Elisabeth Skovly blir nyhets­redaktør i Fredriksstad Blad

Etter allmøte i Dagbladet mandag formiddag, der Aller Media-ledelsen fortalte om lederskiftet der Frode Hansen går av, gikk de NJ-organiserte i Dagbladet i klubbmøte.

Journalisten snakker med klubbleder Kjetil Kjær Andersland etter møtet.

– Det har vært en del reaksjoner, og jeg tror mange er overrasket. Det er også vemodighet knyttet til dette, de aller fleste her har hatt Frode som kollega lenge, sier Kjær Andersland.

– Det er trist for Dagbladet å miste Frode, han er virkelig en dagbladmann tvers gjennom, og har jo jobbet her i over en generasjon. Det er mange som kommer til å savne ham, og vi i klubben vil takke for et åpent og tillitsfullt samarbeid.

– Hvor konkret har det blitt lagt frem hvorfor dette skjer?

– Man kan alltid diskutere hvor mye detaljer som burde oppgis. Administrerende direktør Michael Aller var på allmøtet, og jeg synes han svarer greit for seg, han fikk også noen oppfølgingsspørsmål. Jeg tror folk er måtelig fornøyd med begrunnelsene som gis, sier Kjær Andersland.

Nå knytter det seg spenning internt til hvem som skal overta som Dagbladets øverste leder på lang sikt, forteller klubblederen.

For øyeblikket konstitueres nyhetsredaktør Mads Andersen og utviklingsredaktør Martine Lunder Brenne i tospann som ansvarlig redaktør og daglig leder.

Kjær Andersland anser det som fornuftig at noen interne står for kontinuitet på kort sikt.

– Det er vel også vanlig at nyhetsredaktør er en nestkommanderende, og jeg skjønner at han har jobbet mye sammen med Martine, så sånn sett gir det mening at de tar dette ansvaret midlertidig, sier klubblederen.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Maria Ressa, journalist, forfatter og vinner av Nobels fredspris i 2021, er utnevnt til æresdoktor ved OsloMet.

«Ressa mottar æresdoktorgraden for sin kamp for ytringsfrihet og mot falske nyheter og manipulasjon av det offentlige ordskiftet. Gjennom sitt arbeid har hun vist stort mot og fortsatt sitt arbeid til tross for at det har satt henne i personlig fare», skriver OsloMet i en pressemelding.

I tillegg til sitt virke som journalist, er Ressa også professor of professional practice ved Columbia University i USA.

Mandag formiddag kom pressemelding om at Frode Hansen forlater stillingen som ansvarlig redaktør og daglig leder i Dagbladet med umiddelbar virkning.

Mandag ble det holdt allmøte for redaksjonen, men der var Hansen selv ikke til stede, får Journalisten opplyst.

På spørsmål om dagens møte sier Hansen selv til Journalisten:

– Det har vært et allmøte i dag. Hvordan det ble gjennomført, må Aller uttale seg om.

Frode Hansen forlater med umiddelbar virkning sin rolle som ansvarlig redaktør og daglig leder i Dagbladet, skriver eier Aller Media i en pressemelding.

– Frode har vært en viktig del av Dagbladet gjennom mange år, og vi er takknemlige for hans engasjement og innsats, sier Michael Boye Aller, administrerende direktør i Aller Media.

Han påpeker videre at selv om Dagbladet både har utviklet seg og tatt viktige steg fremover, står også avisen i store utfordringer.

– Rollen som ansvarlig redaktør er sentral for å sette den journalistiske retningen, samt styrke Dagbladets posisjon fremover. Vi er nå blitt enige om at våre veier skilles, slik at en ny ledelse kan videreutvikle avisen, sier fortsetter Aller.

Martine Lunder Brenne og Mads A. Andersen trer inn som konstituerte ansvarlige redaktører.

Brenne har vært utviklingsredaktør i Dagbladet siden 2020. Andersen tiltrådte som nyhetsredaktør i januar 2024, etter fem år som TV-direktør i Aller Media.

– Jeg har stor tillit til Martine og Mads og deres evne til å lede redaksjonen med tydelighet og engasjement i en viktig overgangsperiode, sier Aller.

Aller Media har igangsatt en profesjonell rekrutteringsprosess i samarbeid med ekstern partner for å finne den beste kandidaten til å lede Dagbladet videre.

