Ole Berge Bekken er ny journalist og vaktsjef i ABC Nyheter

Axel Springer-sjef Mathias Döpfner samlet onsdag ansatte fra hele verden til et digitalt allmøte med et tydelig budskap: Kunstig intelligens (KI) skal inn i hverdagen til alle.

– Det som skjer nå med teknologi er den største endringen i moderne sivilisasjon. Den første internettbølgen er ingenting mot disse endringene, sa Döpfner fra scenen på konsernets hovedkontor, ifølge nyhetsbrevet Status.

Iført en blå dress over en t-skjorte med teksten «We’re All Creators Again» understreket Döpfner at KI ikke lenger er valgfritt.

– Ingen i selskapet trenger å forklare hvorfor han eller hun bruker KI til noe – enten det er å forberede en presentasjon eller analysere et dokument. Du må bare forklare deg om du ikke brukte KI. Det er virkelig noe du må forklare, for det skal egentlig ikke skje, erklærte toppsjefen, ifølge Status.

Han delte også egne erfaringer med KI-verktøy som ChatGPT og Perplexity. Etter et nylig møte brukte han en KI til å skrive et notat:

– Det var det mest perfekte dokumentet jeg noen gang har sendt, fastslo Döpfner ifølge Status.

Döpfner gjorde det klart at alle ansatte har ansvar for å kvalitetssikre informasjon fra KI.

Det tyske mediekonsernet Axel Springer eier blant annet Welt, Bild, Politico, Business Insider og Morning Brew.

Tidligere sjefredaktør i The Guardian, nå redaktør i magasinet Prospect, Alan Rusbridger, uttrykker i et intervju med Columbia Journalism Review sterk bekymring for BBCs håndtering av dekningen fra Gaza.

BBC har nylig blitt kritisert for flere kontroversielle avgjørelser rundt dokumentarer fra Gaza, og mediehuset anklages både for å være partisk mot og for Israel.

– BBC er under lupen på en måte de fleste medieorganisasjoner ville mislikt, sier Rusbridger.

Han påpeker at BBCs toppsjef, Tim Davie, mangler journalistisk bakgrunn, noe som gjør håndteringen enda vanskeligere.

Rusbridger mener problemet stikker dypere enn enkeltsaker, og peker på at det britiske kringkastingssystemet er for sårbart for politisk press.

Han etterlyser økt uavhengighet og sterkere lederskap:

– Det trengs en sterk redaksjonell leder som støtter journalistikken.

Rusbridger frykter at tapet av nerve i britisk og amerikansk presse gjør tiden ekstra mørk for den uavhengige journalistikken.

Les også: Rusbridgers elleve bud til journalister

Et CNN-team ledet av korrespondent Jeremy Diamond skal før helgen ha blitt angrepet av israelske bosettere i nærheten av Ramallah, mens de rapporterte om økende vold på Vestbredden, skriver Deadline.

Angrepet skal ha skjedd da teamet var på vei til landsbyen Sinjil for å besøke familien til Saif al-Din Kamil Abdul Karim Musalat, en palestinsk-amerikansk statsborger som nylig ble drept i sammenstøt med bosettere.

Ifølge Diamond begynte angrepet da en hvit bil med minst fire maskerte bosettere fulgte etter CNNs kjøretøy.

Foreign Press Association (FPA) i Israel fordømte hendelsen og påpekte at dette var det andre angrepet på utenlandske journalister i Sinjil denne måneden.

Israelsk politi etterforsker saken.

Tollavgifter på papirimport fra Canada øker presset på amerikanske lokalaviser, melder Axios.

Med over 80 prosent av avis- og magasinpapiret importert fra nabolandet, har nye tollsatser ført til en prisøkning på opptil 25 prosent, ifølge Axios. Dette rammer særlig små, uavhengige aviser i distriktene, som allerede sliter med lave marginer.

Bransjeorganisasjonen News/Media Alliance advarer om at tolløkningen kan føre til flere lokalavisnedleggelser og skape flere såkalte «nyhetsørkener» – områder uten lokal nyhetsdekning. Et ferskt eksempel er Cortland Standard, som stengte dørene etter at tollene ble varslet.

Selv om enkelte tollavgifter er midlertidig utsatt, råder det fortsatt usikkerhet. Samtidig møter avisutgivere kritikk for å beholde pristillegg, selv etter at noen tollsatser er fjernet.

Ifølge Masaana Egede, administrerende direktør og sjefredaktør i den grønlandske avisen Sermitsiaq, er danske mediers interesse for øya historisk høy:

– Hvis du tenker på hvor mange danske journalister som for øyeblikket jobber med Grønland, så skjer det i en størrelsesorden vi aldri har sett før, sier han til danske Journalisten.

