Markerer 50 år med Norge Rundt

Politisk redaktør i Bergens Tidende, Eirin Eikefjord, går hardt ut mot NRKs håndtering av saken om tidligere økonomikommentator Cecilie Langum Beckers KI-bruk.

I en kommentar publisert i BT skriver Eikefjord at bruk av KI til research, språkvask og annet støttearbeid kan være uproblematisk, men at kommentarjournalistikken må bygge på journalistens egne analyser, tanker og formuleringer.

«Hvis det du får er et retorisk ekko forkledd som journalistikk, kan folk like gjerne bestille det direkte fra ChatGPT», skriver hun.

Eikefjord peker på at Pangram, programmet som har avdekket KI-bruken, kun analyserer sluttproduktet, og derfor ikke sier noe om hvordan disse tekstene er produsert.

«Vi kan derfor ikke slå fast om, eller i hvor stor utstrekning, Becker har drevet klipp & lim-journalistikk eller fått KI til å skrive for seg. Likevel: Dette er krise for NRK», fortsetter hun.

Eikefjord skriver videre at KI kommer til å prege journalistikken tungt fremover, men legger til at: «juks, teksttyveri og plagiat – å utgi andres verk som sitt eget – er en journalistisk kardinalsynd. Kunstig intelligens endrer ikke på det.»

Eikefjord kritiserer også NRK-ledelsens svar i saken og mener mediehuset tåkelegger problemet. Hun viser til at NRK er en stor offentlig finansiert medieaktør, og mener det er relevant å spørre hva publikum faktisk får igjen for pengene.

«Men hvis det er en effektiv KI-bestilling vi får igjen for NRK-pengene, kan vi like gjerne legge ned Statskanalen og overlate den til maskinene. Det er i det minste billigere», skriver Eikefjord.

Dagens Næringsliv har politianmeldt at den upubliserte artikkelen «Dubai-pengene» ble kopiert og lagt ut på et nyopprettet nettsted før DN selv publiserte saken. Det melder avisa selv.

Ifølge DN ble tekst, bilder, titler og ingress publisert på nettstedet natt til fredag, mens DNs egen publisering skjedde fredag formiddag.

– At uvedkomne har stjålet og skaffet seg tilgang til vår journalistikk, er ekstremt alvorlig. Arbeidet med å finne ut hvem som sto bak og hvordan det kunne skje har høyeste prioritet, sier sjefredaktør Janne Johannessen i DN.

Johannessen opplyser at DNs interne tekniske undersøkelser har gitt «klare indikasjoner» på hvem som kan stå bak, og at funnene er delt med politiet. Hun sier samtidig at kildeinformasjon oppbevares adskilt fra systemet der innholdet ble hentet.

Artikkelen som ble stjålet omhandler Dyar Al-Ashtari fra Fredrikstad, som har tjent flere hundre millioner kroner gjennom it-selskaper. DN har undersøkt hvor Al-Ashtaris penger kommer fra.

DN gjennomgår nå sikkerhetsrutiner og systemer etter hendelsen, melder de selv.

Landslagssjef Ståle Solbakken går hardt ut mot NRK-kommentator Jan Petter Saltvedt etter en kommentar om Erling Braut Haaland, skriver VG.

Saltvedt skrev lørdag at «ingen tror annet enn at det er Manchester City som har instruert Norges Fotballforbund om å skåne deres spissjuvel for spørsmålene som ville kommet», etter at Haaland ble fritatt fra en pressekonferanse.

Solbakken avviser at Manchester City har hatt noe med avgjørelsen å gjøre.

– Jeg kan med hånda på hjertet si at Saltvedt prater piss fra A til Å, sa Solbakken på et pressetreff mandag, ifølge VG.

Han kalte også påstanden «løgn» og sa at den krenker identiteten hans. Solbakken opplyser at det var han selv som fritok Haaland fra pressekonferansen.

Saltvedt svarer til VG at han ikke hadde sett pressekonferansen da han ble forelagt uttalelsene.

– Det er jobben hans, så det må han få lov til, skriver NRK-kommentatoren.

