– Har inntrykk av at Pangram gir få falske positive treff

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Jeg har testet Pangram en god del, og har inntrykk av det som en nøktern og god KI-detektor som gir veldig få falske positiver, sier Henrik Brattli Vold til Journalisten.

Som fagmedarbeider ved IJ, Institutt for journalistikk, holder han ofte kurs om journalistisk bruk av KI-verktøy. Så også denne uka, da Manifest Media publiserte sin gjennomgang av flere titalls NRK-kommentarer.

Redaksjonen brukte KI-detektoren Pangram til å undersøke andelen «KI-infeksjon» i kommentarene, og fikk null prosent treff hos fire av fem kommentatorer. Den femte var tidligere økonomikommentator Cecilie Langum Becker.

14 av 15 av Langum Beckers tekster skapte utslag i KI-detektoren, og NRK-redaktør Sofie Gran Aspunvik uttalte til Journalisten at de ikke kunne utelukke at det hadde «kommet inn ting som burde vært luket ut» i kommentatorens arbeidsprosess.

– Hvor mye er for mye?

Saken ble gjenstand for stor diskusjon på KI-kurset, forteller Vold. KI-spesialisten mener saken reiser flere spørsmål og dilemmaer.

– Det er veldig vanskelige grensetrekninger. Hvor mye KI-bruk er for mye, og hvilke tekster skal man forvente er helt KI-frie? Bør reglene være annerledes for uerfarne innleggsforfattere enn for eksempel kommentatorer med stort produksjonspress?

NRK etter KI-funn:

– Kan ikke utelukkes

Vold understreker at han mener eksempler som kommer frem i Manifest-artikkelen fremstår som uheldig, for eksempel likheter til en annen kommentar uten henvisning.

De konkrete likhetene Manifest trekker frem har Langum Becker overfor Medier24 avvist at er KI-generert, og vist til at hun noterte seg poengene da hun hørte dem nevnt i en podkast.

Vold mener særlig kommentatorer er stadig mer avhengig av originalitet og genuine perspektiver i KI-tidsalderen.

– Det holder ikke å bare gi publikum et oppkok av tanker fra verden rundt. Det kan de strengt tatt be om selv, i egne verktøy.

– Kan bli nyttig

Manifest-dekningen reiser også spørsmål om hvordan man skal merke innhold der KI er brukt i prosessen, mener Vold:

– Og hvordan retningslinjene egentlig bør se ut, når mediehusene på den ene siden ønsker at medarbeidere tar i bruk KI, og på den andre siden kan ha vage former på hva som er tillatt og ikke.

Det er avgjørende at redaksjoner har et bevisst forhold til retningslinjene de lager seg, og at diskusjonen rundt KI-bruk er løpende, mener IJ-fagmedarbeideren.

Han mener det er mulig å se for seg at verktøy som Pangram blir en del av grunnfunksjonen i sosiale medier, for å skille menneskelig og KI-innhold. Og at det kan være til nytte for redaksjoner.

– Verktøy som dette kan nok bidra til ganske mye støy, men også til å gjøre tydeligere for redaksjonene hva publikum ønsker seg. Det kan bli en nyttig rettesnor.