Deler ut nesten 24 millioner i innovasjonsstøtte

Fredrik Økstad Sandberg (38) er fast ansatt som nyhetsredaktør i Glåmdalen, melder avisa i en pressemelding.

Han har vært konstituert i stillingen i to år.

– Jeg gleder meg til fortsettelsen. Konkurransen om lesernes oppmerksomhet øker, og det stiller stadig høyere krav til redaksjonelt tempo, presisjon og relevans, sier Sandberg i meldingen.

Sandberg har ti års erfaring fra Dagbladet, og startet karrieren i Glåmdalen i 2008.

– Fredrik har gjort en imponerende innsats som nyhetsredaktør i de nesten to årene han har vært konstituert i stillingen, og er en vesentlig årsak til de solide prestasjonene Glåmdalen har levert. De neste årene kommer ikke til å bli noen dans på roser for noen i mediebransjen. Jeg er veldig glad for at vi har Fredrik med oss i en nøkkelrolle når vi nå skal gå løs på de utfordringene som ligger foran oss, sier ansvarlig redaktør Thor Sørum-Johansen i meldingen.

CBS News fjernet søndag i siste liten et planlagt innslag i programmet 60 Minutes om venezuelanske menn deportert til et høysikkerhetsfengsel i El Salvador. Beslutningen har utløst sterk intern kritikk, skriver New York Times.

Innslaget var laget av Sharyn Alfonsi, som i en intern melding til kolleger anklager ledelsen for politisk motivert inngripen.

«Saken vår ble vist fem ganger og godkjent av både CBS’ advokater og avdelingen for standarder og praksis. Den er faktuelt korrekt. Etter mitt syn er det ikke en redaksjonell beslutning å trekke den nå, etter at alle grundige interne kontroller er gjennomført – det er en politisk beslutning», skriver Alfonsi.

CBS News opplyser at innslaget vil bli sendt på et senere tidspunkt og at det «trengte ytterligere rapportering».

Nyansatt sjefredaktør for CBS News, Bari Weiss, avviser at avgjørelsen er politisk. Weiss overtok som redaktør etter at CBS-eier Paramount Skydance kjøpte nettsavisen hun hadde grunnlag, The Free Press, tidligere i år

«Min jobb er å sørge for at alle saker vi publiserer er så gode som mulig. Å holde igjen saker som av ulike grunner ikke er klare – for eksempel fordi de mangler tilstrekkelig kontekst eller viktige stemmer – skjer hver dag i alle redaksjoner», skriver Weiss i en uttalelse.

Ifølge New York Times ønsket Weiss blant annet at reportasjen skulle suppleres med nye intervjuer med representanter for Trump-administrasjonen.

Alfonsi skriver i sin melding at redaksjonen har forsøkt å få dem i tale, men at de ikke har ønsket å medvirke.

«Hvis administrasjonens manglende vilje til å delta blir en gyldig grunn til å stoppe en sak, har vi i praksis gitt dem en ‘av-knapp’ for all journalistikk de finner ubeleilig», skriver 60 Minutes-reporteren.

Hun advarer også mot konsekvensene for programmets omdømme:

«Når saken ikke sendes uten en troverdig forklaring, vil publikum med rette oppfatte dette som selskapsstyrt sensur. Vi bytter bort 50 år med et ‘gullstandard’-rykte mot én uke med politisk stillhet.»

Schibsted slår sammen driftsteamene for TV i Norge og Sverige og etablerer en felles nordisk organisasjon for lyd- og videoproduksjon.

Samtidig hentes Jenny Englund Stridh inn som ny leder for satsingen, ifølge en pressemelding fra selskapet.

Omorganiseringen innebærer at TV Operations går fra en landsbasert modell til en mer integrert nordisk struktur. Målet er tettere samarbeid på tvers av landegrensene og mer effektive arbeidsflyter for mediehusene i konsernet.

– Dette er et viktig steg for å møte den raskt økende etterspørselen etter stabil, rask og høykvalitets lyd- og videoproduksjon. Ved å samle kompetanse og ledelse kan vi både heve kvaliteten og jobbe mer effektivt, sier teknologidirektør Jim Refsnes i pressemeldingen.

