Ber finansministeren om å møte mediebransjen

Washington Post lanserte nylig den KI-genererte podkastfunksjonen «Your Personal Podcast», til tross for at interne tester avdekket omfattende feil og manglende oppfyllelse av avisens egne kvalitetskrav, skriver Semafor.

Ifølge interne dokumenter delt med Semafor strøk mellom 68 og 84 prosent av podkastmanusene i tre testrunder. Testerne ble bedt om å vurdere manusene som enten publiserbare eller ikke, og å stryke dem ved tvil, som et føre-var-tiltak.

Flere ansatte forteller også om konkrete feil i publiserte, personaliserte podkaster, fra feil uttale til feilsiterte eller oppdiktede sitater, skriver Semafor.

Lanseringen har skapt uro i redaksjonen. Flere ansatte mener feilene ville vært oppsigelsesgrunnlag dersom de var begått av journalister.

Wilma Bergseth er ansatt i en ettårig prosjektstilling som some- og videoansvarlig i Nationen, skriver mediehuset i en pressemelding.

Bergseth har bakgrunn fra VG og NRK, både som journalist og frontsjef, og har det siste året jobbet som frontsjef for Nationen.

– Jeg er veldig glad for at Wilma har takket ja til å fortsette hos oss og til å ta et fagansvar for sosiale medier og video. Hun har et unikt talent til å se potensialet i en sak, og har vært en viktig bidragsyter til å øke rekkevidden vår på some det siste året, sier ansvarlig redaktør Jannicke Engan i pressemeldingen.

Bergseth legger til:

– Jeg ser veldig frem til muligheten jeg har fått til å videreutvikle some-profilen til Nationen. Jeg har allerede hatt gleden av å jobbe her et år som frontsjef,og gleder meg til å gå enda mer inn i video og some.

– Dette er et felt med store muligheter for å spre den gode journalistikken vi lager til mange, og et viktig og riktig steg for Nationen, fortsetter hun.

Nationen har ansatt Kim Riseth som ny publiseringsredaktør.

Han får samtidig en rolle som pådriver for digital utvikling, kunstig intelligens (KI) og videre vekst i avisen, skriver mediehuset i en pressemelding.

Riseth lang erfaring som redaksjonell leder, og var blant annet ansvarlig redaktør i Namdalsavisa i 15 år fram til oktober 2024. Han gikk da inn i et ettåring engasjement som prosjektredaktør for samarbeidet mellom Amedia og partneraviser i TA Media i Trøndelag.

I høst har han vært tilknyttet Nationen som prosjektredaktør.

Riseth har også bakgrunn fra VG som journalist, utenrikskorrespondent og nyhetsleder

– Jeg har fått muligheten til å bli litt kjent med Nationen og folkene der nå i høst, og dette er en veldig spennende rolle som jeg gleder meg til å fortsette i, sier Riseth i pressemeldingen.

Han peker på at Nationen allerede har hatt god utvikling på sosiale medier og i abonnementstallene.

– Nationen har allerede gjort mye bra på sosiale medier, og har hatt en veldig god økning i lesertall og abonnementssalg i høst, sier han, og legger til at målet nå er å gjøre flere av de nye leserne til lojale abonnenter.

Han mener avisen har et særskilt potensial innen temaer som matsikkerhet og livene til folk utenfor de store byene, og vil kombinere journalistisk kompetanse med nye formater og teknologi.

– Det vil vi gjøre ved å kombinere den sterke kompetansen journalistene i Nationen har på disse områdene med nye verktøy som video, lyd og KI, for å nå ut enda bredere, sier Riseth.

Ansvarlig redaktør Jannicke Engan sier ansettelsen allerede har gitt effekt.

– Kim har i løpet av de få ukene han har jobbet med oss gjennomført endringer som har gitt oss økt abonnementslesning og satt fart i utviklingsprosjektene våre, sier hun i pressemeldingen.

194.000 så opningsepisoden av årets sesong av «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» i løpet av premierehelga. Det er ny rekord for programmet, skriver NRK i en pressemelding.

Aldri før har så mange sett serien i premierehelga. Til sammenligning hadde den mest sette episoden i tilsvarende periode i fjor 181.000 seere, da med hjelp av lineær premiere på NRK1. I år kommer den lineære premieren først 25. desember.

Programskaper Noralv Pedersen peker på at serien har blitt en tydelig bingefavoritt.

– Det er gledeleg å sjå at serien er blitt ein bingefavoritt, og at eit program om ukjende menneske i ikkje-konstruert kvardag kan hevda seg så bra i strøymekampen», sier han i pressemeldingen.