Han er imidlertid kritisk til at journalistene ofte dekker Grønland som om det var et annet land – til tross for at det er en del av det danske riksfellesskapet.

– Når man dekker Grønland som om det var et helt fremmed land, viser det at mediene mangler kunnskap om riksfellesskapet.

Egede mener dansk presse gir for mye plass til ytterliggående stemmer, mens mer nyanserte, grønlandske perspektiver blir borte. Han frykter også at dansk fokus på spørsmålet om selvstendighet overskygger viktige valgkamptemaer som helse, utdanning og sosiale forhold.

Han etterlyser et mer balansert kildevalg og tydeligere tilstedeværelse fra særlig de danske allmenkringkasterne, skriver det danske fagbladet.

Amalie Vadla (28) og Daniel Lundby Olsen (31) går inn i fulle stillinger i NTBs redaksjon fra 1. september, skriver NTB i en pressemelding.

Begge har vært ansatt i deltidsstillinger og vikariater i NTB siden 2022.

Nyhetsredaktør Christina Dorthellinger er glad for at bedriften kan tilby dem heltidsstillinger.

– Amalie og Daniel er engasjerte og dyktige journalister med bred kompetanse. De bidrar til at kundene våre får de viktigste nyhetene, sier hun,

Amalie Vadla er glad for muligheten som nå byr seg.

– Det er stas å få full stilling i NTB. Jeg er heldig som får lære av og jobbe med alle de flinke folkene her i nyhetsbyrået

Daniel Lundby Olsen imøteser også fullt engasjement.

– NTB er en flott arbeidsplass med mange dyktige, kunnskapsrike og hjelpsomme folk. Jeg er veldig glad for at de ønsker å satse på meg, og jeg ser fram til å være med på ferden i årene som kommer.

Stillingen ble lyst ut internt etter at mangeårig NTB-medarbeider Steinar Schjetne før sommeren valgte å takke ja til jobb i FriFagbevegelse.

Romerikes Blad avsluttet fjoråret med et driftsresultat på 34,3 millioner kroner. En bedring på drøyt to millioner kroner, skriver Medier24.

Inntektene falt imidlertid med nesten 11 millioner kroner, til 151,1 millioner kroner. Avisen opplevde nedgang i både opplagsinntekter og annonseinntekter.

Samtidig ble kostnadene redusert med cirka 13 millioner kroner, blant annet som en følge av at avisen reduserte frekvensen på papiravisen fra seks til tre dager i uka.

– På den ene siden kan man være fornøyd med resultatet, men på den andre siden er det jo litt mørke skyer på himmelen at vi ikke har vekst på inntektssiden, sier Mads Yngve Storvik, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Romerikes Blad, til Mediere24.

Etter nesten tusen dager ser konflikten mellom journalistene og ledelsen i avisen Pittsburgh Post-Gazette ut til å nærme seg slutten, skriver Nieman Lab.

Streiken, som startet i oktober 2022, har vært en av de lengstvarende i amerikansk mediehistorie.

Viljen til forhandling øker på begge sider, ifølge Nieman Lab.

– Vi ønsker å få dette løst, sier Lou Morsberger, en representant for det streikende NewsGuild-medlemmene. Ledelsen har også uttrykt ønske om fremgang.

Stridens kjerne har vært krav om bedre lønn, helseforsikring og respekt for tidligere tariffavtaler. Til tross for streiken har avisen fortsatt utgitt daglige utgaver – men med et redusert redaksjonelt mannskap.

Mange av journalistene har i mellomtiden jobbet gjennom et alternativt nyhetsnettsted, The Pittsburgh Union Progress.

Flere utenlandske journalister bosatt i USA forteller nå at de føler seg tvunget til å sensurere seg selv av frykt for konsekvensene dette kan få for oppholdstillatelsen og egen sikkerhet, skriver Poynter.

En av dem er den venezuelanske journalisten Luz Mely Reyes:
– I mitt hjemland har jeg aldri sensurert meg selv. Her må jeg unngå enkelte temaer fordi jeg føler det kan være farlig for statusen min, sier hun til Poynter.

Reyes har «grønt kort» og er dermed fastboende, men ikke statsborger, noe hun mener gjør henne sårbar.

Ifølge Poynter tar mange journalister ulike forholdsregler av frykt for represalier. Blant annet sletter de innlegg i sosiale medier, lar være å sette navnet sitt på kritiske saker og unngår å reise til hjemlandet.

Journalistene er bekymret for at all kritisk dekning av Trump-administrasjonen kan bli oppfattet som fiendtlig, og dermed true deres oppholdsstatus.

En føderal domstol har pålagt politiet i Los Angeles å stanse bruken av såkalte «mindre dødelige våpen» som gummikuler, tåregass og sjokkgranater mot journalister som dekker protester, skriver New York Times.

