I ett år har det danske mediehuset Zetland hintet om en mulig lansering i Norge. Nå er det klart: En utfordrer i det norske mediemarkedet står på trappene.
Bendik Mondal, Ingrid Tinmannsvik og Helle Hoås utgjør Demo.Foto: Nils Martin Silvola
Primus motor for den norske satsingen er Ingrid
Tinmannsvik, tidligere journalist i NRK, med økonomisk støtte fra Danmark og
med tilgang til Zetlands egenutviklede publiseringsløsning.
Tirsdag kveld 23. september, to dager etter at Zetland passerte 50.000
medlemmer i Danmark, inviterer gjengen bak det norske prosjektet til fest i
sine lokaler – og i den forbindelse går de også ut og forteller hva de har
jobbet med i skjul i noen måneder allerede.
I en spesialepisode av Journalisten-podkasten «I
veska til» forteller Tinmannsvik om planene, avslører et mulig
lanseringstidspunkt, og vi får også vite navnet.
– Du hadde lederansvar i NRK, jobbet med unge
målgrupper og konstruktiv journalistikk. Hvordan var det å slutte?
– Først og fremst en stor befrielse. Det føltes som å ta av seg en rustning og
endelig kunne løpe så fort som jeg ønsker. Samtidig er jeg glad i NRK og mener
vi trenger en sterk allmennkringkaster, men jeg så et behov for noe nytt. De
siste årene har vært preget av krise på krise, og folk blir overveldet av den
endeløse strømmen av oppdateringer. Jeg ville se om jeg kunne starte noe nytt
som gjør journalistikken mer verdifull for folk. Intet mindre.
Et ekte medielaboratorium
– Vi sitter på Filipstadkaia i Oslo, i de gamle Evergood-lokalene. Dere
driver ikke med kaffe?
– Nei, vi skal starte noe nytt sammen med folk der ute. Jeg opplever at mediene
ikke alltid er gode til å lytte. Derfor inviterer vi folk til å fortelle oss
hva de vil ha mer eller mindre av. Så kan vi bygge noe verdifullt.
– Hvordan fant dere dette lokalet?
– En dokumentarist tipset meg. Jeg hadde sagt opp jobben og satt der dag én og
lurte på: Hvor starter jeg? Finnes det noen som er koko nok til å bli med på
det her? Da jeg fikk se lokalene, ble jeg helt frelst. Her er det historie i
veggene.
Forbindelsen til Zetland
– Dere har en tilknytning til danske Zetland. Hvordan skjedde det?
– De støtter oss jo i det her prosjektet. Jeg har lenge jobbet for å bringe mer
nyanse inn i journalistikken. På den veien hørte jeg om noe som het Zetland,
som lykkes med å lage utrolig god kvalitetsjournalistikk folk betaler for. Da
jeg møtte Jakob Moll, internasjonal sjef, på en konferanse i fjor, snakket vi
om mulighetene i Norge. Er det rom for en sånn type medie her? Og da kjente jeg
bare sommerfuglene i magen min, jeg ble på en måte mint på hvorfor jeg ble
journalist. Og spol fremover, så sitter jeg her i dag og skal forsøke å finne
ut av dette.
– Var det du eller han som tok initiativet?
– Jeg hadde drømt om å skape noe lignende i Norge. Da han sa at Zetland var
nysgjerrige på Norge, kjente jeg at hvis dette skal skje, må jeg være en del av
det. Men det tok litt tid før jeg turte å ta det steget.
– Jeg har en toåring
hjemme, huslån – og hadde en fast og trygg jobb i NRK, hvor jeg også fikk mange
muligheter. Men til slutt innså jeg bare at verden, og demokratiet, trenger noe
nytt. Jeg kjente så sterkt på det, at nå skal det skje. Så da måtte jeg google
«hvordan slutter man i en jobb». Og så sendte jeg oppsigelsen til sjefen min.
Annonse
Zetland-modellen
– Zetland startet i 2012 og har også fått en finsk versjon. Det er en app og
en nettside. Skal den norske fungere på samme måte?
– Det er for tidlig å si. Dette er ikke en franchise. I Finland fant de fire finner
som hadde tro på en bedre retning for journalistikken – og så fikk de forme
mediet etter den finske befolkningens behov. Nå skal vi finne ut av hva
nordmenn vil ha. Hva er hullet her? Hvordan kan vi passe inn i folks hverdag og
blir mer verdifulle for dem.
Foto: Nils Martin Silvola
– Og så handler det om å ta et steg tilbake og
senke tempoet generelt, det har jeg kjent på kroppen selv. Ikke overvelde folk
med alle fortellingene om alt som går galt. Men også gjøre dem i
stand til å finne løsninger på de store problemene vi står overfor. Bringe
flere nyanser. Mange føler seg undervurdert.
