Tingretten åpner for live­transkribering i Høiby-saken

Reportere uten grenser (RSF) har offentliggjort et manifest med ti forslag for å styrke pressefriheten i Frankrike.

Manifestet er en utfordring presidentkandidatene foran valget i i 2027, opplyser organisasjonen.

Fri informasjon

RSF ber kandidatene forplikte seg til konkrete tiltak for å beskytte journalister, sikre redaksjonell uavhengighet og begrense digitale plattformers innflytelse over informasjonsflyten.

– Det kan ikke tas informerte valg uten fri informasjon, sier Laure Chauvel, leder for RSFs Frankrike-kontor til organisasjonens nettsider.

Når journalister utsettes for press, når kildene deres trues, og når verifisert informasjon sliter med å nå fram i konkurransen med meningsytringer og manipulasjon, går det ut over innbyggernes rett til informasjon, fortsetter Chauvel:

– Svakhetene er kjente, og det samme er løsningene. Presidentkandidatene må nå forklare hvordan de har tenkt å handle. Med sine ti forslag oppfordrer Reportere uten grenser (RSF) dem til å forplikte seg til konkrete tiltak, slik at de som informerer oss, kan arbeide fritt, og slik at alle innbyggere kan delta i den demokratiske debatten på et informert grunnlag.

Ti tiltak

RSF peker blant annet på vold mot journalister, søksmål som brukes for å kneble kritiske medier, økonomisk press og svekket lokaljournalistikk. Også kunstig intelligens og risikoen for informasjonsmanipulasjon trekkes fram som utfordringer.

Frankrike ligger på 25. plass på RSFs pressefrihetsindeks for 2026.

Organisasjonen kritiserer samtidig franske myndigheter for manglende oppfølging av varslede reformer for å styrke medienes uavhengighet og mangfold.

RSF foreslår følgende tiltak for presidentkandidatene:

• Gjøre retten til pålitelig informasjon til en nasjonal hovedsak innen 2027.

• Fremme tilgangen til informasjon og styrke båndene mellom journalister og innbyggere.

• Lansere en nasjonal plan for lokaljournalistikk.

• Styrke beskyttelsen av journalister og deres kilder, og verne mot søksmål som har til hensikt å kneble kritiske stemmer (SLAPP).

• Sikre allmennkringkastingens langsiktige uavhengighet og finansiering.

• Gi redaksjonene effektive garantier mot innblanding fra medieeiere.

• Reformere reguleringen av eierskapskonsentrasjon i mediene.

• Sikre informasjonsmangfold i den digitale tidsalderen.

• Beskytte informasjonens integritet mot kunstig intelligens og påvirkningsforsøk.

• Gjøre Frankrike til et land som tar imot journalister som er tvunget i eksil.

Et hemmelig russisk nettverk forsøkte å utnytte opptøyene i Frankrike i oktober ved å spre falske nyhetsvideoer i sosiale medier. Det kommer fram i en intern EU-analyse som Reuters har fått tilgang til.

Nettverket, kjent som «Operation Overload», spredte videoer som utga seg for å komme fra vestlige medier. Flere inneholdt falske påstander om blant annet overgrep begått av migranter og forestående terrorangrep. Målet skal ha vært å framstille franske myndigheter som svake og ute av stand til å kontrollere situasjonen.

En egen analyse fra det franske utenriksdepartementet viser at også kontoer med tilknytning til Israel og den amerikanske MAGA-bevegelsen spredte negative framstillinger av opptøyene, skriver Reuters.

De ti mest sette innleggene fra MAGA-tilknyttede kontoer fikk til sammen over 49 millioner visninger på X i perioden 16. til 18. oktober, mens tilsvarende innlegg fra israelsktilknyttede kontoer fikk over 35 millioner visninger.