I 2025 publiserte Schibsteds merkevarer i Norge og Sverige rundt 45.000 videoer og tusenvis av podkastepisoder. De sammenslåtte teamene i Oslo og Stockholm har ansvar for hele verdikjeden, fra mobile verktøy for journalister til studioproduksjon, direktesendinger og arkivering.

Englund Stridh har tidligere vært IT-sjef i SVT og hatt lederroller i Volvo Cars-konsernet. Hun skal jobbe tett med de lokale lederne Pål Hansen i Norge og Vasilios Hatciliamis i Sverige.

Den nye organiseringen åpner også for tettere samarbeid med TV4 i Sverige og MTV i Finland, som nylig er blitt en del av Schibsted.

Nasjonalbiblioteket har inngått en ny avtale med Kopinor om bruk av innhold fra norske aviser til trening av kunstig intelligens. Avtalen innebærer at staten betaler 45 millioner kroner årlig, og gir Nasjonalbiblioteket adgang til å bruke avisinnhold som er eldre enn ett år, skriver Nasjonalbiblioteket i en pressemelding.

Avtalen er inngått gjennom Kopinor på vegne av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og landets aviser.

– Norge blir først ut i verden med en slik vederlagsavtale. Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens», sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i pressemeldingen.

Fungerende nasjonalbibliotekar Trond Myklebust legger til:

– Denne avtalen gir oss mulighet til å utvikle kunstig intelligens av svært høy kvalitet for det norske samfunnet.33

Han legger til:

– Vi er veldig glade for at regjeringen og Stortinget ser verdien av dette og har lagt 45 millioner kroner på bordet for å gjøre satsingen mulig.

De ferdig trente språkmodellene skal være fritt tilgjengelige for både private og offentlige aktører. Nasjonalbiblioteket opplyser at avtalens tilgang til nyere og redaksjonelt innhold vil styrke kvaliteten på modellene betydelig.

– I en uforutsigbar verden spiller redaktørstyrte medier en avgjørende rolle for demokratiet og beredskapen vår. Denne avtalen viser at det er mulig å bygge kunstig intelligens på en måte som både ivaretar avisenes interesser og sikrer at innhold med høy kvalitet og redaksjonell integritet ligger til grunn for utviklingen. Det gir tillit, og det gir robuste KI-løsninger til nytte for hele samfunne, sier MBL-sjef Randi S. Øgrey.

Nasjonalbiblioteket planlegger å lansere de første språkmodellene som er trent på avisinnholdet tidlig i 2026, ifølge pressemeldingen.

I dag ble det klart hvem som får penger fra Fritt Ord-potten «Norsk journalistikk» i desember.

Flere medier får støtte til sine ungsatsinger, og Gamer.no får 150.000 kroner til sitt spilljournalistikk-prosjekt.

– Vi retter et sårt nødvendig blikk mot makthaverne i den norske spillbransjen og ser på hvordan folks skattepenger blir forvaltet, sier redaktør Fredrik Olimb til Fritt Ords nettside.

Det vanker også penger til seniorer. Tidligere NRK-topp Kalle Fürst får 100.000 kroner til podkastprosjektet «Å leve livet».

Journalisten har tidligere omtalt et annet podkastprosjekt fra Fürst som også var rettet mot de godt voksne: «Hvite menn som pusher 80». Dette prosjektet fikk også Fritt Ord-støtte.

Aida Khorami (31) er ansatt som ny Midtøsten-korrespondent i NRK. Det skriver NRK.no.

Khorami tar over etter Åse Marit Befring, som nå vender tilbake til NRK på Marienlyst. Den nye korrespondenten skal være på plass i regionen fra mars 2026.

– Jeg gleder meg mest til å møte menneskene bak overskriftene. Det er et enormt privilegium å få være NRKs øyne og ører på bakken i en region der historien skrives på nytt hver eneste dag, sier Khorami til NRK.

Khorami har jobbet i NRK siden 2020, de siste to årene i utenriksavdelingen. Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen trekker frem hennes erfaring med store, løpende nyhetssaker.