Ifølge NRK har «Der ingen skulle tru» hatt sterk digital vekst de siste årene.

– Fjoråret blei eit gjennombrot i strøyming. Skal me leggja premierehelga til grunn, kan det sjå ut som om den utviklinga vil forsterka seg ytterlegare i år, sier Pedersen.

2024-sesongen hadde i snitt over 1,2 millioner seere og ble det femte mest sette programmet på NRKs strømmetjeneste, NRK TV.

Serien har også vunnet en Commended-pris i Prix Circom 2025 og vært nominert til tre Gullruten-priser.

Tall fra Global Media Monitoring Project viser at to av tre kilder i norske medier er menn.

Undersøkelsen måler kjønnsbalansen i medier hvert femte år, og for Norge utgjør kvinner rundt en tredel av kildene i aviser, radio og tv, skriver Klassekampen.

Forsker Cecilie Hellestveit mener forklaringen i liten grad handler om strukturell diskriminering i redaksjonene.

– Vi lever i et samfunn hvor kvinner har like mye, om ikke mer utdannelse enn menn, men de er likevel mer forsiktige med å fronte synspunkter i offentligheten, sier Hellestveit til Klassekampen.

Hun peker på at kvinner oftere takker nei når journalister ringer.

– Kvinner er veldig bekymret for å bli tatt i feil og misforstås, sier hun, og legger til at kvinner også tar hets i offentligheten mer til seg enn menn.

Professor emerita Elisabeth Eide ved OsloMet, som leder arbeidet med den norske delen av undersøkelsen, mener journalistene selv har et ansvar for skjevheten.

– Journalister kan selv velge å snakke oftere med såkalte konsekvenseksperter, og ikke bare tradisjonelle eksperter. Hvordan rammes for eksempel en kvinnelig eneforsørger av statsbudsjettet? Man må tenke litt breiere på ekspertise. sier Eide.

USAs president Donald Trump har levert et søksmål mot BBC og krever 10 milliarder dollar i erstatning for det han mener er ærekrenkende redigering i en Panorama-dokumentar. Søksmålet er levert til en føderal domstol i Florida, skriver CNBC.

Ifølge søksmålet skal BBC ha klippet sammen deler av Trumps tale 6. januar 2021 på en måte som fikk det til å fremstå som om han direkte oppfordret sine støttespillere til å angripe Kongressen. Dokumentaren, «Trump: A Second Chance», ble sendt i Storbritannia kort tid før presidentvalget i 2024. Trump mener redigeringen var en «åpenbar handling for å gripe inn i og påvirke valgutfallet til president Trumps skade», skriver CNBC.

BBC har tidligere beklaget redigeringen og erkjent at klippet ga et feilaktig inntrykk av at Trump kom med en direkte oppfordring til vold. Samtidig har kringkasteren avvist at det foreligger grunnlag for et ærekrenkelsessøksmål. I etterkant av saken trakk BBCs generaldirektør og nyhetssjef seg.

Mediejurister mener likevel at søksmålet har små utsikter til å føre fram. Dokumentaren ble aldri sendt i USA, og det er uklart om en domstol i Florida har jurisdiksjon i saken, skriver nyhetsbrevet Status.

Førsteamanuensis og ytringsfrihetsadvokat Ted Boutrous omtaler søksmålet slik: «Dette er nok en grunnløs og useriøs utpressingstrussel fra president Trumps juridiske team, ment å skremme pressen.»

Studentavisen Studvest får ny ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør fra nyttår.

Malene Langeland Sulen overtar som ansvarlig redaktør etter Tuva Solem.

– Det er utrolig stas å skulle ta over jobben som ansvarlig redaktør i Studvest! Det kommer med mye ansvar, men jeg tror det blir en spennende utfordring, sier Sulen i pressemeldingen.

Samtidig blir Iben Lauvland Longva ny nyhetsredaktør, etter Ingrid Lund Hovden.

– Jeg ser veldig frem til å jobbe tett med studentmiljøet i Bergen, og til et år preget av læring, nye utfordringer og spennende muligheter, sier Longva.

Videre i redaksjonen fortsetter Siri Angvik som foto- og layoutredaktør, mens Aurora Kallevåg fortsetter som kulturredaktør.

Etter 16 år gir Håvard Melnæs seg som redaktør i Josimar. Han har siste arbeidsdag 19. desember, skriver fotballtidsskriftet i en pressemelding.

Ny redaktør er Lars Johnsen.

