Demo styrker laget med to

Norsk Journalistlag Agder delte lørdag kveld ut årets pressepriser under Hustri-konferansen i Kristiansand. Det ble delt ut priser i fem kategorier, i tillegg til flere hederlige omtaler.

– Juryen er imponert over hvor mye fantastisk journalistikk som lages på Sørlandet, både i store og små redaksjoner, sier juryleder Finn Våga i Stavanger Aftenblad.

Prisen for Årets reportasje gikk til teamet bak Fædrelandsvennens serie «Hva skjedde med Kjetil?», laget av Sven Arthur Ljosland, Håvard Karlsen, Kristin Ellefsen, Ann Magritt Arnli og Jostein Ravnåsen. Hederlig omtale i samme kategori gikk til «Noe har skjedd i fotballen» av Anette Os og Henrik Gill.

Årets foto/levende bilder ble vunnet av Frank Johannessen i Agderposten for bildet «Livsviktig leke». Signe Marie Rølland i Lister24 fikk hederlig omtale for «Sommer i mai».

Fædrelandsvennens team med Anette Os, Henrik Gill, Jacob Buchard og Lena Lislevand vant også prisen for Årets sak med serien «Noe har skjedd i fotballen». Hederlig omtale gikk til Nina Zachariassen i Agderposten for «Tvang og makt uten kontroll».

Årets nyskaping gikk til «VT går for TV-aksjonen», laget av Morten Klaussen, Andreas Iveland, Julie Bakken, Christopher Johansen, Nora Lund og Kenneth Hjelle i Polaris Media Streamsenter.

Årets lokalsak ble tildelt redaksjonen i Lindesnes for dekningen av «Dobbeltdrapene på Vigeland», mens Marlene Nilsen i Lister24 fikk hederlig omtale for reportasjen «Giftet seg i Las Vanse».

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

– Det er nå åpenbart at vi ikke er alene om å ønske oss et nytt nyhetsmedium i Norge, forteller Ingrid Tinmannsvik, som sammen med Bendik Mondal og Helle Hoås i høst stiftet Demo og er aktuelle med podkastserien Demotape.

Mandag morgen hadde 6000 mennesker registrert seg hos Demo, og for hver time øker antallet, skriver Demo i en pressemelding.

Mandag ble det også kjent at Demo har rekruttert de to journalistene Siamak Nematpoor og Charlotte Bergløff til satsingen. Dermed består den lille redaksjonen nå av fem medarbeidere.

– Mange ønsker å forstå det som skjer i verden, men samtidig bruke mindre tid på skjerm, og det har vi lyst til å hjelpe dem med, sier Mondal.

Hoås legger til:

– Det er fantastisk å se alle innspillene som strømmer inn fra hele landet. Det viser hvor engasjert nordmenn er, og hva som er mulig å få til i fellesskap.

Demo er etablert med støtte fra, og inspirert av, danske Zetland. Det danske mediehuset har fra før en avlegger i Finland, Uusi Juttu.

– Jeg mener vårt mediemangfold trenger «fredsbevarende styrker» som Demo, som vil ta ned tempoet og sette ting i perspektiv, og jeg håper også Norge vil ha oss, sier Bergløff.

Demo har tidligere varslet at endelig avgjørelse for om det går mot full lansering i Norge, vil bli tatt senest i januar.

Det kommer frem i et skriftlig innspill til budsjettbehandlingen i Familie- og kulturkomitéen fra Norsk Journalistlag (NJ).

NJ skriver de er bekymret for at store deler av annonsemarkedet, også offentlige midler, havner hos globale tekgiganter som bidrar lite til verdiskaping i Norge.

«Vi foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen: kartlegge hvor stor del av annonseinntektene – inkludert offentlige midler – som tilfaller henholdsvis teknologigigantene og norske redaktørstyrte medier.», heter det blant annet i det skriftlige innspillet.

NJ skriver videre at de har tre hovedprioriteringer i statsbudsjettet for 2026:

• Gjeninnføring av plattformnøytralt momsfritak for norske elektroniske nyhetsmedier.
• Økt innovasjonsstøtte
• Regulering av tech-giganter og kartlegging av annonseinntekter.

De henviser til innspill fra MBL og øvrige presseorganisasjoner når det gjelder det første kulepunktet.

