TV 2 kutter fotografer ved distriktskontorene

BBCs generaldirektør Tim Davie og nyhetsdirektør Deborah Turness har trukket seg etter at kringkasteren ble møtt med anklager om partiskhet i forbindelse med en dokumentar i serien Panorama, melder BBC.

Bakgrunnen er at The Telegraph publiserte innhold fra et lekket internt notat som hevder at programmet «Trump: A Second Chance?» feilaktig klippet sammen to deler av en tale fra Donald Trump i 2020.

Davie sier i en uttalelse at beslutningen om å gå av er hans egen, men at debatten rundt BBCs nyhetsdekning «naturlig nok har bidratt». Han erkjenner samtidig at det er blitt gjort feil, og understreker at han som generaldirektør må ta det endelige ansvaret.

BBCs styreleder Samir Shah kaller dagen trist for BBC.

Storbritannias kulturminister Lisa Nandy har omtalt saken som svært alvorlig» og peker på at det er kommet alvorlige anklager om systematisk skjevhet i BBCs rapportering av krevende saker.

Lokalavisa NordSalten Avis har i år igjen søkt seg til den samiske pressestøttepotten, og har igjen fått nei fra Medietilsynet, som i 2021, 2022, 2023 og 2024.

Det viser innsyn i korrespondanse mellom avisa og tilsynet.

Tilsynet har i år igjen konkludert med at avisa ikke har samisk befolkning som hovedmålgruppe.

Journalisten omtalte fjorårets avslag, og argumentene fra avisa for at de burde innvilges samisk pressesøtte.

Selv om avisa ikke innvilges støtte som samisk avis, mottar de både støtte for avissider på lulesamisk og regulær pressestøtte, henholdsvis 705.457 kroner og 2.037.461 kroner for 2025.

Avisa har sendt klage på årets vedtak.

Etter lang saksbehandlingstid har stiftelsen som styrer formålsparagrafen til Bergens Tidende fått oppdaterte vedtekter godkjent av Lotteri- og stiftelsestilsynet, opplyser sjefredaktør Trond Olav Skrunes i et nyhetsbrev fredag.

Dette betyr at lenge kritiserte formuleringer om at BT skal være en «[...] borgerlig (ikke sosialistisk), partipolitisk uavhengig avis», nå er lagt vekk.

Den nye formuleringen lyder:

«Stiftelsen har til formål å sikre og fremme avisen Bergens Tidende som en frittstående liberal, partipolitisk uavhengig avis i samsvar med avisens historiske grunnsyn slik at Bergens Tidende bygger på et sunt, progressivt og menneskelig samfunnssyn.»

– Jeg mener at de nye formuleringene ikke indikerer et linjeskifte i BT. Det har heller ikke vært intensjonen. Den liberale tradisjonen med vektlegging av enkeltmenneskers frihet ligger fast. På lederplass skal BT kunne kritisere de politiske partiene, helt fritt og uavhengig. Og nå kan avisen også gjøre det uten å reflektere over tolkningen av begrepene «borgerlig» og «ikke-sosialistisk», skriver Skrunes.

Selv om det skal være noe uklart hvorfor begrepene havnet i BTs formålsparagraf til å begynne med, peker Skrunes på at daværende administrerende direktør og største aksjonær, Helge Eide, brukte formuleringene i et notat på 1970-tallet, på partipressens tid da BT var en «klassisk Venstre-avis».

New York Times rapporterte denne uka en kraftig økning i antall digitale abonnenter, men deler av veksten skyldes en ny måte å telle på, skriver nyhetsbrevet Breaker.

Avisen opplyste i sin kvartalsrapport at den hadde fått 460.000 nye digitale abonnenter – det høyeste antallet på flere år. Men ifølge Breaker skjuler tallene en teknisk detalj: En ny «Family Subscription»-ordning, der ett betalt abonnement gir tilgang til flere familiemedlemmer, blir nå regnet som to abonnenter i stedet for én.

I fotnoten til kvartalsrapporten heter det at «hver familieabonnement er priset høyere enn et individuelt abonnement og telles som én fakturert abonnent og én ekstra abonnent».

