Først i Norge: NTB med nytt verktøy mot desinformasjon

– «Gitar» er inne i sin siste måned som radioprogram, sier programleder Totto Mjelde i helgas episode av nettopp «Gitar» på NRK P13.

Musikkprogrammet med hardrock, metal og punk som fokus skal ha sin siste sending 28. juni.

På Instagram skriver Mjelde at han synes det er trist for alle som liker disse sjangrene at NRK ikke lenger har et tilbud for dem.

– Og ikke minst alle norske band som spiller den typen musikk som nå ikke har et sted på NRK å nå ut, skriver programlederen, som også leder «Stjernepose» på samme kanal.

Til høsten skifter hele P13 forøvrig navn og blir til NRK P3 Musikk.

– Vi ser tydelig at publikum er mer selvstendige når de velger hva de skal høre på og definerer seg ikke ut fra musikksjangre i like stor grad som før. Når publikum endrer hvordan de lytter og velger musikk, vil også NRK forandre seg. Dette gjelder i programtilbud, men det har også betydning for musikktilbudet og radiokanalene som helhet, sa musikksjef Mats Borch Bugge i pressemeldingen om omleggingen, der det også ble uttalt:

– Vi vil fortsette med mange av de sterke programmene du hører på P13 i dag.

– Det er positivt at regjeringen understreker betydningen av redaktørstyrte medier og kunnskap i befolkningen og at de også vurderer å gi tilskudd til et senter for kildebevissthet. Jeg er også positiv til at regjeringen vil styrke arbeidet for økt åpenhet i forvaltningen, skriver generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

Hun kommenterer regjeringens strategi for økt motstandskraft mot desinformasjon, som kulturminister Lubna Jaffery la fram mandag.

– Men jeg er overrasket over at strategien er såpass vag på mange områder og ikke gir en enda tydeligere retning. Det er halvannet år siden vi ga innspill til denne strategien og jeg hadde håpet at strategien på flere områder kunne være langt mer konkret enn å bare oppgi at regjeringen skal vurdere ulike tiltak, skriver Nybø videre.

Nå er håpet hos redaktørforeningen at regjeringen kommer tilbake med konkrete bevilgninger som styrker de redaktørstyrte mediene og at de også gir støtte til et senter for kildebevissthet.

– Må komme penger på bordet

Også Helge O. Svela, daglig leder for Medieklyngen som blant annet via prosjektet Reynir jobber for å bekjempe nettopp desinformasjon, etterlyser konkretisering.

– Vi står i fare for å tape i kampen mot desinformasjon hvis vi ikke gjør mye mer, mye raskere. Det er positivt med en strategi, men det er ingenting verdt uten at det følges opp med handling. Nå må det komme penger på bordet, skriver Svela i en e-post.

Også Mediebedriftenes Landsforening, MBL, håper på konkrete tiltak og «ikke minst finansiering»:

– Strategien understreker medienes viktige rolle i motstandskraften og regjeringen sier at de vil styrke de redaktørstyrte mediene. Regjeringen fremhever at mediene er førstelinjeforsvaret mot desinformasjon, og peker bl.a. på viktigheten av å stimulere unge til å bruke redaktørstyrte medier. Det er bra. For å sikre at mediene kan utvikle og ta i bruk formater i lyd og levende bilder, slik de unge forventer, må momsfritaket bli plattformnøytralt. Dette må nå følges opp med konkrete tiltak, gjennomføring og ikke minst finansiering, sier MBL-direktør Randi S. Øgrey i en uttalelse sendt Journalisten.

– Forventer rask oppfølging

Norsk Journalistlag-leder Dag Idar Tryggestad uttaler at de deler medieministerens bekymring for unges synkende nyhetskonsum og er glade for at dette er førsteprioritet i den nye strategien.