Frode Hansen er i pressemeldingen sitert på:

– Jeg er nærmest født og oppvokst i Dagbladet. Avisa har vært en stor del av livet mitt i 31 år. Men det er en tid for alt, og vi er nå enige om at det er tid for et lederskifte. Jeg er dypt takknemlig for tida og alt jeg har fått være med på i Dagbladet og Aller Media.

Og videre:

– Jeg har vært privilegert som har fått oppleve gullalderen for papir, være sentral i den digitale transformasjonen og ikke minst ha fått jobbet med de beste folkene i bransjen.

Pentagon har innført nye regler som pålegger journalister å signere en erklæring der de forplikter seg til ikke å innhente eller rapportere informasjon som ikke er godkjent av myndighetene – selv om den er ugradert. Nekter de å signere, mister de sin presseakkreditering. Det melder blant annet The Guardian.

Tiltaket har utløst kraftige reaksjoner fra presseorganisasjoner. National Press Club omtaler kravet som «et direkte angrep på uavhengig journalistikk».

– Hvis nyhetene om vårt militærvesen først må godkjennes av regjeringen, får ikke offentligheten lenger uavhengig journalistikk. De får bare det myndighetene vil de skal se, sier klubbens president Mike Balsamo i en uttalelse.

Også Freedom of the Press Foundation reagerer. Organisasjonen kaller ordningen et eksempel på «forhåndssensur», et av de mest alvorlige bruddene på den amerikanske grunnlovens første tillegg.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth forsvarer derimot innstrammingen.

«Pressen styrer ikke Pentagon – folket gjør det. Følg reglene eller dra hjem», skrev han på X.

Restriksjonene innebærer også at journalisters bevegelsesfrihet i bygget blir sterkt begrenset sammenlignet med tidligere praksis.

Hegseth allerede fjernet flere store amerikanske medier, deriblant New York Times og CNN, fra sine faste kontorer i Pentagon.

«Vi har ikke mottatt en eneste skittpakke om Irene Ojala», er tittelen på et tilsvar fra iFinnmark-redaktør Arne Reginiussen, publisert i Altaposten fredag.

Der går Reginiussen i rette med beskrivelser fra Pasientfokus-politiker Irene Ojala, som hadde stortingsplass i forrige periode, men ikke rakk opp i høstens valg.

Ojala har uttalt til Altaposten at skittpakkene mot henne og partiet haglet mot slutten av valgkampen, og at enkelte medier «ble brukt» og ikke gjorde faktasjekk.

Reginiussen tolker det som at politikeren ønsker å insinuere at Amedia-aviser har slukt «skittpakker» fra Arbeiderpartiet rått.

– Vi oppfatter dette som en uhyrlig påstand, vi har ikke mottatt en eneste drittpakke mot Ojala, og ingen fra verken Arbeiderpartiet eller andre partier har forsøkt å plante noe som helst. Her må Ojala ha en svært alternativ oppfattelse av virkeligheten, skriver redaktøren, som også viser til at Ojala på Facebook har kalt iFinnmark «et mediehus med tette bånd til de som 'har snakket sammen'».

Det er en søkt og dypt urimelig påstand å koble Amedia opp mot Arbeiderpartiet, mener Reginiussen.

– Amedia er en frittstående stiftelse med virksomhet i Norge og Danmark, som er politisk uavhengig og ikke har hatt noe å gjøre med Arbeiderpartiet på mange tiår.

I en lengre tekst i Morgenbladet forteller journalist og forfatter Simen Sætre om arbeidet med boka «Den usannsynlige seriemorderen: Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser», og deler at han ikke opprinnelig gikk inn i prosjektet for å undersøke skyldspørsmålet.

Sætre tok for gitt at Nesset, som ble dømt for 22 drap i 1983, var skyldig, skriver han selv.

– Jeg hadde selv kritisert forfattere som skrev «forsvarsskrift og dokumentarkrim i ett», det var så lett å finne alt som ledet mot uskyld og tegne et bilde rundt det, det var ikke slik jeg ville skrive, skriver Sætre, før han legger til:

– I dag foreligger boken, og jeg har endt opp med en variant av det samme. Det eneste jeg kan gjøre, er å forklare hva som skjedde underveis, og hvorfor det for meg ble det eneste ansvarlige å granske hvert eneste tilfelle han ble dømt for, selv om det tok fem år av livet mitt.