Ifølge EU-rapporten har «Operation Overload» vært aktiv siden 2023. Nettverket har blant annet brukt KI til å klone ekspertstemmer, forfalske avisoverskrifter og produsere videoer som etterligner nyhetsinnslag fra etablerte medier.

Reuters understreker at nyhetsbyrået ikke har kunnet verifisere funnene i rapportene. EU-analysen fant heller ingen bevis for at utenlandske aktører hadde satt i gang eller trappet opp protestene.

Adresseavisen utvider tilbudet om gratis abonnement til å gjelde alle mellom 15 og 25 år, uavhengig av om de er elever eller studenter, skriver mediehuset i en pressemelding.

Avisen har i flere år tilbudt gratis abonnement til elever i videregående skole og studenter, og har i dag nesten 14.000 registrerte abonnenter i disse gruppene.

– Samtidig er det mange i aldersgruppen 15-25 år vi ikke når gjennom disse tiltakene. Derfor fjernes kravet om skole- eller studenttilhørighet, og vi bruker heller Vipps for aldersverifisering, sier administrerende direktør Tove Nedreberg.

Målet er å nå flere unge med redaktørstyrt journalistikk og øke forståelsen for medienes rolle i demokratiet.

– I dagens samfunn er det viktigere enn noen gang å vite hvor vi finner nyheter som er til å stole på. Gjennom lang tid har vi møtt elever og studenter der de er, i klasserommene og på kulturelle arenaer, sier sjefredaktør Kirsti Husby.

– Vi har dedikert journalister for å forklare ungdommer verdien av redaksjonelle medier i et velfungerende demokrati. Vi ser på dette som en vesentlig del av å kunne løse samfunnsoppdraget vårt i dag og i fremtiden.

Mediehuset samarbeider også med NTNU og Start Code om produktutvikling rettet mot unge. Nylig deltok 70 studenter i et hackathon der de utviklet ideer for å gjøre journalistikken mer tilgjengelig og relevant.

Den britiske kringkasteren Sky har fredag mottatt en «sikkerhetstrussel», bekrefter de overfor Reuters.

Det skjer samme dag som Irlands statlige allmennkringkaster RTE evakuerte hovedkontoret i Dublin etter en trussel.

RTE har selv omtalt at en e-post med bombetrussel ble sendt til dem og «andre mediehus i Irland og Storbritannia».

Irske myndigheter har uttalt at de tar truslene svært alvorlig, og vil legge all innsats inn i å finne de som står bak.

– Dette er skummelt og skjørt, sier Fagpressen-topp Per Brikt Olsen om vedtektsendringen kulturfagforeningen Creo har vedtatt.

Journalisten fortalte tidligere fredag at Kontekst-redaktør Brand Barstein reagerer sterkt på at eierne i Creo stryker formuleringer som «uavhengig» og «redaktørstyrt» fra vedtekten om å gi ut medlemspublikasjon.

Fra nå av skal landsstyret i Creo fastsette formålet for medlemspublikasjonen.

– Når vedtektene ikke lenger slår fast at publikasjonen skal være uavhengig og redaktørstyrt, blir det opp til landsstyret å bestemme hvilken innretning den skal ha. Et styre kan da velge begge veier: å vedta en eierstyrt kommunikasjonsside eller en redaktørstyrt nettavis eller et tidsskrift, sier Olsen hos Fagpressen.

– Dersom journalistikken på dette fagområdet erstattes av styrt kommunikasjon, vil det svekke fagområdets plass og stemme i den offentlige samtalen, advarer Fagpressens direktør.

Kontekst-redaktør Barstein har fortalt at viktigheten av medlemspublikasjonens uavhengighet ble understreket fra flere hold, også fra politisk ledelse, under Creos pågående landsmøte.

– Jeg håper naturligvis at landsstyret etterkommer dette og fastsetter at Kontekst fremdeles skal følge de samme presseetiske retningslinjene som i dag, har Barstein uttalt til Journalisten.

