Kode24 ansetter to journalister

Anne-Sophie Rex Dorgelo (27) er ansatt som ny sosiale medier-ansvarlig i Romerikes Blad. Dermed blir hun også avisens ansikt utad i RBs framtidige some-satsing, skriver mediehuset i en pressemelding.

«En nordmann født i Nederland og med dansk statsborgerskap skal løfte Romerikes Blad til nye høyder på sosiale medier», slik beskriver avisen selv 27-åringen som nylig feiret treårsjubileum i RB.

– Det siste året har Romerikes Blad lyktes utrolig godt med å nå lesere under 40 år, noe som blant annet gjenspeiles i abo-tallene. Nå gleder jeg meg veldig til å ta fatt på jobben. Målet er å løfte avisen på de sosiale plattformene, sier Rex Dorgelo i pressemeldingen.

– Video og levende bilder er et av de viktigste formatene for å nå unge lesere. Utfordringen er stor, men systematisk og hard jobbing vil være en faktor for å nå målene, fortsetter hun.

Nyhetsredaktør Rune Bernhus sier at Rex Dorgelo har solid kompetanse på sosiale medier, og mener hun er rett person når avisen nå skal styrke sin satsing på innhold rettet mot yngre målgrupper.

– I sommer sto jeg på stand på et arrangement, og da ble jeg oppsøkt av en ung jente som kom innom i håp om å møte nettopp henne. I Anne-Sophie har vi funnet en profil som vet hva som rører seg hos de unge i dag og som også klarer å nå gjennom til våre følgere. Hun er dessuten en viktig ressursperson på levende bilder for den øvrige staben – både foran og bak kamera.

Den nye some-sjefen er utdannet journalist ved OsloMet, og har tidligere erfaring fra Dagbladet og Hamar Arbeiderblad.

Fox Corp.-sjef Lachlan Murdoch fikk en betydelig lønnsøkning i selskapets regnskapsår 2025, skriver Hollywood Reporter.

Ifølge en børsmelding fra selskapet mottok Murdoch en kompensasjonspakke på 33 millioner dollar, opp fra 23,8 millioner året før.

Lønnsøkningen kommer kort tid etter at Lachlan Murdoch inngikk forlik i den langvarige arvestriden med sine søsken om kontrollen over Murdoch-familiens medieimperium.

Avtalen innebærer at Lachlan tar styringen over familie¬stiftelsen som kontrollerer både Fox Corp. og News Corp., mens søsknene mottar over én milliarder dollar hver for å gi fra seg sine andeler.

Nyhetsredaktør i Faktisk.no, Olav Østrem, slutter i redaksjonen og går til ny jobb som høgskolelektor ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, skriver Medier24.

Østrem er utdannet jurist i tillegg til å ha 25 års erfaring som journalist.

– Jeg har jobbet som journalist i 25 år, men er også utdannet jurist. Så har jeg lenge ønsket å kombinere de to tingene, sier han til Medier24.

Østrem har tidligere jobbet i blant annet NRK og Klassekampen, og utga i 2021 boka «Hatefulle ytringer».

Etter nærmere 20 år med Polopoly har NRK valgt sveitsiske Livingdocs som nytt publiseringssystem, skriver Medier24.

Ifølge produktutviklingssjef Audun Aas ble leverandøren vurdert som best både på funksjonalitet og pris. Kontrakten har en verdi på opptil 18 millioner kroner, viser offentlige dokumenter, skriver Medier24.

Systemet skal innføres gradvis, med en mulig pilot i mindre redaksjoner allerede i 2026, før nyhets- og distriktsdivisjonen følger etter.

Polopoly har lenge blitt opplevd som tungvint.

– Jeg tror veldig mange journalister kommer til å bli veldig glade for det, fra et effektivitetsperspektiv, sier Aas til Medier24.

NRK vil fortsatt bruke publiseringsløsningen Sanity for spesialproduksjoner, mens Livingdocs blir systemet for volumproduksjon.

NJ har innstilt nye representanter til Pressens Faglige Utvalg (PFU), melder fagforeningen i et nyhetsbrev.

Innstillingen går ut på at Kjetil H. Dahle (TV 2) rykker opp fra vara til fast plass, mens Jan Zahl (Stavanger Aftenblad) og Camilla Kilnes (Adresseavisen) er innstilt som nye varaer.

NJ innstilller for to faste og tre varaplasser i PFU, som representerer journalistene i utvalget. Fra før sitter Ellen Ophaug (Fredriksstad Blad, fast) og Nina Hernæs (Sykepleien, vara) i utvalget.

