjennomgang av innholdet i Rustads egen podkast «Skogpod».

Valen skriver at han mistenker at den «kanskje fremste motivasjonen» til foreningen for å beholde Rustad som medlem er «frykten for å fremstå som ekskluderende, et meningspoliti – ja, at det skal kunne fremstilles som om redaktørforeningen på et eller annet vis står i veien for ytringsfriheten.»

Les hele kommentaren hos Morgenbladet.

Amedias heleide aviser hadde 6,7 prosent flere digitale lesere i andre kvartal enn i samme periode i fjor, skriver konsernet i en pressemelding.

Til sammenligning falt den digitale lesingen av norske aviser samlet med 2,6 prosent, ifølge tall fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Når papir og digitalt ses under ett, hadde Amedia-avisene en vekst på 4,1 prosent.

Veksten drives særlig av lokalavisene, mens Nettavisen hadde en digital vekst på 2,5 prosent. Fanaposten hadde størst vekst blant de heleide avisene, med 67,4 prosent, fulgt av Øyene med 66,3 prosent og Avisa Gaula med 58,1 prosent.

– Vi er svært fornøyde med denne utviklingen. Det er spesielt gledelig at leserne slutter opp om våre aviser i en verden hvor tillit og autentisitet blir viktigere og viktigere. Det ligger utrolig mye godt arbeid bak disse tallene, spesielt ute i redaksjonene, sier nyhetsdirektør i Amedia, Markus Rask Jensen, ifølge pressemeldingen.

Jensen peker blant annet på styrket direktetrafikk og personalisert innhold som forklaringer på veksten. Samtidig understreker han at papirnedgangen fortsatt er betydelig, og at avislesingen blant nordmenn har gått ned de siste årene.

Document-redaktør Hans Rustad har over flere år kommet med en rekke sterke anklager mot norske medier og journalister i podkasten «Skogpod», skriver Filter Nyheter etter å ha gjennomgått et hundretalls episoder.

Ifølge Filter har Rustad blant annet omtalt norske journalister som «prostituerte» og «propagandasoldater», og hevdet at mediene driver «bevisst, systematisk desinformasjon». Om NRK har han sagt at kanalen «minner litt om Goebbels», mens VG-redaktør Gard Steiro og kommentator Anders Giæver er blitt omtalt som «spydspissen for den dype staten i Norge».

– Folk (…) tror de blir informert, men de gjør ikke det. De blir voldtatt. Mediene voldtar publikum og kaller de informasjon, sa Rustad i «Skogpod» i juni, ifølge Filter Nyheter.

Filter skriver også at NRK-korrespondent Yama Wolasmal er blitt beskyldt av Rustad for å «holde med Taliban og med Iran og Hamas». Rustad ønsket ikke å forklare utsagnene overfor Filter Nyheter, men gjorde ifølge avisen klart at han står inne for dem.

Les også: Hvordan dekke en redaktør som bryter alle normer?

I en melding til de norske Altinget-brukere kunngjør eierne i JP/Politikens hus at de starter en prosess med å refundere abonnenter som har eventuelle tilgodebeløp.

Den norske Altinget-satsingen opphørte å eksistere fra 8. september.

«Hvis du har betalt for en abonnementsperiode som varer lenger enn nisjemediene utgis, refunderer vi tilgodebeløpet. Vi kontakter deg om dette», heter det i en udatert spørsmål og svar-liste lagt ut på Altingets kundeservicesider.

Tidligere Elle-redaktør Signy Fardal blir seniorrådgiver i Habberstad rekruttering og utvikling, skriver Kampanje.

Fardal har tidligere vært sjefredaktør og forlagssjef for Elle i Norge, redaksjonssjef i Dagens Næringsliv og kommunikasjonssjef i Bellona.

I den nye jobben skal hun arbeide med rekruttering og lederutvikling.

– Rekruttering er et eget fag og et fag jeg har veldig respekt for. Jeg føler jeg har et godt grunnlag for å lære meg rekrutteringsfaget som profesjonell hodejeger. Jeg har jo gjennom 25-30 år som leder, rekruttert mange ledere og medarbeidere, og har selv kjent på hva det vil si å gjøre feilrekrutteringer, sier Fardal til Kampanje.