Rundt 20 prosent av trafikken til nettsidene til News UK de siste seks månedene kom fra ikke-menneskelige brukere, skriver Press Gazette.

News UK, som blant annet utgir The Times og The Sun, har tatt i bruk teknologi for å identifisere og stanse bottrafikk.

Ifølge teknologidirektør Tom Jackson blir rundt seks prosent av all trafikk nå blokkert fordi den vurderes som ondsinnet bottrafikk.

Selskapet har gått fra å blokkere enkelte kjente KI-boter til i større grad å bruke en allow list, der bare utvalgte aktører får hente innhold.

Samtidig bruker News UK analyseverktøy for å følge med på hvordan innhold fra mediene deres blir synlig i tjenester som ChatGPT og Googles KI-funksjoner.

En ny jobb i Hydro venter på Anders Lie Brenna når han nå forlater, skriver Medier24.

Brenna hadde nylig sin siste arbeidsdag som redaktør i EnergiWatch. I Hydro får han tittelen strategic positioning and intelligence manager, og skal blant annet jobbe med dataverktøy, analyse og innsamling av store informasjonsmengder.

– Jeg får gleden av å kombinere energi, journalistikk, IT og kunstig intelligens på en måte som jeg synes er veldig gøy, sier Brenna til Medier24.

Han sier samtidig at det er tungt å forlate EnergiWatch, og mener Norge har for få journalister som dekker energibransjen.

– Det er synd at Norge, som en energinasjon, har så få energijournalister med tanke på hvor viktig det er, sier han.

Brenna tiltrer etter planen i Hydro 1. november.

Malene Laura Solheim (27) blir ny Kina-korrespondent i Beijing.

Solheim jobber for tiden i NRK, hvor hun blant annet har vært del av utenriksredaksjonen. Hun gikk på videregående skole i Kina, snakker kinesisk og har gjennom jobb og studier jobbet med Asia og Kina i lengre tid.

– Kina har hatt en helt spesiell rolle i livet mitt de siste ti årene. Det er et privilegium at NRK har gitt meg denne tilliten til å formidle nyheter fra Kina og Asia i årene som kommer, sier hun.

NRK er en av de vestlige medieorganisasjonene med lengst sammenhengende tilstedeværelse i Kina. Beijing-kontoret er et korrespondentkontor som bare blir viktigere.

– Mer og mer av internasjonal politikk og økonomi defineres nå i Beijing. Men vi skal som utenriksjournalister gjøre mer enn å bare snakke om storpolitikk, sier utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

– Malene har et særegent og godt blikk på Kina og Asia, og jeg gleder meg til å få henne på plass som ny korrespondent, legger han til.

Solheim tar over etter Philip Alan Lote, som avslutter sin andre korrespondentperiode i Beijing ved nyttår.

– Jeg gleder meg aller mest til å fortelle historiene til dem som navigerer i en hverdag i enorm utvikling. Ja, og spise dumplinger også da, naturligvis, sier Solheim.

Filmskaper og kunstner Deeyah Khan får Kulturrådets ærespris for 2026, skriver Kulturdirektoratet i en pressemelding.

Kulturrådet trekker særlig fram Khans arbeid for kunstnerisk ytringsfrihet og hennes dokumentarfilmer om blant annet ekstremisme, abort og æresrelatert vold.

– Deeyah Khan får Kulturrådets ærespris for et modig og grensesprengende kunstnerskap gjennom flere tiår. Gjennom musikk, film og dialog har hun fremmet kunstens verdi i samfunnet, og gitt oss språk for samtale når fellesskapet trues. I en tid preget av polarisering, hets og stadig hardere fronter er hennes innsats av stor betydning, sier Kulturrådets leder Kristian Seltun i pressemeldingen.

Khan har blant annet vunnet to Emmy-priser, to Peabody-priser og en BAFTA for sitt arbeid som dokumentarfilmskaper.

«Gjennom hele sitt kunstnerskap har Deeyah Khan utfordret grensene for hvem som får komme til orde, og hvilke erfaringer som får plass i offentligheten. Hun tar betydelig personlig og kunstnerisk risiko, og har løftet vanskelige samtaler i en tid da mange av oss sov. Med mot, nysgjerrighet og stor kraft utvider hun både kunsten og offentligheten», heter det i begrunnelsen.

