Britiske redaktører advart før Harry og Meghan-retur

Denne uken forhandlet NJ for sine medlemmer i Utdanningsforbundets tidsskrifter og nettpublikasjon.

Nå har de to partene kommet til enighet, skriver NJ.

Forhandlingsresultatet innebærer blant annet et generelt tillegg og en oppjustering av satsene for opphavsrett og fototillegg, forteller fagforeningen.

Det generelle tillegget skal være på 4,5 prosent, opphavsrettstillegget økes med 1000 kroner og fototillegget økes med 500 kroner.

– Det har vært en god og løsningsorientert dialog mellom partene i oppgjøret. Vi er fornøyd med å være i mål med forhandlingene, sier Ståle Lidsheim, forhandlingsleder for NJ.

Årets oppgjør var et hovedoppgjør, og det ble derfor også gjort justeringer i avtaleteksten.

NJ har direkteavtale med Utdanningsforbundet. Den vil bli oppdatert med årets resultat om kort tid.

Til opplysning: Journalisten blir gitt ut av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

En jury i Alabama har slått fast at New York Times ærekrenket den tidligere collegebasketspilleren Kai Spears i en artikkel fra 2023. Avisen ble dømt til å betale 9,25 millioner dollar i erstatning, skriver New York Times.

Artikkelen slo feilaktig fast at Spears hadde vært til stede på åstedet for en dødelig skyting i Tuscaloosa. Opplysningen stammet fra én anonym kilde. New York Times rettet senere saken og lagt inn en beklagelse.

Dommen er den første injuriesaken New York Times har tapt i USA knyttet til egen journalistikk på mer enn 50 år.

Avisens talsperson Charlie Stadtlander sier mediehuset er skuffet over at juryen fant avisen ansvarlig for det han omtaler som en utilsiktet feil.

New York Times mener dommen og erstatningsbeløpet er i strid med loven og ikke støttes av bevisene, og vurderer nå sine juridiske muligheter.

Under rettssaken argumenterte New York Times for at journalisten hadde forsøkt å kontrollere kildeopplysningene, og at feilen ikke innebar at Spears ble fremstilt som involvert i selve skytingen.

På grunn av begrensninger i lovgivningen i Alabama vil erstatningsbeløpet bli redusert med over to millioner dollar, ifølge avisen.

Aserbajdsjan har saksøkt CNN for ærekrenkelser etter kanalens dekning av krigen mot Iran, skriver Bloomberg Law.

Bakgrunnen er en CNN-artikkel fra 5. juni, der det ble hevdet at Israel hadde sendt kommandosoldater til Aserbajdsjan for å gjennomføre rekognosering og angrep mot Iran.

Aserbajdsjan mener opplysningene er falske og at de kan ha satt landet i fare ved å fremstille det som en part i konflikten.

I søksmålet heter det at omtalen kunne «hensynsløst forverre de geopolitiske spenningene i en allerede ustabil region».

CNN opplyser til Bloomberg Law at kanalen står ved sin egen dekning.

Saken er reist for en føderal domstol i Delaware i USA. Ifølge Bloomberg Law reiser søksmålet også et uavklart juridisk spørsmål om hvorvidt en fremmed stat i det hele tatt kan saksøke for ærekrenkelser i USA.

Dansk TV 2-direktør Anne Engdal Stig Christensen og en av mediehusets journalister, er dømt for krenkelse av privatlivets fred etter bruk av skjulte opptak i dokumentaren «Plejehjemmene bag facaden», skriver danske Journalisten.

Dommen falt i Østre Landsret. De to slipper straff, men dansk TV 2 er dømt til å slette opptakene av den 90 år gamle pleiehjemsbeboeren Else, som sto sentralt i dokumentaren.

– Det er eddermaneme en trist dag. Det er mange lukkede rom i dette samfunnet, hvor psykisk syke, barn, eldre og utsatte oppholder seg. Fra myndighetenes side stenger man fullstendig journalisters mulighet til å avdekke disse lukkede rommene med skjult kamera, sier Bech til danske Journalisten.

