Paramount vil kjøpe The Free Press

Mandag 20. oktober starter en rettssak i Københavns Byret der kunstneren Jens Haaning har saksøkt billedbyrået Ritzau Scanpix for brudd på opphavsretten, skriver danske Journalisten.

Haaning krever nå 861.000 danske kroner i erstatning. Bakgrunnen er at en fotograf fra byrået i 2021 tok bilder av Haanings verk «Take the money and run» under en utstilling på Kunsten i Aalborg.

Fotografiene, som viste tomme rammer, ble senere solgt til Ritzaus mediekunder.

Kunstneren mener dette utgjør en krenkelse av opphavsretten. Ritzau bestrider dette og peker på prinsipiell betydning for pressens arbeid.

– Hvis Ritzau taper denne rettssaken, vil det bety en omfattende innskrenkning i hvilke bilder pressen kan bringe som del av en samfunnsviktig nyhetsdekning. Derfor går vi i retten og kjemper på vegne av hele bransjen, skriver Ritzau-direktør Jakob Kwon på Linkedin.

Bare 28 prosent av amerikanerne har nå tillit til at redaktørstyrte medier rapporterer «fullt, nøyaktig og rettferdig». Det viser en ny måling fra Gallup.

Andelen er den laveste siden målingene startet på 1970-tallet, da mellom 68 og 72 prosent hadde tillit til pressen. Nedgangen har vært jevn siden slutten av 1990-tallet, og nivået har ikke passert 50 prosent siden 2003.

Politiske skillelinjer er tydelige: Kun 8 prosent av republikanerne sier de har tillit til mediene, mens 27 prosent av uavhengige og 51 prosent av demokratene svarer det samme.

Målingen viser også en generasjonskløft. Hele 43 prosent av amerikanere over 65 år har fortsatt tillit til mediene, mot maksimalt 28 prosent blant yngre grupper.

I nesten fire år tok nyhetsredaktør i DR, Sandy French, taxi fra huset sitt til jobben.

Det kom frem etter at Frihedsbrevet nylig undersøkte Frenchs taxibruk og reisekostnader.

Nå melder DR selv at French går fra jobben etter åtte år som nyhetsredaktør.

– Hennes fratreden skjer på et tidspunkt hvor DR gjennomfører de første organisatoriske endringene som skal understøtte arbeidet med implementeringen av en kommende ny strategi, sier generaldirektør, Bjarne Corydon, i en pressemelding.

Det er redaksjonssjef i DR Nyheder, Kirsten Marie Svendsen, som konstitueres som nyhetsredaktør inntil en permanent erstatter blir funnet.

I en pressemelding skriver DR at det ikke er funnet uregelmessigheter i reisekostnadene til French, men at hun fra 2. august 2021 til 28. mai 2025 har brukt taxi på sitt DR-taxikort mellom hjemmet og arbeidsplassen.

Det er i strid med DR retningslinjer, heter det i pressemeldingen, og det inngår i den samlede vurderingen rundt at French mister jobben.

French har tilbudt å tilbakebetale et beløp på rundt 16.000 danske kroner, som skal dekke kostnaden for taxiturer som ikke skulle ha vært betalt av DR.

DR skriver også at Sandy French har forklart at hun hadde en feil oppfatning av bruken av taxikortet, og at de ikke har grunn til å tro at hun har handlet med overlegg. På bakgrunn av Frihedsbrevets avsløringen vil DR nå innføre kontroll og dokumentasjon for alle turer med taxikort.

Bjørn Carlsen skal både være redaktør for Dagbladet Pluss og nyhetsredaktør i Dagbladet. Det skriver Medier24.

Etter at Frode Hansen gikk av, har Martine Lunder Brenne og Mads Andersen blitt konstituert som sjefredaktører, og ifølge Medier24 ble Carlsen valgt som nyhetsredaktør for å få kontinuitet i organisasjonen.

– Bjørn er en av Dagbladets mest erfarne nyhetspersoner, og har i tiår jobbet med og stått bak saker som har satt sitt preg på det norske samfunnet. Når vi trenger å gi gass er det klokt å sette Bjørn bak rattet, sier Mads Andersen til Medier24.

Carlsen sier at det er en viktig ambisjon for ham at Dagbladet fremover oppleves som komplette på nyheter for lesere og seere.