Bakgrunnen er en rekke hendelser under protester mot føderale immigrasjonsaksjoner i juni, hvor journalister angivelig ble skutt med prosjektiler og hindret fra å dokumentere hendelser, til tross for at de var tydelig merket som presse. En australsk reporter ble blant annet truffet av en gummikule under direktesending.

Los Angeles Press Club og andre presseorganisasjoner står bak søksmålet.

Molderosen for 2025 går til lokalavisen Romsdals Budstikke, melder avisen selv i dag.

Tradisjonen tro deles Molderosen ut under åpningen av jazzfestivalen i Molde.

– Vår lokalavis er opptatt av kulturstoff og har god, bred og kvalifisert dekning av festivalen – ikke bare 5 på gaten slik det gjøres andre steder, sier pressesjef i Moldejazz, Hege Gagnat, til Romsdals Budstikke.

Den aller første Molderosen ble delt ut i 1967 til NRKs jazzmedarbeider Thorleif Østereng for hans dekning av de første festivalene, skriver NTB.

Moldejazz åpnet i dag og varer fram til 19. juli.

En ny rapport fra Rebuild Local News og Muck Rack avdekker en drastisk nedgang i antall lokale journalister i USA, skriver Nieman Lab.

Ifølge rapporten, som for første gang har kartlagt antallet journalister i alle landets fylker, mangler over 1000 fylker – en tredjedel av nasjonen – en eneste fulltids lokaljournalist. Selv i områder med mange innbyggere, som Los Angeles og Bronx i New York, er dekningen svært lav.

Rapporten viser at det nasjonale gjennomsnittet er kun 8,2 lokale journalister per 100.000 innbyggere, en nedgang på 75 prosent siden 2002. Vermont utmerker seg som best i landet, med 27,5 journalister pr. 100.000 innbyggere, mens mange andre stater ligger langt lavere.

Metoden bak rapporten inkluderer både heltids- og deltidsjournalister, og tar hensyn til digitale, trykte og sosiale medier.

Forfatterne håper funnene vil bidra til økt bevissthet og tiltak for å styrke lokaljournalistikken i USA.

Edvard Muli Langen tar over ansvaret for sin fjerde Amedia-avis i drammensområdet:

Nå er han ansatt som ansvarlig redaktør og daglig leder i Lierposten, melder konsernet i en pressemelding.

Fra før har Langen tilsvarende rolle i Eikerbladet, Sande Avis og Svelviksposten.

– Først og fremst takker jeg for tilliten og muligheten. Å få Lierposten inn i den avisgruppen vi er i dag, tror jeg vil være med på å styrke alle de fire avisene. I Eiker, Sande og Svelvik har vi fått et godt og sammensveiset lag av journalister. Jeg gleder meg til å få gjengen i Lier inn i den miksen, sier Langen i meldingen.

Styreleder Øyvind Bladt Hagen er positiv til å ha én felles leder for de fire Amedia-avisene rundt Drammen.

– Jeg ser fram til det og tror det vil ha stor betydning for både disse avisene og Drammens Tidende, som også eies av Amedia. Hverdagen inn mot DT vil bli enklere å koordinere, samtidig som det åpner muligheter for å styrke samarbeidet ytterligere, sier Hagen i pressemeldingen.

«Vi gleder oss over løslatelsen av Chung Pui-kuen, tidligere sjefredaktør for nå nedlagte nyhetsmediet Stand News, etter at han har sonet fengselsstraffen på 21 måneder», melder organisasjonen Reportere uten grenser (RSF) på Facebook.

Redaktøren fra Hong Kong ble i 2023 dømt til fengsel etter at myndighetene konkluderte med «oppviglerske publiseringer».

RSF benytter anledningen til å gjenta at Chung aldri skulle ha blitt fengslet eller dømt, og at publiseringene kun var journalistisk dekning av politiske og sosiale situasjoner i Hong Kong.

– Det er rett og slett skremmende at journalistisk arbeid kan føre til denne typen juridisk press, uttaler den norske underholdningsjournalisten Kjersti Flaa til VG.

På Instagram har Flaa lagt ut bilde av et brev fra Google som informerer om at data fra hennes Google-konto har blitt begjært utlevert i forbindelse med den mye omtalte rettssaken mellom Hollywood-navnene Blake Lively og Justin Baldoni.

Flaa har blitt dratt inn i saken etter at hun gikk viralt med en video fra et intervju med Lively. Hun har avvist på det sterkeste at publiseringen av videoen var påvirket av noen andre enn henne selv.

– Google har informert meg om at de vil utlevere mine data med mindre jeg går til retten og får stanset det innen 31. juli. Jeg vurderer nå mine juridiske rettigheter, inkludert å sende inn en «motion to quash» – et juridisk dokument som ber domstolen avvise kravet, sier Flaa til VG.