Melnæs har vært sentral i utviklingen av tidsskriftet siden oppstarten i 2009, først som bidragsyter, senere som redaksjonssjef og fra 2018 som redaktør.

– Å jobbe i Josimar har vært svært givende og tilsvarende krevende. Det er på tide å slippe yngre krefter til, sier Melnæs (52) i pressemeldingen.

Lars Johnsen (50) blir dermed den tredje redaktøren i Josimars historie. Han ble fast ansatt som journalist i 2015, etter flere år som frilanser, og har stått bak flere av tidsskriftets større saker.

– Aldri har det vært viktigere med kritisk og undersøkende journalistikk om fotball, sier Johnsen, og varsler samtidig økt publisering både på papir og digitale plattformer fremover.

Josimar har de siste årene fått betydelig internasjonal oppmerksomhet for sin undersøkende journalistikk, blant annet gjennom samarbeid med BBC, The Guardian og Bellingcat.

Under Melnæs’ ledelse har tidsskriftet vunnet flere priser, både i Norge og internasjonalt.

Styreleder Even Aas-Eng trekker frem betydningen av redaktørskiftet.

– Vi takker av en av Norges flinkeste gravejournalister, og Håvards betydning for Josimar er selvfølgelig uvurderlig. Samtidig er Lars en sikker garantist for et Josimar der kritisk og undersøkende journalistikk står sterkt, sier han i pressemeldingen.

Dansk TV 2 vil bringe saken om utlevering av råopptak og internt redaksjonelt materiale fra dokumentaren «Den Sorte Svane» inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg, skriver nyhetsbyrået Ritzau.

Bakgrunnen er at Prosessbevillingsnemnda har avvist at TV 2 får anke Østre Landsretts kjennelse til Høyesterett. I oktober påla landsretten TV 2 å utlevere råbånd, samt SMS-er og e-poster mellom redaksjonen og kilden Amira Smajic, dersom kommunikasjonen gjelder advokat Lise Roulund.

Prosessbevillingsnemnda er et uavhengig organ som avgjør om sivile saker og straffesaker kan ankes til dansk høyesterett.

TV 2 har foreløpig ikke utlevert materialet, og vil be om såkalt oppsettende virkning mens det avklares om EMD vil behandle saken. Mediet mener kjennelsen reiser prinsipielle spørsmål om pressefrihet og kildevern.

– Det er nemlig prinsipielt for pressefriheten at journalister i redaksjoner kan snakke og skrive med kilder og ta notater uten frykt for at politiet en dag kommer og ser dem i kortene, sier dokumentarsjef i TV 2, Michael Nørgaard, i en pressemelding.

Landsretten har begrunnet pålegget med at det ikke-offentliggjorte materialet kan ha betydning som bevis i straffesaken mot Roulund.

Både politiets spesialenhet NSK og Roulunds forsvarer har bedt om innsyn.

TV 2 frykter at slike kjennelser kan gjøre terskelen høyere for kilder som vurderer å kontakte medier med samfunnsviktig informasjon.

Thomas Venger Claussen begynner i fast stilling som journalist i Medier24 i midten av januar, skriver Medier24.

– Vi får en svært erfaren journalist som har presseetikken i ryggmargen, samtidig som han er både kreativ, kjapp og veldig trivelig, sier ansvarlig redaktør og daglig leder Hanne McBride til egen nettavis.

Claussen ble ansatt i TV 2 ved oppstarten i 1992, og har hatt roller som nyhetsreporter, prosjektansvarlig og senere vaktsjef i nyhetsredaksjonen. Han var også med i planleggingen og oppstarten av TV 2 Nyhetskanalen i 2007. Etter at han sluttet i TV 2 i 2024, har han jobbet i ABC Startsiden og er nå tilknyttet NTB.

– Det er utrolig stas å få bli en del av Medier24. De har bygget en tydelig og viktig posisjon i mediebransjen, og jeg ser frem til å jobbe med saker som engasjerer, overrasker og forhåpentligvis gjør folk litt klokere, sier Claussen.

Committee to Protect Journalists (CPJ) fordømmer domfellelsen av Jimmy Lai, grunnleggeren av den nå nedlagte prodemokratiske avisen Apple Daily, og ber hongkongmyndighetene løslate den 78 år gamle mediegründeren umiddelbart. Det skriver organisasjonen i en uttalelse.

Lai ble 15. desember dømt av en domstol i Hongkong for sammensvergelse om å samarbeide med utenlandske krefter og for å ha publisert oppviglersk materiale, i en mye omtalt nasjonal sikkerhetssak.