TV 2-medarbeiderne ble tidligere frifunnet i byretten, som mente hensynet til ytrings- og informasjonsfriheten veide tyngre enn hensynet til privatlivet. Statsadvokaten anket saken.

Høyesterett slo allerede i 2021 fast at opptakene innebar grove krenkelser av privatlivets fred, selv om retten samtidig mente at dokumentaren tok opp spørsmål av svært stor samfunnsmessig interesse, skriver danske Journalisten.

11 klager får full behandling når Pressens Faglige Utvalg (PFU) møtes for første gang etter sommerferien.

OK Bingo har klaget inn tre Amedia-aviser. Dette er en fellespublisering fra Nordlys, Romerikes Blad og Oppland Arbeiderblad.

Utvalget skal også ta stilling til to klager mot NRK.

Dette er hele sakslista:

1. Brødr. Remø AS ved styreleder mot NRK

2. Finnmarkssykehuset HF mot NRK

3. Aldeles AS mot Morgenbladet

4. Torgny Sandnes mot Magasinet Skog

5. Siri Beathe Gellein mot Arbeidets Rett

6. Hanna Aase mot KV

7. Hanna Aase mot Telemarksavisa

8. OK Bingo ved Dag Arne Berge mot Nordlys

9. OK Bingo ved Dag Arne Berge mot Oppland Arbeiderblad

10. OK Bingo ved Dag Arne Berge mot Romerikes Blad

11. NN mot Norge IDAG

12. I tillegg skal utvalget vurdere 20 saker som får forenklet behandling.

Møtet startet klokka 9. Journalisten strømmer alle de åpne sakene.

Bergensavisen (BA) har nå 29.345 abonnenter, som er ny rekord for avisen, melder mediehuset i en pressemelding.

Den digitale abonnementsmassen har økt med over 1800 fra samme uke i fjor, og 89 prosent av abonnentene er nå digitale.

– Vi bygger stein på stein og er enormt fornøyde med å vokse så mye. Det er en stor seier for hele redaksjonen at så mange vil abonnere på BA, sier sjefredaktør Guro Valland i pressemeldingen.

BA peker blant annet på satsing på undersøkende journalistikk, kunstig intelligens, video og sosiale medier som årsaker til utviklingen.

I tillegg har 5400 unge mellom 15 og 20 år registrert seg for å lese avisen gratis gjennom Amedias tilbud til unge lesere.

– Det viktigste nå er å fortsette å lage journalistikk som gjør at både abonnentene og de unge leserne blir med oss videre, sier Valland.

Geir Jetmundsen, redaktør for breaking og publisering, legger til:

– For å få flere lesere, må vi være synlige i byen vår. Derfor har vi vært opptatt av å vise frem journalistikken vår på alle plattformer. Vi tror det er viktig å bygge relasjoner med leserne våre, og derfor har vi også satset på å utvikle egne lokale profiler.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har gitt dansk TV 2, produksjonsselskapet Wingman Media og den danske staten frist til 15. september 2026 til å inngå et eventuelt forlik i saken om dokumentarserien «Den sorte svane», skriver danske Journalisten.

Saken gjelder politiets adgang til råmateriale og intern kommunikasjon fra produksjonen.

Østre landsrett påla tidligere TV 2 å utlevere råopptak og korrespondanse i forbindelse med en straffesak mot advokat Lise Roulund, som omtales i serien.

EMD har samtidig stilt den danske staten tre spørsmål. Domstolen vil blant annet vite om dansk TV 2 har vært mistenkt eller tiltalt for straffbare forhold knyttet til produksjonen, og om kravet om å utlevere råopptak, SMS-er og intern kommunikasjon innebærer et inngrep i TV 2s ytrings- og pressefrihet.

Det er TV 2 som har klaget saken inn for menneskerettsdomstolen. I sommer kunne Rett24 fortelle at EMD har besluttet å behandle klagen.

Journalist og forfatter Simen Sætre er tildelt Juristforbundets Rettssikkerhetspris 2026 for arbeidet med Arnfinn Nesset-saken.

Sætre har over flere år gjennomgått saken mot den tidligere sykehjemsbestyreren, som i 1983 ble dømt for 22 drap og ett drapsforsøk.