– NJ har foreslått å øke innovasjonsstøtten til medier med 10 millioner kroner – øremerket tiltak rettet mot unge. Vi forventer rask oppfølging i neste fireårsperiode, og at det følger friske midler med, uttaler NJ-lederen, og legger til:

– Strategiens vekt på kildebevissthet, inkludert etablering av sentre for kildevurdering, er også i tråd med NJs innspill.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Det omtaler danske Journalisten.

Det er advokaten til advokat Nicolai Dyhr som nå har fått medhold i ankedomstolen Østre Landsret om krav på delvis adgang til materiale fra det journalistiske arbeidet med dokumentarserien.

Dyhr figurerer selv i serien, som en av advokatene som besøker kontoret der redaksjonen hadde satt opp skjulte kameraer.

Dyhrs advokat, som representerer Dyhr i saken der han kan miste advokatbevilgningen, har krevd innsyn i materiale for å kunne utføre sin forsvarergjerning.

Sjefredaktør Michael Nørgaard i dansk TV 2 sier til danske Journalisten at saken er prinsipiell og at TV 2 har bedt om tillatelse fra det såkalte Procesbevillingsnævnet til å anke saken til dansk høyesterett.

Mandag la kulturminister Lubna Jaffery fram regjeringens nye strategi mot desinformasjon på et arrangement på Pressens hus i Oslo.

Jaffery trakk blant annet fram medierelaterte tiltak rettet mot unge, styrking av Medietilsynet og innføring av EUs Digital Markets Act (DSA), som for øyeblikket er ute på høring.

«Styrkje dei redaktørstyrte media» er et eget kapittel i dokumentet. Der erkjennes det blant annet at medieøkonomien i Norge er under press, og at en svekket medieøkonomi kan gå ut over mediemangfoldet.

«Dei direkte mediestøtteordningane inngår i fireårige styringssignal som Stortinget vedtek. Neste periode gjeld for 2027–2030. Regjeringa vil i denne samanhengen vurdere kva nivå, innretning og fordeling dei direkte mediestøtteordningane skal ha», heter det i kapittelet.

Regjeringen vil også vurdere å gå inn for blant annet å styrke undersøkende journalistikk ytterligere (utover årets styrking av blant annet SUJO) og kompetansheving for journalister, samt jobbe videre for tryggere forhold for journalister.

• Se hele dokumentet på regjeringens nettsider.

Etter framleggingen deltok Jaffery på panelsamtale.

Der spurte ordstyrer, Kampanje-redaktør Knut Kristian Hauger, hva som konkret gjelder mediene i strategien, og fikk bekreftet at etterspurte grep som gjeninnført momsfritak for levende bilder eller økt pressesøtte ikke er del av tiltakene.

– Det må vi ta i ordinære prosesser. Men jeg hadde ikke sagt dette hvis jeg ikke hadde noen tanker om å gjøre noe i de fireårige styringssignalene, sa kulturministeren.

Saudi-Arabias har henrettet journalisten Turki al-Jasser, melder Committee to Protect Journalist (CPJ)

De siste syv årene har al-Jasser vært fengslet.

– Det internasjonale samfunnets manglende evne til å levere rettferdighet for Jamal Khashoggi sviktet ikke bare én journalist; det oppmuntret de facto-hersker kronprins Mohammed bin Salman til å fortsette sin forfølgelse av pressen, og i dag har enda en saudisk journalist betalt prisen, sier CPJs programsjef Carlos Martínez de la Serna i en pressemelding.

Al-Jasser skrev ifølge CPJ om sensitive temaer, inkludert kvinners rettigheter, den arabiske våren og korrupsjon. Han bidro til den nå nedlagte saudiske avisen Al-Taqrir og sin personlige blogg mellom 2013 og 2015.

Mens han var fengslet, skal al-Jasser ha blitt nektet tilgang til juridisk representasjon og sin familie, og skal angivelig ha utholdt flere former for fysisk og psykisk tortur, skriver CPJ.