De to nye navnene erstatter Eirin Larsen, som hadde varaplass, og Ådne Lunde, som inntil nå har vært fast representant for journalistene.

Lunde forteller at han har tatt gavepensjon i BT for en stund siden, og at tirsdagens septembermøte i PFU ble hans siste.

– Det har vært et givende, spennende og interessant verv, og jeg er veldig imponert over jobben som gjøres der. Både sekretariatet og representantene for allmennheten gjør en imponerende innsats for journalistikken, sier Lunde til Journalisten.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Fagforeningen NTL NRK ber NRKs ledelse sikre etisk ansvarlighet i valg av teknologiske leverandører.

Bakgrunnen er avsløringer, blant annet i The Guardian, om at selskaper som Microsoft, Google og Amazon direkte eller indirekte bidrar til Israels militære overvåkning i de okkuperte palestinske områdene.

Ifølge NTL NRK kan dette innebære brudd på menneskerettigheter og være i strid med både norske retningslinjer og Stortingets vedtak.

«Vi forventer at NRK tar ansvar og viser tydelig etisk integritet i valg av samarbeidspartnere», heter det i uttalelsen.

Foreningen viser til at NRKs egne etiske retningslinjer for forretningspartnere pålegger leverandører å respektere menneskerettighetene og unngå samarbeid som kan bidra til folkerettsstridige handlinger.

NTL NRK foreslår at NRK faser ut leverandører som bidrar til okkupasjonen, krever dokumentasjon på hvordan kringkasterens data brukes, og reviderer innkjøpsreglene slik at aktører med koblinger til militære formål ikke kan benyttes.

Tirsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg gikk ut over oppsatt tid, og de tre lukkede sakene som skulle behandles til slutt måtte utsettes til oktobermøtet, opplyser Presseforbundet.

De tre sakene gjaldt klager mot Bygdeposten, Gudbrandsdølen Dagningen og Romerikes Blad.

PFU brukte siste halvdel av tirsdagens møte på å behandle fire klager fra VG-journalist Maria Mikkelsen og andre pårørerende, om dekningen rundt Mikkel Eskil Mikkelsen. iTromsø, Avisa Nordland og NRK ble felt, mens TV 2 gikk fri.

Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Mediebedriftenes Landsforening har sammen sendt brev der de ber om møte med representanter for den amerikanske ambassaden i Norge.

Henvendelsen kommer etter flere nylige saker om journalisters arbeidsforhold i USA, blant annet planer om å stramme inn visumreglene for utenlandske journalister. Organisasjonene viser til synet uttrykt i et protestopprop om saken.

– Vi vil også ta opp de nye reglene der journalister må underskrive på at de ikke skal publisere informasjon som ikke er godkjent av Pentagon. Vi er dypt bekymret for belastningen disse grepene betyr for pressefriheten i USA, skriver organisasjonene i brevet (Journalistens oversettelse).

Journalisten har tidligere omtalt grepene i det amerikanske forsvarsdepartementets hovedkontor, Pentagon, der flere store medier har mistet faste kontorer og nå trues med å miste akkreditering.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

VG inngår samarbeid med frisørkjeden Cutters om å vise nyheter i salongen.

Kundene vil fremover få oppdateringer fra VG på skjermer integrert i speilene, opplyser mediehuset i en pressemelding.

– Vi er alltid på jakt etter nye flater og formater for å nå ut med journalistikken vår. Dette gir verdi for kundene og gjør at vi når ut til enda flere, sier Hilde Gammelsæter, markedssjef i VG.

Cutters har over 120 salonger i Norge, Sverige og Finland, og omtaler seg som første kjede i Norge som har implementert speil med innebygde skjermer.

– Våre speilskjermer er en unik kommunikasjonsplattform, hvor vi fanger oppmerksomheten til tusenvis av mennesker hver dag. Da vil vi fylle den med godt innhold, sier Cutters’ markedssjef Morten Mikkelsen i pressemeldingen.

Ifølge partene skal samarbeidet både løfte kundeopplevelsen og bidra til å styrke distribusjonen av redaktørstyrte medier.

BBC har sammen med nyhetsbyråene AFP, AP og Reuters laget en kortfilm som krever fri adgang for internasjonale journalister til Gaza.

Filmen er fortalt av veteranreporter David Dimbleby og hadde premiere i New York onsdag, under et arrangement i regi av Committee to Protect Journalists, skriver BBC.

