Podkasten Avslått!
Lovene ikke alle journalister kjenner til: Slik får du innsyn i private virksomheter
I episode fem i podkastserien Avslått! er temaet: «Det du ikke ante du kunne få innsyn i».
NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud dukker opp som gjest i podkasten Avslått!.
Foto: Marte Vike Arnesen
Journalist Nicolai Frøystad Delebekk og jurist Sindre Granly Meldalen i Norsk Presseforbund ser i denne Avslått!-episoden på hvilke innsynsmuligheter man har som ikke er regulert av offentlighetsloven.
Gjest i episoden er Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag, som forteller hvordan man kan bruke miljøinformasjonsloven og åpenhetsloven til å få innsyn i informasjon.
Kan ikke si nei
Miljøinformasjonsloven gjelder natur og miljøpåvirkning, mens åpenhetsloven tar for seg menneskerettigheter og arbeidsforhold. Og i motsetning til offentlighetsloven gir de også rett til innsyn i private virksomheter.
– Det som er kjempegøy, er at når vi har ting som er omfattet av disse lovene, så kan vi som journalister og andre gå til disse virksomhetene og kreve ting. Vi trenger ikke bare å stille intervjuspørsmål som blir ignorert, vi kan stille spørsmål med hjemmel i lov, ha krav på svar, og klage til klageorganer hvis vi ikke får det, forteller Meldalen.
Om miljøinformasjonsloven sier Nyrud i episoden:
– Det jeg ofte pleier å si, er at dette er det enkleste innsynskravet man kan rette, for her kan ikke virksomheten svare nei.
En e-post er nok, ifølge NJ-advokaten.
– Du kan skrive: «Hei, jeg ønsker informasjon om hvilken påvirkning deres virksomhet har på ...». Og så er du i gang. Du kan stille et veldig konkret innsynskrav, og du kan stille videre forespørsler enn hva du kan gjøre etter offentlighetsloven.
Spørre konkret
Om den andre loven de diskuterer i episoden, forteller Nyrud:
– Åpenhetsloven er en innsynslov som har som mål å fremme næringslivets respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Den skal gi folk tilgang til informasjon om hvordan virksomheter, og da kanskje typisk næringsvirksomhet, håndterer negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Hun forteller at man kan be om innsyn i generell informasjon om en virksomhets tiltak for å avverge brudd, og man kan også be om informasjon knyttet til en konkret vare eller tjeneste.
– Du kan egentlig, som et eksempel, bare spørre: «Hvordan ble denne jakken produsert?»
Avdekke maktbruk
Siste tema i denne Avslått!-episoden er innsyn i politiets etterforskning. Her har Delebekk intervjuet Rune Christophersen i Bergens Tidende, som forklarer hvordan de gikk fram for å få ut etterforskningsdokumenter da de jobbet med saken om skuddene i Ibsens gate, som vant SKUP-prisen i 2024.
– En åpenbar sak for oss å gå inn i med tanke på pressens samfunnsrolle, forteller Christophersen.
Jurist Meldalen går i episoden gjennom vilkårene for å få tilgang til denne typen dokumenter:
– Det er i praksis sånn at jo viktigere saken er å få offentlighetens lys på, desto mer taler det for at det skal gis innsyn.
Christophersen forteller at deres erfaring er at det kan være lurt å være spesifikk i innsynsbegjæringene – og ikke be om alt på en gang.
– Det er fristende å bare fiske med trål og be om absolutt alt, men det er mye lettere for en påtaleansvarlig å ta stilling til noen få konkrete dokumenter enn til en kjempepakke.
I neste episode, som blir den siste i denne serien, kommer Meldalen og Delebekk til å fortelle mer om hvordan man bør gå fram når en innsynsbegjæring blir avslått.
Serien er finansiert av Fritt Ord og Stup – Studiepermisjonsordningen, og er laget for Journalisten.
Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.