KI-selskapet Anthropic har inngått sin første lisensavtale om nyhetsinnhold med Associated Press (AP), skriver Adweek.

Avtalen ble inngått rett før mellomvalget i USA. Dermed kunne Claude for første gang levere ferske valgresultater direkte fra AP, med tydelig kildehenvisning.

Anthropic har tidligere skilt seg fra konkurrenten OpenAI ved å ikke inngå lisensavtaler med nyhetsmedier. OpenAI har på sin side inngått en rekke avtaler med mediehus som Axel Springer, News Corp og Schibsted.

De økonomiske betingelsene og avtalens varighet er ikke kjent. Verken Anthropic eller AP har ønsket å kommentere avtalen offentlig.

En uke før dokumentarserien «Den sorte svane» hadde premiere i mai 2024, ble dansk TV 2s daværende nyhetsdirektør Ulla Pors advart om at kanalen kunne gjøre seg skyldig i medvirkning til alvorlig kriminalitet.

Det skriver den danske avisen Berlingske.

Serien hadde premiere på NRK samtidig som i Danmark.

Advarselen kom fra Nicolaj Sivan Holst, professor i jus ved Aarhus Universitet. Professoren mente at TV 2 og seriens muldvarp, Amira Smajic, medvirket til kriminalitet gjennom virksomheten ved det falske kontoret som var opprettet for dokumentaren.

Dansk TV 2 bekrefter at kanalen ble advart, men avviser professorens juridiske vurdering.

Pors, som nå er innholdsdirektør, sier til Berlingske til at TV 2 legger større vekt på mediejuridiske hensyn og formålet med kontoret.

Hun legger til at det til syvende og sist er opp til domstolene å eventuelt avgjøre spørsmålet.

I oktober ble Smajic siktet for medvirkning til alvorlig kriminalitet, blant annet hvitvasking, i forbindelse med dokumentarserien. Det meldte Politiken i forrige uke.

TV 2s sjefredaktør Michael Nørgaard har tidligere opplyst at kanalen verken er blitt kontaktet av politiet, avhørt eller siktet i saken, skriver danske Journalisten.

Det amerikanske justisdepartementet har trappet opp etterforskningen av hvem som lekket et utkast til høyesterettsavgjørelsen som opphevet den føderale retten til abort i 2022, skriver New York Times.

Utkastet ble publisert av Politico to måneder før avgjørelsen ble offentliggjort. Lekkasjen utløste sterke politiske reaksjoner, men en intern granskning i USAs høyesterett klarte ikke å identifisere kilden.

Ifølge New York Times har påtalemyndigheten de siste ukene sendt ut stevninger for å innhente vitneforklaringer og opplysninger fra personer som jobbet ved domstolen da lekkasjen fant sted.

Trump har tidligere tatt til orde for å fengsle journalistene som publiserte lekkasjen, for å tvinge dem til å avsløre kilden sin.

Mens lekkasjer knyttet til nasjonal sikkerhet er regulert i amerikansk lovgivning, finnes det ingen tilsvarende lov som uttrykkelig forbyr offentliggjøring av interne dokumenter fra høyesterett, skriver avisen.

Den amerikanske nettavisen Salon legger ned etter 31 års drift. Det kunngjør mediehuset selv.

Salon ble etablert i november 1995 og var blant pionerene innen digital journalistikk. Nettavisen har særlig dekket politikk, kultur og samfunnsdebatt.

I avskjedsmeldingen viser Salon til at de økonomiske rammevilkårene for uavhengig digital journalistikk har endret seg betydelig gjennom årene.

«Etter nøye vurdering har vi kommet til den vanskelige beslutningen at publiseringsmodellen vår ikke lenger er bærekraftig», skriver Salon i avskjedsartikkelen.

Salon takker samtidig journalister, redaktører, øvrige ansatte og lesere som har bidratt til nettavisen gjennom mer enn tre tiår.