Sætre, som har gjennomgått alle sakens etterforskningsdokumenter, skriver at han har funnet flere falske tilståelser i saken. Til NRK har han uttalt at saken bør gjenopptas, og kan være det største justismordet i Norge.

I teksten i Morgenbladet tar Sætre også opp datidens medieomtale.

– Norsk presse publiserte de verste påstander om ham, inkludert at han var nekrofil, uten dekning, uten rettelser, uten beklagelser. Lenge før rettssaken ble han omtalt som om han var dømt.

– Jeg er glad og stolt over å komme med i SKUP-juryen. Jeg opplever det som en anerkjennelse og tror jo jeg har noe å bidra med der, sier Siri Gedde-Dahl.

Juryen som består av syv. Graveveteranen fra Dagbladet gir samtidig fra seg vervet som leder for kontrollutvalget i SKUP.

– Jeg tror det er lærerikt å kunne gå systematisk gjennom det kanskje ypperste av journalistikk her i landet.

Gedde-Dahl har i en årrekke jobbet med gravejournalistikk i Aftenposten og Dagbladet. I 2005 vant hun SKUP-prisen sammen med kolleger i Aftenposten for avsløringene rundt Vannverkssaken. I 2014 fikk hun SKUP-diplom med samme avis for serien «Forsvarskuppene».

– Etter at Dagbladets gravegruppe ble oppløst og folk er integrert i nyhetsavdelingen, har jeg ikke fungert som gravesjef i avisa. Jeg kommer derfor ikke til å ha ansvaret for alle eventuelle SKUP-rapporter som blir levert inn framover og står friere til å bidra inn i juryeringen til SKUP-prisen, sier 65-åringen.

Gedde-Dahl erstatter sjefredaktør Gunn Kari Hegvik i Fosna-Folket, som har ønsket å tre ut av juryen.

Programleder for Journalisten-podkasten «Avslått!», Nicolai Frøystad Delebekk (36), har fått ny jobb i NRK Buskerud.

Delebekk har den siste tiden jobbet som frilansjournalist, og er også en populær kursholder, denne høsten aktuell med kurset «Bli rå på høydevideo» hos Institutt for journalistikk (IJ).

Han er styremedlem i SKUP, og før han startet for seg selv, var Delebekk journalist/faktasjekker i Faktisk.no. Han har også jobbet i Dagbladet og TV 2, og var innom både NRK Buskerud og NRK Østfold tidlig i karrieren.

– Jeg gleder meg enormt til å komme tilbake! Tiden i NRK Buskerud står som et av høydepunktene i karrieren, et sted jeg hadde det usedvanlig godt med veldig fine folk jeg lærte masse av. Da jeg leste utlysningen, en uformell perle av en utlysning fylt med nøyaktig den samme gleden jeg husker fra tiden i redaksjonen, ble det vanskeligere og vanskeligere gjennom sommeren å legge fra meg tanken om å søke, sier Delebekk selv.

NRK gikk ut med en uortodoks stillingsutlysning: De søkte etter et nytt medlem av Buskerudbanden.

– Vi prøvde oss på en mer lettbeint og litt annerledes annonse denne gangen. Det ser ut til å ha funket, forteller redaktør i NRK Buskerud, Chris Carlsen.

– I annonsen skrøt vi relativt uhemmet av hvor flinke og hyggelige vi er, at vi holder til rett ved togstasjonen, har Drammens råeste elsykkel, eget bordtennisbord og mye mer. Det trigga nok også noen. Vi setter uansett stor pris på jobbsøkernes sans for humor og ublu selvskryt.

Resultatet? NRK Buskerud har aldri hatt en lengre og bedre søkerliste.

– Når jeg i tillegg fikk tilslag ved å dra på med en enda mer uformell søknad, skjønte jeg at dette var helt riktig, sier Delebekk.

Carlsen legger til:

– I tillegg til en bra og variert CV, har Nicolai imponert oss i rekrutteringsprosessen. Han har mye relevant kompetanse på dagsordensettende journalistikk, blant annet gjennom jobbing med innsyn og fakta-sjekking. Han er også veldig iderik og sterk på både video og podkast.