Strafferammen er livsvarig fengsel. Han soner allerede en dom på fem år og ni måneder i en separat bedragerisak.

– Denne skinnrettssaken er en skammelig forfølgelse, sier CPJ-direktør Beh Lih Yi.

Hun mener dommen viser Hongkongs totale forakt for pressefriheten.

– Jimmy Lais eneste «forbrytelse» er at han drev en avis og forsvarte demokratiet. Risikoen for at han dør i fengsel på grunn av dårlig helse øker for hver dag som går, og han må gjenforenes med familien sin umiddelbart, sier hun videre.

Ifølge CPJ har Lais helsetilstand forverret seg etter fem år i høysikkerhetsfengsel, store deler i isolasjon. FN-organet Working Group on Arbitrary Detention slo i fjor fast at Lai er ulovlig og vilkårlig fengslet.

Medgründer og konsernsjef i Axios, Jim VandeHei, mener amerikansk journalistikk har gått inn i en «post-nyhets»-æra, der det ikke lenger er nyhetene som har størst verdi, men informasjon. Det skriver Semafor.

I et internt notat delt med Semafor advarer VandeHei redaksjoner mot å holde fast ved tradisjonelle nyhetslogikker i et medielandskap preget av kunstig intelligens, algoritmestyrte videofeeder og personalisert innhold.

– Din virkelighet – hvordan du ser verden – defineres ikke lenger av «nyhetene», skriver VandeHei. I stedet formes den av videoene man ser, podkastene man hører på, hvem man følger i sosiale medier, mennesker man kjenner personlig og journalistikken man konsumerer.

For å forbli relevante mener han at mediehus må være nyttige, satse på original journalistikk og tydeligere prioritere dekning av store endringer innen teknologi, styring og mediene selv.

– Det tradisjonelle nyhetsmedier kan gjøre, er å være nyttige, troverdige og opplysende kilder til viktig informasjon, kvalitetssikret av eksperter og holdt til høye standarder for nøyaktighet og sannhet, skriver han.

Den ukrainske nettavisen Gromada er tatt opp som nytt medlem i Fagpressen, skriver organisasjonen på egen nettside.

Gromada.no er en nettavis som produseres i Norge, og publiserer innhold både på ukrainsk og norsk. Avisen ble etablert i 2023 og retter seg særlig mot ukrainere bosatt i Norge.

– Medlemskapet i Fagpressen gir oss tilgang til et profesjonelt fellesskap av norske medieaktører, sier redaktør i Gromada, Maksym Yakovliev, til Fagpressen.no.

Han forklarer at ambisjonen er å nå ukrainere i Norge som har behov for pålitelig informasjon og støtte i integreringsprosessen.

– Vi vil dekke alt fra praktiske spørsmål i hverdagen i Norge til kultur og erfaringer, sier Yakovliev.

Regjeringen i Danmark presenterte nylig en ny politisk avtale i forbindelse med opprettelsen av et statlig medieombud. Det skriver danske Journalisten.

Forslaget har tidligere skapt uro i mediebransjen, der blant annet Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening har vært del av en felles nordisk protest mot forslaget.

Den nye avtalen ser imidlertid ut til å begrense makten ombudet skal ha overfor tradisjonelle medier. De mediene som omfattes av Pressenævnet, danskenes versjon av Pressens Faglige Utvalg, skal den nye ombudsmannen ikke ha noen makt over, skriver danske Journalisten.

Ombudet vil ikke kunne treffe avgjørelser overfor disse mediene, men vil kunne anmelde mulige ærekrenkelser til politiet, og anbefale fri rettshjelp. Kulturminister Jakob Engel-Schmidt understreket på en pressekonferanse at ordningen særlig retter seg mot nye aktører:

– Vi presenterer nå en medieombudsmann, som særlig skal holde nye aktører i ørene. Til gjengjeld skal han ikke kunne ta tradisjonelle medier til retten, sier ministeren ifølge Journalisten.

Det mest inngripende mandatet ombudet får, vil være overfor alternative medieaktører som influensere og bloggere som står utenfor Pressenævnet. Der vil ombudet ha mulighet til å føre både straffesaker, sivile saker og komme med pålegg om publisering, ifølge fagbladet.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag

Magasinet Styrke, som LO Media har laget på bestilling fra Forbundet Styrke, kommer ikke ut etter nyttår.

Journalisten kunne tidligere i høst fortelle at forbundet hadde sagt opp avtalen med LO Media.

