Vimond og Yield Media inngår videosamarbeid

175 aviser har søkt om produksjonstilskudd for 2026, to færre enn i fjor. Totalt skal 456,3 millioner kroner fordeles, opplyser Medietilsynet i en pressemelding.

Blant søkerne er 13 nye aktører som ikke har mottatt støtte tidligere. De nye lokalavisene er Salangen-nyheter, Sirdalmedia, Aukranytt, Nordmørsposten og RA Stavanger. Blant de nasjonale søkerne finner vi Din Bedrift, Energiteknikk.net og KOM24.

Flere medier som tidligere har fått avslag, søker på nytt i år. Det gjelder Altinget, Shifter.no, Watch Media, Motparten og Kampanje.

– Dette viser at det fremdeles er stor aktivitet i avismarkedet, og at støtteordningen er viktig for aktørene og mediemangfoldet, sier direktør Mari Velsand i pressemeldingen.

Medietilsynet skal nå vurdere alle søknadene opp mot kriteriene i forskriften. For nye søkere som oppfyller de formelle kravene, vil det også bli gjort en egen innholdsvurdering.

Hvilke medier som får støtte, og hvor mye de får, blir klart til høsten etter at søknadsbehandlingen er ferdig.

Professor Arne H. Krumsvik, som har redaktørbakgrunn fra flere norske medier, er valgt til ny styreleder i Khrono, ti år etter at han sist hadde vervet. Det skriver Khrono.

Krumsvik var sentral i etableringen av avisen og ledet styret fra 2014 til 2016. Nå gjør han comeback etter å ha hatt en mer distansert rolle de siste årene.

– Jeg har et hjerte for Khrono og var med fra start, helt fra jeg var med i prosjektgruppa før avisen ble etablert. Jeg synes det var en hyggelig forespørsel og gleder meg til å ta fatt, sier Krumsvik til Khrono.

Han overtar etter Leif Ove Larsen, som har vært styreleder siden 2023 og nå fortsetter som styremedlem.

Samtidig går forlagsredaktør Sarah Sørheim inn som nytt styremedlem. Hun kom nylig til Kagge forlag fra Schibsted, og har tidligere vært nyhetsredaktør i NTB og kulturredaktør i både Aftenposten og Klassekampen.

Norske mediehus har høy bevissthet rundt beredskap, men møter et raskt skiftende trusselbilde. Det viser en ny kartlegging fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL), skriver organisasjonen i en pressemelding.

Undersøkelsen, blant 64 redaktører og medieledere, viser at beredskapen er best innen tradisjonelle områder som ansattes sikkerhet, teknologi og digital infrastruktur.

Samtidig er mediene mindre forberedt på desinformasjon, innsidetrusler og samarbeid med myndigheter.

– Mediehusene gjør mye viktig og riktig arbeid med beredskap, i et trusselbilde som utvikler seg raskt, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i pressemeldingen.

– Tallene viser at mediene har kommet langt innen teknologisk beredskap og sikkerhet for ansatte, men samtidig at innsatsen mot desinformasjon og innsidetrusler må styrkes, sier Øgrey.

Kartleggingen trekker særlig frem innsidetrusler som en mulig blindsone, med potensielt store konsekvenser.

I et relativt beklemt intervju på den statlige TV-kanalen M1 går påtroppende statsminister i Ungarn, Péter Magyar, i strupen på statlig presse.

M1 er en del allmennkringkasteren MTVA, som ifølge Reportere uten grenser, er blitt brukt av tidligere statsminister Victor Orbán til å bygge ned pressefriheten i Ungarn.

Flere internasjonale medier har omtalt intervjuet, blant andre britiske The Guardian, som beskriver seansen som anspent.

Under intervjuet med statskanalen henvender Magyar seg til intervjueren og sier at så snart partiet hans Tisza får stablet en ny regjering på beina, vil de umiddelbart stanse de villedende nyhetene fra kringkasteren.

– Vi vil skape uavhengige, objektive og upartiske rammer med andre partier i parlamentet, og faglige organisasjoner, sier Magyar som også vektlegger at intervjuet er hans første opptreden hos statlige medier på 18 måneder.

Nå skal propagandaen avvikles, ifølge Magyar, som likevel møter motbør fra intervjueren som sier at han er blitt invitert flere ganger, og at de ikke har brutt noen lover.

– Alle ungarere fortjener en allmennkringkaster som formidler sannheten, sier Magyar og beskriver MTVA blant annet som en «løgnfabrikk» og «propagandamaskin».

Han erkjenner at det ikke finnes perfekte medier, men at det som har foregått hos MTVA, ville fått selv nazistenes propagandaminister Joseph Göbbels og Nord Koreas diktator til å slikke seg rundt munnen.

– Ikke ett sant ord er blitt ytret. Det kan ikke fortsatte, sier Magyar.

Ifølge Reportere uten grenser kontrollerer Orbán og partiet hans Fidesz om lag 80 prosent av Ungarns medier, og MTVA er blitt brukt som partiets egen kommunikasjonskanal.

Lisa Mari Sæther er ansatt som Sunnmørspostens første eventansvarlige. Det er avisen selv som melder dette.