Denne endringen utgjør ifølge Breaker rundt to prosent av mediehusets totale digitale abonnementsbase ved utgangen av tredje kvartal 2025 – tilsvarende 235.000 «ekstra» abonnenter.

Det innebærer at mer enn halvparten av veksten som ble meldt i pressemeldingen skyldes den nye tellemetoden, skriver Breaker.

Etter sju år i stillingen har Helje Solberg bedt om å gå ut av rollen som nyhetsdirektør i NRK, melder kringkasteren selv.

Solberg har for tiden permisjon fra stillingen for å lede prosjektet «Fremtidens Nyhetsoppdrag», som har blitt forlenget ut 2026. Solberg vil fortsette å lede prosjektet, opplyser NRK.

Marius Tetlie er allerede konstituert nyhetsdirektør, og kringkastingssjefen har bedt Tetlie om å stå i stillingen ut 2026. For øyeblikket er det Kathrine Hammerstad som skal fungere som nyhetsdirektør til Tetlie for fullt er tilbake fra sykemelding.

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen forteller til egen kanal at fremtidsprosjektet er svært viktig for utviklingen av NRK som nyhetsformidler.

– Store deler av NRKs organisasjon er involvert, og det er store spørsmål som adresseres. Siden arbeidet er så omfattende og det varer ut hele neste år, har Helje Solberg bedt om å gå ut av rollen som nyhetsdirektør, sier Haugen.

Selv sier Solverg at hun er takknemlig for prosjektansvaret.

– Når dette utredningsarbeidet er ferdig, mener jeg at det er riktig at andre enn meg skal gjennomføre selve strategien. Da skal jeg ta fatt på andre oppgaver i NRK, sier hun til NRK.

VG beklager å ha sendt tekstmeldinger til en 15 år gammel gutt i forbindelse med dekningen av drapet på Tamima Nibras Juhar på Kampen i Oslo 24. august, skriver avisen.

Redaksjonen tok to ganger direkte kontakt med gutten for å be om en bakgrunnssamtale, uten å være klar over at han var mindreårig. VG opplyser at det ikke ble gjort tilstrekkelige undersøkelser i forkant.

«Vi skal som hovedregel ikke ta direkte kontakt med barn uten samtykke fra foresatte, spesielt i sensitive saker. I dette tilfellet ble den regelen brutt», skriver VG i beklagelsen.

Det var guttens foreldre som gjorde avisen oppmerksom på feilen. VG beklager overfor gutten og familien for belastningen henvendelsen medførte.

Det spør Norsk Presseforbund på Facebook, etter at generalsekretær Elin Floberghagen stilte på Dagsnytt 18 torsdag og fikk delvis gehør fra medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen Lise Selnes (Ap)

For presseforbundet ønsker at alle som driver med lobbyvirksomhet på Stortinget skal registrere seg og sitt ærend.

– Jeg og Arbeiderpartiet er veldig opptatt av at vi innbyr til åpenhet, og innbyr til tillit, sa blant annet Selnes under debatten.

Et lobbyregister kan være en løsning, mener hun, men understreket likevel at man først må se hvordan et slikt register ville ha fungert.

På spørsmål om hvorfor Arbeiderpartiet har stemt mot et lobbyregister tidligere, svarte Selnes at det også handler om hvordan ting gjennomføres, og at de blant annet ikke ønsker at et lobbyregister skal hindre møtevirksomhet.

Floberghagen la vekt på at offentligheten har behov for å sikre tillit til beslutningsprosesser, og da trenger man å hvite hvem som påvirker politikerne og hvordan prosessene foregår.

– De bekymringene som har kommet i debatten tidligere, mener vi lar seg løse, sa generalsekretæren.

Blant annet er det mulig å unnta privatpersoner som kommer i privat ærend, mener hun.

– Men når vi for eksempel driver lobbyvirksomhet, så må vi registrere oss, fortelle hvem vi skal møte og i hvilken type sak. Jeg tror det styrker demokratiet og tilliten til beslutningsprosessene.

Meta har internt anslått at rundt ti prosent av selskapets omsetning i 2024 – tilsvarende 16 milliarder dollar – kom fra annonser for svindel og ulovlige varer, ifølge interne dokumenter Reuters har fått tilgang til.

I snitt skal plattformene ha vist 15 milliarder svindelannonser daglig.