I boka «Den usannsynlige seriemorderen: Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser» stiller han spørsmål ved bevisgrunnlaget, etterforskningen, rettsprosessen og mediedekningen.

Juryen trekker særlig frem Sætres kildekritikk og vilje til å stille kritiske spørsmål også til journalistikken rundt saken. Den mener arbeidet «går til kjernen av hva rettssikkerhet handler om».

– Gjennom sitt arbeid har Sætre vist hvor viktig uavhengig kritisk journalistikk kan være når fakta skal etterprøves og etablerte sannheter utfordres, sier Juristforbundets president Sverre Bromander i en pressemelding.

Rettssikkerhetsprisen deles ut under Rettssikkerhetskonferansen i Oslo 10. september.

Juryen har bestått av:

• Katrine Holter (leder), førsteamanuensis ved Politihøgskolen

• Eirin Eikefjord, jurist, politisk redaktør i Bergens Tidende

• Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

• Maria Hessen Jacobsen, advokat og partner i advokatfirmaet Elden

• Adele Matheson Mestad, advokat og partner i advokatfirmaet BAHR

Lars Barstad Løvold trekker seg som leder i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), og retter samtidig kraftig kritikk mot TV 2s dekning av varslingssaken mot ham, skriver TV 2.

I et Facebook-innlegg hevder Løvold at kanalen gjennom «trakasserende virkemidler» overfor blant annet unge lokale tillitsvalgte i FpU har bidratt til å rive ned tilliten til ham som leder.

– Selv om jeg ikke er i nærheten av å oppleve sakens realitet slik mediene og særlig TV 2 fremstiller det, innser jeg at det stilles spørsmål ved mitt grunnlag for å kunne lede FpU, fordi TV 2 gjennom sine trakasserende virkemidler blant annet ovenfor svært unge lokale tillitsvalgte i FpU river tilliten ned, skriver Løvold.

TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække avviser kritikken og viser til at mediehuset har omtalt et konkret varsel og har flere kilder, inkludert øyenvitner.

– Påstandene Løvold kommer med mot TV 2 er vanskelig å kommentere siden de er så lite konkrete, så jeg oppfordrer han til å utdype dette, sier Solbrække til TV 2.

Bakgrunnen er et varsel der en fylkesleder og et mindreårig FpU-medlem har kommet med påstander mot Løvold. Han sier selv at han ikke kjenner seg igjen i påstandene.

Etter åtte år som en sentral del av Spårtsklubben, blir Ida Fladen ikke med videre, skriver VGTV i en pressemelding.

På Instagram uttrykker Fladen det hele som «ordentlig kjipt».

Det som tidligere var et ukentlig TV-program på VGTV, er nå et podkastunivers med flere episoder i uken og en annen publiseringsrytme.

Som en del av utviklingen har VGTV gjort en redaksjonell vurdering av konseptet og kommet frem til at Fladen ikke blir med videre, heter det i pressemeldingen.

– Ida har vært en helt sentral del av Spårtsklubben gjennom åtte år og har vært med på å bygge opp og utvikle konseptet. Vi er svært takknemlige for alt hun har bidratt med, sier Julie Easter Christiansen, ansvarlig produsent i VGTV.

VGTV har tilbudt Fladen fortsatt deltakelse i én ukentlig episode og tilhørende TV-produksjoner. Fladen har ønsket å fortsette som fast medlem og delta i alle episodene, og har derfor takket nei til rollen VGTV tilbød, skriver Schibsted.

På Instagram skriver Fladen at hun ikke ønsket seg en birolle i et konsept som har vært en så stor del av henne.

– Jeg hadde sett frem til å komme tilbake til Spårtsklubben for fullt, og synes det er leit at det ikke ble slik. Programmet har vært en stor del av livet mitt i åtte år, og jeg er stolt av det vi har skapt og takknemlig for alle som har fulgt med og heiet, sier Ida Fladen.

Anders Fossum, Fredrik Lange og Lars Sørnes er ansatt i den nye Digitaldesken i Polaris Media Midt-Norge, kommer det frem i en pressemelding.