Situasjonen for unge mediebrukere er imidlertid bekymringsverdig, mener NJ, som viser til at regjeringen selv har varslet at de vil foreslå virkemidler som kan bidra til attraktive nyhetstilbud for unge.

Behovet er så prekært at NJ mener tiltak bør settes inn før de fireårige styringssignalene i 2027, og ber om at Stortinget øker innovasjonsstøtten med 20 millioner kroner, hvorav 10 millioner øremerkes tiltak rettet mot unge.

Bandet Roc Boyz har klaget Dagbladet inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter artikkelen «Roc Boyz jobber med Foxtrot-kontakt», publisert 3. oktober, skriver VG.

Dagbladet koblet i artikkelen bandet til en mann siktet i en kidnappingssak, og videre til det svenske kriminelle nettverket Foxtrot. Forsvareren til den siktede, advokat Daniel Storrvik, kaller koblingen «totalt grunnløs og ubegrunnet».

Bandets advokat, Asfand-yar Thathal, peker i klagen på at Dagbladet også feilaktig publiserte et bilde av en annen person enn den siktede, noe avisen senere rettet.

«Publiseringen kan ha utsatt både den feilaktig avbildede personen og medlemmene i Roc Boyz for reell fare», heter det i klagen.

– Vi kan bekrefte at vi har mottatt en klage, som vi nå er i ferd med å sette oss inn i, sier konstituert nyhetsredaktør i Dagbladet, Bjørn Carlsen, til VG.

I dokumentaren «Armed only with a camera» fortelles historien om livet til Brent Renaud, den første amerikanske journalisten som ble drept i krigen i Ukraina.

Renaud ble skutt og drept av russiske soldater, ifølge ukrainske myndigheter, mens han jobbet i Irpin utenfor Kyiv i 2022.

Det er HBO selv som står bak dokumentaren, som nylig er publisert på strømmetjenesten HBO Max.

Renaud er selv kreditert som skaper av dokumentaren, sammen med broren, journalist Craig Renaud.

Ask media kjøper seg inn i nettavisen Psykologisk.no og blir nest største eier med en andel på rundt 22 prosent, skriver Psykologisk.no.

Investeringen skjer gjennom en rettet emisjon med utstedelse av nye aksjer.

Ask media, med hovedkontor på Kirkenær i Grue, er en av Norges største privateide utgivere i Fagpressen, med blant annet HRmagasinet, Dagligvarehandelen og Havnemagasinet i porteføljen.

– Vi er imponert over den digitale dagsavisen Pål Johan Karlsen og hans medarbeidere har bygd opp, og mener dette blir en god match, sier Ask medias daglige leder Baard Nordvang til Psykologisk.no.

Han går nå inn i styret i avisen.

Ansvarlig redaktør og gründer Pål Johan Karlsen beskriver Ask media som solide hedmarkinger som kan kunsten å bygge fundament, stein for stein.

– Ask media kombinerer jordnærhet med leken teft på en måte jeg personlig har enorm sans for, sier Karlsen.

Han sier partnerskapet gir både kapital og tilgang til erfarne medieutviklere.

En ny amerikansk studie peker på et økende skille mellom aktive og passive nyhetskonsumenter, skriver Semafor.

Undersøkelsen er utført av analyseselskapet Global Strategy Group og omfatter flere tusen registrerte velgere.

Ifølge rapporten regnes over 40 prosent av velgerne som «passive» – personer som lar nyhetene finne dem, i stedet for selv å oppsøke dem. De mest aktive nyhetsbrukerne er oftest eldre, politisk engasjerte og følger kabel-TV-kanaler som CNN og MSNBC.

Blant disse beskriver 67 prosent av «sterke demokrater» og 64 prosent av «MAGA-republikanere» seg som aktive nyhetskonsumenter.

De passive brukerne er i hovedsak yngre velgere i generasjon Z, som sjelden ser direktesendt TV og henter mesteparten av sin informasjon fra sosiale medier.

– Denne gruppen får i økende grad sitt verdensbilde gjennom algoritmestyrte plattformer, sier Will Jordan, en av forskerne bak studien, til Semafor.

Jordan mener funnene bidrar til å forklare hvorfor negative nyhetssaker ikke nødvendigvis påvirker politiske holdninger: Informasjonen når rett og slett ikke frem.