Ifølge Reuters ble mange av annonsørene identifisert som mistenkelige av Metas egne systemer, men bare de som ble vurdert som minst 95 prosent sikre svindlere ble utestengt. Annonsører med lavere risiko ble i stedet ilagt høyere annonsepriser – en praksis selskapet internt kalte «penalty bids».

Metas talsperson Andy Stone sier til Reuters at dokumentene «gir et selektivt og fordreid bilde» av selskapets arbeid mot svindel, og at tallene som anslo 10,1 prosent av inntektene som ulovlige, var «grove og overinkluderende».

Flere bistandsadvokater har bedt om lukkede dører når deres klienter, fornærmede i straffesaken mot Marius Borg Høiby, forklarer seg i retten.

I dag har Oslo tingrett kommet til en avgjørelse i saken:

Retten lukker dørene under forklaringen til flere av de fornærmede. Men representanter for akkreditert presse tillates å være til stede mens dørene er lukket, i tråd med begjæringen fra norske presseorganisasjoner. Unntaket er avspilling av noe bilde- og videomateriale.

Dagbladet omtalte avgjørelsen først.

Tingretten presiserer at denne avgjørelsen kun gjelder norske redaktørstyrte medier, som omfattet av begjæringen fra presseorganisasjonene.

Utenlandske medier må pent sende egne henvendelser hvis de vil være til stede bak lukkede dører:

«Det er ikke gitt at vurderingen vil slå likt ut for aktører som ikke er bundet av de samme etiske krav som den redaktørstyrte pressen [...] Retten vil vurdere andre søknader hvis slike fremsettes», heter det i kjennelsen.

I en annen fersk kjennelse legger retten ned et generelt forbud mot opptak, men varsler at presseopptak kan tillates, for eksempel via en pool-ordning, og at pressen kan sende søknader om dette.

Akkrediterte journalister skal tillates å gjøre opptak for å sikre riktig transkribering, så lenge de sender søknad om dette og med forutsetning om at opptak slettes etter bruk.

ABC Nyheter må redusere bemanningen med mellom sju og ni årsverk, bekrefter ansvarlig redaktør Espen Udland til Medier24.

En medarbeider sluttet i oktober og regnes inn i nedbemanningen. I dag består redaksjonen av 15 journalister, men kuttene kan også ramme stillinger innen salg eller utvikling.

– Det er litt tidlig for meg å konkludere hvilke stillinger som skal kuttes. Vi har ikke tatt endelige beslutninger om det, men vi har hatt drøftinger med redaksjonsklubb og allmøte om de kravene som har kommet fra våre eiere, sier Udland.

Han opplyser at ABC Nyheter for tiden går med underskudd.

Spotify melder om sterk vekst i bruken av video-podkaster. I selskapets kvartalsrapport for tredje kvartal opplyses det at over 390 millioner brukere nå har strømmet en video-podkast på plattformen – en økning på 54 prosent sammenlignet med året før, skriver TechCrunch.

Spotify har nå nærmere en halv million video-podkaster tilgjengelig, opp fra 250.000 i juni 2024.

Selskapet sier at tiden brukerne tilbringer med videoinnhold på Spotify har mer enn doblet seg på ett år, og at forbruket av video-podkaster har økt med over 80 prosent siden lanseringen av Spotify Partner Program i januar. Programmet gir utvalgte skapere mulighet til å tjene penger basert på engasjement fra betalende brukere.

Spotify inngikk nylig en avtale med Netflix om å distribuere utvalgte video-podkaster også på strømmegigantens plattform fra 2026.

New York Times økte driftsresultatet med 26,1 prosent i tredje kvartal sammenlignet med året før, skriver avisen selv.

Veksten skyldes særlig flere digitale abonnenter og økte annonseinntekter.

Mediehuset hentet inn 460.000 nye digitale abonnenter i kvartalet – det største hoppet på flere år. Totalt har selskapet nå 12,33 millioner abonnenter på tvers av produkter som nyhetsdelen, Cooking, Games, Wirecutter og The Athletic. Over halvparten av abonnentene har nå tilgang til flere produkter gjennom samleabonnement.