I 2025 flyttet Khan tilbake til Norge etter nær 30 år i Storbritannia og USA.

– Jeg er utrolig takknemlig, ydmyk og beæret over å motta Kulturrådets ærespris. Det var en stor overraskelse, og en anerkjennelse jeg tar imot med både glede og dyp takknemlighet. At denne prisen kommer fra Norge, etter at jeg har flyttet hjem igjen etter 30 år i utlandet, gjør det hele ekstra betydningsfullt og rørende for meg, sier Khan.

Hun legger til:

– I en polarisert og vanskelig tid handler kunstnerisk uttrykk for meg ikke bare om å fortelle historier, men også om å lytte, stille spørsmål og forsøke å forstå mennesker og erfaringer som kan ligge langt fra våre egne. Det er også noe av det som ligger til grunn for arbeidet jeg nå gjør i møte med unge mennesker rundt om i Norge, å skape rom for stemmer og perspektiver som ellers kanskje ikke blir hørt eller får plass. I en tid der avstanden mellom oss ofte kjennes større, trenger vi slike rom mer enn noen gang.

Lydjournalist og produsent Line Alsaker er ansatt i Aftenpostens avdeling Historier og Dokumentar. Hun begynner i stillingen 1. januar 2027, skriver mediehuset i en pressemelding.

Alsaker kommer fra produksjonsselskapet Fenomen, der hun de siste fire årene har vært leder for historiefortellende podkast. Tidligere har hun lang fartstid i NRK, der hun blant annet har jobbet med utviklingen av lydformatene «Ekko» og «Hele historien».

Hun har stått bak en rekke dokumentarpodkaster, blant annet «Spionen Treholt», «22. juli» og «Bomben på Oslo S». Hun har også arbeidet med podkastproduksjoner for Svarttrost og PodMe.

– Aftenposten har imponert meg med historiefortellingen sin i flere år. Nå når de vil satse enda mer på lyd, ser jeg på Aftenposten som et av de beste stedene for meg å jobbe, sier Line Alsaker i pressemeldingen.

Leder for Historier og Dokumentar i Aftenposten, Lillian Vambheim, sier avisen er glade og stolte over å få Alsaker med på laget.

– Aftenpostens abonnenter kommer til å merke hennes helt unike evne til å avdekke og fortelle historier, og vi gleder oss veldig.

Aller Media lanserer podkasten «Rød Løper: Dansefeber» i forbindelse med den nye sesongen av TV 2-programmet «Skal vi danse».

Podkasten lages av web-TV-redaksjonen Rød Løper, som leverer innhold til Dagbladet og Se og Hør. Serien får 12 episoder og skal blant annet by på samtaler med tidligere deltakere og historier fra kulissene.

– Dette skal treffe med stoff som faller mellom den løpende dekningen og aktuelle hendelser. Det blir ukjente detaljer fra kulissene, og tidligere deltakere snakker ut om hendelsene vi aldri glemmer – eller aldri fikk vite, sier redaksjonssjef Tanja Wibe-Lund for Kjendisdesken til Aller Media i en pressemelding.

Podkasten ledes av Nora Gulbrandsen Skavhaug, som til daglig jobber som videojournalist i Rød Løper-redaksjonen.

Første episode ble sluppet 25. september. Deretter kommer det én episode i uka fram til «Skal vi danse»-finalen 12. desember.

P4 Lyden av Norge ble kåret til årets radiokanal under Prix Norge 2026 fredag kveld.

Under prisutdelingen ble det delt ut 26 priser til norske radioprogrammer og podkaster. Nea Radio ble kåret til årets lokalradio, mens NRK Oppdatert vant prisen for årets podkast.

Hedersprisen gikk til Herman Skretting, som har vært sentral i norsk lokalradio og kommersiell radio i nærmere fire tiår.