Fossum blir deskleder og frontsjef, og kommer fra stillingen som nyhetsredaktør i Bladet. Lange og Sørnes blir front¬sjefer. Lange har tidligere vært reportasjeleder og frontsjef i Nationen og har de siste årene hatt redaktøransvar i Hitra-Frøya og Stjørdals-Nytt. Sørnes kommer fra stillingen som vaktsjef og frontsjef i Nidaros.

– Kongstanken er å frigjøre journalistisk kapasitet ute i redaksjonene, slik at reporterne kan bruke mer tid ute blant folk – der historiene ligger, sier Fossum.

Han legger til:

– Jeg er utrolig glad for å få Lars og Fredrik med på laget. Det kribler etter å komme i gang, og vi lover å jobbe knallhardt for å løfte de ni avisene. Om ett år skal redaktørene i samarbeidet lure på hvordan de klarte seg uten oss.

Digitaldesken skal fra slutten av oktober betjene Fosna-Folket, Frøya.no, Klæbuposten, Stjørdals-Nytt, Hitra-Frøya, Steinkjer24, Gauldalsposten, OPP og Brønnøysunds Avis.

Målet med satsingen er blant annet å frigjøre journalistisk kapasitet i lokalredaksjonene og styrke nyhetsovervåking, fronting og håndtering av større nyhetshendelser.

– Alle tre har tung redaksjonell erfaring og vet hva som kreves for å løfte journalistikken gjennom raske og gode digitale prioriteringer, sier Bjørn Lie Rønningen, utviklingsredaktør for lokale mediehus i Polaris Media Midt-Norge.

The AI Journalism Resource Center (AIJRC) ved OsloMet og SKUP inviterer journalister og redaksjoner til samarbeid om undersøkende prosjekter der kunstig intelligens eller avansert dataanalyse kan bidra til å finne ny kunnskap.

Utvalgte prosjekter får tilgang til ekspertise fra AIJRC og SKUPs nettverk. Dersom et prosjekt blir valgt ut, kan OsloMet frikjøpe en KI-spesialist som arbeider sammen med journalistene.

– OsloMet har mye kompetanse på KI. Når et prosjekt blir valgt ut, «kjøper» vi fri en KI-spesialist som kan arbeide sammen med journalistene på prosjektet, sier Roy Krøvel, professor ved Institutt for journalistikk og mediefag på OsloMet.

Ifølge Krøvel ser AIJRC særlig etter prosjekter som har tilgang på data, tydelige hypoteser og tar for seg vesentlige spørsmål for publikum. Målet er prosjekter som kan produsere ny kunnskap – og der KI faktisk er nødvendig.

– Ikke alle prosjekter trenger KI, mange vil kunne gjennomføres like bra med andre metoder. Men akkurat nå er vi på jakt etter de prosjektene som bare kan løses med KI, sier Krøvel.

Prosjektene bør også kunne bidra til utvikling av nye metoder eller verktøy som kan deles med resten av bransjen.

Journalisten eller redaksjonen som søker, beholder eierskapet til prosjektet og ansvaret for den journalistiske publiseringen. Redaksjonen beholder også fulle rettigheter til egne data og saker, mens metodene som utvikles skal kunne deles åpent. AIJRC skal bidra med analyse, metodeutvikling, rådgivning og KI-kompetanse underveis.

Førsteamanuensis Fabrizio Palumbo sier samarbeidet også gir forskerne mulighet til å studere hvordan KI blir tatt i bruk i journalistikken.

– Dette gir en viktig anledning til å undersøke både hvilke muligheter disse teknologiene skaper for journalistikken, og hvilke risikoer de medfører, blant annet knyttet til pålitelighet, åpenhet, etikk, profesjonelt ansvar og avhengighet av teknologiske systemer.

Arbeidet skal ledes av Palumbo, Krøvel og Gustavo Borges Moreno e Mello, leder for AI Lab på OsloMet.

Krøvel peker på at samarbeidet også har en utdanningsside.

– Journalistutdanningen skal først og fremst lære dagens studenter metoder som de kan bruke som framtidige journalister. Da er vi også nødt til å holde oss oppdatert på de metodene som de beste journalistene i dag bruker på viktige saker. Den beste måten å få det til på, er å lære av hverandre gjennom praktisk samarbeid.