Journalistorganisasjonene skriver videre at den har kontaktet den saudiske ambassaden i USA for å få en kommentar til al-Jassers henrettelse, men har ikke mottatt noe svar.

Viljam Brodahl (30) er fast ansatt som redaksjonssjef i Avisa Oslo etter å ha vikariert i stillingen i halvannet år, skriver mediehuset i en pressemelding.

Brodahl kom til AO som journalist rett etter lanseringen for snart fem år siden. Han har tidligere jobbet i Aftenposten og NRK.

Brodahls forgjenger Margrethe Miljeteig var først ute i fødselspermisjon. Deretter gikk hun inn i et vikariat på Innholdsutvikling hos Avisa Oslos eier Amedia, og det er nå klart at dette engasjementet blir til fast ansettelse.

NJ-klubben i P4 er i mål med årets lønnsoppgjør, melder Medier24.

Klubbleder Aylin Forsethlund beskriver det som et oppgjør betydelig over frontfagets ramme som i år er på 4,4 prosent.

Oppgjøret innebærer 4,5 prosent økning i fastlønn for alle, minimum 34.000 kroner, samt blant annet økt minstelønn.

På fredagens styremøte i Norsk Presseforbund valgte forbundet nytt styre og arbeidsutvalg, melder de på sine nettsider.

Det er Nordlys-redaktør Helge Nitteberg som går inn som ny styreleder for neste periode, etter å ha fungert som styreleder siden februar da Hege Fagerheim fratrådte.

Disse utgjør resten av styret:

Harald H. Rise, MBL, nestleder

Margrethe Håland Solheim, NJ

Dag Idar Tryggestad, NJ

Tora Bakke Håndlykken, NR

Randi Øgrey, MBL

Per Brikt Olsen, Fagpressen

Aslak Sommerfelt Skretting, Norsk Lokalradioforbund

Vibeke Fürst Haugen, NRK

Olav T. Sandnes, TV 2

Kenneth Andresen, Viaplay

Magnus Vatn, Warner Bros. Discovery

Axel Walø, Magasin/MBL

Vararepresentanter:

Pål Hellesnes, NJ

Reidun Kjelling Nybø, NR

Lene Eltvik Vinfeld, MBL

Pernille Børset, MBL

Ingrid Nergården Jortveit, Fagpressen

Tomas Bruvik, Landslaget for lokalaviser

Per Arne Kalbakk, NRK

Karianne Solbrække, TV 2

Marte Svarva, Viaplay

Ulf André Andersen, Magasin/MBL

Styret er utnevnt for perioden 1. juli 2025 til 30. juni 2027.

Styreleder Nitteberg, nestleder Harald H. Rise og styremedlem Margrethe Håland Solheim utgjør arbeidsutvalget i forbundet.

Dagen-redaktør Tarjei Gilje går over til jobb som redaksjonssjef i Vårt Land, melder sistnevnte avis selv.

Som redaksjonssjef skal han bidra som lederskribent og kommentar fra avisas bergenskontor. Han skal også ha ansvar for oppfølging av avisas eierskap i magasinene Strek og Agenda 3:16, samt jobbe med videreutvikling av avisa.

– Gilje er en kommentator med en tydelig verdiforankring, som samtidig evner å skape tillit og bli lyttet til også av dem som står et annet sted. Det er en kombinasjon som blir stadig viktigere, sier sjefredaktør Bjørn Bore til egen avis.

Sanna Drogset Børstad (38) blir ny ansvarlig redaktør i Bladet, skriver eier Polaris Media i en pressemelding.

Hun vil i løpet av høsten overta jobben etter Jon Håkon Slungård som har vært konstituert redaktør.

– Sanna har en erfaringsbakgrunn som er midt i blinken for å bekle en slik stilling. Hun er stjørdaling, med solid erfaring som journalist og som redaksjonell leder. Vi er godt fornøyde med at vi får inn en slik kapasitet i Bladet, sier styreleder Henning Johansen i pressemeldingen.