– Årets vinnere viser både bredden og ambisjonsnivået i norsk radio og podkast. Her finner vi alt fra sterke journalistiske fortellinger til underholdning og lydopplevelser av høyeste kvalitet, sier juryleder Morten Scott Janssen.

Mer enn 60 representanter fra norske radio- og podkastmiljøer har deltatt i fagjuryene som vurderte årets bidrag.

Her er alle vinnerne:

Årets Radiokanal: P4 Radio hele Norge

Årets Lokalradio: Nea Radio

Årets Podkast: Oppdatert – NRK

Årets Dokumentar: Skrekkens hus – Aftenposten

Årets Fakta: 198 Land: Hellas – PLAN-B/Podimo

Årets Nyhet/aktualitet: Krimrommet: Høiby – NRK

Årets Underholdning: Leseklubben leser Markens Grøde – NRK

Årets Humor: FEM PÅ – Sosialt sameie – P4

Årets Musikkprogram: Markus og Wolfgang snakker klassisk – NRK

Årets Sportsprogram: De skulle bli verdens beste – VG

Årets Helse & livsstil: Fødselspodden: Martine Halvorsen – Podimo/FlinkPike

Årets Lokale program: God morgen Hordaland fra Kvinneklinikken – NRK Vestland

Årets Morgenprogram: P4s Radiofrokost

Årets Sendeflate: Midt i Trafikken – P4

Årets Merkevarepodkast: Geir Lippestad – Blåkläder AS/BådeOg

Årets Intervju: Brenner deler dikt med Jon Almaas – NRK

Årets Innslag: Lokalradio i 100 år – NRK Vestland

Årets Nyhetsbulletin: P4-nyhetene – 01.12.2025

Årets Podkastprogramleder: Christine Lossius Thorin og Kristoffer Olsen – NRK

Årets Radioprogramleder: Ronny Brede Aase – NRK

Årets Radio DJ: Jørn Kaarstad – Bauer

Årets Lydtalent: Jenny Neraal – VGTV

Årets Identitetetsskapende lyddesign: P4 – Musikk som gjør deg glad

Årets Historiefortellende lyddesign: Knust av Byfjellet – NRK

Årets Fagpris: NRK «Lev vel» – Scrollechallenge

Årets Hederspris: Herman Skretting

Styret i Norsk Redaktørforening (NR) har i møte fredag 25. september diskutert Document-redaktør Hans Rustads medlemskap i foreningen og har blitt enige om å jobbe videre med saken gjennom helgen.

Det skriver NR i en pressemelding.

Rustads medlemskap har vært heftig debattert den siste tiden, og tirsdag bekreftet redaktørforeningen at styret hadde vært i gang med en vurdering av medlemskapet til Rustad siden 3.juni.

«Mandag 28. september vil Hans Rustad få informasjon fra styret, og deretter vil styret sende ut informasjon både til NRs medlemmer og via pressemelding», avsluttes meldingen fra NR.

Det franske medieselskapet Infopro Digital må sette planene om å erstatte 19 journalister med fem redaktører som skal jobbe med kunstig intelligens, på pause, skriver svenske Journalisten.

En domstol i Créteil utenfor Paris har besluttet at den nye KI-baserte arbeidsmåten må testes grundigere før omorganiseringen kan gjennomføres.

Uten «reelle simuleringer» innebærer planene «en alvorlig og betydelig risiko for den fysiske og psykiske helsen til flere kategorier ansatte», heter det i dommen, ifølge AFP/Libération.

De ansatte har gjennom fagforeningene truet med streik og anklaget selskapet for å bruke KI som påskudd for nedbemanning.

Den europeiske journalistføderasjonen (EFJ) omtaler avgjørelsen som historisk for journaliststanden. Infopro Digital har rundt 250 journalister fordelt på 26 publikasjoner i Paris.

NRK har så langt innvilget 33 søknader om frivillig avgang, skriver Kampanje. Målet til kringkasteren er å redusere bemanningen med rundt 75 årsverk i år.

Fristen for å søke sluttpakke går ut torsdag neste uke. Ordningen ble kunngjort av kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen i juni, som et første steg i planene om å redusere bemanningen i NRK med mellom 300 og 400 årsverk over de neste årene.