Premieren på den 59. sesongen av CBS-programmet «60 Minutes» får blandet mottakelse i amerikanske medier. Flere trekker fram at programmet fortsatt leverer undersøkende journalistikk, samtidig som en reportasje om redningen av en amerikansk flyoffiser i Iran møter kritikk.

The Wraps mediejournalist A.J. Katz mener programmet fremstår mer justert enn gjennomgripende forandret under CBS News’ sjefredaktør Bari Weiss. Han er særlig kritisk til «60 Minutes»-korrespondent Norah O’Donnells reportasje om flyoffiseren som ble skutt ned over Iran og senere reddet ut.

I innslaget intervjuet O’Donnell også forsvarsminister Pete Hegseth og militære toppledere. Katz mener reportasjen tidvis fremsto som et utstillingsvindu for Pentagon, og peker på at programmet ikke forklarte hvordan tilgangen til kildene var kommet i stand.

Samtidig får 60 Minutes»-veteran Lesley Stahl ros for en undersøkelse av mellommenn som tar betalt for å forsøke å sikre presidentbenådninger. The Wrap beskriver reportasjen, som blant annet brukte skjult kamera, som et tegn på at «60 Minutes» fortsatt har evne til å drive konfronterende og maktkritisk journalistikk.

Også New York Times skriver at premieren i hovedsak lignet «60 Minutes» slik seerne kjenner programmet, til tross for utskiftninger i redaksjonen og ny visuell profil. Avisen peker samtidig på at sendingen ikke nevnte den omfattende interne uroen i CBS-programmet det siste året.

AP har også merket seg tausheten om konfliktene bak kulissene. Tidligere profiler som Scott Pelley har anklaget CBS-ledelsen for politisk innblanding, noe CBS har avvist.

Daily Beast har på sin side fremhevet kritikken av Hegseth-delen av redningsreportasjen og reaksjoner på at intervjuet var for lite kritisk.

LES OGSÅ: Kokainrotta og de dårlige hjelperne

USAs finansminister Scott Bessent skal ha straffet Bloomberg etter at mediet publiserte en kritisk sak om ham, skriver Semafor.

Ifølge Semafor ringte Bessent Bloombergs sjefredaktør John Micklethwait før publisering og gjorde det klart at redaksjonen kunne vente seg dårligere behandling fra finansdepartementet dersom saken ble publisert.

Bloomberg publiserte likevel.

I året som har gått siden, har Bessent sluttet å stille på Bloomberg Television. Journalister i Bloomberg skal også ha klaget internt over at de ikke lenger mottar enkelte pressemeldinger med viktig finansinformasjon. I tillegg ble journalister fra Bloomberg og Wall Street Journal nektet akkreditering til et G20-møte tidligere i september.

Semafor beskriver dette som del av et stadig mer anstrengt forhold mellom Bessent og finanspressen. Han har også gått hardt ut mot Financial Times og omtalt en Wall Street Journal-journalist som en av «referentene som utgir seg for å være journalister».

Finansdepartementet avviser at Bessent unngår pressen og viser til at han har gjennomført hundrevis av medieopptredener.

– Det vi ikke kan gjøre, er å bruke statsrådens verdifulle tid på å hjelpe medienes sumpvesener med å konstruere en falsk fortelling, sier en talsperson til Semafor.

Dagsavisen lanserer mandag merkevarekampanjen «Sammen om det», samtidig som avisen tar i bruk en ny digital visuell identitet, kommer det frem i en pressemelding.

– Vi ønsker å lage kommunikasjon som får folk til å stoppe opp, kjenne seg igjen og kanskje tenke litt videre. Dagsavisen skriver om store samfunnsspørsmål, men til syvende og sist handler de om livene vi lever. «Sammen om det.» gir oss en måte å knytte journalistikken enda tettere til menneskene vi lager den for, sier Emma Zetterstrøm, markedsansvarlig i Dagsavisen.

Kampanjen skal være synlig på utendørsflater, digitale flater og Dagsavisens egne plattformer. Konseptet er utviklet av Dagsavisen i samarbeid med Søndre, mens den nye visuelle profilen er laget sammen med The Firm.

– Det begynte egentlig med tre ganske enkle ord: «Sammen om det.» Vi kjente raskt at de rommet veldig mye av det vi ønsker at Dagsavisen skal være. Derfra har vi jobbet med hvordan konseptet kan leve på tvers av temaer og flater – fra store utendørsuttak til små annonser i feeden, sier markedsansvarlig Theresa Løvseth Djokoto i pressemeldingen.