– Nå er det ikke avklart hvor lenge jeg skal ha denne rollen, men jeg skal i alle fall gjøre det jeg kan hver eneste dag for å sikre at flest mulig finner innhold de ønsker og liker på Dagbladet, sier Carlsen til Medier24.

Pentagon krever at journalister som dekker forsvarsdepartementet signerer en erklæring om å kun rapportere informasjon godkjent for offentliggjøring, selv når opplysningene ikke er hemmeligstemplet.

De som ikke undertegner innen 30. september, mister sin faste adgang til bygget, skriver Columbia Journalism Review (CJR).

Kravet har utløst kraftige reaksjoner fra flere store medier, deriblant New York Times, Washington Post og NPR. Også Reporters Committee for Freedom of the Press (RCFP) har protestert og advarer mot at retningslinjene kan brukes til å frata journalister akkreditering på grunnlag av arbeid som er beskyttet av grunnlovens ytringsfrihetsbestemmelser.

Ifølge CJR diskuterer enkelte redaksjoner nå muligheten for et rettslig søksmål.

– Å ha tilgang til bygget er ikke verdt å redusere seg selv til å skrive pressemeldinger, sier en redaktør for et militærfokusert medium.

Flere journalister har gjort det klart at de ikke vil signere erklæringen.

Tidligere Pentagon-talsmann John Kirby mener tiltaket er basert på frykt og advarer om at det kan slå tilbake.

– Historier vil ikke slutte å bli skrevet. Reporterene vil sannsynligvis bare bli mer aggressive, skriver han i en e-post til CJR.

Presset fra Pentagon har også skapt en kultur av frykt blant kilder.

– Motviljen til å snakke er sterkere enn jeg har sett på tretten år. Det er en reell frykt for represalier, sier Thomas Brennan, grunnlegger av nettavisen The War Horse.

– Selvsagt er det en god porsjon galskap i dette, men vi er forberedt på at det både vil koste og bli mye jobb de neste årene – så kan det jo like godt gå bra, sier Kåre Stig Nøstdal, tidligere redaktør i Nytt i Uka og Aesby.no, i en pressemelding.

Nøstdal blir redaktør og daglig leder i den nye avisen som har fått Redaksjon Ålesund, men vil profileres som RÅ24.

Planlagt lansering er i løpet av oktober.

– Sunnmørsposten har en viktig rolle som regionavis. Men regional journalistikk kan aldri erstatte lokaljournalistikken. Det handler ikke om konkurranse, men om å være et supplement, sier medeier Robin Røkke fra Tvisyn Media i pressemeldingen.

Han legger til:

– Når store mediehus samler stadig mer makt og innhold i sentraliserte redaksjoner, blir behovet for uavhengige lokale stemmer desto viktigere.

Bak etableringen står også investorene Frank Ove Reite og Frode Stuen. Flere av de som jobbet i Nytt i Uka blir med på laget, opplyser Nøstdal. Ambisjonen er å videreføre noe av arven fra avisen som ble lagt ned i fjor sommer, samtidig som nye stemmer skal løftes frem.

I første omgang blir RÅ24 en ren nettavis, men Røkke utelukker ikke at papir kan bli aktuelt dersom responsen blir god:

– Vi får se hvordan det går. Vi har jo tilgang til et eget avistrykkeri i systemet, og om responsen blir veldig god, så er det kanskje dumt å utelukke at vi kan komme til å lage noen utgaver på papir.

Nytt i Uka ble etablert i 1985 som en gratis lokalavis i Ålesund. Redaksjonen stod også bak nettavisen AESby.no. Da Nytt i Uka ble lagt ned sommeren 2024, ble AESby.no innlemmet i Sunnmørsposten.

Sunnmørsposten skal satse sterkere på byjournalistikk i Ålesund, og har ansatt Maria Ghalvazi i en prosjektstilling til satsingen, omtaler de selv.

Også SMP-journalist Arne Per Andersen skal jobbe med satsingen.

– Det er tid for å ta tak i dagliglivet vi har her i kjerneområdet vårt. Vi er en regionavis for hele Sunnmøre, men også lokalavis for Ålesund. Derfor setter vi nå ned ressurser på bylivet – de små tingene, menneskemøtene og det som limer sammen lokalsamfunnet vårt, sier ansvarlig redaktør Sindre Halkjelsvik til egen avis.

Espen Myklebust Haugen har allerede vært i Bodø noen dager, og rapporterte fra Champions League-kampen mellom Glimt og Tottenham tirsdag kveld.