Redaktør Tom Martin Kj. Hartviksen i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) er tildelt Nynorsk redaktørpris for 2025, skriver GD.

Prisen deles ut av Mediemållaget, som hedrer redaktører som tar språklig mangfold på alvor.

Hartviksen får prisen selv om han ikke skriver nynorsk. Han blir anerkjent for å ha vært en tydelig forsvarer av nynorskskrivende journalister og for å la dem fritt velge målform – også når abonnenter truer med oppsigelse.

– Det viktigste for meg er at journalistene våre er gode journalister, som bruker et lettfattelig og godt språk, sier Hartviksen til GD.

Leder i Mediemållaget, Berit Rekve, sier Hartviksen er kontant i forsvaret av nynorskskrivende journalister og at han har vært tydelig på at nynorsk skal frontes likt med bokmål.

Hartviksen har vært redaktør i GD siden 2019, og har tidligere ledet Østlendingen og Rjukan Arbeiderblad.

Tidligere mottakere av Nynorsk redaktørpris inkluderer VG-redaktør Gard Steiro og Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen.

Etter ni år som nyhetsredaktør i Helgelendingen går Marit Almendingen (61) tilbake til jobben som skrivende journalist, melder avisen.

– Årene som nyhetsredaktør i avisa har vært utrolig lærerike og givende. Etter ni år har jeg imidlertid bestemt meg for å tre tilbake fra lederrolla og vende tilbake til der det hele starta: som skrivende journalist, sier Almendingen til egen avis.

Sjefredaktør Jonas Brække sier han gjerne skulle sett at Almendingen fortsatte som nyhetsredaktør, men har respekt for valget.

– Hun har vært med å lede redaksjonen gjennom en krevende tid med store omstillinger, og har en stor del av æren for at vi i dag har en sterk digital posisjon. Det gjør at vi kan fortsette å fylle vårt viktige samfunnsoppdrag: å drive kritisk, uavhengig og nær journalistikk for lokalsamfunnet, sier Brække.

Helgelendingen har startet arbeidet med å finne ny nyhetsredaktør. Almendingen fortsetter i stillingen til den nye lederen er på plass.

For første gang har magasinet New Yorker åpnet dørene til sine redaksjonslokaler for en dokumentarfilmskaper. Oscar-vinner Marshall Curry har fått unik tilgang til magasinet i forbindelse med dets 100-årsjubileum.

Dokumentaren «The New Yorker at 100» skal ifølge Netflix gi et sjeldent innblikk i hvordan magasinet har formet amerikansk journalistikk, litteratur og satire gjennom et århundre – fra det de omtaler som «gravende reportasjer og ikoniske essays til generasjonsdefinerende noveller og karikaturer».

Dokumentarfilmen har premiere 5. desember, og torsdag denne uken ble traileren tilgjengeliggjort.

14 saker får full behandling når Pressens Faglige Utvalg (PFU) møtes 29. oktober. Fire av sakene går bak lukkede dører.

Tre av klagene er fra Merethe Solberg, som tidligere i år sto fram og fortalte om et seksuelt forhold til daværende Fellesforbundet-leder Jørn Eggum mens hun selv hadde lederverv i fagforeningen, og en omdiskutert sluttavtale hun ble tilbudt av Fellesforbundet.

PFU skal på møtet ta stilling til klager fra henne mot Nettavisen, Dagbladet og FriFagbevegelse.

På møtet skal utvalget også ta stilling til en klage fra Bandidos Arendal mot Agderposten.

I klagen skriver Bandidos:

«Publiseringen om Bandidos MC fremstiller klubben sterkt stigmatiserende, unyansert og baserer seg i stor grad på generaliserende antakelser fremfor dokumentert fakta. Det brukes uttrykk som ‘kriminelle’, ‘bandemedlemmer’ som en journalist ikke har sjekket opp rundt personene tilknyttet denne foreningen.»

Avisen avviser brudd på god presseskikk.

En klage fra reality-profil Diana Adampour – kjent fra NRK-serien «Familien Adampour» – mot Nettavisen, skal også opp til behandling. Adampour reagerer på at avisen i et meningsinnlegg beskylder henne for å forsvare det iranske regimet.