AIJRC har tidligere samarbeidet med blant andre iTromsø om avisens solkalkulator og solkart, og med Faktisk.no om en analyse av nær 37.000 TikTok-videoer fra norske influensere.

Senteret har også samarbeidet med Panorama om å undersøke Norad-finansiering til USA-baserte organisasjoner.

Søknadsfristen er 15. september.

Advokat Heidi Reisvang (33) blir ny juridisk ekspert i TV 2-programmet «Åsted Norge», skriver TV 2.

Reisvang er partner i Elden Advokatfirma og har de siste årene vært involvert i flere profilerte straffesaker. Hun har blant annet vært bistandsadvokat for Nora Haukland i straffesaken mot Marius Borg Høiby.

– Heidi er et av landets skarpeste juridiske hoder. Hun har bred kompetanse både som bistands- og forsvarsadvokat, og har til tross for sin unge alder oppnådd imponerende resultater, sier programredaktør Trygve Rønningen i TV 2.

Reisvang overtar etter Kristin Fagerheim Hammervik, som tidligere i år sluttet i programmet etter 108 episoder.

Hun har tidligere også vært å se på TV i «Jaget» på TVNorge og «Retten er satt» på VGTV.

Sebastian Melsom Johansen (30) er ansatt som videoreporter i Nettavisen, skriver mediehuset i en pressemelding.

Johansen hadde bakgrunn fra VG og NTB da han kom Nettavisen i fjor sommer.

– Siden da har han markert seg i en grad som har gjort ham etterspurt i alle husets avdelinger og jeg er glad vi fikk signaturen hans i videoavdelingen, sier breakingsjef Morten Ørner Karlsen i pressemeldingen.

– Nettavisen har et kjempegodt arbeidsmiljø og et spennende prosjekt i gang, så det er veldig gøy å få kunne være med på den reisen, sier Johansen.

Å henvende seg til NRK arter seg ofte som «å henvende seg til en vegg», skriver Civita-leder Kristin Clemet i et innlegg publisert hos Aftenposten.

Clemet tar opp frustrasjon over vanskeligheter med å få motinnlegg, svar eller kommentarer til NRK-dekning publisert på NRK-flater som debattsiden NRK Ytring.

Konteksten er Clemets innvendinger mot en nylig NRK-sak om utdanning, men hun mener problemet er universalt når rikskringkasteren har begått «ensidige saker» om et tema.

«Problemet er at slike ‘narrativer’ sementeres og setter seg, ikke bare i befolkningen generelt, men også hos politikere. Det fører til at vi risikerer at det føres mer stemningsbasert enn kunnskapsbasert politikk, noe jeg også har påpekt før. Og det blir verre av at slike fortellinger i NRK vanskelig kan korrigeres og debatteres. De fremstår mer som en slags objektiv fasit, og det er svært uheldig», skriver Clemet.

Les hele innlegget hos Aftenposten.

«TV 2 vil anføre at at det ikke foreligger faktisk og rettslig grunnlag for sanksjon, og at vedtaket må oppheves.»

Det er ordlyden i en «minimumsklage» sendt fra TV 2 til Medietilsynet i starten av juli, etter at mediehuset mottok tilsynets vedtak om sanksjon i form av advarsel for å ha brutt reglene om reklamefri på helligdager.

Journalisten kunne i juli fortelle at TV 2 mottok sanksjon i form av advarsel, og at de opplyste å ha sendt klage. Også TVNorge har fått tilsvarende sanksjon fra tilsynet.

Begge mediehusene har i sine tilsvar i prosessen vist til at de opererer med sendedøgn fra kl 06 til kl 06, og at det er disse 24-timersperiodene de holder reklamefrie der reglene krever det.

TV 2 varsler i julibrevet at klagen skal utvides;

«Vedtaket er mottatt på slutten av dagen 3. juli, med ordinær klagefrist, noe som innebærer at i praksis hele klagefristperioden løper i fellesferien. TV 2 ser seg derfor nødt til å inngi en minimumsklage, og komme mer mer utfyllende kommentarer over sommerferien,» skriver juridisk direktør Tomas Myrbostad i klagen.