– Da fungerte jeg som reporter og tok intervjuene etter kamp. Så jeg har allerede begynt å jobbe her, sier Haugen til Journalisten.

Han er nå TV2s dedikerte Bodø/Glimt-reporter, en stilling som ble lyst ut kort tid etter at klubben fra nord kvalifiserte seg til Europas, om ikke verdens, aller gjeveste fotballturnering - Champions League.

Avisa Nordland omtalte ansettelsen først forrige uke.

På tross av at Haugen sliter litt med å finne et sted å bo, er han foreløpig veldig fornøyd med jobbstarten.

– Det er en utrolig spennende og kul jobb. Det er egentlig en once in a lifetime-mulighet å kunne dekke et norsk lag som kjemper i toppen av Eliteserien og i Champions League.

Jobben er rett og slett en drøm for en med forkjærlighet for norsk og europeisk toppfotball, sier Haugen. Han hadde allerede en kontrakt med TV 2, mens den nye jobben i utgangspunktet varer frem til februar, når seriespillet i turneringen er over.

Målet er å dekke Bodø/Glimt tettere og bedre i forbindelse med interessen rundt klubbens Champions League-deltakelse.

– Det er et norsk lag i Champions League for første gang på atten år, og så får vi se om de tar seg videre.

– Da vil vel din kontrakt bli enda kulere?

– Man kan si det sånn, sier Haugen.

Dansk TV 2 melder onsdag at de har fått fotoforbud ved et midlertidig militært område i Nordhavn i København.

Frem til lørdag er området militært, og tidligere i dag meldte det danske forsvaret at man kan forvente økt tilstedeværelse av utenlandske soldater i Danmark, skriver danske Journalisten. Meldingen kommer etter at flere land har tilbudt å levere utstyr til Danmark etter de siste ukenes dronekaos.

Forsvarspersonell på Nordhavn ønsker ikke å bekrefte overfor TV 2 hvorvidt det er her utenlandske soldater skal innkvarteres, men opplyser om at det «foregår bevoktning av taktisk utstyr».

På 20-årsdagen for offentliggjøringen av Muhammed-tegningene markerer Berlingske jubileet med å trykke Kurt Westergaards tegning med bombe i turbanen inne i avisen, skriver danske Journalisten.

I en leder hyller sjefredaktør Pierre Collignon de 12 tegnerne og redaktørene i Jyllands-Posten som sto bak publiseringen i 2005. Han omtaler dem som «kanarifugler i kullgruven» som varslet om dype verdikonflikter i samfunnet.

Jyllands-Posten, som trykte tegningene første gang i 2005, har valgt ikke å gjenopptrykke dem. I en leder skriver sjefredaktør Marchen Neel Gjertsen at årsaken er sikkerhetshensyn.

– I dag trykker vi ikke tegningene av den ene grunn: Sikkerheten, skriver hun, men understreker at avisen ikke angrer på den opprinnelige publiseringen.

Gjertsen peker på at tegningene fortsatt fortjener en hyllest, men at fraværet i dag viser hvordan selvsensuren har økt.

https://journalisten.dk/berlingske-genoptrykker-muhammedtegning-jp-goer-ikke/

Financial Times har økt konverteringen til abonnement med nær 300 prosent etter å ha tatt i bruk en KI-drevet betalingsmur som tilpasser budskap og tilbud ut fra brukernes aktivitet og preferanser.

Det fortalte Fiona Spooner, direktør for forbrukerinntekter i FT, under Press Gazette’s Future of Media Technology Conference i London.

Når det gjelder redaksjonelt innhold, understreket Spooner at FT fortsatt satser på «skreddersydde opplevelser» utformet av redaktører – ikke algoritmer.

– Du vil ikke miste tilfeldighetene som følger av redaksjonell påvirkning, sa hun fra scenen ifølge Press Gazette.

FT har i dag 1,35 millioner digitale abonnenter, opp fra 1,28 millioner året før.

Mandag neste uke inviterer Latin-Amerikagruppene, Norsk Pen og Norsk Journalistlag til en samtale om ytringsfriheten og pressens rolle i Guatemala, El Salvador og Nicaragua på Pressens Hus.

Pressefriheten i Mellom-Amerika er blitt ytterligere svekket de siste årene, og i noen land er den tilnærmet ikke-eksisterende.