Her er sakslista:

1. NN ved advokat mot Romerikes Blad
2. NN mot Gudbrandsdølen Dagningen
3. NN mot Bygdeposten
4. Karin Henriksen Lisa mot iFinnmark
5. Trond Magne Henriksen mot iFinnmark/Finnmarken
6. Nidaros bispedømmeråd mot Trønder-Avisa
7. Merethe Solberg mot Nettavisen
8. Merethe Solberg mot Dagbladet
9. Merethe Solberg mot FriFagbevegelse
10. Mat&Uteliv mot Fædrelandsvennen
11. Diana Adampour mot Nettavisen
12. SIAN mot Klassekampen
13. Bandidos Arendal mot Agderposten
14. Christin Lied mot Agderposten

Journalisten strømmer alle de åpne sakene. Siden de fire første sakene er lukket, vil sendingen starte cirka klokka 10.45.

Steffen Handal, leder for Unio, reagerer kraftig på Trygve Slagsvold Vedums (Sp) angrep Faktisk.no i Klassekampen i dag, en kritikk som også er gjengitt i Journalisten.

Unio er Norges største hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede.

– Politikerne bør holde fingrene sin langt unna hvordan mediehusene finansierer og organiserer sitt faktasjekkarbeid, forteller Handal i en epost til Journalisten.

Han mener Sp-lederen heller bør bekymre seg for at mediene ikke når unge og heller bruke makta si til å styrke de offentlige støtteordningene til media.

– Det er forstemmende å se en partileder som Trygve Slagsvold Vedum bruke sin posisjon til å mistenkeliggjøre mediehusenes faktasjekkarbeid. At Faktisk.no – som alle redaksjoner – kan gjøre feil, er ikke et argument for å svekke Faktisk.no og mediestøtten. Det er et argument for å styrke begge deler.

Handal viser til at momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester ble fjernet av finansminister Vedum i 2023, noe som blant annet har rammet TV 2 hardt.

– At 1 av 5 unge har lav tillit til redaktørstyrte medier bør bekymre Vedum vesentlig mer, fastslår Handal og viser til Medieundersøkelsen 2025.

Denne gruppen etterspør nyheter i form av lyd og video, samtidig som Vedum som finansminister fjernet momsfritaket på disse nyhetstjenestene, fortsetter han.

– Men jeg er glad for at Vedum anerkjenner at det er trange vilkår for mange redaksjoner og at han vil ha flere gravejournalister og et større mediemangfold. Det er jeg helt enig i.

Og dette kan Vedum gjøre noe med, mener Unio-sjefen.

– Det er jo Vedum i en særdeles gunstig posisjon til å gjøre noe med ved nettopp å øke ordningene knyttet til pressestøtte i statsbudsjettet og å gjeninnføre plattformnøytralt momsfritak slik Medietilsynet anbefaler.

Handal forteller videre at Unio har foreslått konkrete tiltak: Økt innovasjonsstøtte, merverdiavgiftsfritak for digitale nyhetsmedier og en digital omsetningsskatt som kan finansiere dette.

– Det er tiltak som legger til rette for at flere unge får tilgang på redaktørstyrte nyheter og styrker demokratisk beredskap – ikke svekker den.

Skatteetaten har varslet Schibsted og Vend Marketplaces om et mulig krav på 500 millioner kroner i ubetalt merverdiavgift knyttet til VG+ i perioden 2020–2024.

Øystein Foros, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener saken kan få store mediepolitiske konsekvenser fordi den berører «kjernen av nullmoms for medier».

I et intervju med Kampanje peker han på at momsfritaket for digitale nyheter kun gjelder tekst og stillbilder, mens innhold i lyd- og videoformat ikke omfattes.

– Selv om momsfritak som prinsipp skulle være hugget i stein, vil grensetilfeller stadig dukke opp. Politikerne må sette rammene og i sin tur vurderer skattemyndighetene enkeltsaker. Dette kan derfor bli en svært viktig mediepolitisk sak, sier Foros til Kampanje.

– Isolert sett er det ingen grunn for momsfritak på ren underholdning, men det gjelder jo også på tekst og stillbilder, legger han til.

Han advarer samtidig mot at for strenge tolkninger kan føre til detaljstyring som bryter med prinsippet om armlengdes avstand mellom myndigheter og medier.