Styret i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har vedtatt å støtte Norsk Redaktørforening (NR) i arbeidet for å grunnlovfeste redaksjonell uavhengighet, skriver MBL i en pressemelding.

Forslaget, som er forankret i en utredning fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), innebærer å gi den redaksjonelle friheten et enda sterkere vern.

– Uavhengige redaktørstyrte medier er selve grunnmuren i et velfungerende demokrati. Grunnlovfesting av redaksjonell uavhengighet vil være et tydelig signal om at denne friheten ikke kan rokkes av skiftende politiske flertall, sier Siv Juvik Tveitnes, styreleder i MBL, i pressemeldingen.

Saken bygger på en lang tradisjon, mener MBL: Redaktørplakaten fra 1953, loven om redaksjonell fridom fra 2009 og loven om redaksjonell uavhengighet og ansvar fra 2020 har alle lagt stein på stein i arbeidet med å sikre redaksjonell frihet.

– Når desinformasjon, påvirkningsoperasjoner og globale teknologiplattformer utfordrer både tillit og demokratiets infrastruktur, trenger vi et enda sterkere vern av de redaktørstyrte mediene. Dette handler om å sikre at norske borgere også i fremtiden har tilgang til uavhengig og troverdig journalistikk, sier Tveitnes.

Olivia Nuzzi er ansatt som vestkystredaktør i Vanity Fair, melder magasinet selv.

Fra 2017 til 2024 var hun Washington-korrespondent for magasinet New York, hvor hun blant annet dekket Donald Trump tett.

Hun mistet jobben i New York etter at det kom fram at hun hadde hatt et personlig forhold til Robert F. Kennedy Jr., en person hun også hadde skrevet om i valgkampen.

En uavhengig gransking konkluderte med at det ikke fantes «faktiske skjevheter» i hennes journalistikk fra den aktuelle perioden, men at forholdet brøt med magasinets interne etikkregler.

Hun har selv uttalt at forholdet ikke var fysisk og at hun ikke skrev direkte om Kennedy under tiden forholdet utviklet seg, men at det burde ha blitt opplyst tidligere for å unngå mistanke om habilitetsproblemer

Denne uka går Fortellingens kraft-konferansen av stabelen i Bergen og torsdag kveld ble Fortellerprisen delt ut.

Og årets vinner er Joachim Førsund, Ragnhild Fangel Jamtveit og Bendik Mondal i Monster/NRK for «Liv».

«Gjennom å plassere seg selv så nært han bare kan, fanger Joachim Førsund essensen i hva det innebærer å se sitt liv i bakspeilet. Ingenting kan gjøres ugjort, livet holder på å pakkes sammen og skal snart på et merkelig sett bevares for ettertiden. Blant gamle brev, fotografier og VHS kassetter portretteres en av verdens største ikoner på et vis vi aldri har opplevd det før. Vi vil aldri at det skal ta slutt, vi vil bare fortsette å leve et liv, et liv med Liv Ullmann i våre øre», skriver juryen i sin begrunnelse.

Førsund og Mondal tok imot prisen i Bergen torsdag kveld.

– Selvfølgelig er det kjempegøy å vinne en pris, men samtidig, og det sier jeg helt ærlig, så er det viktigste at det finnes folk der ute som hører på og setter pris på det vi lager, sier Førsund til Journalisten.

– Det som er helt avgjørende når man lager en sånn fortelling, er tid. Og tid koster jo penger. Hadde jeg måttet lage dette på en måned, ville det blitt en historie folk har hørt før, der Liv Ullmann forteller om karrieren sin på velkjent vis.

Mondal legger til:

– Derfor er det ekstra gøy at fortellingen «Liv» vinner denne prisen. Det er en fortelling som hadde mange former underveis, og som Joachim sa fra scenen, vi hadde verken en plan fra starten eller underveis. At en så utforskende fortelling stikker av med en slik utmerkelse, er utrolig morsomt.

Diplom for beste lydfortelling ble tildelt Anna Magnus, Rune Christophersen og Arve Ohnstad Stigen i Bergens Tidende for «Fanget på fjellet».

Magnus og Stigen tok imot diplomet.

Espen Rasmussen tok imot VGs tre diplomer. Han satt og jobbet med en Ukraina-sak med deadline i morgen, men kom løpende.