Børstad har tidligere vært journalist i Nidaros, journalist og vaktsjef/frontsjef i iTromsø, redaktør i VOL, og de siste årene har hun vært ansvarlig redaktør i Stjørdals-Nytt.

Hun har medie- og journalistutdanning fra Amsterdam, Aarhus og NTNU.

– Det er viktig for den videre utviklingen av Bladet å få inn en som Sanna som har mange års redaksjonell erfaring fra ulike mediehus både utenfor og innenfor Polaris Media. Hun er ambisiøs, lokal og faglig sterk. Hun har de beste egenskapene for å lede Bladet videre og er et valg vi er godt fornøyde med og som det skal bli spennende å følge i fortsettelsen, fortsetter styrelederen.

Påtroppende redaktør Børstad legger til:

– Jeg gleder meg til å komme i gang med jobben i Bladet. Det er en offensiv og dyktig redaksjon, som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med fra innsiden. Her er det mye veldig godt som vi skal bygge videre på, for å fortsette å lage ei god lokalavis.

Kringkastingsprisen vart i dag delt ut til Ingrid Halstensen, mangeårig sportsjournalist i TV 2, skriv Kringkastingsringen i ei pressemelding.

Prisvinnaren har vore i TV 2 Sport i 15 år.

«Det dialektnære og fargerike språket hennar gjer sportssendingane endå meir levande, og det gode humøret smittar over på både sjåarar og kollegaer», heiter det i pressemeldinga.

Kringkastingsprisen blir delt ut av Kringkastingsringen kvart år.

Styret i Kringkastingsringen er jury for prisen, og prisen har vore delt ut sidan 1978.

Prisvinnaren får eit diplom og eit kunstverk, i år laga av biletkunstnaren Erlend Wiggen Bliksrud.

12 klager får full behandling på det siste møtet i Pressens Faglige Utvalg (PFU) før sommeren. Fem av klagene blir avgjort bak lukkede dører.

To av klagene er fra Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne – mot henholdsvis TV 2 og Bergens Tidende. Begge klagene er knyttet til omtale av boka «Partiet», som de to ga ut i fjor høst, mens de jobbet som politiske journalister i Dagbladet.

Skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame i VG, blir tema også på dette møtet.

• Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne mot TV 2
• Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne mot Bergens Tidende
• Trygve Tømmerås og Magnus Forsberg mot VG
• Lars Helge Jensen mot Ságat
• Rune Hogstad mot Telemarksavisa
• Tore Rasmussen, Legatum mot Utrop
• Meløy kommune mot Avisa Nordland
• NN mot Se og Hør
• NN mot iFinnmark
• NN mot Sør-Varanger Avis
• NN mot iFinnmark
• NN mot Finnmarken/iFinnmark

Hele Gazastripen er uten internett og fasttelefonlinjer etter at den siste hovedfiberforbindelsen har blitt ødelagt, skriver den palestinske telekommunikasjonsmyndigheten torsdag.

I tillegg til at livsviktige tjenester som nød- og helsehjelp blir utilgjengelig, sliter også internasjonale medier med å få kontakt med journalistene sine.

Det omtaler blant andre VG, som selv opplyser at de ikke har klart å nå journalisten de samarbeider med i området siden tirsdag morgen.

Den eneste muligheten til å kommunisere ut er nå for de få som har tilgang på såkalt e-sim, et digitalt SIM-kort for telefonen, skriver avisa.

Hamar Arbeiderblad og daværende redaktør Katrine Strøm, som ble saksøkt for ærekrenkelser etter en kritisk sak om et robotgressklipperfirma, er nå rettskraftig frikjent.

En anke til Høyesterett har blitt forkastet, etter at også lagmannsretten nektet anken på tingrettens frikjennelse fremmet.

– Det er helt som forventet etter henholdsvis tingrettens og lagmannsrettens grundige avgjørelser. Nå er frifinnelsen av Hamar Arbeiderblad rettskraftig, uttaler advokat Jon Wessel-Aas, som har representert avisa og redaktøren gjennom saken.