– Per nå har vi innvilget 33 søknader om frivillig avgang, sier HR-leder Aisha Qureshi til Kampanje.

Hun opplyser at flere søknader fortsatt er til behandling, og avviser at det er stor avstand til målet.

– Vi kjenner ikke til dette og vi jobber for å innvilge så mange søknader som mulig. Kuttinnsatsen skal primært tas gjennom naturlige avganger og frivillige avgangsordninger, sier Quresh

I en sak om norsk presseetikk onsdag, publiserte danske Berlingske innlegget som avisa RA Stavanger denne uka ble felt i Pressens Faglige Utvalg for å ha publisert.

Det aktuelle innlegget har tittelen «Hurra for modige Høyre-kvinner!» og er skrevet av debattant Anne Kalvig. Journalisten dekket i mai at RA Stavanger hadde publisert innlegget, men kort tid etter tatt det ned.

Berlingske har publisert innlegget nederst i sin artikkel. Den danske artikkelen handler blant annet om at de presseetiske reglene i Danmark, ikke har en tilsvarende formulering som man finner i Vær varsom-plakatens punkt 4.3, som pålegger pressen å være varsomme med begreper som kan virke stigmatiserende, og å vise respekt for menneskers egenart og identitet.

Torsdag kveld valgte Document.no å republisere innlegget og kalte det for «Det forbudte innlegget»

Publiseringen lenker til PFUs uttalelse, men inneholder ellers ingen redaksjonell begrunnelse for republiseringen.

– Det er vanskelig å se på dette som noe annet enn en bevisst provokasjon fra deres side, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund til Journalisten fredag morgen.

NRK etablerer sin første sakskorrespondent og to nye korrespondenter i Europa og Asia. Det melder kringkasteren selv i en pressemelding.

For enda bedre å kunne dekke de historiske skiftene og hendelsene, styrker NRK sin tilstedeværelse ute i verden, heter det i meldingen.

Teknologikorrespondent

For første gang etablerer NRK en korrespondent med ansvar for et saksfelt – en teknologikorrespondent som i utgangspunktet skal ha base i USA.

– Den raske teknologiske utviklingen definerer maktpolitikk og folks hverdag på en helt annen måte enn før. Skal vi forstå verden, må vi også forstå hvordan teknologien endrer seg og hvordan den påvirker. Jeg gleder meg også til å utvikle en ny type korrespondent med eierskap til et saksfelt, sier utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

NRK vil etablere en ny korrespondent i Asia for å dekke verdens mest folkerike kontinent med voksende økonomier og politisk innflytelse.

Europa

NRK skal også ha en ny korrespondent i Europa for bedre å kunne dekke prosessene i EU og Brussel som definerer mer og mer av norsk politikk.

– Vi ønsker også å bedre vår forståelse av utviklingen i europeisk politikk, sier Mikkelsen og legger til:

– Korrespondentnettet gir oss en unik mulighet til å ha norske journalistøyne og ører på plass rundt om i verden. Det har aldri vært viktigere å ha folk ute i felt enn nå, sier Mikkelsen.

De nye korrespondentene skal være på plass i løpet av 2027. De tre nye korrespondentene kommer i tillegg til de tolv korrespondentene NRK har for øyeblikket.

Styret i Norsk Redaktørforening (NR) er i gang med møtet der Hans Rustads medlemskap skal behandles.

Det bekrefter generalsekretær Reidun Kjelling Nybø overfor Journalisten. Møtet antas å vare i noen timer, forteller hun.

– Vi sender ut pressemelding når vi er ferdigbehandlet. Møtet er lukket under behandlingen av Rustads medlemskap, skriver Nybø i en sms til Journalisten.

Møtet avholdes i Helsinki i forbindelse med at NR-styret har strategiseminar der. Styret pleier å ha et slikt seminar annen hvert år i september.

Noen endelig avklaring for Rustads medlemskap i NR, er det ikke sikkert at det blir fredag.