– I sin jobb i utenriksredaksjonen har Aida vist evne til å lage egne saker og håndtere store løpende nyhetssaker, som jo har stått i kø i verden den siste tiden, sier Mikkelsen til NRK.

Det er foreløpig ikke avklart hvor Khorami skal være stasjonert. Hun skal dekke Midtøsten sammen med NRKs andre Midtøsten-korrespondent, Yama Wolasmal, som er bosatt i Beirut, skriver NRK.

Per Roar Bekken har orientert styret og sine ansatte om at han går av som sjefredaktør og daglig leder i OPP, skriver Polaris Media Midt-Norge i en pressemelding.

Bekken skal nå inn i nyopprettet rolle som samfunnsredaktør i mediehuset.

– Dette er en viktig satsing for å sikre en enda tydeligere stemme i lokalsamfunnet, sier styreleder Mari Ramstad i pressemeldingen.

– Vi ønsker å bidra til et lokalsamfunn med høyere grad av innbyggerdialog og demokratisk deltakelse. Rollen vil styrke både debatten, samfunnsoppdraget og kvaliteten i meningsjournalistikken vår, fortsetter hun.

OPP har sammen med fire andre aviser fått innovasjonsstøtte fra Medietilsynet til å utvikle en mer dialogbasert journalistikk.

– OPP har en viktig funksjon i Oppdal og Rennebu. Jeg ser frem til å jobbe enda mer systematisk med å utvikle kommentar- og samfunnsjournalistikken, styrke den lokale samfunnsdebatten og gjøre avisa til en enda bedre møteplass for engasjerte stemmer, sier Bekken.

Bekken, som blant annet har bakgrunn fra VG, var grunnlegger av lokalavisa OPP i 2002. Han ble ansvarlig redaktør også etter at Polaris Media gikk inn på eiersiden og fusjonerte de to lokalavisene OPP og Opdalingen til ett mediehus for fem år siden.

– Det har vært et 23 år langt presseeventyr og det passer bra å gi seg på topp. Vi har et slagkraftig team som har etablert en sterk merkevare som vi mener tar samfunnsrollen på alvor, sier han.

Donald Trumps medieselskap Trump Media & Technology Group (TMTG) varsler en sammenslåing verdt over 6 milliarder dollar med TAE Technologies, et selskap som satser på utvikling av fusjonsenergi. Det skriver The Guardian.

TMTG, som eier Trumps sosiale plattform Truth Social, begrunner avtalen med økende energibehov knyttet til utviklingen av kunstig intelligens. Selskapet sier målet er å bygge «verdens første fusjonskraftverk i kommersiell skala» for å forsyne store datasentre med energi.

Aksjen i Trump Media steg 27 prosent i tidlig handel i New York etter kunngjøringen. Etter sammenslåingen vil eierne av TMTG og TAE Technologies kontrollere rundt halvparten hver av det nye selskapet, som etter planen skal etableres i midten av 2026, skriver avisen.

TMTG har slitt økonomisk. Selskapet omsatte for 927.900 dollar i tredje kvartal 2025, og tapet økte til 54,8 millioner dollar i samme periode, ifølge regnskapstall gjengitt av The Guardian.

Kjernefysisk fisjon er teknologien bak dagens atomkraftverk. Tunge atomkjerner (som uran) spaltes, og energien som frigjøres brukes til å produsere strøm.

Kjernefysisk fusjon er motsatt prosess; lette atomkjerner slås sammen, slik som i solen. Teknologien lover enorm energi med lite avfall, men er fortsatt på forsknings- og utviklingsstadiet.

Den prisbelønte krigskorrespondenten Peter Arnett er død, 91 år gammel, melder Associated Press.

Han døde onsdag i Newport Beach i California etter lengre tids sykdom, opplyser familien.

Arnett mottok Pulitzer-prisen i 1966 for sin dekning av Vietnamkrigen for AP, der han rapporterte fra fronten fra 1962 til Saigons fall i 1975.