Filmen viser historiske eksempler på hvordan internasjonale journalister har dokumentert krig og kriser – fra D-dagen og Vietnam-krigen til Rwanda og Ukraina. Dimbleby peker på kontrasten til Gaza, der «jobben med å rapportere alene faller på palestinske journalister, som betaler en forferdelig pris».

BBCs nyhetssjef Deborah Turness understreker at det snart har gått to år siden Hamas’ angrep mot Israel, men utenlandske journalister fortsatt holdes ute.

– Det er nesten to år siden 7. oktober da verden var vitne til Hamas' grusomheter. Siden den gang har det rast krig i Gaza, men internasjonale journalister har ikke adgang, sier Turness.

– Vi må nå slippes inn i Gaza. For å samarbeide med lokale journalister, slik at vi alle kan bringe fakta til verden.

Internasjonale mediehus og en rekke land har tidligere krevd at Israel opphever restriksjonene. Ifølge FNs menneskerettighetskontor er minst 248 palestinske journalister drept siden krigen startet. Israel avviser å ha journalister som mål.

Det amerikanske mediekonsernet Penske Media, som blant annet eier Rolling Stone, Deadline og Billboard, har gått til sak mot Google. Selskapet hevder at Googles «AI Overviews» skader konkurransen ved å redusere trafikken til mediehusenes egne nettsider, skriver Columbia Journalism Review (CJR).

I motsetning til tidligere søksmål mot teknologiselskaper velger Penske å bygge saken på konkurranserett, ikke opphavsrett. Argumentet er at brukerne i mindre grad klikker seg videre til kildene når Google presenterer ferdige KI-oppsummeringer.

– Det er en kreativ måte å adressere fakta som ikke passer helt i opphavsrettskonteksten, sier jusprofessor Mailyn Fidler til CJR.

I artikkelen trekker CJR blant annet fram en rapport fra Pew Research Center som viser at Google-brukere er halvparten så tilbøyelige til å klikke på lenker dersom de får KI-svar. En studie fra Columbia, MIT og Dartmouth peker på en tilsvarende nedgang i trafikken til Wikipedia etter ChatGPTs lansering.

Google avviser påstanden og sier at selskapet sender «milliarder av klikk til nettsteder hver dag» og at KI-oppsummeringer skaper «nye muligheter for innhold å bli oppdaget».

Antitrust-eksperten John Mark Newman mener saken kan ha mulighet til å nå frem fordi amerikanske domstoler nylig har slått fast at Google har en monopolstilling.

– Det første forsøket sprekker kanskje ikke glassveggen, men det lager en sprekk, sier han til CJR.

Den britiske skuespilleren Noel Clarke er dømt til å betale The Guardian tre millioner pund i saksomkostninger etter å ha tapt en injuriesak mot avisen, skriver avisen selv.

Clarke saksøkte Guardian for ærekrenkelser etter avisens avsløringer i 2021, der mer enn 20 kvinner anklaget ham for seksuell trakassering og utilbørlig oppførsel.

I en dom i august slo High Court fast at Guardian hadde handlet både sannferdig og i allmennhetens interesse.

Microsoft er i samtaler med utvalgte amerikanske utgivere om å etablere en ny markedsplass der mediehus skal få betalt når innhold brukes i selskapets KI-produkter, skriver Axios.

Den såkalte Publisher Content Marketplace (PCM) lanseres først som et pilotprosjekt med noen få partnere. Microsofts KI-assistent Copilot blir den første «kjøperen» av innhold, men planen er å åpne markedsplassen også for andre KI-aktører.

Til nå har de fleste KI-avtaler med mediehus dreid seg om forhåndsbetalte lisensavtaler. Microsofts initiativ skiller seg ut ved å teste en tosidig markedsplass som kompenserer utgivere per bruk.

Microsoft har tidligere gjort mindre innholdsavtaler gjennom Copilot, blant annet med Reuters og Financial Times, men er samtidig vært saksøkt for opphavsrettsbrudd sammen med OpenAI av New York Times.

Flere aktører forsøker nå å finne modeller for å dele KI-inntekter med utgivere. Tidligere i høst omtalte Journalisten at Perplexity vil dele 80 prosent av inntektene fra sin nettleser Comet med mediehus.

Tormod Haugstad (70) har startet i et vikariat som journalist i Medier24. Han hadde sin første arbeidsdag mandag, skriver nettavisen i en pressemelding.

Haugstad har nær 18 års erfaring fra Teknisk Ukeblad, der han har vært både sjefredaktør, nyhetsredaktør, redaktør og kommentator.