– Hvordan skal dere involvere folk i praksis?
– I første omgang nå skal vi ut i sosiale medier og fysisk møte folk over hele
landet. Vi drømmer også om å invitere folk til redaksjonsmøter og
arrangementer, vise tvil og dilemmaer vi som journalister opplever, vår
undring, og så kan vi sammen skape noe unikt.
Kritikken av mediene
– Kan dagens redaktørstyrte medier være litt ovenpå?
– Ja, vi er ofte arrogante, snakker over hodene på folk. Vi er ikke gode nok
til å lytte og involvere. Vi går i flokk, lager de samme sakene. Publikum sier
at nyhetsmengden er overveldende, og at de sliter med å sile ut hva som er
viktig fordi de oversvømmes av push-varsler og klikkoverskrifter.
– Jakob Moll, internasjonal sjef i Zetland, har
beskrevet dem som «et håpløst idealistisk prosjekt», er du enig i den
beskrivelsen?
– Ja, og jeg er en sånn irriterende idealist.
Heldigvis finnes det andre folk i husholdningen som sikrer at huslånet blir
betalt, slik at jeg kan gå ut på det her eventyret. Vi journalister glemmer
ofte vår viktigste oppgave: vi skal informere folk, vi skal legge til rette for
en offentlig samtale som fungerer bedre, men akkurat nå ser vi at folk bare
står og roper til hverandre – og den som roper høyest, får det som er igjen av
den fragmenterte oppmerksomheten vår.
– Og hvorfor ble jeg journalist? Jo, for å fortelle
historier som bringer oss framover. Det synes jeg ikke vi er gode nok på nå.
Annonse
Publikum og innhold
– Dere har snakket med over 200 personer. Folk sier de vil ha dybde, men ser
man på tallene er det gjerne mindre viktige saker som leses...
– Jeg har sett konstruktive klimasaker, som viser at det nytter å engasjere
seg, bli noen av de mest leste sakene i NRK de siste årene. Så det stemmer ikke
helt. Folk har lyst til å forstå verden og seg selv.
– Dere skal ikke ha annonser?
– Nei. Det er litt tidlig å si hvordan alt skal være, men i dette hypotetiske
mediet skal det ikke være noen annonser.
– Skal dere være nyhetsmedium eller mer dybde?
– Det er for tidlig å si. Vi må først finne ut av behovet.
– Satser dere på video og lyd?
– Det som tjener historien. Og det som tjener folks evne til å bli engasjert.
Vi må komme tilbake til det. Men for mange er det vanskelig å henge med hvis
det skjer for mye på skjermen samtidig. Mange ønsker å bruke mindre tid på
skjerm. Og der tror jeg lyd er veldig verdifullt. Det gir mulighet til
fordypning uten skjerm. 80 prosent av Zetlands brukere velger lyd.
– Først og fremst de som deler våre verdier. Men vi må ta på alvor at
redaktørstyrte medier risikerer å bli irrelevante for nye generasjoner. Og da
ikke ved å publisere kortere og kortere klipp på TikTok. De unge har lyst på
nyanser de også.
– Er unge villige til å betale?
– Norge er verdens mest betalingsvillige land for journalistikk. Det handler
også om hvem man definerer som unge. Jeg synes 30-åringer er unge også.
– Hvor gammel er du?
– Hehe, 33.
Navnet er klart
– Hva skal mediet hete? Blir dere Zetland.no?
– Vi heter Demo. Vi fikk inn rundt 150 navneforslag og hadde en avstemning.
Demo er en mixtape, noe nytt og utprøvende. Men det betyr også folk,
demokrati, og er en demonstrasjon mot det etablerte.
– I starten av januar må vi ha kommet i bunns i om det virkelig er mulig eller
ikke.
– Hva er den største risikoen?
– At folk sier: Lykke til, jeg er ikke interessert. Og så har jeg sluttet i
jobben min... Men vi skal jo lykkes! Det kommer til å bli et eventyr.
Ikke alene
Tinmannsvik har en liten redaksjon på plass.
– Vi er tre personer nå, forteller hun.
– Bendik Mondal, han vant akkurat Fortellerprisen
i Bergen. Han er kjent for blant annet Estonia-dokumentaren, den første
norske Netflix-dokumentaren om Eirik Jensen og nå sist podkasten «Liv»
på NRK. Og Helle Hoås, kjent for sin tweet etter 22. juli, og som har jobbet i TV-bransjen og politikken, samt hjulpet organisasjoner med kommunikasjon.
Og meg
selv.
– Vi er godt rigga – og vi håper å bli flere
snart.