LES OGSÅ: En potensiell katastrofe for VGs forretningsmodell

Schibsted-sjef Siv Juvik Tveitnes sier konsernet ikke angrer på at distribusjonsselskapet Helt Hjem ble lagt til Vend da Schibsted ble delt i to i 2024, skriver Medier24.

Vend har nå varslet at de vil selge Helt Hjem, som står for en stor andel av distribusjonen av papiraviser i Norge. Likevel avviser Tveitnes at Schibsted vurderer å kjøpe selskapet tilbake.

– Vi har tatt et valg om at vi ikke skal eie distribusjon. Det står vi ved. Nå er det viktigste at vi får gode, forutsigbare avtaler inn i fremtiden, sier hun til Medier24.

Tveitnes understreker at Schibsted fortsatt har en betydelig printøkonomi, men at konsernet ikke trenger å eie distribusjonen for å optimalisere den. – Vi er en stor aktør med et volum som er attraktivt for distributører, sier hun.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum mener at Faktisk.no har spilt ut sin rolle og bør legges ned, skriver Klassekampen.

Han peker på at redaktørstyrte medier som NRK, VG og Klassekampen selv har avslørt flere feil i Arbeiderpartiets valgkampkommunikasjon – uten at Faktisk.no har omtalt saken.

– De er irrelevante. Denne uken viser hvor sterke og vitale de redaktørstyrte mediene er. Hva bidrar Faktisk med? Ingenting, sier Vedum til avisen.

Han mener virksomheten er sløsing med penger, og at både mediehusene bak – Amedia, Schibsted, NRK, Polaris og TV 2 – og det offentlige bør stanse finansieringen.

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Faktisk, Runa Victoria Engen, avviser kritikken.

Hun sier at redaksjonen ikke har dekket ferjesaken fordi den allerede er grundig dokumentert og ikke inneholder faktastrid.

– Vi kommer til å faktasjekke flere politiske poster, ikke færre, sier Engen til Klassekampen.

Redaktøren understreker også at den offentlige støtten Faktisk mottar ikke går til redaksjonen, men til et undervisningsopplegg for skoler.

Fagpressens styre har vedtatt å arbeide for at prinsippet om redaksjonell uavhengighet skal inn i Grunnloven.

Vedtaket ble gjort i styremøte 21. oktober, går det fram av en pressemelding.

Forslaget kommer fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), og har allerede støtte fra Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Juristforbundet, Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Presseforbund. Nå stiller også Fagpressen seg bak initiativet.

– Redaksjonell uavhengighet er en bærebjelke i norsk journalistikk. For fagpressen, som representerer både redaktører og utgivere, er dette et grunnleggende prinsipp vi verner sterkt om, sier Fagpressens styreleder Kaja Mejlbo i pressemeldingen.

Mejlbo mener et grunnlovsvern vil gi et sterkere og mer varig vern enn dagens lovverk, og betegner det som «en viktig anerkjennelse av pressens rolle i demokratiet».

Hun peker også på at grunnlovsfesting vil styrke demokratisk beredskap, i tråd med regjeringens strategi for ytringsfrihet.

Flere sentrale medieprofiler og redaksjoner er nominert når prisene for Årets medieleder, Årets talent og Mangfoldsprisen skal deles ut. Det opplyses Medienettverket i en pressemelding.

Til prisen Årets medieleder er tre kandidater nominert:

• Kaja Mejlbo, ansvarlig redaktør i Utdanningsnytt, som har løftet fagbladet til nye høyder med prisvinnende journalistikk og sterk vekst. Under hennes ledelse har redaksjonen vunnet både Fagpressens hederspriser og Data-SKUP for avsløringen «Barnehagemilliardærene».
• Kjersti Sortland, ansvarlig redaktør og daglig leder i Stavanger Aftenblad, som har ledet avisen gjennom en omfattende omstilling og gjort den til et sterkt regionalt mediehus. Aftenbladet har under hennes ledelse vunnet både «Årets mediehus» og «Årets lokale nyhetsnettsted».
• Bente Klemetsdal, konserndirektør i Aller Media, har ansvar for både annonse- og brukerinntektene i Norden. Hun fremheves som en samlende, strategisk og visjonær leder, og som en viktig stemme for samarbeid mellom nordiske mediehus.