Kjent for folk fest ble Arnett da han rapporterte fra Bagdad for CNN under Gulfkrigen i 1991.

Mens de fleste vestlige journalister hadde forlatt Irak før bombingen startet, ble Arnett værende i Bagdad og rapporterte direkte fra hotellet sitt mens missilene traff byen.

Arnett jobbet i AP fram til 1981, før han gikk til CNN. Senere hadde han også oppdrag for NBC og National Geographic, og underviste i journalistikk i Kina.

Charlo Halvorsen slutter som underholdningsredaktør i NRK. Det skriver han i en e-post til redaksjonen, ifølge NRK.no.

Halvorsen opplyser at avtalen med NRK-direktør Camilla Bjørn var at han skulle sitte i stillingen til våren 2026, men at han nå går av tidligere. Stillingen som ny underholdningsredaktør skal lyses ut i løpet av januar.

Han beskriver avgangen som udramatisk, og peker på behovet for fornyelse etter mange år i rollen.

– Dette er temmelig udramatisk. Jeg har sittet som redaktør for underholdning helt siden 2011. Det er på høy tid med nye krefter inn i redaktørstolen.

Halvorsen blir sittende i stillingen fram til en ny redaktør er på plass, ifølge NRK.no.

Odd Gurvin (57) er ansatt som ny daglig leder i Medieklyngen. Han overtar etter Helge O. Svela og tiltrer stillingen i mars 2026, ifølge en pressemelding fra Medieklyngen.

Gurvin har bred ledererfaring fra media-, teknologi- og innovasjonsmiljøer, og har tidligere jobbet i og med Medieklyngen. Han var også fungerende leder for klyngen i en periode i 2022. Nå kommer han fra stillingen som seniorkonsulent for innovasjonsinfrastruktur i Vestland fylkeskommune.

– Medieklyngen har et unikt utgangspunkt gjennom sterke medlemmer, høy kompetanse og en tydelig posisjon nasjonalt og internasjonalt, sier Gurvin i pressemeldingen.

Styreleder Øyulf Hjertenes mener Gurvin er godt rustet for jobben.

– Hans forståelse for både teknologi, media og kommersielle drivere gjør ham svært godt rustet til å lede Medieklyngen videre, sier Hjertenes.

I perioden frem til Gurvin tiltrer, er Ketil Moland Olsen konstituert som daglig leder fra januar 2026,

Alle studenter ved universiteter, høyskoler og fagskoler får nå gratis tilgang til TU.no og Digi.no. Ordningen er resultat av et utvidet samarbeid mellom Teknisk Ukeblad Media og DNV, kommer det fram i en pressemelding.

Samarbeidet har vært testet som et pilotprosjekt gjennom 2025. Ifølge TU Media har interessen vært langt større enn forventet, med nær 4000 studenter som allerede har tegnet abonnement.

Gjennom avtalen bidrar DNV økonomisk til at studentene får gratis tilgang til teknologi- og næringslivsjournalistikk. Partene vil også samarbeide om arrangementer rettet mot studenter.

– Som kunnskapsbedrift vil DNV bidra til å senke terskelen til kvalitetssikret teknologi- og næringslivsjournalistikk, sier Monica Lid, Employer Branding Strategy Manager i DNV, i pressemeldingen.

Også TU Media mener ordningen fyller et behov.

– Nå får de fri tilgang til TU og Digi, og kan følge utviklingen i teknologi og arbeidsliv gjennom hele studieløpet, sier Jonathan Sørholt Janssen, produktutvikler for abonnement i TU Media.

PFU konkluderte med at Avisa Oslo ikke brøt god presseskikk i omtalen av en kontrakt- og lønnskonflikt ved en Grünerløkka-restaurant sommeren 2025.

Saken gjaldt en artikkel der en 19 år gammel arbeidstaker fortalte om avslutningen av sitt arbeidsforhold, og der personalansvarlig ble omtalt og identifisert.

Han klaget saken inn til PFU og mente publiseringen fremsto som et karakterdrap, med uriktig gjengivelse av hans uttalelser, manglende kontekst og et urimelig fokus på ham som «truende».