Tidligere Fox News-profil Tucker Carlson mener mellomvalget i USA markerer slutten på både Donald Trump-æraen og Fox News' storhetstid. Det skriver The Wrap.

I sitt eget YouTube-program retter Carlson kraftig kritikk mot sin tidligere arbeidsgiver, som han mener har spilt en sentral rolle i å overtale president Donald Trump til å gå til krig mot Iran.

Carlson hevder at Fox News-profiler bevisst har henvendt seg direkte til presidenten gjennom programmer de vet han følger med på. Han mener kanalens påvirkning bidro til krigen, som han knytter til republikanernes valgnederlag.

Ifølge Carlson betyr ikke dette at Fox News vil forsvinne som TV-kanal, men at kanalens politiske innflytelse er ved veis ende.

Carlson fikk sparken fra Fox News i 2023 og har siden drevet sitt eget medieselskap.

New York Times Company er i eksklusive forhandlinger om å kjøpe Letterboxd for rundt 330 millioner dollar, tilsvarende om lag tre milliarder kroner.

Det skriver New York Times selv, som viser til to kilder med kjennskap til samtalene.

Letterboxd har rundt 30 millioner brukere som blant annet anmelder og anbefaler filmer. Tjenesten ble lansert i 2011 og har inntekter fra både abonnementer og annonsering.

Et eventuelt oppkjøp vil være en del av New York Times' strategi om å utvide tilbudet utover tradisjonell nyhetsjournalistikk. Mediekonsernet har tidligere kjøpt blant annet sportsnettstedet The Athletic, forbrukertjenesten Wirecutter og ordspillet Wordle.

Ifølge avisen er planen å integrere New York Times' annonseteknologi i Letterboxd, samtidig som filmtjenesten trolig vil fortsette som en selvstendig plattform.

New York Times har i dag 13,8 millioner abonnenter og har som mål å nå 15 millioner innen utgangen av 2027.

Partene har foreløpig ikke inngått noen avtale, og forhandlingene kan fortsatt bryte sammen, skriver avisen.

Meta utsetter på ubestemt tid innføringen av nye kommersielle vilkår som ville gitt selskapet omfattende rettigheter til å hente innhold fra nettsidene til bedriftskunder, inkludert nyhetsmedier. Det skriver Nieman Lab.

De nye vilkårene skulle etter flere utsettelser tre i kraft 20. november, men Meta har nå fjernet forslaget fra sine nettsider. Selskapet bekrefter at endringene er satt på vent mens det fortsetter dialogen med berørte parter.

Forslaget har møtt kraftig motstand fra mediebransjen internasjonalt. Utgivere har advart mot at Meta gjennom vilkårene kunne sikre seg omfattende tilgang til journalistisk innhold uten særskilt tillatelse.

Domstoler i Norge og Brasil har allerede gitt midlertidige forføyninger som stanser innføringen av vilkårene etter søksmål fra medieorganisasjoner. Britiske konkurransemyndigheter har også åpnet etterforskning av Meta for mulig misbruk av dominerende markedsposisjon.

Også amerikanske politikere fra begge de store partiene har reagert. Senatorene Adam Schiff og Marsha Blackburn har bedt Meta-sjef Mark Zuckerberg trekke de omstridte vilkårene tilbake.

Meta opplyser at de eksisterende vilkårene fortsatt gjelder, og at selskapet vil komme med en ny oppdatering senere.

Gjør innledningen mer presisStram inn den internasjonale konteksten

Etter nærmere 25 år slutter Tove Bjørgaas i NRK. Ifølge VG signerte hun sluttpakkeavtalen torsdag formiddag.

Når nøkkelkortet er levert inn, skal hun blant annet samarbeide med produksjons- og mediehuset Fenomen, kommer det fram i en pressemelding.

