Harald Fougner i Klassekampene er usikker på hvordan pressestøtten blir fremover.
Harald Fougner i Klassekampene er usikker på hvordan pressestøtten blir fremover.

Mediestøtte

Mener Klassekampen kan miste all pressestøtte på 8-9 år

– Manglende indeksregulering vil tvinge de uavhengige avisene til å holde seg små, sier administrerende direktør Harald Fougner. 

Publisert Sist oppdatert

Tidlig denne måneden ble det klart at Klassekampen er første medium som når det nye pressestøttetaket på 40 millioner kroner. Samtidig nærmer Klassekampen seg inntektstaket på 225 millioner. Når man inntektstaket, vil pressestøtten reduseres. 

Nå er avisen usikker på hvordan de skal forholde seg til tilskuddet de kommende årene. Det viser seg nemlig at både tilsyn og departement mener pressestøttetaket på 40 millioner ikke skal indeksreguleres.

– Fortsatt usikre

I forskriften som regulerer pressestøtten, som er ny for året, står det ingenting om at makstilskuddet på 40 millioner vil indeksreguleres. Altså vil ikke taket endres i takt med pris- og lønnsutviklingen. 

Har man for eksempel en prisvekst på 5 prosent, vil Klassekampen dermed tape 2 millioner kroner av støttens verdi hvert eneste år.

Da Journalisten snakket med Medietilsynet tilbake i februar, ga de beskjed om at den andre grensen Klassekampen kan nå, inntektstaket på 225 millioner kroner, imidlertid skal indeksreguleres normalt og vil øke hvert år.

I fjor endte Klassekampens omsetning på rundt 190 millioner, ikke inkludert pressestøtten, men på grunn av økte kostnader endte året med et underskudd for første gang siden 2013.

– Vi er fortsatt usikre på om det stemmer at disse takene ikke skal indeksreguleres, det forsøker vi å få klarhet i, sier administrerende direktør i Klassekampen, Harald Fougner, til Journalisten. 

Han viser til kulturministerens redegjørelse om ytringsfrihet og mediepolitikk, der hun snakker om viktigheten av mediemangfold på eiersiden.

– Og da er det litt rart at politikken ikke tilrettelegger bedre for vekst for uavhengige medier utenfor de store konsernene.

Må endres

Journalisten har vært i kontakt med Medietilsynet, som i en e-post skriver at det må en forskriftsendring til for å endre maksbeløpet i pressestøtten.

«I klartekst betyr det at maksstøtten ikke indeksreguleres, med mindre det vedtas å endre taket for maksstøtte», skriver tilsynet.

Journalisten har også stilt spørsmål til Medietilsynets direktør Mari Velsand om det i praksis kan være muligheter for at tilskuddet indeksreguleres. 

Velsand svarer at spørsmål om indeksregulering må rettes til Kultur- og likestillingsdepartementet.

Departementet på sin side opplyser om at det i forskriften ikke er lagt opp til indeksregulering. De informerer om at det heller ikke finnes planer om å revidere den.

– Hvordan tenker departementet at fravær av indeksregulering vil påvirke mediemangfoldet?

«Den aktuelle forskriften trådte i kraft tidligere i år, så det er litt tidlig å snakke om hva fraværet av indeksregulering kan føre til. Det absolutte taket i denne nye forskriften, er noe nytt. Det vil være naturlig å vurdere nivået for faste beløpsgrenser i forskrifter fra tid til annen», heter det i en e-post fra departementet til Journalisten.

Kan miste all støtte

Både Medietilsynet og Kultur- og likestillingsdepartementet er klare på at pressestøttetaket på 40 millioner ikke skal indeksreguleres med mindre det skjer en forskriftsendring.

Fougner er på sin side usikker på om dette er riktig, og sier han har fått signaler om at indeksregulering for begge de to støttetakene fortsatt er i spill. 

Det står med andre ord store summer på spill for Klassekampen. 

– Mener du det mest naturlige ville vært om man hadde en indeksregulering?

– For oss som nå har nådd taket vil manglende indeksregulering sørge for at mediestøtten blir mindre og mindre, og selv om vi bare skulle vokse i takt med kostnadsstigningen vår så ville vi miste all mediestøtte innen 8-9 år, det er jeg litt usikker på om går. Manglende indeksregulering vil tvinge de uavhengige avisene til å holde seg små, sier han. 

Pressestøtten står for en stadig mindre andel av Klassekampens inntekter og siden 2015 støtten som andel av  inntektene gått fra 28,6 prosent til 16,7 prosent i dag, ifølge Fougner. 

– Har dere planer om å prate med noen i håp om å få endret forskriften slik at man kan få til en indeksregulering?

– Det får vi se på.

Powered by Labrador CMS