Avisa Oslo avviste brudd på god presseskikk, og viste til at klager fikk mulighet til å imøtegå alle påstander. Avisen mente det var dekning for det publiserte, blant annet basert på e-poster sendt til arbeidstakeren, og understreket at klager var den relevante representanten for bedriften i saken.

PFU mente at premissene for kontakten var tilstrekkelig klare, og finner ikke grunnlag for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. Utvalget kom også fram til at klager fikk reell mulighet til samtidig imøtegåelse, og at hans svar ble gjengitt slik at det tydelig fremgår at han bestrider påstandene.

PFU pekte på at Avisa Oslo kunne ha gjengitt mer av den personalansvarliges svar, men utvalget fant ikke at det var utelatt sentrale opplysninger eller at meningsinnhold var fordreid.

Klager reagerte også på leserkommentarer, men PFU landet på at også disse var innenfor det presseetisk akseptable.

– Dette er viktig journalistikk, sa Øyvind Kvalnes, som trakk fram at det var bra at Avisa Oslo laget journalistikk om unges arbeidstakere.

Flere i utvalget trakk fram det samme.

– Filter Nyheter har gang på gang vist at de har en god metode i saker som dette, sa Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad under en kort diskusjon i Pressens Faglige Utvalg onsdag.

Filter Nyheter var klaget inn etter en artikkel om en valgkampmedarbeider i Norgesdemokratene som hadde hatt kontakt med den amerikanske høyreekstremisten Nick Fuentes.

«Norgesdemokratene omfavnet støtte fra kjent jødehater og Hitler-fan», stod det i tittelen. Dette skjedde på samme dag som partiet arrangerte det Filter kalte en «deportasjonskonferanse på Gardermoen».

Norgesdemokratene mener det ikke stemmer at de har arrangert noen «deportasjonskonferanse», og at beskrivelsen av partiets politikk også var feilaktig. Filter Nyheter gjorde egne uriktige tolkninger og publiserte disse som fakta, mener klager. Ifølge Norgesdemokratene forstår ikke Filter forskjellen på påstander som kommer fra partiet og påstander som er fremsatt av noen andre.

Filter Nyheter mener på sin side at Norgesdemokratene heller ønsker å bruke ordet «remigrasjon» om politikk som handler om å sende mennesker ut av landet med tvang. Deportasjon er etter Filter Nyheters syn mer presist. Avisen mener omtalen av partiets politikk er korrekt, og viser til flere kilder for dette, blant annet Norgesdemokratenes eget partiprogram.

Det ble raskt klart at utvalget var enige om at Filter Nyheter ikke har brutt god presseskikk. PFU mener begrepene remigrasjon og deportasjon fungerer som to ord som mer eller mindre beskriver samme fenomen.

– Her er det mange varianter av begreper som brukes om hverandre, sa nestleder Ellen Ophaug under diskusjonen.

Norgesdemokratene viser heller ikke til hvorfor remigrasjon er et begrep som er riktigere enn noe annet, vektla flere i utvalget. Utvalgsleder Anne Weider Aasen la vekt på at Norgesdemokratene selv snakker om å deportere mennesker i ulike poster på sosiale medier, og sa seg også enig i at det er mulig å bruke begrepet slik Filter gjør.

PFU felte Lofotposten for brudd på god presseskikk etter et intervju med en overlevende fra en trafikkulykke der to personer omkom høsten 2025.

Klager var søster til en av de omkomne og hun mente at artikkelen var ensidig og ubalansert.

Ifølge klagen pekte intervjuobjektet på avdøde som ansvarlig for ulykken, til tross for at saken fortsatt var under etterforskning. Klager reagerte også på manglende hensyn til pårørende og at ingen kunne imøtegå påstandene på vegne av den avdøde.

Lofotposten avviste brudd på god presseskikk og viste til et stort informasjonsbehov og lite informasjon fra politiet. Avisen mente intervjuet var legitimt fordi sjåføren var «en av få, kanskje den eneste, som kan fortelle hva som skjedde», og viste til at hun tok forbehold om at politiet ikke hadde konkludert.