– Etter mange fantastiske år i NRK gleder jeg meg til å utforske nye muligheter. Jeg har fortsatt veldig mye jeg ønsker å formidle, og mange ideer jeg har lyst til å utvikle. USA kommer fortsatt til å stå sentralt, men jeg ønsker også å bruke den brede erfaringen min på flere arenaer og i nye formater. Jeg har bodd mest i USA i de siste 20 årene, og det har vært interessant å se Norges utvikling i fugleperspektiv. Det er et av temaene jeg ønsker å jobbe mer med nå, sier Bjørgaas i pressemeldingen.

Gjennom samarbeidet med Fenomen skal hun utforske nye prosjekter innen TV, dokumentar, podkast og bokutgivelser. Hun ønsker også å holde flere foredrag og åpner for oppdrag som programleder, debattleder, konferansier og paneldeltaker.

– Tove har en helt spesiell kombinasjon av journalistisk erfaring, faglig tyngde og formidlingsevne. Hun har fulgt USA tett gjennom noen av de mest dramatiske tiårene i moderne amerikansk historie, og har en innsikt som er svært relevant også for norske virksomheter og organisasjoner. Vi har stor tro på at vi kan utvikle mye spennende sammen, både på scenen og innen TV og lyd, sier Silje Buraas, leder for Talent & Commercial i Fenomen.

Bjørgaas er i høst aktuell med boken «Mitt knuste hjerte», der hun skildrer utviklingen i USA siden 1990-tallet gjennom personlige erfaringer og journalistisk analyse.

Avtroppende VG-sjef Gard Steiro er kåret til Årets medieleder av Medienettverket. Han er den første mannen som mottar prisen, som tidligere var forbeholdt kvinnelige medieledere.

Steiro får prisen blant annet for arbeidet med mangfold og kjønnsbalanse i organisasjonen.

Juryen trekker også fram hans tydelige visjoner for journalistikken, engasjement for meningsmangfold og arbeid med å nå målgrupper som nyhetsmediene sliter med å nå.

Synne Muren Olsen ble kåret til Årets talent. Hun er i dag nyhetsredaktør i Firda og tiltrer som ansvarlig redaktør og daglig leder i Sarpsborg Arbeiderblad 1. januar.

Juryen trekker fram hennes journalistiske forankring, utviklingskraft og engasjement for nye arbeidsformer og yngre målgrupper.

Årets mangfoldspris gikk til NRK Sørlandet for deres praktikantprogram som gir personer med funksjonsnedsettelser opplæring i journalistikk og publisering på nett, radio og TV.

Juryen mener programmet bidrar til at NRK bedre speiler hele befolkningen gjennom journalistikken. Det trekkes også fram at praktikantene har bidratt til økt bevissthet om blant annet alternativ bildetekst og teksting av videoer.

16 medieledere har fått plass i kull 5 av Mentorprogrammet i regi av Medienettverket og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Deltakerne er i alderen 27 til 53 år og kommer fra ulike deler av mediebransjen.

– Mediebransjen trenger ledere med ulike perspektiver, erfaringer og bakgrunner. Dette kullet viser noe av bredden av ledertalenter vi har i norske medier. Vi ønsker å gi dem støtte og utfordringer som gjør dem tryggere i rollen og bedre rustet til å ta større ansvar, sier Emma Huisman Moskvil, styreleder i Medienettverket.

Mentorprogrammet ble etablert i 2018 og skal bidra til å utvikle fremtidens toppledere og styrke kjønnsbalansen og mangfoldet i medieledelsen.

– Vi er veldig glade for at mediekonsernene også denne gang bidrar med finansiering, slik at vi kan gjennomføre et femte kull av mentorprogrammet. Interessen er fortsatt stor, og programmet bygger på en delingskultur som vi får mye ros for, også utenfor landegrensene, sier Trine Ohrberg, prosjektleder for mentorprogrammet i MBL.