Professor i journalistikk Steen Steensen ved OsloMet har undersøkt hva som skjer med lokaldemokratiet når lokaljournalistikken svekkes eller forsvinner.

I feltarbeid i Danmark og England fant han at Facebook-grupper ofte fyller tomrommet etter lokalavisene, skriver OsloMet på sin nettside.

Steensen bodde blant annet i Frederiksberg i Danmark, der lokalavisa Frederiksberg Bladet på tidspunktet hadde én journalist igjen.

Ifølge Steensen hadde redaktøren besluttet at avisa ikke lenger skulle dekke kommunestyret jevnlig.

– Jeg kunne se at dette skapte et misforhold mellom hva folk brydde seg om og hva avisa faktisk dekket. Mange opplevde at ingen journalister eller andre uavhengige aktører lenger fulgte med på de lokale maktforholdene på stedet, sier Steensen.

Også i den engelske byen Ringwood, som hadde vært uten lokalavis i flere år, ble lokale Facebook-grupper en sentral arena for nyheter og debatt. Steensen mener gruppene senker terskelen for deltakelse, men samtidig gjør den lokale offentligheten mer sårbar.

– Innleggene kan være nyttige, men også helt feil og misvisende. Demokratiet fungerer, men på en mer tilfeldig og sårbar måte.

I Ringwood fant Steensen blant annet eksempler på uthenging og fremmedfiendtlige innlegg i en lokal «Crime Watch»-gruppe. Samtidig viste kriminalitetsstatistikken han undersøkte at byen hadde mindre kriminalitet enn andre byer i området.

Steensen mener Norge foreløpig står sterkere enn flere andre land, blant annet på grunn av pressestøtten og betalingsviljen for lokaljournalistikk. Men han advarer mot at lokalavisene mister sin demokratiske funksjon dersom de prioriterer bort lokalpolitikken.

– Vi må ikke glemme at lokalavisene har sin største verdi når de dekker lokale beslutninger og saker som ingen andre medier prioriterer. Det er det som gjør dem unike, sier professoren.

Forskningen er publisert i artikkelen «Casual Democracy: News, Participation, and Deliberation in Local Communities Dominated by Social Media».

Antallet medie- og ærekrenkelsessøksmål knyttet til Donald Trump, Trump-organisasjonen og den amerikanske administrasjonen har økt kraftig de siste to årene, skriver Axios.

Ifølge Axios' egen gjennomgang har Trump, selskapene hans og administrasjonen vært involvert i 61 slike søksmål siden 2015. 16 av sakene kom i 2025 og ni så langt i 2026. Det betyr 25 saker på under to år, mot 36 i hele perioden fra 2015 til 2024.

Flere av søksmålene er reist av medier som mener Trump-administrasjonen har forsøkt å straffe eller begrense journalistikken deres. Blant dem er Associated Press og New York Times. Også NPR og PBS har gått til sak etter forsøk på å kutte føderal finansiering.

Samtidig har Trump selv og personer i administrasjonen gått til flere søksmål mot medier. Trump saksøkte blant annet BBC for 10 milliarder dollar i fjor, mens FBI-direktør Kash Patel i april gikk til et ærekrenkelsessøksmål på 250 millioner dollar mot The Atlantic.

En episode av podkasten «Sterke historier med Tore Strømøy», som Strømøy selv er ansvarlig redaktør for, har blitt klaget til Pressens Faglige Utvalg.

Det omtaler Medier24.

Journalisten har lest klagen, som retter seg mot episoden «Ragnhild ble svartelistet på Coop – Måtte kjøre seks mil for melk og brød».

Klagen kommer fra et familiemedlem av en tidligere butikksjef, som døde kort tid før podkasten ble publisert. Klagen gjelder blant annet opplysningskontroll, saklighet og omtanke og samtidig imøtegåelse.

Tore Strømøy sier til Medier24 at han har mottatt klagen.

– Så skal jeg gi tilsvar til PFU innen fristen, og utover det har jeg ingen kommentar, sier han til bransjeavisa.