Under samtalen mellom Erling Borgen og Vegard Bye vil det blant annet vises klipp fra filmen om den guatemalske redaktøren José Ruben Zamora, som nå sitter i fengsel, og utdrag fra en samtale med nicaraguanske Carlos Chamorro.

Journalisten har tidligere intervjuet Chamorro, som fortsatt er i eksil i Costa Rica, om pressens kår i hjemlandet.

– Dette dreier seg om å belyse pressefrihetens skrøpelige kår i regionen ved å sette søkelys på de to mest fremtredende journalistene i regionen. Den ene i eksil, og den andre i fengsel, sier samtaleleder Vegard Bye til Journalisten.

Han mener arrangementet vil være høyaktuelt for journalister, som ønsker å vite mer om pressefrihetens vilkår i et område som er delvis glemt av norske medier.

Arrangementet starter klokken 18.00 mandag 6. oktober.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag

30. september er det 20 år siden Jyllands-Posten publiserte omstridte Muhammed-karikaturene. 7. oktober inviterer Oslo Redaktørforening til debatt om karikaturstriden i Pressens hus.

Blant temaene som skal diskuteres:

• Hva skjedde egentlig under karikaturstriden?
• Hvorfor var det så få norske redaktører som støttet Vebjørn Selbekk?
• Og hvilken plass har karikatur og satire i samfunnsdebatten i dag?

Blant paneldeltagerne er journalist og forfatter Odd Isungset, aktuell med boka «Dei fordømte karikaturaene».

Andre som vil være på scenen denne kvelden:

• Vebjørn Selbekk, ansvarlig redaktør i Dagen
• May Linn Clement, avistegner i Dag og Tid
• Bjørgulv Braanen, politisk redaktør i Klassekampen
• Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening

I VG-podkasten Medieboblers nyeste episode, er temaet Odd Isungsets nye bok «Dei fordømte karikaturanee». Boka omhandler karikaturstriden som raste i 2006, etter at først Jyllands-Posten trykket karikaturer av Muhammed.

I episoden sier VG-sjef Gard Steiro at flere norske redaktører trolig er litt skamfulle nå, for at de ikke stod opp for Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk, etter at han mottok trusler for å ha trykket karikaturene.

– Tonen i diskusjonen var at dette var veldig unødvendig av Selbekk, og at det bare var en provokasjon, sier Steiro i podkasten.

Steiro tror at redaktørkollegiet i Norge ville sluttet rekkene rundt Selbekk, ytringsfriheten og pressefriheten hadde samme situasjon oppstått i dag.

Medprogramleder i «Mediebobler» Anders Giæver spør Steiro om han ville ha publisert karikaturene i dag, og legger til at VG ikke publiserte Muhammed-karikaturene før flere år etter 2006.

– Ja, jeg ville publisert de i dag, svarer Steiro.

På denne tiden var VG mye i Midtøsten, innvender Giæver, og viser til at flere av VGs journalister kanskje måtte ha sluttet med dekningen der, hadde karikaturer blitt publisert.

– Det er mulig de måtte ha gjort. Men jeg har publisert disse Muhammed-karikaturene flere ganger. Jeg har bidratt til det. Jeg har ikke publisert bare fordi jeg kan, eller tenker at det er på tide å trykke noen karikaturer for å skape litt brudulje, men jeg har trykket de når de har vært en del av nyhetsdekningen.

Det var nettopp det som gikk galt i 2006, mener Steiro, som sier kollegaer i Danmark raskt ble utsatt for trusler etter Jyllands-Postens publiseringer. I Norge omtalte flere saken, uten å vise hva disse tegningene var, sier han.

– Det er jo feigt, sier Steiro.

Anne-Sophie Rex Dorgelo (27) er ansatt som ny sosiale medier-ansvarlig i Romerikes Blad. Dermed blir hun også avisens ansikt utad i RBs framtidige some-satsing, skriver mediehuset i en pressemelding.

«En nordmann født i Nederland og med dansk statsborgerskap skal løfte Romerikes Blad til nye høyder på sosiale medier», slik beskriver avisen selv 27-åringen som nylig feiret treårsjubileum i RB.

– Det siste året har Romerikes Blad lyktes utrolig godt med å nå lesere under 40 år, noe som blant annet gjenspeiles i abo-tallene. Nå gleder jeg meg veldig til å ta fatt på jobben. Målet er å løfte avisen på de sosiale plattformene, sier Rex Dorgelo i pressemeldingen.