Store deler av kampanjen er utviklet og produsert av Dagsavisens eget markedsteam.

Prisene Årets medieleder og Årets talent har vært forbeholdt kvinner. Fra i år kan også menn vinne.

Medienettverket endrer kriteriene for prisene, som deles ut under Høstkonferansen i Pressens hus i Oslo 5. november.

Endringen gjenspeiler at nettverket har utvidet arbeidet fra kjønnsbalanse til flere sider av mangfold, skriver Emma Huisman Moskvil på vegne av styret i et innlegg hos Medier24.

«Men vi opplever at så lenge prisene var forbeholdt kvinner, distraherte de fra resten av vårt formål: Å utvikle lederskap og arbeide for mer mangfold i mediebransjen. Det ble en måte å sette Medienettverket i båsen 'kvinnenettverk'», skriver hun.

Nettverket og mentorprogrammet har vært åpne for begge kjønn i flere år.

I vår ble også formålet endret: Formuleringen om å få flere kvinner og større mangfold i medieledelsen er erstattet med «ledelse, mangfold og likestilling».

«Det siste vi ønsker oss er at Medienettverket oppleves ekskluderende for halvparten av befolkningen.»

Styret understreker at arbeidet for kjønnsbalanse må fortsette.

LO Media står foran en omfattende omstilling, og må øke tempoet i den digitale utviklingen. Det sier Frode Rønning til Fagpressen.

Denne uka ble det kjent at han midlertidig tar over som ansvarlig redaktør i LO-Aktuelt og FriFagbevegelse etter at ansvarlig redaktør Tor A. Godal meldte sin avgang.

– Utgiverne ønsker at vi omstiller oss i digital retning. Her må vi øke hastigheten betydelig, sier Rønning.

Han peker blant annet på behovet for å lage journalistikk til flere flater, med mer video og lyd i tillegg til tradisjonelle nettsaker og papir. Målet er blant annet å nå yngre mediebrukere, og LO Media har derfor styrket satsingen på høydevideo.

Samtidig mener Rønning at omstillingen ikke må gå på bekostning av det han beskriver som en av LO Medias største styrker: den tette kontakten med ansatte og medlemmer i fagbevegelsen.

– I denne prosessen er det avgjørende å ta vare den tette kontakten vi har med ansatte og medlemmer i fagbevegelsen. Her er vi definitivt best i landet og har en unik rolle i det norske medielandskapet. Andre medier er nok misunnelig på hvor god tilgang vi har på kilder fra «gølvet». Framover skal vi bli bedre på journalistikk om politikk og økonomi. I tillegg har vi en spennende satsing på gravejournalistikk.

Han har også ambisjoner om at FriFagbevegelse skal vokse kraftig de neste årene.

– Vi er kanskje blant de 30 største mediene i Norge nå. Med våre ressurser bør vi være på topp 10, sier Rønning.

Leder i Vardø MDG og tidligere ordfører Ørjan Jensen har bestemt seg for ikke å stille til valg neste høst. Han varsler samtidig at han vil redusere deltakelsen i politiske møter resten av perioden, skriver iFinnmark.

Jensen, som har vært aktiv i lokalpolitikken i 30 år, peker på lokalavisen Østhavets dekning som en avgjørende årsak til beslutningen. Han mener avisen har publisert feilaktige saker og fremmet konspirasjonsteorier om hans roller i politikk og næringsliv.

«Journalister som flyr inn og ut, som har sin tilhørighet andre steder, som ikke kjenner lokalsamfunnet, og som er på jakt etter en Skup-pris, er i ferd med å ødelegge lokalavisen. Og også min motivasjon for å delta i politikk», skriver Jensen på Facebook.

Ansvarlig redaktør Jan S. Krogh i Østhavet avviser ikke at det kan være gjort enkelte feil eller unøyaktigheter, men sier til iFinnmark at avisen i all hovedsak står inne for artiklene.

– Vi har hatt en gravejournalist som har jobbet med dette og skrevet noen saker om Ørjan Jensen. Han kaller dette for fake news, sier Krogh til iFinnmark.

Jensen har ifølge Krogh også varslet at han har sendt inn en PFU-klage.