De tre diplomene som gikk til VG:

• Diplom for beste visuelle fortelling gikk Simen Grytøyr, Line Møller, Jørgen Braastad, Therese Ridar, Christian Thorkildsen for «Historien om Peder Angel».
• Diplom for beste historiefortelling ble tildelt Ronny Berg, Rolf Widerøe, Tore Kristiansen, Simen Grytøyr og Torfinn Weisser for «Spillet om arven».
• Diplom for beste visuelle fortelling fikk Espen Rasmussen og Martha C. S. Diaz for «Hva skjer med hodet ditt i en krig?».

Fortellingens kraft er en ideell stiftelse, støttet av Fritt Ord, Pressens faglitteraturfond og Norsk Journalistlag, samt flere mediebedrifter. Fortellerprisene støttes av NJ.

Committee to Protect Journalists (CPJ) er blant kandidatene på PRIO-direktør Nina Grægers oppdaterte liste over mulige mottakere av Nobels fredspris 2025, skriver Peace Research Institute Oslo (PRIO).

CPJ er en amerikansk pressefrihetsorganisasjon, dokumenterer angrep på journalister og taler deres sak internasjonalt.

Bakgrunnen er et rekordhøyt antall drepte journalister i 2024 – 124 på verdensbasis, hvor nesten 70 prosent ble drept i Israel-Gaza-krigen.

«Palestinsk journalistikk er blitt decimert, og Gaza har blitt den dødeligste krigssonen for reportere i moderne historie», skriver PRIO.

Ifølge PRIO vil en fredspris til CPJ sende et sterkt signal om at «fred og demokrati er truet dersom journalister hindres i å holde verden informert».

Blant de øvrige kandidatene på årets liste er Sudans Emergency Response Rooms, OSSEs valgobservatører og Carter-senteret, kvinnefredsorganisasjonen WILPF samt Den internasjonale domstolen (ICJ) og Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Sofie Braut (48) og Eivind Algrøy (45) er ansatt som nye redaktører i Dagen. Ansettelsene ble kunngjort på et allmøte i redaksjonen torsdag, skriver avisen.

Algrøy blir nyhetsredaktør etter å ha vært journalist og senere reportasjeleder i avisen siden 2011. Han etterfølger Astrid Dalehaug Norheim, som gikk til Senter for undersøkende journalistikk i 2021 (SUJO). Braut får ansvar for debatt- og meningsstoffet, en rolle hun overtar etter Tarjei Gilje, som i sommer meldte overgang til Vårt Land.

– At vi kan gjøre disse ansettelsene internt, viser hvor godt lag vi er, sa sjefredaktør Vebjørn Selbekk under allmøtet.

Både Braut og Algrøy trekker fram samarbeidet seg imellom som en styrke.

– Jeg kunne ikke fått en bedre medredaktør, sier Algrøy til Dagen.

Selbekk understreker at målet er å styrke redaktørkollegiet og nyhetsledelsen.

– Vi ønsker å bruke mer ressurser der enn vi har gjort tidligere. Det er avgjørende for suksessen vår, sier han.

Torsdag ettermiddag, fra kl 18.30, holder Norsk Journalistlag markering mot journalistdrap i Gaza og utestengingen av internasjonale medier på Eidsvolls plass foran Stortinget.

I tillegg til appeller fra NJ-leder Dag Idar Tryggestad og leder for Svenska Journalistförbundet, Ulrika Hyllert, skal NRK-journalist Sidsel Wold også på talerstolen.

«Med over 200 drepte journalister, er det snart ikke folk igjen til å gjøre den viktige jobben på vegne av hele verdenssamfunnet. Det kommer stadig nye angrep direkte mot journalister og mediearbeidere. De siste ukene har det også kommet rapporter om lokale journalister som er for svake til å jobbe på grunn av mangel på mat og rent vann», skriver NJ i en orientering til pressen om markeringen.

Markeringen sammenfaller med at Nordisk Journalistforbund møtes i Oslo. Norsk Journalistlag har for tiden formannskapet i forbundet, og er derfor vertskap for septembermøtet.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Over 60 musikkorganisasjoner har signert et opprop mot NRKs varslede endringer i musikktilbudet. Blant annet vil NRK avvikle seks radioprogrammer.