Den israelske journalisten og aktivisten Israel Frey ble denne uka pågrepet i Tel Aviv, omtaler blant andre Committee to Protect Journalists (CPJ) på sine nettsider.

Frey etterforskes for å ha oppfordret til terrorisme, og det er et innlegg på X, tidligere Twitter, som er bakgrunnen.

Frey la ut innlegget etter nyheten om at fem israelske soldater hadde blitt drept med eksplosiver i nordre Gaza:

«Verden er et bedre sted denne morgenen, uten fem unge menn som deltok i en av de verste forbrytelsene mot menneskeheten», skal Frey ha meldt (Journalistens oversettelse).

CPJs områdedirektør Sara Qudah krever Israels umiddelbare løslatelse av både Frey og fengslede palestinske journalister, og mener arrestasjonen inngår i et pågående angrep på presse og motstemmer.

Ifølge CPJ har Frey dekket israelsk okkupasjon på Vestbredden for medier som Haaretz og YNET.

«Ta dere en bolle», meldte Dagbladet at en NRK-ansatt hadde ytret på Facebook, rettet til seere som hisser seg opp over at Dagsrevyens sendetid flyttes på grunn av det pågående fotball-EM.

I artikkelen intervjuet Dagbladet blant annet mannen, som oppfordret folk til å slutte å klage og heller nyte sommersola, og skrev at han hadde jobbet i NRK siden 2013.

Men mannen var ikke NRK-ansatt, kommer det fram i en rettelse lagt inn i saken rundt en time etter publiseringen onsdag morgen.

– Stemmer at vi tok bort en unøyaktig opplysning et stykke nedi artikkelen. Den ble tatt bort etter en times tid, men ingenting annet i saken er endret, skriver stabsredaktør Jan Thomas Holmlund i en sms.

Han understreker at opplysningen om NRK-ansettelse ikke var noe premiss for at saken ble laget i utgangspunktet.

Fredrik Ranheim Lange (33) er konstituert som ansvarlig redaktør i Stjørdals-Nytt og Stjørdalsnytt.no, går det fram av en pressemelding.

Lange kommer fra stilling som konstituert ansvarlig redaktør i Hitra-Frøya Lokalavis, og før det fra jobb som frontsjef og reportasjeleder i Nationen.

Han har også erfaring fra Adresseavisen, Arbeidets Rett, Trønderbladet og Opdalingen.

– Vi er svært glad for å få Fredrik inn i redaktørrollen i Stjørdals-Nytt og Stjørdalsnytt.no. Vi kjenner ham som en svært dyktig og trygg fagperson og som en sosialt trivelig kar. Sammen med staben i avisa er vi sikker på at han vil videreføre den gode utviklingen som er startet, sier styreleder Henning Johansen i meldingen.

Dagens redaktør, Sanna Drogset Børstad, går til jobben som ansvarlig redaktør i Bladet.

– Jeg er fantastisk glad for å kunne fortelle at jeg fra midten av august starter i et årsvikariat som journalist og programleder i NRK Rogaland i Stavanger, skriver Even Hye T. Barka på Facebook.

Barka har de siste årene jobbet i Nettavisen, og har tidligere bakgrunn fra blant annet NRK og Medier24.

I en større Journalisten-sak i april uttalte han seg kritisk til ledelsen i Nettavisen, i lys av resultater fra en intern tilbakemeldingstjeneste. Han reagerte også på den interne håndteringen i etterkant.

– Perioden etter at jeg valgte å stille opp i noen artikler om min nåværende arbeidsgiver har vært preget av mange følelser. De siste tre månedene har jeg lært mye og kjent på en merkverdig miks av styrke og besluttsomhet, men også på uro og frustrasjon. Derfor er jeg utrolig takknemlig for den overveldende støtten og omsorgen som gode kollegaer i Nettavisen og folk på tvers av bransjen og utenfor har vist meg, skriver Barka i Facebook-innlegget.

– Det å stå opp for det man mener, er enormt viktig, men også ganske tungt. Sammen med andre er det imidlertid utrolig hva man klarer, og jeg vet at det er mange av disse som jeg vil savne stort.

En ny utlysning fra NRK ber ikke om kandidater med visse erfaringer, men kandidater uten én spesifikk erfaring:

NRK leter etter menn mellom 18 og 50 år som ikke har hatt sex ennå, til et nytt realityprogram.

Det går rikskringkasteren selv ut med på «NRK bidra»-siden sin, som først omtalt av Medier24.

«Vi ønsker å samle en gruppe eventyrlystne menn som tør å by på seg selv, og som ønsker å bidra til å løfte et viktig tema. Er dette deg? Og er du klar for å legge ut på livets største og kanskje viktigste reise?» er innsalget fra NRK.