Tidligere har han også hatt roller i Dagbladet, blant annet som journalist, nyhetssjef og sportsredaktør, i tillegg til erfaring fra Nationen, Tett På og Memo.

– Hans erfaring fra både tabloidavis, nisjeavis og TV har gitt ham et stort nettverk og god innsikt i en bransje i stadig endring. Hans mange år med medieledelse vil komme hele redaksjonen til gode, sier Medier24s ansvarlige redaktør Hanne McBride i en pressemelding.

Vikariatet varer i første omgang ut året.

– Jeg gleder meg til å jobbe som vikar i noen måneder i Medier24. Nettavisen spiller en helt sentral rolle i norsk mediebransje, og jeg vil gjerne bidra til en kritisk presse, sier Haugstad.

Etter over ett år med usikkerhet ser en løsning for TikToks fremtid i USA ut til å nærme seg. Ifølge The Guardian vil president Donald Trump denne uken signere en presidentordre som åpner for at et amerikansk investor-konsortium overtar driften av appen i USA.

Teknologiselskapet Oracle skal lisensiere TikToks anbefalingsalgoritme og stå for lagringen av amerikanske brukeres data. ByteDance, TikToks kinesiske eier, vil sitte igjen med under 20 prosent av selskapet i USA.

Blant investorene som kan bli en del av avtalen er Rupert og Lachlan Murdoch, Oracle-gründer Larry Ellison, Dell-sjef Michael Dell, samt aktører som Blackstone, Silver Lake og Walmart. Trump uttalte i helgen at avtalen vil sikre at TikTok får amerikanske eiere uten tilknytning til Kina.

Bakgrunnen er en lov vedtatt i Kongressen i 2024 som påla TikTok å selge seg ut av kinesiske eiere eller forsvinne fra det amerikanske markedet. Høyesterett stadfestet loven tidligere i år, men Trump har gjentatte ganger utsatt forbudet mens forhandlingene pågår.

En presidentordre ventes å stadfeste at avtalen oppfyller kravene til full fradeling fra kinesiske eiere, og gi en ny utsettelse på 120 dager for å sluttføre avtalen.

Organisasjonen Internasjonal Reporter ber den norske regjeringen fordømme Israels drap på journalister i Gaza.

I et åpent brev til utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget peker de på at lokale journalister er avgjørende for å dokumentere krigens hendelser når internasjonal presse er utestengt fra området.

«Når internasjonal presse er utestengt fra Gaza, blir lokale journalister våre øyne og øre. Deres skildringer, vitnesbeskrivelser, bilder og videoer er avgjørende for å kaste lyst på og dokumentere det som faktisk skjer. Reportasjene og nyhetsartiklene som er å finne i norsk og internasjonal presse, ville ikke vært mulig å lage uten deres arbeid, innsats og offer», heter det i brevet.

Og videre:

«Israels systematiske og målrettede drap på våre palestinske kolleger er en dyp menneskelig og humanitær tragedie. Men det er også en tragedie for verden og sannheten.»

Internasjonal Reporter stiller seg også bak Norsk Journalistlags protest mot drapene.

Organisasjonen ber Norge om å kreve beskyttelse for lokale journalister, sikre internasjonal presses adgang til Gaza og støtte en internasjonal etterforskning av drapene.

Israel har benektet at de målrettet angriper journalister.

Steinkjer Høyre har klaget Trønder-Avisa inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter at lokalavisen publiserte innhold fra et anonymt varsel mot lokale politikere. Klagen gjelder bruk av anonyme kilder, manglende opplysningskontroll og identifisering, og er sendt med samtykke fra den omtalte varaordføreren, Elin Agdestein, og varaordfører i permisjon, Christine Agdestein

At en anonym kilde fikk fremsette negative personkarakteristikker uten at avisen gjennomførte nødvendig kontroll, gjorde at Trønder-Avisa ble felt i PFU tirsdag.

Artikkelen hadde tittelen «Varsel mot mor og datter Agdestein». Der stod det blant annet at «det anonyme varselet inneholdt krass kritikk mot lederstilen til de to», «som beskrives som svært autoritær og som baserer seg på frykt, trakassering og sanksjoner».

Høyre mener artikkelen bygger på udokumenterte påstander om maktmisbruk og personkarakteristikker som ikke kan ettergås, og at publisering med fullt navn og bilde har medført ekstra belastning for de berørte politikerne.

Trønder-Avisa avviser kritikken. Avisen mener saken har klar offentlig interesse, at innholdet er verifisert av Høyre, og at omtale av hvordan politikere utøver makt er relevant for lokalsamfunnet. Avisen påpeker også at de siterte politikerne er erfarne aktører som må tåle offentlig kritikk.