Blant de nominerte til Årets talent finner vi:

• Ida Falch-Olsen, leder for TV2.no, som har vært en drivkraft i kanalens digitale utvikling og vekst, særlig innen videojournalistikk.
• Eira Lie Jor, nyhetsredaktør i Altinget, som har bidratt til sterk vekst og gjennomslag for den politiske nettavisen gjennom kunnskapsbasert og etisk ledelse.
• Silje Fylling, leder for produkt og yield i Aller Media, omtales som en strategisk og inspirerende leder som har vært sentral i konsernets nordiske kommersielle samling.

Til Mangfoldsprisen er disse nominert:

• A-laget, produsert av Monster for NRK, som gir mennesker med funksjonsvariasjoner en tydelig stemme og nye perspektiver i journalistikken.
• Chris Carlsen, distriktsredaktør i NRK Buskerud, for målrettet arbeid med mangfold i både rekruttering og redaksjonelt innhold.
• Klar Tale, ved ansvarlig redaktør Berit Njarga, for sitt bidrag til inkludering og integrering i mediene, blant annet gjennom et debattprosjekt med bredere stemmemangfold.

Juryen ledes av Lars Håkon Grønning, ansvarlig redaktør i E24, og består ellers av Ann Mari Nygjerde (Fram rekruttering), Derek Bjølgerud (TV 2), Chris Tallerås Steen (Aller Media), Laila Nguyen (NRK) og Ingrid Nergården Jortveit (Fagpressen).

Nettavisen Mitt Kongsvinger feirer denne uken sitt femårsjubileum med en engangsutgave på papir, som blir distribuert til alle husstander og bedrifter i Kongsvinger og Eidskog. Det opplyser redaktør og daglig leder Brynjar Fredheim.

– Dette er første – og mest sannsynlig siste – gang vi gjør dette. Men responsen fra annonsører og lesere har vært enorm, sier Fredheim i en pressemelding.

Avisen ble etablert i 2019 som et lokalt alternativ til Amedia-eide Glåmdalen.

– Vi skal være en logrende lokalpatriot og gneldrende vaktbikkje. Hos oss finner du bare lokalt innhold, sier Fredheim.

Han mener konkurransen mellom de to avisene har kommet leserne til gode.

– Glåmdalen er mer på hugget nå enn for fem år siden. Det er bra for innbyggerne at det finnes to lokalaviser som står på, sier han.

I 2022 startet redaksjonen søsteravisen Mitt Eidskog. I dag har de fire journalister og en markedskonsulent, og håper å passere 2000 abonnenter i løpet av året.

Schibsted opplyser at tidligere eier Vend Marketplaces ASA har mottatt et varsel fra Skatteetaten om mulig ileggelse av merverdiavgift på VG+ for perioden 2020-2024.

– Dette må bero på en uriktig forståelse av hva VG+ er, sier finansdirektør Stine Halla i Schibsted i en pressemelding.

Hun mener Skatteetatens foreløpige vurdering svekker forutsigbarheten for redaktørstyrte medier og strider mot intensjonen bak dagens nullmomsordning.

– Vi vil legge frem dokumentasjon og opplyse saken best mulig, men trenger først en bedre forståelse av hvorfor Skatteetaten nå mener at VG over natten skal ilegges full moms. Den foreløpige konklusjonen vil ikke være i tråd med Stortingets intensjon da momsfritaket ble innført i 2016, som var å sikre likebehandling av papir- og digitale aviser, sier Halla.

VGs digitale abonnementstjeneste har til nå vært omfattet av momsfritaket som gjelder for redaktørstyrte nyhetsmedier.

Halla understreker at VG og VG+ «klart oppfyller» kriteriene for fritaket, og ber om en grundigere redegjørelse fra Skatteetaten.

Saken gjelder perioden før Schibsteds medievirksomhet ble skilt ut fra Vend og etablert som et eget konsern sommeren 2024.

Schibsted vil nå legge fram dokumentasjon og be Skatteetaten klargjøre grunnlaget for varselet.

I en børsmelding torsdag morgen, skriver Vend:

«Basert på informasjon som foreligger nå, anslås Vends samlede potensielle økonomiske eksponering overfor Skatteetaten for ubetalt MVA for perioden 2020–2024 til å kunne være opptil 500 millioner kroner.»