Blant dem som har signert er Den Norske Opera & Ballett, Creo, Norsk jazzforum, Oslo-filharmonien og Norges Musikkorps Forbund, skriver Norsk musikkråd i en pressemelding.

Oppropet «NRK må romme hele musikklandet!» er initiert av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund. Organisasjonene frykter at endringene vil gi et smalere musikktilbud, og at sjangre som jazz, klassisk og folkemusikk vil bli mindre synlige.

– Konsekvensen av de planlagte endringene blir et fattigere musikktilbud i NRKs kanaler, sier Lise Gulbransen, generalsekretær i Norsk musikkråd, i pressemeldingen.

NRK har på sin side uttalt at endringene skal gjøre musikktilbudet «tydeligere, skarpere og mer tilgjengelig».

Norsk musikkråd melder at de også vil sende en klage til Kringkastingsrådet.

Til uka setter Pressens hus opp den første av høstens utgaver i arrangementsserien Blindsone.

Denne gangen stilles spørsmålet «hvor fri er pressen i krise og krig?», og Pressens hus lover en samtale som utforsker hvordan pressefriheten i Norge kan bli utfordret dersom vi selv blir rammet av krig eller alvorlig krise.

Panelsamtalen går av stabelen fra kl 16 onsdag 24. september, med blant andre NRKs Sidsel Wold og Ole Eivind Henden, ytringsfrihetsekspert Vidar Strømme og den ukrainske presseforkjemperen Oksana Brovko i panelet.

President Donald Trump har gått til sak mot New York Times med et erstatningskrav på hele 15 milliarder dollar. Søksmålet, som er levert inn i en føderal domstol i Florida, retter seg både mot avisen, fire navngitte journalister, flere artikler og en bok de to journalistene har skrevet, melder blant andre New York Times.

I rettsdokumentene hevder Trump at avisen har «ondsinnet videreformidlet en fortelling uten rot i fakta» om at personer som TV-produsent Mark Burnett – mannen bak «The Apprentice» – gjorde ham berømt. Trump insisterer i søksmålet på at han allerede var en «mega-kjendis» da han takket jeg til å fronte serien.

En talsperson for New York Times avviser søksmålet som «grunnløst». Også juridiske eksperter peker på at det vil være vanskelig å nå fram, gitt den høye terskelen for å vinne ærekrenkelsessaker mot pressen i USA.

I en intern melding til de ansatte beskriver New York Times-publisher A.G. Sulzberger saken som «useriøs», og advarer om at alle, uavhengig av politisk ståsted, bør være bekymret for den økende anti-presskampanjen ledet av president Trump og hans administrasjon.

Journalister har ikke lenger lov til å fotografere eller beskrive bygg og anlegg som er klassifisert som skjermingsverdige objekter med avbildningsforbud i Sverige, skriver svenske Journalisten.

Tidligere hadde pressen i Sverige et unntak gjennom den såkalte anskaffelsesfriheten, som ga journalister rett til å samle inn materiale uten å straffes. Dette ble fjernet ved en lovendring i 2023.

To journalister er allerede dømt for å ha tatt bilder av slike bygg. Senest fikk dokumentarfilmskaperen Alex Veitch avslag i Högsta domstolen etter at han var dømt for å fotografere politihuset i Solna. Også reporter Nisse Schmidt i Siljan News ble tiltalt etter å ha tatt bilde av tollens midlertidige bygg i Idre, selv om han ble frikjent i tingretten, ifølge svenske Journalisten.

Forbudet gjelder ikke bare foto, men også tegninger, målinger og skriftlige beskrivelser. Brudd kan straffes med bøter eller fengsel i inntil to år. Hvilke bygg som omfattes er hemmelig, noe som skaper et «Catch 22»-moment for journalister, forteller Tidningsutgivarnas jurist Per Hultengård til svenske Journalsiten.

I Norge finnes ingen tilsvarende anskaffelsesfrihet: Grunnlovens vern gjelder først og fremst publisering, ikke innhenting av informasjon. Dermed kan norske journalister straffes for ulovlig innsamling, selv om publiseringen i etterkant er lovlig.

Journalistförbundet og Tidningsutgivarna har bedt den svenske regjeringen utrede et nytt unntak for pressen, men har fått avslag fra forsvarsdepartementet.