PFU mener politikerne må tåle kritisk søkelys, men at det finnes ulike grader av identifisering og er kritiske til bruken av anonyme kilder.

«I den aktuelle saken merker utvalget seg at heller ikke avisen kjente kildens identitet», heter det blant annet i PFUs uttalelse. Flere var kritiske til opplysningskontrollen i artikkelen.

– Et enkelt skriv som dette kan hvemsomhelst sende ut med hvilket som helst motiv. Det går ikke an å bare videreformidle, sa Ådne Lunde under diskusjonen.

Nestleder Ellen Ophaug, blant andre, la vekt på at man kan omtale anonyme kilder, og at det ikke er bruken av anonym kilde som er problemet, men at VVP setter en del krav til måten det skal gjøres på.

– Der mener jeg Trønder-Avisa ikke har oppfylt det som skal til, sa Ophaug.

Et tydelig utvalg slo dermed fast at Trønder-Avisa har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens punkt 3.1 om anonyme kilder og 3.2 om valg av kilder og opplysningskontroll.

Arkivverket avdekket i fjor mer enn 300 brudd på arkivloven gjennom tilsyn hos 34 kommuner og 22 statlige virksomheter. Blant funnene var slettede digitale arkiv, papirarkiv som mugner, og vitnemål som gikk tapt da en skole byttet datasystem, skriver Arkivverket i en pressemelding.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery kaller situasjonen en alvorlig trussel mot både rettssikkerhet og tilliten til forvaltningen.

– At viktig dokumentasjon ikke ivaretas på en trygg måte, må tas på høyeste alvor, sier hun i pressemeldingen.

Riksarkivar Inga Bolstad peker på at manglende journalføring gjør det vanskelig for pressen å få innsyn i offentlige beslutninger.

– Dette er en trussel mot demokratiet vårt, sier hun.

– I tillegg gjør selvsagt mangelfull arkivering det vanskelig for ansatte i offentlig sektor å få gjort jobben sin effektivt.

Fra nyttår trer en ny arkivlov i kraft. Loven er beskrevet som teknologinøytral og skal legge til rette for mer automatisert dokumentforvaltning. Arkivverket får samtidig utvidede fullmakter, blant annet mulighet til å ilegge tvangsmulkt ved alvorlige lovbrudd.

Selskapet Uniqon AS klaget Stord24 til Pressens Faglige Utvalg, og reagerte blant annet på at avisa i en bildetekst fastslo at Uniqon hadde begått et lovbrudd.

Artikkelen handlet om et vedtak hos Arbeidstilsynet, og avisa omtaler at vedtaket er påklaget, men klager mener redaksjonen burde undersøkt innholdet i klagen.

Stord24 har avvist at god presseskikk er brutt. Referansen til lovbrudd var en konklusjon fra en statlig aktør med myndighet til å definere lovbrudd, og derfor kan det ikke regnes som en «sterk beskyldning» som utløser retten til samtidig imøtegåelse, argumenterer de i sitt PFU-tilsvar.

«Det var under arbeid på Grenland konferansesenter at lovbrotet fann stad», sto det i artikkelens bildetekst.

Redaksjonen ringte daglig leder flere ganger uten svar og valgte å ikke gjøre flere forsøk, fordi retten til samtidig imøtegåelse ikke var utløst, går det fram i tilsvaret.

I PFU-sekretariatets forslag ble det lagt opp til frifinnelse, med henvisning til at det som regel ikke er nødvendig å innhente samtidig imøtegåelse i omtale av rettsavgjørelser, eller i vedtak i forvaltningen der den anklagede part har fått mulighet til å forsvare seg, fordi kontradiksjonen allerede er en integrert del av prosessen.

I slike tilfeller er det imidlertid viktig at mediet refererer tilstrekkelig lojalt fra den anklagede parts syn, blir det videre påpekt.

Den konstaterende bildeteksten utgjorde «under noe tvil ikke et presseetisk brudd alene», var forslaget.

Flere utvalgsmedlemmer var mer kritiske enn som så, og blant annet journalistrepresentant Ådne Lunde mente avisa ikke gikk nok i dybden på selskapets syn når de bare viste til at det var sendt klage. Utvalget endte også med å diskutere relevansen i at avisa trakk fram «tilknyting til Brunstad Christian Church».

Tross kritiske påpekelser konkluderte utvalget med frifinnelse.