Ansvarlig redaktør Tor Godal i LO Media forteller til Journalisten at neste års budsjett ble vedtatt på styremøte denne uka, og at overtalligheten på 3,5 årsverk som følger av nedleggelsen har blitt løst via naturlige avganger og permisjon.

– Det er ingen ideell situasjon å miste et redaktørstyrt magasin, men situasjonen med overtallighet har vi altså løst, sier Godal til Journalisten.

Maria Madeleine Knutsen går inn i et vikariat som politisk reporter i Samfunnsavdelingen i TV 2. Det kommer frem i en melding fra TV 2.

Knutsen kommer fra Nettavisen, hvor hun har jobbet som politisk journalist siden 2023. I Nettavisen har Knutsen levert skarp politisk journalistikk, gjennomført tre sesonger av videopodcaster Afterwork, i tillegg til å lede og planlegge Amedias første partilederdebatt under Stortingsvalget i 2025, heter det i meldingen.

– Dette er utrolig stas! TV 2 har noen av de flinkeste folka i bransjen og jeg gleder meg virkelig til å bli en del av laget, sier Knutsen.

Knutsen starter i jobben som politisk reporter allerede 5. januar. Hun har tidligere erfaring fra NRKs Debatten og Dagsnytt 18.

– Vi er veldig glade for at Maria ønsker å jobbe med oss, og mener at hun kan bidra til at den politiske journalistikken til TV 2 blir enda mer slagkraftig og overskuddspreget, sier Eivind Nicolai Lauritsen, redaksjonssjef i Samfunnsavdelingen i TV 2.

Vårt Land, Morgenbladet og Dagsavisen slår sammen sine annonseavdelinger og etablerer et nytt selskap for annonsesalg i Mentor Medier-konsernet. Det kommer fram i en pressemelding.

Det nye selskapet får navnet Mentor Annonse og skal håndtere salget for de tre avisene. Ifølge konsernet er målet å stå sterkere i konkurransen om annonsekronene og ta større markedsandeler framover.

– Våre merkevarer stiller sterkere sammen i konkurransen om annonsekroner til redaktørstyrte medier med denne sammenslåingen, heter det i pressemeldingen.

Mentor Medier peker på et mer krevende annonsemarked, der konkurransen fra konsernsamkjøringer og teknologigiganter har økt. Samlingen skal også gi et større fagmiljø for annonseselgerne.

Opprettelsen av det nye selskapet skjer, ifølge Mentor Medier, i tett dialog med de ansatte for å legge best mulig til rette for at satsingen skal lykkes.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har gjort en omfattende revisjon av Årets mediepriser. Antall kategorier kuttes kraftig, kriteriene spisses og alle prisene blir plattformuavhengige, skriver MBL på egen nettside.

Antall priskategorier reduseres fra 20 til åtte, hvor tre deles inn i lokale og nasjonale priser. Samfunnsnytte, relevans og kvalitet blir overordnede kriterier, og det åpnes for maksimalt fem nominerte i hver kategori.

– Vi har vært opptatt av å lytte til bransjen. Denne prosessen har gitt oss verdifull innsikt i hvilke kvaliteter det er viktig å løfte frem. Målet er å gjøre prisene mer relevante for dagens og morgendagens medievirkelighet, sier prosjektleder i MBL, Trine Ohrberg, til egen nettside

Ifølge MBL er fornyelsen basert på innspill fra mediehus og konsern, samt kartlegging av tilsvarende priser nasjonalt og internasjonalt. Prisene skal i større grad belønne journalistikk med dokumentert effekt og tydelig samfunnsrelevans, uavhengig av plattform, størrelse eller utgiver.

Årets mediepriser deles ut i Bergen 6. mai 2026.

Kultur- og likestillingsdepartementet har fastsatt en ny forskrift for tilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier. Målet er å styrke samiske språk og sikre et mangfold av samiske medier i en mer digital mediehverdag, skriver departementet i en pressemelding.

Den nye ordningen åpner for at også rene digitale medier kan få støtte. Samtidig endres beregningskriteriene, blant annet ved at antall egenproduserte saker og digitale abonnementer får betydning for tilskuddet.

– Et godt tilbud av samisk medieinnhold er avgjørende for vår felles offentlige samtale, og for at samiske språk skal leve og utvikle seg, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i pressemeldingen.

Minst 92 prosent av midlene skal gå til produksjonstilskudd til medier som har den samiske befolkningen i Norge som hovedmålgruppe, og som dekker politisk og demokratisk relevante temaer i det samiske samfunnet. Inntil åtte prosent av rammen kan gå til støtte til saker på samiske språk, en andel som økes med den nye forskriften.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2026.