Omsetningen økte med 9,5 prosent til 700,8 millioner dollar, mens annonseinntektene steg med 20,3 prosent til 98,1 millioner dollar. Justert driftsresultat endte på 131,4 millioner dollar, tilsvarende en margin på 18,7 prosent.

Selskapet har som mål å nå 15 millioner abonnenter innen 2027.

Antall papirabonnenter fortsetter imidlertid å falle, ned 50.000 til 570.000. Resultatene for The Athletic rapporteres ikke lenger separat, men sportsnettstedet skal ha gått med overskudd siden tredje kvartal i 2024.

Det er VG som melder at det er sjefredaktør i Se og Hør, Ulf André Andersen, redaktørkollega Niklas Kokkinn-Thoresen og Lars Gautneb som står bak den varslede boka om Marius Borg Høiby.

Det får avisen bekreftet av forlaget Bonnier, som også avslører at tittelen på boka er «Ute av kontroll. Avsløringen av Marius Borg Høiby».

Det er forfatter Kjersti Kvam som har skrevet boka, med arbeidet til de tre som grunnlag, forteller VG.

– Vi har fortalt vår historie og hvordan vi har jobbet med Marius-saken til Kjersti Kvam, så er det hennes bok derfra, sier Niklas Kokkinn-Thoresen til Journalisten.

Den nye boka kommer samtidig som forsvaret til Høiby forsøker å stoppe boka til de tidligere Dagbladet-makkerne Øistein Monsen og Torgeir Krokfjord, «Hvite striper, sorte får».

– Rettsmøtet i går har gjort det enda mer tydelig for oss hvor viktig det er å utgi vår bok. Det er jo hårreisende for demokratiet vårt at maktpersoner forsøker å stoppe bøker. Spesielt når det gjelder kongehuset, som legitimeres av en åpenhet og ikke en immunitet, sier administrerende direktør i Bonnier, Alexander Even Henriksen, på telefon til VG.

Norsk Redaktørforenings høstmøte for 2025 ble åpnet av kronprins Haakon onsdag morgen.

Kronprinsen gratulerte også foreningen med 75-årsjubileet.

– Gratulerer med å ha overlevd 75 år med kulturdebatter om hva som er kunst, kontaktannonser, leserbrev, internett, annonsenedgang, klikkjag, kommentarfelt, sosiale medier og kunstig intelligens, startet kronprinsen, og fortsatte:

– I disse 75 årene har dere samtidig hatt som mål å levere nyheter som vi kan stole på, kommentarer som gir oss nyanser, fagstoff som gir oss kunnskap og avsløringer som gir samfunnsendringer. Gratulerer med det, men først og fremst med noe avgjørende, nemlig troen på ytringsfriheten. Den er vakker i teorien, men krevende i praksis.

Kronprinsen sa han tror samfunnet fremdeles har en jobb å gjøre for at det skal føles trygt å ytre seg.

– Vi trenger et meningsmangfold, og her kommer dere i de redaktørstyrte mediene inn. Dere utgjør også et fascinerende mangfold. Vi trenger redaktører som ikke alltid er enige seg imellom, og som likevel utgjør et fellesskap bygget på etiske prinsipper, på redaktørplakaten, Vær varsom-plakaten og en tro på at sannhetssøken betyr noe.

VG og Aftenposten har gjennomgått sin egen dekning av etterforskningen mot Marius Borg Høiby uten å finne noe som vurderes som sterkt kritikkverdig. Det kommer frem i en intern analyse som legges fram under Norsk Redaktørforenings høstmøte i dag, skriver Medier24.

Nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, sier at avisen har forsøkt å balansere mellom relevans og moderasjon.

– Vi har hatt som føring at journalistikken vår enten skal være relevant for straffesaken eller ha prinsipiell betydning for kongehuset. Vi har også hatt et ønske om å begrense trykket, sier hun.

Strøm-Gundersen forsvarer blant annet avgjørelsen om å sende fotograf for å ta nye bilder av Høiby da tiltalen kom i august.

– Vi ønsket å få et nytt bilde av ham, og den alvorlige tiltalen ga oss en anledning, sier hun.

VGs nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen understreker at ingen redaksjon alene kan ta ansvar for et samlet medietrykk.