Disse har fått plass i kull 5:

• Bente Rognan Gravklev, nyhetsredaktør, Nationen

• Eira Jor Lie, publiseringsredaktør, Nationen

• Elise Vatsvåg, utviklingsredaktør, Stavanger Aftenblad

• Emil André Erstad, ansvarleg redaktør, Panorama nyheter

• Geir Søndeland, ansvarlig redaktør og daglig leder, RA Stavanger

• Hanna Ghaderi, utgaveredaktør/vaktsjef, Nettavisen

• Josefine Ytre-Eide Bjaarstad, Content Lead / innholdsansvarlig AI, VG

• Kathrine Hammerstad, innholdsredaktør nyheter, NRK

• Maria Schiller Tønnessen, utgavesjef, TV 2

• Mathias Høibakk Bergquist, Head of Product Lab, Amedia Produkt og Teknologi

• Rebecca Medbøe, drama- og humorsjef, Skydance (tidligere Warner Bros. Discovery)

• Stig Øystein Hegnar Schmidt, teamleder politikk og samfunn, VG

• Thea Flinder, leder for idé og innovasjon, NRK

• Trond Rasmussen, redaksjonssjef, Dagbladet

• Irene Andersen, redaksjonssjef, Ságat

• Marianne Lein Moe, nyhetsredaktør, iTromsø

Sofia Giannuzzi, KI-strategirådgiver i FT Strategies, er blant hovednavnene når KI- og mediedagen arrangeres på Pressens hus i Oslo 4. februar 2027. Det opplyser NTB i en pressemelding.

Giannuzzi jobber med hvordan kunstig intelligens kan tas i bruk i redaksjonene, og har tidligere forsket ved Reuters Institute for the Study of Journalism.

– KI kan ha tilgang til mer informasjon, men tilgang til informasjon er ikke det samme som tilgang til mennesker, sier Giannuzzi i pressemeldingen.

Neste års konferanse skal rette søkelyset mot hvordan KI påvirker hele den journalistiske prosessen, fra research og produksjon til distribusjon og publikums nyhetsbruk.

– Vi skal utforske hva som bør og ikke bør automatiseres, se hva utviklingen betyr for journalister, redaktører og medieledere, og samle teknologioptimistene og de kritiske stemmene, lover konferanseleder Mai Simonsen fra Institutt for journalistikk (IJ).

Konferansen arrangeres for tredje gang. Nytt av året er at Medieklyngen går inn som samarbeidspartner sammen med NTB og IJ.

Lara Rashid (32) og Anne Sofie Bergvall (34) er ansatt i faste stillinger i Dagsavisens nyhetsredaksjon. De skal særlig jobbe med arbeidsliv, helse og velferd, kommer det frem i en pressemelding fra avisa.

Rashid kommer fra Klassekampen og har tidligere jobbet i blant annet VG, TV 2 og Altinget. Hun har også skrevet boka «Hold meg til jeg sovner – et liv i skyggene av 22. juli».

Bergvall kommer fra stillingen som nisjeredaktør for Altinget Digital. Hun har tidligere erfaring fra blant annet Avisa Oslo, Aftenposten og Tankesmien Agenda.

Sjefredaktør Lars West Johnsen er fornøyd med de to ansettelsene.

– Begge er allsidige, idesterke og har mye redaksjonell erfaring. De har i våre samtaler utvist stor faglig modenhet, et ekte engasjement for folk og samfunn og med tydelige ambisjoner for hva de ønsker med sin journalistikk. Som typer er de uredde og tydelige, sier Johnsen i pressemeldingen.

Fox News fikk langt færre seere enn under mellomvalget i USA i 2022, og ble slått av flere konkurrerende kanaler under tirsdagens valgsending, skriver The Guardian.

Ifølge foreløpige seertall fra Nielsen hadde Fox News i gjennomsnitt 3,88 millioner seere mellom klokken 20 og 23. Til sammenligning hadde de landsdekkende TV-kanalene NBC og ABC henholdsvis 6,52 og 4,91 millioner seere. Også de konkurrerende kabelkanalene CNN og MS Now lå foran Fox News, med henholdsvis 3,93 og 3,92 millioner seere.