PFU slo fast at avisen hadde rett til å omtale ulykken og intervjue den overlevende. Samtidig peker utvalget på at den omkomne ble indirekte identifisert, og at avisen gjenga en «konstaterende formulering» om hvem som forårsaket ulykken.

«Dette må anses som en sterk beskyldning av faktisk art, som normalt sett ville utløst samtidig imøtegåelse», konkluderte PFU i sin uttalelse, og minnet om at også avdøde har et presseetisk vern.

Utvalget mente det ikke var tilstrekkelig å vise til at saken var under etterforskning, og pekte på manglende kildebredde og fravær av politiet som relevant kilde.

– Interessant sak, og en påminnelse om hvordan man bør behandle denne typen nyhetsjournalistikk, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i utvalget.

– Synd at de ikke har hentet inn flere kilder.

Kjetil H. Dale, som representerer journalistene i PFU, pekte på at det må være rom for øynevitenskildring i journalistikken, men han landet likevel på fellelse.

Nestleder i PFU, Ellen Ophaug, trakk fram at det var bra at Loftonposten ettergår og lager journalistikk på ulykker, og ikke kun refererer politiet og offentlige myndigheter, men også hun landet på fellelse.

Lofotposten ble felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildebredde.

Tom Erik Thorsen, i dag ansvarlig redaktør i Varden, har blitt ansatt i en nyopprettet stilling som utviklingsredaktør i Polaris Media Sør.

Det melder konsernet i en pressemelding.

– Vi står i en tid med store endringer i mediebransjen, drevet av teknologi, nye brukerbehov og økt konkurranse. Da er det avgjørende at vi jobber systematisk og målrettet for å utvikle oss for en usikker fremtid. Denne rollen skal være en tydelig støttespiller for redaktørene og bidra til å styrke mediehusene i regionen, med særlig fokus på de lokale mediehusene, sier administrerende direktør i Polaris Media Sør, Håvard Kvalheim, i meldinge.

Thorsen fortsetter som Varden-sjef fram til en erstatter er på plass.

Polaris Media Sør består av de regionale mediehusene Fædrelandsvennen, Agderposten og Varden, i tillegg til de lokale mediehusene Lister, Lindesnes, Vennesla Tidende, Setesdølen, Lillesands-Posten og Grimstad Adressetidende.

PFU konkluderte med at NRK ikke brøt god presseskikk i et innslag om forkynneren Thomas Neteland i Lørdagsrevyen sommeren 2025.

Saken gjaldt en studiointroduksjon der det ble sagt at Neteland «er imot at homofile lever ut sin legning og snakker høyt om det på sin turné»». Neteland klaget formuleringen inn til PFU og mente den var uriktig og stigmatiserende, og ga inntrykk av at han hadde et aktivistisk og fordømmende prosjekt rettet mot homofile.

NRK erkjente overfor PFU at formuleringen var upresis, men viste til at det i sammenhengen gikk tydelig fram at uttalelsen handlet om kristen livsførsel.

I selve reportasjen forklarte Neteland at han mener homofile følelser er greit, men at man som kristen ikke bør leve dem ut.

PFU viste i sin vurdering til at mediene har rett til å spisse og forenkle, så lenge det ikke gir et feilaktig bilde.

Utvalget la vekt på at studiointroduksjonen kom i en tydelig kontekst og det ble også pekt på at introduksjonen umiddelbart ble fulgt av reportasjen, der Netelands syn ble nyansert.

LES OGSÅ: Pinsepredikant klager Lørdagsrevyen til PFU. Reagerer på vinkling

– Innannonseringen fremsto derfor ikke som en løsrevet henvisning som alene ga et upresist inntrykk, skriver PFU, som konkluderer med at NRK ikke har brutt verken Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, 4.1 eller 4.3, som alle var klaget inn.

Flere i utvalget mente likevel at NRK-innslaget ikke var helt uproblematisk.

– Jeg synes ikke dette er rett fram, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten i utvalget.

– Men å si at det er et presseetisk brudd, er litt mye.