– Det viktigste er at hver enkelt redaksjon stiller seg spørsmålet om en ny publisering tilfører vesentlig informasjon, sier han til Medier24.

Aftenposten forbereder nå dekningen av rettssaken i januar, og Strøm-Gundersen mener det er avgjørende at saken går for åpne dører.

– Jeg mener det er svært viktig at mediene får være tilstede for å dekke denne saken, sier hun.

Sveriges Radios P1 Morgon har fått kritikk fra Granskningsnämnden for radio og tv etter et innslag om den israelske etterretningstjenesten Mossad, skriver svenske Journalisten.

I sendingen, som ble sendt i juni, beskrev programlederen Mossad som «den mest kompetente etterretningstjenesten i verden» og spurte hva som gjør organisasjonen så «framgangsrik». Innslaget ble sendt kort tid etter et israelsk angrep på Irans kjernekraftinfrastruktur.

Granskningsnämnden mener at programlederen «ikke problematiserte Mossads virksomhet» og at han «reservasjonsløst beskrev Mossad som kompetente og deres angrep som framgangsrike og vellykkede». Dette utgjorde ifølge nemnda et brudd på kravet om upartiskhet.

Sveriges Radio forsvarte seg med at programmet kun belyste Mossad fra et militært etterretningsperspektiv, og at ordene «kompetent» og «framgangsrik» ikke var ment som verdiladede uttrykk.

Tre av seks medlemmer i Granskningsnämnden ønsket å frikjenne P1 Morgon, mens flertallet – med nemndas leder blant dem – stemte for felling.

Den svenske Granskningsnämnden, formelt kjent som Granskningsnämnden för radio och TV (GRN), er et statlig beslutningsorgan som etterprøver om radio- og TV-programmer i Sverige følger regelverket.

Den høyreekstreme aktivisten og tidligere kongresskandidaten Laura Loomer har fått presseakkreditering til USAs forsvarsdepartement, skriver Washington Post.

Hun slutter seg dermed til en ny gruppe høyreorienterte medier som har akseptert Pentagons endrede pressevilkår som legger sterke begrensninger på hva journalistene kan rapportere.

32 år gamle Loomer er kjent for sine nære bånd til president Donald Trump, og omtales som en uoffisiell rådgiver. Hun har flere ganger kritisert forsvarstopper hun mener er illojale mot presidenten, og enkelte har senere blitt avskjediget.

Loomer, som driver nettstedet Loomered, omtaler seg selv som «gravejournalist, aktivist og sannhetssøker». Hun har tidligere blitt utestengt fra flere sosiale medieplattformer, men har beholdt sin status som en profilert stemme i ytre høyre-miljøet i USA.

Loomer og forsvarsdepartementet har ikke svart på forespørsler om kommentar. Det hvite hus avslo å kommentere, skriver Washington Post.

Lokalavisa Kvinnheringen er den pressestøttemottakeren som har størst prosentvis økning fra fjoråret, viser tildelingsoversikten som Medietilsynet gikk ut med før helga.

Et hopp fra 55.669 kroner i fjor til 1.075.970 kroner i år betyr en økning på 1832,8 prosent, for å være pinlig nøyaktig.

Kvinnheringen-redaktør Mona Grønningen forklarer spranget med at fjorårets tilskudd var lavt på grunn av gode resultater fra tidligere år, og at svakere resultater nå gir økning i støtten.

I 2023 fikk avisa 0 kroner i støtte, mens i 2022 var summen 815.911 kroner.

– Pressestøtta er ei viktig finansieringskilde for oss og gjer at vi klarer å levera betre journalistikk til lesarane. Vi skulle jo sjølvsagt ønska at økonomien var såpass stabil at vi slapp å vera avhengige av pressestøtte, men så er det jo krevjande tider for bransjen, så den er absolutt veldig kjærkomen for oss, skriver Grønningen i en e-post.

I anledning Den internasjonale dagen for å få slutt på straffrihet for forbrytelser mot journalister, som ble markert søndag, offentliggjør Reportere uten grenser (RSF) en liste over 34 personer og organisasjoner de beskriver som pressefrihetens fiender.

Listen har navnet Press Freedom Predator list, og er et slags supplement til pressefrihetsindeksen som publiseres årlig.