Aldri før har en redaktør blitt ekskludert fra foreningen, og en eventuell eksklusjon vil først kreve en formell advarsel fra styret og mulighet for kontradiksjon fra medlemmet det gjelder.

I NRs eksklusjonsparagraf heter det også at redaktøren må få eksklusjonsforslaget minst tre uker før vedtak, og at et vedtak kan ankes til sluttbehandling på neste landsmøte.

En dommer i Iowa har avvist Donald Trumps søksmål mot regionavisen The Des Moines Register og avisens tidligere meningsmåler J. Ann Selzer, skriver nyhetsbyrået AP.

Trump gikk til sak etter at en meningsmåling før presidentvalget i 2024 viste Kamala Harris foran ham i Iowa. Han hevdet publiseringen var villedende og i strid med delstatens lovgivning mot forbrukersvindel.

Dommer Scott J. Beattie slo fast at meningsmålingen og omtalen av den var politiske ytringer beskyttet av USAs grunnlov.

Han advarte samtidig om at et slikt søksmål kunne ha en nedkjølende effekt på dekning og debatt om offentlige spørsmål.

– Meningsmålinger er samfunnsvitenskap, ikke klarsyn, og ingen ansvarlig meningsmåler kan garantere utfallet av et valg, uttalte Selzer etter kjennelsen.

En talsperson for Trumps juridiske team opplyser til AP at saken vil bli anket til Iowas høyesterett.

Netflix vurderer å sikre seg rettigheter til fotball-VM for menn i USA, skriver Deadline.

Fifa har hatt innledende samtaler om de amerikanske rettighetene til VM i 2030 og 2034. Også Disney, YouTube og Fox skal være interessert.

Netflix har allerede de amerikanske og canadiske rettighetene til fotball-VM for kvinner i 2027 og 2031.

Under Financial Times-konferansen Business of Entertainment bekreftet Netflix-topp Bela Bajaria at strømmetjenesten følger utviklingen rundt VM-rettighetene.

Torbjørn Ekelund er vinneren av Fortellerprisen 2026 for boka «Fuglenes år» og en rekke tekster fra Harvest Magazine.

Prisen ble delt ut under Fortellingens kraft-konferansen i Bergen onsdag kveld.

Juryen trekker fram Ekelunds «suverene språklige arbeid». Den mener han har en original, annerledes og ekte journalistisk stemme, og beskriver måten han forteller på som lavmælt, intens, poetisk og personlig.

Juryen fremhever også hvordan han gjør egen sykdom og fysisk svakhet til «et kraftig journalistisk våpen».

Diplomet for beste tekstfortelling går til Alexander Fredriksen-Sylte, Marco Vaglieri, Mari Grafsrønningen og Ragnhild Merete Kløften i NRK for «Drapet på Laila».

Juryen trekker fram det presise språket, historiske bilder og dokumenter og effektfulle illustrasjoner. Fortellingen handler også om taushet, sorg og ubesvarte spørsmål etter andre verdenskrig.

Anette Aasheim, Marit Eriksdatter Gjellan og Fride Næss Nonstad i Aftenposten får diplom for beste lydfortelling for «Skrekkens hus».

Juryen beskriver arbeidet som «et enestående fortellerhåndverk» og trekker fram hvordan den kriminaltekniske etterforskningen veves sammen med familietraumer, minner og barns komplekse lojalitetsbånd.

Daniel Høglund, Solveig Eikum, Karina Lystad, Magnus Braaten og Kenneth Fossheim i Fenomen TV og TV 2 Nyhetene får prisen for beste visuelle fortelling for «Jakten på Norges farligste kvinne».

Juryen mener serien holder seerne på kanten av stolen selv om historien allerede er kjent, og fremhever at den er «sublimt filmet, klippet og skrevet», uten at formen overskygger det grundige journalistiske gravearbeidet.

I kategorien visuell fortelling får Ola Hana og Trine Sollie i NRK Nyheter/Dagsrevyen hederlig omtale for portrettet av dikteren og forfatteren Jan Erik Vold.

Juryen trekker fram den enkle og gjennomførte ideen og beskriver resultatet som «et ærlig, kjærlig og lattervekkende portrett».