Dermed har rettsprosessen, som Journalisten først fortalte om i februar 2024, kommet til veis ende.

NRKs valgomat er ikke stedet å søke svar dersom du er opptatt av bistand og utviklingspolitikk, skriver Panorama nyheter.

– Vi reagerer på at valgomaten ikke tar opp i seg temaer folk er opptatt av, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas Norge, til Panorama.

Hun fortsetter:

– Utenriks- og sikkerhetspolitikk henger tett sammen med bistanden, og dette er temaer folk er mye mer opptatt av en tidligere. NRK har faktisk selv publisert en artikkel hvor de viser til at dette er den fjerde viktigste saken når velgerne skal stemme.

Joys sier videre at hun ikke tror valgomatene former partienes politikk, men at de er med på å forme hva folk snakker om rundt lunsjbordet på jobben, hva som blir snakkiser, også i politikernes valgkamp.

– Og det gjør at bistand og internasjonalt samarbeid, kanskje får mindre fokus enn det ville fått om NRK hadde løftet det frem i sin valgomat.

Generalsekretæren påpeker også at i TV2s valgomat er svaralternativer om hvorvidt «Norge bør gi 1 prosent av BNI til bistand» inkludert.

– Vi har tatt hensyn til at utenrikspolitikk er viktig for folk, men vi har valgt andre deler av utenrikspolitikken, som vi mener er mer til stede i den offentlige samtalen nå, for eksempel Ukraina og Trump, Gaza og toll, sier Kyrre Nakkim, redaksjonssjef for økonomi og politikk i NRK, til Panorama.

Han forklarer at NRKs valgomat er basert på partienes programmer, samtaler med partiene, undersøkelser i velgergrupper og et eget panel.

– Så gjør vi vanskelige valg når det gjelder hva vi mener velgerne er mest opptatt av.

Norsk Journalistlag (NJ) etterlyser rettighetsbasert mediestøtte, økt innovasjonsstøtte rettet mot unge, og en egen støtteordning for lokalradio. Det kommer frem i et innspill til Medietilsynet som Journalisten har lest.

Innspillet kommer i forbindelse med at tilsynet skal gjennomgå de ulike ordningene for direkte mediestøtte

I innspillet understreker NJ at «det er på høy tid å sikre større forutsigbarhet og funksjonalitet i mediestøtteloven ved å innføre rettighetsbaserte regler». De advarer mot dagens «nullsum-spill», som de mener svekker mangfoldet og redaksjonell uavhengighet.

Hele innspillet fra NJ kan du lese her.

Støtte for å nå unge

NJ foreslår også at innovasjons- og utviklingstilskuddet «økes med 10 mill. kroner, og at økningen øremerkes prosjekter rettet mot unge».

Dette fordi «andelen i befolkningen som ikke bruker tradisjonelle nyhetsplattformer» øker, og tilliten til mediene synker – særlig blant unge menn. Forslaget støttes av Utdanningsforbundet og KS.

NJ viser også til behovet for et styrket produksjonstilskudd for å «opprettholde mediemangfoldet i hele landet».

Offentlige annonsekroner

Som Journalisten har omtalt ved flere anledninger den siste tiden, vites det ikke hvor mye av det offentliges annonsepenger som havner hos de store teknologiselskapene.

Det ønsker Nj en oversikt over:

«NJ foreslår en snarlig kartlegging av hvor mye annonseinntekter som går til hhv. teknologigiganter og norske redaktørstyrte medier», heter det i innspillet.

NJ ber om at det vurderes virkemidler som sikrer at flere offentlige annonsekroner tilfaller norske redaksjoner.

20 millioner

Når det gjelder lokalradio, støtter NJ «forslaget fra Norsk lokalradioforbund (NLR) om å opprette en egen redaksjonell støtteordning for lokalradio, med en årlig ramme på minimum 20 millioner kroner».