På listen finnes blant annet Vladimir Putin, Saudi Arabias Mohammed bin Salman, militærjuntaen i Burkina Faso, Elon Musk og det israelske forsvaret IDF.

Fem kategorier

Ifølge RSF har varierer metodene til disse predatorene, men det de har til felles er et hat mot pressefriheten og målet om å stilne uavhengige medier og å angripe retten til informasjon.

«Drap, fengsling, svertekampanjer, propaganda og trollhærer – alt er virkemidler for å tvinge frem stillhet», skriver organisasjonen.

Listen er delt inn på samme måte som pressefrihetsindeksen, i fem kategorier:

• De som bruker statsmakten til å kneble medier

• De som tyr til fysisk vold eller fengsler journalister

• De som økonomisk kveler uavhengige medier

• De som manipulerer lovverket for å sensurere eller fengsle journalister

• Og de som oppfordrer til hat mot journalistyrket

– Utmerket seg nok en gang.

– Vi må anerkjenne den evnen pressens fiender har til å konstant fornye måten de angriper journalistikken på, sier RSF-sjef Thibaut Bruttin i meldingen, og legger til at årets liste viser bredden av trusler mot pressefriheten.

Noen kveler pålitelig informasjon, mens andre dreper og fengsler journalister, fortsetter han:

– Noen påvirker finansiering, eller bruker offentligheten og rettslige skritt for å bringe journalister til taushet. Ved å offentliggjøre portrettene deres på denne symbolske dagen for kampen mot straffrihet, minner RSF om at straffrihet ikke er uunngåelig og at de som tråkker på retten til å informere må navngis og holdes ansvarlige.

Kinas kommunistparti, Putin, Mohammed bin Salman og president i Belarus Alexander Lukasjenko utmerket seg nok en gang med hensynsløs forfølgelse av journalister og medier i 2025, skriver RSF.

De trekker også fra det israelske forsvaret IDF for å ha vært ansvarlige for rundt 220 journalistisers død. Statsminister i Israel, Benjamin Netanyahu, er også inkludert i listen. Det er også Jalisco-kartellet i Mexico, leder for Fedaral Communications Commission (FCC) i USA, Brendan Carr, den georgiske milliardæren Bidzina Ivansjvili og Elon Musk.

Hele RSFs liste kan du se her.

Frilansskribent og mediegransker Bjørn Johan Berger er tildelt Humanistprisen 2025 for sitt arbeid mot feilinformasjon i norske medier, skriver Human-Etisk Forbund i en pressemelding.

Siden 2014 har Berger jobbet med å etterprøve og korrigere påstander og narrativer om Russlands invasjon i Ukraina i norske medier.

«Gjennom sosiale medier, kronikker og direkte dialog med redaksjoner har han påpekt faktafeil og avslørt påvirkning fra russisk propaganda. Dette har han gjort på frivillig basis», skriver Human-Etisk Forbund.

– Bjørn Johan Bergers innsats har gjort demokratiet vårt sterkere, sier forbundsleder Christian Lomsdalen i pressemeldingen.

Berger sier han er takknemlig for anerkjennelsen.

– Det betyr mye for meg. Jeg har holdt på med dette i mange år, men jeg har ikke tenkt på meg selv som en spesiell eller sentral brikke. Men jeg har skjønt at arbeidet faktisk har hatt en positiv virkning, og jeg kjenner på stor glede for denne anerkjennelsen, sier han.

Han understreker viktigheten av redaktørstyrte medier og uavhengig journalistikk:

– Tilliten i Norge er høy, og den er mer verdt enn oljefondet. Men vi må ikke ta den for gitt. Ukrainerne minner oss om at demokratiet faktisk er noe vi må kjempe for, sier han.

I tillegg til å være fulltidsaktivist er Berger styremedlem i Norsk-Ukrainsk venneforening og rådsmedlem i Den norske Helsingforskomité. Han ønsker å dele denne anerkjennelsen med alle som har engasjert seg for ukrainerne.

Humanistprisen, som består av 100.000 kroner, deles ut årlig til personer eller organisasjoner som fremmer humanistiske verdier. Tidligere vinnere inkluderer blant andre Kim Friele, Eva Joly og Filter Nyheter.