– Video og levende bilder er et av de viktigste formatene for å nå unge lesere. Utfordringen er stor, men systematisk og hard jobbing vil være en faktor for å nå målene, fortsetter hun.

Nyhetsredaktør Rune Bernhus sier at Rex Dorgelo har solid kompetanse på sosiale medier, og mener hun er rett person når avisen nå skal styrke sin satsing på innhold rettet mot yngre målgrupper.

– I sommer sto jeg på stand på et arrangement, og da ble jeg oppsøkt av en ung jente som kom innom i håp om å møte nettopp henne. I Anne-Sophie har vi funnet en profil som vet hva som rører seg hos de unge i dag og som også klarer å nå gjennom til våre følgere. Hun er dessuten en viktig ressursperson på levende bilder for den øvrige staben – både foran og bak kamera.

Den nye some-sjefen er utdannet journalist ved OsloMet, og har tidligere erfaring fra Dagbladet og Hamar Arbeiderblad.

Fox Corp.-sjef Lachlan Murdoch fikk en betydelig lønnsøkning i selskapets regnskapsår 2025, skriver Hollywood Reporter.

Ifølge en børsmelding fra selskapet mottok Murdoch en kompensasjonspakke på 33 millioner dollar, opp fra 23,8 millioner året før.

Lønnsøkningen kommer kort tid etter at Lachlan Murdoch inngikk forlik i den langvarige arvestriden med sine søsken om kontrollen over Murdoch-familiens medieimperium.

Avtalen innebærer at Lachlan tar styringen over familie¬stiftelsen som kontrollerer både Fox Corp. og News Corp., mens søsknene mottar over én milliarder dollar hver for å gi fra seg sine andeler.

Nyhetsredaktør i Faktisk.no, Olav Østrem, slutter i redaksjonen og går til ny jobb som høgskolelektor ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, skriver Medier24.

Østrem er utdannet jurist i tillegg til å ha 25 års erfaring som journalist.

– Jeg har jobbet som journalist i 25 år, men er også utdannet jurist. Så har jeg lenge ønsket å kombinere de to tingene, sier han til Medier24.

Østrem har tidligere jobbet i blant annet NRK og Klassekampen, og utga i 2021 boka «Hatefulle ytringer».

Etter nærmere 20 år med Polopoly har NRK valgt sveitsiske Livingdocs som nytt publiseringssystem, skriver Medier24.

Ifølge produktutviklingssjef Audun Aas ble leverandøren vurdert som best både på funksjonalitet og pris. Kontrakten har en verdi på opptil 18 millioner kroner, viser offentlige dokumenter, skriver Medier24.

Systemet skal innføres gradvis, med en mulig pilot i mindre redaksjoner allerede i 2026, før nyhets- og distriktsdivisjonen følger etter.

Polopoly har lenge blitt opplevd som tungvint.

– Jeg tror veldig mange journalister kommer til å bli veldig glade for det, fra et effektivitetsperspektiv, sier Aas til Medier24.

NRK vil fortsatt bruke publiseringsløsningen Sanity for spesialproduksjoner, mens Livingdocs blir systemet for volumproduksjon.

NJ har innstilt nye representanter til Pressens Faglige Utvalg (PFU), melder fagforeningen i et nyhetsbrev.

Innstillingen går ut på at Kjetil H. Dahle (TV 2) rykker opp fra vara til fast plass, mens Jan Zahl (Stavanger Aftenblad) og Camilla Kilnes (Adresseavisen) er innstilt som nye varaer.

NJ innstilller for to faste og tre varaplasser i PFU, som representerer journalistene i utvalget. Fra før sitter Ellen Ophaug (Fredriksstad Blad, fast) og Nina Hernæs (Sykepleien, vara) i utvalget.

De to nye navnene erstatter Eirin Larsen, som hadde varaplass, og Ådne Lunde, som inntil nå har vært fast representant for journalistene.

Lunde forteller at han har tatt gavepensjon i BT for en stund siden, og at tirsdagens septembermøte i PFU ble hans siste.

– Det har vært et givende, spennende og interessant verv, og jeg er veldig imponert over jobben som gjøres der. Både sekretariatet og representantene for allmennheten gjør en imponerende innsats for journalistikken, sier Lunde til Journalisten.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.