Videre tar NJ til orde for at «nullmoms må gjelde all journalistikk, uansett plattform», og ber om tiltak som kan «sikre at flere offentlige annonsekroner tilfaller norske redaksjoner».

De mener også at kompetanseheving må inn som en del av mediepolitikken.

«Kompetansestøtte må være en integrert del av mediepolitikken på linje med produksjonsstøtte og innovasjonsmidler», heter det i innspillet.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

109 lokale kringkastere har fått til sammen 23,9 millioner kroner når Medietilsynet har fordelt tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier, melder tilsynet i en pressemelding.

Om lag halvparten av tilskuddskronene totalt går til å digitalisere lokalradio. Dette tar form av både driftsstøtte til lokalradioene og støtte til utbyggere av digitale lokalradionett.

– Lokalradio har svak økonomi, og overgangen til digitale sendinger er krevende for aktører med små ressurser. Støtten er derfor et viktig bidrag til at lokalradioene skal lykkes med den digitale overgangen, sier direktør Hanne Nistad Sekkelsten i tilsynets juridiske og regulatoriske avdeling.

58 programproduksjoner får til sammen 6,8 millioner kroner i støtte i år. Av disse produksjonene tilhører 37 radio, 20 tv og én en audiovisuell bestillingstjeneste.

Samtidig opplyser tilsynet at noen søkere har fått avslag på grunn av manglende rapportering for tidligere tilskudd.

– Alle som ikke har fulgt kravene til rapportering får avslag på sin søknad om tilskudd. Det har vist seg å være et behov for å understreke at krav til rapportering og dokumentasjon er en viktig del av mediestøtteordningene, sier Sekkelsten i pressemeldingen.

Fire måneder etter at prosessen startet, ble det denne uka klart at Jeff Bezos har funnet en ny redaktør til å lede kommentar- og debattavdelingen til Washington Post.

Onsdag kunngjorde Adam O’Neal, en 33 år gammel Washington-korrespondent for The Economist, i en video på X at han hadde fått jobben.

«Sjansen er stor for at du aldri har hørt om meg, og du lurer kanskje på: Hvem er jeg?» sa O’Neal i videoen.

Den relativt ukjente journalisten overtar etter David Shipley, som trakk seg da eier Bezos krevde at kommentatoravdelingen kun skulle fokusere på temaene «personlige friheter og frie markeder».

I en melding til staben skriver publisher Will Lewis at O’Neal «personifiserer våre kjerneverdier».

O’Neal har tidligere jobbet som lederskribent i Wall Street Journal.

I en leder i Jyllands-posten får danske TV 2 kritikk for behandlingen av Amira Smajic som hovedkilde i dokumentarserien «Den sorte svane», blant annet fordi TV 2 bryter avtalen med Smajic og omtaler hennes informantrolle overfor politiet.

Kanalen publiserer også et lydopptak av en samtale mellom Smajic og det som skal være hennes kildefører hos politet.

– Den frie presse kan helt grunnleggende ikke fungere hvis kilder ikke kan stole på en slik avtale. Det gjelder uansett hvor usympatiske kildene er, og hvor beleilig det vil være for journalistene å bryte avtalen, skriver avisas lederskribent Tor Illum Johannesson.

Nyhetsdirektør Ulla Pors i danske TV 2 svarer ved å vise til en redegjørelse for de etiske vurderingene rundt serien.

Premisset om å ikke omtale politisamarbeidet falt bort da det ble offentlig kjent i andre medier, skriver Pors der.

– Vi publiserer samtalen fordi hele premisset for TV 2s lovnad om å ikke publisere, er borte. Vi lovet at vi ikke ville publisere klippet fordi Amira Smajic ved innledningen av prosjektet ikke hadde klart for seg selv om hun ville fortelle offentligheten om sitt samarbeid med politiet, skriver Pors også.