Under mellomvalget i 2022 hadde Fox News i gjennomsnitt 7,42 millioner seere. Samlet økte imidlertid oppslutningen om valgsendingene på de seks største kanalene fra 22,2 millioner seere i 2022 til 25,8 millioner i år.

Fox News har også opplevd fallende seertall de siste månedene. I oktober var seertallet gjennom døgnet 27 prosent lavere enn samme måned i fjor. Fox-konsernets toppsjef Lachlan Murdoch har tidligere pekt på seertretthet som en mulig forklaring.

President Donald Trump kritiserte Fox News gjennom valgnatten og ga kanalen deler av skylden for republikanernes valgnederlag. De endelige seertallene er ventet torsdag.

I sin nye bok «Mitt liv som Erna», skrevet i samarbeid med Dagbladet-redaktør Gunnar Stavrum, retter tidligere statsminister Erna Solberg kraftig kritikk mot TV 2 for å ha intervjuet en tidligere kjæreste i Gambia i 2013. Det skriver TV2.no.

I forkant av at Solberg ble statsminister, sendte TV 2 et team til Gambia for å intervjue mannen, som Solberg hadde vært sammen med på 1980-tallet. Ifølge Solberg ønsket kanalen å undersøke påstander om at hun hadde rasistiske holdninger.

Solberg mener TV 2 gikk over streken ved å spore opp ekskjæresten rundt 30 år etter at forholdet tok slutt. Hun reagerte også på at kanalen ikke tok hensyn til hennes familie, og mener mannens hudfarge og religion var årsaken til at TV 2 dro til Gambia.

TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække avviser anklagene.

– Dette ligger langt tilbake i tid, og at hun tillegger TV 2 motiver, som vi absolutt ikke har, i en sak som aldri ble publisert, får stå for hennes regning, sier Solbrække til egen nettavis.

Intervjuet med ekskjæresten ble aldri publisert.

Polaris Media forbedret resultatet med 23 millioner kroner i tredje kvartal sammenlignet med samme periode i fjor.

Mediekonsernet satt igjen med 126 millioner kroner før renter, skatt og avskrivninger, justert for engangseffekter. Det viser kvartalsrapporten som ble lagt fram torsdag.

Resultatveksten skyldes særlig utviklingen i Sverige, der mediehusene i Stampen Media mer enn doblet resultatet fra 22 til 46 millioner kroner. De norske mediehusene fikk derimot en resultatnedgang fra 82 til 78 millioner kroner.

De digitale brukerinntektene økte med 14 prosent i Norge og 22 prosent i Sverige, målt i lokal valuta.

Ved utgangen av kvartalet hadde konsernet 466.600 heldigitale abonnementer, tre prosent flere enn året før. Antallet fullprisbetalende digitale abonnenter økte med seks prosent.

– Veksten i fullprisbetalende digitale abonnenter er viktig for å bygge varige brukerinntekter. Vi fortsetter å investere i journalistikk, produktutvikling og teknologi som gjør tilbudet mer relevant og verdifullt for brukerne, sier konsernsjef Per Axel Koch i en pressemelding.

Annonsemarkedet utviklet seg ulikt i de to landene. Mens de svenske mediehusene økte annonseinntektene med 15 prosent, falt de norske mediehusenes annonseinntekter med 11 prosent. De digitale annonseinntektene i Norge gikk ned med seks prosent, mens papirannonseringen falt med 20 prosent.

– Våre svenske mediehus fortsatte den sterke veksten i digitale annonseinntekter. I Norge var det generelt et svakt annonsekvartal for nyhetsmediene. Vi fortsetter arbeidet med å styrke konkurransekraften for å få tilbake veksten i de digitale annonseinntektene i Norge, sier Koch.