Hun pekte på at det kom utfyllende informasjon etter den upresise innannonseringen.

– Jeg synes det er rimelig rett fram at det ikke er et presseetisk brudd, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i PFU.

– Totaliteten i innslaget dekket veldig godt opp, fortsatte han.

En kvinne som mistet foreldrene sine i steinskredet i Ålesund i 2008, klaget NRK til Pressens Faglige Utvalg for podkasten med tittel «Knust av byfjellet», som ble publisert i september i år.

Klageren reagerer på at hun, gitt den ekstremt belastende tematikken for de som er berørt av hendelsen, ikke ble kontaktet av NRK i forkant av publiseringen, og at hun ikke fikk informasjon om at radiodokumentaren var under produksjon, oppsummerer PFU-sekretariatet.

Klageren reagerer også på enkeltformuleringer og lydklipp som er tatt med i podkasten, som hun mener er unødvendige og kan fremkalle sorg og traumereaksjoner hos etterlatte. Hun oppgir også å kunne høre familiens etternavn i bakgrunnen i et lydklipp.

NRK har avvist brudd på god presseskikk, og har i sitt PFU-tilsvar blant annet opplyst om kontakt med et annet familiemedlem. «I utgangspunktet er det ikke et presseetisk krav at man må kontakte alle som er berørt hver gang medier omtaler en ulykke som har skjedd for mange år siden, og som er så godt offentlig kjent fra før», skriver de også i tilsvaret.

I den vedtatte uttalelsen, der PFU understreker at pressen bør være oppmerksom på sorg og sårbarhet hos mennesker som har opplevd tap, selv om det har gått tid, konstaterer de også at de ser at NRK har tatt grep for å dempe belastningen, blant annet ved å unngå å bruke navn på familier som ikke ønsket å medvirke til produksjonen.

«PFU merker seg imidlertid at klager oppgir å kunne høre etternavnet sitt i bakgrunnen i en nødsamtale i det publiserte. Slik utvalget hører sekvensen, er det ikke mulig for lytteren å oppfatte at det er dette som blir sagt», heter det i uttalelsen.

Videre:

«Selv om det ville vært hensynsfullt å forsikre seg om at klager fikk denne informasjonen, konkluderer PFU med at det ikke var presseetisk påkrevd å varsle om publiseringen. Utvalget legger her vekt på ulykkens alvorlighetsgrad og omfang, og derigjennom offentlige interesse, samt tiden som har gått siden ulykken.»

– Samtidig er det viktig å være bevisst på at den fortellende journalistikken kan ha sterkere følelsesmessig effekt, sa PFU-nestleder Ellen Ophaug, som ledet behandlingen.

Amedia tar i bruk digital trykketeknologi i avisproduksjonen for å gjøre papiravisene mer kostnadseffektive og bærekraftige. Grepet skal bidra til å forlenge levetiden til papiravisene, skriver konsernet i en pressemelding.

Ifølge Amedia er selskapet først i verden som satser på digital avisproduksjon i denne skalaen. Overgangen innebærer at produksjonen i større grad kan tilpasses opplagets størrelse, noe som reduserer kostnadene sammenlignet med tradisjonelt rotasjonstrykk.

– Papiravisen er fortsatt viktig for mange av våre lojale lesere. Overgangen til digitaltrykk er avgjørende for at vi kan opprettholde et fysisk avistilbud på en økonomisk og miljømessig forsvarlig måte i lang tid fremover, sier administrerende direktør Morten Kringler i Amedia Trykk i pressemeldingen.

Han peker også på at teknologien gir større fleksibilitet i produksjonen.

– Dette gir oss helt nye muligheter til å skalere produksjonen. Den kan nå tilpasses løpende, noe som er avgjørende for å sikre at papiravisen forblir et relevant og tilgjengelig produkt for våre abonnenter.

Amedia trekker samtidig frem miljøgevinster ved digitaltrykk, blant annet gjennom mer presis opplagsstyring og mindre papirsvinn.

– Digitaltrykk gir oss en mer energieffektiv produksjonslinje og minsker fotavtrykket vårt betydelig, sier Kringler.