Østhavet har blant annet satt søkelys på Jensens mange roller i lokalt nærings- og samfunnsliv og spørsmål om habilitet. Jensen har selv uttalt at han har fratrådt i saker der rollene hans har overlappet, skriver iFinnmark.

Det holder ikke lenger å skrive en kommentar og forvente at den får gjennomslag, mener The Verge-sjefredaktør Nilay Patel.

I en ny episode av The Verges podkast «Decoder» blir Patel spurt om de essaylignende monologene han de siste månedene har publisert som video og podkast. Patel sier at innholdet i praksis er det samme som han ville skrevet som en kommentar for ti år siden.

– Det er egentlig bare essays. Jeg vet at de er tirader, at de publiseres på YouTube og at de er veldig spisset på bestemte måter. Men dette er egentlig bare det jeg ville skrevet som en kommentar for ti år siden, før vi hadde podkaster på denne måten. Det har vært veldig åpenbart for alle at du ikke bare kan skrive en kommentar og forvente å få gjennomslag. Du må se rett inn i kameraet og si det.

Selv om Patel selv skriver mindre enn tidligere, sier han at han fortsatt først og fremst ser på seg selv som skribent. Poenget med formatet er, ifølge Patel, å samle journalistisk arbeid, ideer og samtaler til resonnementer publikum kan forholde seg til.

Patel forteller også at episodene der han snakker alene, tidvis får bedre resultater enn intervjuene med toppledere.

Det får Journalisten bekreftet av daglig leder i Pressens hus, Shilan Ghadani. Silje Schevig står bak den omstridte podkasten «Snakk med Silje», som flere kritikere hevder er en plattform for konspirasjonsteorier.

Selv mener Schevig podkasten gir rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet

Schevig stod opprinnelig på listen over deltakere til arrangementet ved navn «Blindsoner i media – Konspirasjonsteorier»

– Hun trakk seg i går. Det var dumt. Hun sa egentlig ja til å være med, men ombestemte seg nå en uke før. Vi vet ikke helt hvorfor, sier Ghadani til Journalisten fredag.

Hun understreker at arrangementet likevel kommer til å bli veldig fint.

– Det var trist at hun ikke kunne, men sånn er det.

Arrangementet på Pressens hus går av stabelen onsdag 16. september og skal ledes av NRKs Hege Holm. På deltakerlisten står journalist og forfatter Ken Andre Ottesen (BA desken), forfatter og medieviter John Færseth, politisk redaktør i VG, Frøy Gudbrandsen og Faktisk-redaktør Runa Victoria Engen.

Rettelse: I en tidligere versjon sto det at 16. september er torsdag, det riktige er onsdag.

Etter 25 artikler setter Namdalsavisa-journalist Svein-Tore Hovd punktum for serien «40 år med historier», skriver Namdalsavisa.

Hovd har jobbet som sportsjournalist i avisa i fire tiår, og brukte serien til å hente fram historier og møter fra et langt journalistliv. Serien ble lansert i mars, og har siden kommet med en ny artikkel hver onsdag.

Ifølge Namdalsavisa har hver av de 25 sakene i snitt blitt lest av over 5000 unike brukere, med rundt fem minutters lesetid per sak. Samlet tilsvarer det mer enn 10.000 timer med lesing.

– Det har vært overveldende og noe jeg slett ikke var forberedt på, sier Hovd til egen avis.

Hovd anslår at han har brukt tre til fire arbeidsdager på hver artikkel, inkludert research, intervjuer og skriving. Formen har vært mer personlig enn i tradisjonell nyhetsjournalistikk, med Hovds egne betraktninger flettet sammen med intervjuobjektenes historier.

– Jeg har valgt en utradisjonell form, der jeg har lagt inn mine egne betraktninger sammen med utøverens fortelling, sier Hovd.

Ideen til serien oppsto etter friidretts-NM på Jessheim i 2023, da Hovd satt stille sammen med en skuffet utøver i et busskur etter en konkurranse.

– I møtet med denne skuffelsen fant jeg ikke noe format som passet. Etterpå formaliserte tanken seg gradvis: Hvordan kunne jeg fortelle denne historien, og mange andre, om idrettsutøvernes øyeblikk og epoker, ut over det rent faktabaserte?

Selv om serien nå er avsluttet, sier Hovd at han vil fortsette å fortelle historier fra idrettsmiljøet i en mer tradisjonell journalistisk form.