Sæther kommer fra rollen som leder i Ålesund sentrumsforening, hvor hun blant annet har vært med på å utvikle arrangementer som Ålesund sjømatfestival og Ålesund historiske dager. Hun tiltrer stillingen 1. august.

I den nyopprettede stillingen skal hun utvikle og gjennomføre arrangementer basert på avisas journalistikk, med mål om å bringe innholdet tettere på publikum.

– Arrangementer gir mulighet til å skape samtaler ansikt til ansikt og gjøre journalistikken mer levende. Det kan bidra til å bygge både tillit og relevans, sier Sæther til sin nye arbeidsgiver.

Ansvarlig redaktør Sindre Halkjelsvik mener ansettelsen er et viktig grep for mediehuset.

– Vi ønsker å møte publikum på nye måter og skape levende arenaer for debatt, kunnskapsdeling og opplevelser.

NRK innfører for første gang én felles publiseringsredaktør på tvers av TV, radio og nett. Det skjer som del av en større omorganisering av strategi- og mediedivisjonen, skriver Medier24.

– Én felles publiseringsredaktør for alle flatene, det har NRK aldri hatt. Det blir stort og viktig, sier divisjonsdirektør Jørgen Heid til Medier24.

Heid begrunner endringen med behov for en mer effektiv organisasjon.

– Jeg tror vi blir mer effektive når vi er tydeligere på prosesser, roller og ansvar, sier han, og legger til at NRK må «være relevante for publikum, med færre folk og mindre penger».

Målet er tettere samarbeid fra start i produksjonen, fremfor koordinering underveis.

– Å samle alle publiseringslinjene våre er det neste modige skrittet som NRK må gjøre nå, sier Heid til Medier24.

Påtalemyndighetene ber om en rettergangsbot på 400.000 kroner til Se og Hør, etter dekningen av rettssaken mot Marius Borg Høiby. Det bekrefter sjefredaktør Niklas Kokkinn-Thoresen til Dagbladet.

Også NRK er tidligere varslet om tilsvarende bot etter å ha publisert bilder av en fornærmet. Det er imidlertid ikke fattet en avgjørelse om bøtene.

Bakgrunnen er at ukebladet publiserte navnet på en av de fornærmede, til tross for referatforbudet som blant annet forbød identifiserende opplysninger. Navnet ble senere fjernet.

– Jeg kan bekrefte at Se og Hør har blitt varslet om at påtalemyndigheten krever 400.000 i rettergangsbot. Dette er vi sterkt uenig i, og vil gi en grundig redegjørelse til retten gjennom vår advokat, sier Kokkinn-Thoresen til Dagbladet.

Da redaksjonen i Sør-Varanger Avis skulle hente ukas kryssordløsninger tirsdag, lå det et håndskrevet trusselbrev i postkassa montert på veggen til redaksjonslokalene.

Nå etterforsker politiet saken, omtaler avisa selv.

Trusselen i brevet handlet ifølge avisa om skoleskyting på en konkret dato.

– Vi har ingen indikasjon nå på at det her er en reell trussel. Men politiet tar det ikke noe mindre alvorlig av den grunn, sier politistasjonssjef Stein Hugo Jørgensen i Kirkenes til avisa.

Fjorårets lønnsstatistikk viser at det er Dagens Næringslivs journalister som tjener mest blant norske journalister. For første gang noterer også DN seg for en gjennomsnittlig bransjelønn på over 1 million kroner – nærmere bestemt 1. 010. 381 kroner

Bransjelønn er et begrep på fastlønn pluss variable tillegg.

Den gjennomsnittlige bransjelønnen for alle de 205 mediene som har rapportert inn tall, ligger på 818.812. Bergens Tidende, Aftenposten, VG og Stavanger Aftenblad nærmer seg også 1 million kroner i gjennomsnittslønn.

I NRK er det samme tallet 809.642 kroner

– At vi bikker en million i gjennomsnittlig bransjelønn er en naturlig utvikling. Lønnsnivået reflekterer at DN har mange av landets dyktigste journalister og en svært erfaren stab, sier sjefredaktør i Dagens Næringsliv, Janne Johannessen til Journalisten.

På andre enden av skalaen finner man Totens Blad, Norddalen og Lokalavisa Sør-Østerdal, der gjennomsnittlig bransjelønn ligger på om lag 550.000 kroner.

– Å være lønnsledende innebærer dessuten at vi stiller høye krav til prestasjoner, leveringer og kvalitet, avslutter Johannessen.

Isak Dreyer, kjent som både deltaker og senere programleder i NRK-programmet «Norges tøffeste», og også hovedperson i NRK-serien «Isak og koia», er dømt til 120 timer samfunnstjeneste i en svensk domstol, melder Aftonbladet.

Saken gjaldt anklage om deltakelse i ulovlig bjørnejakt.

Dreyer ble frikjent for jaktlovbrudd. Retten fant det ikke bevist at han kjente til at en bjørnebinne med unger var felt før en bjørnunge ble skutt, eller at han hadde forsett om å delta i ulovlig jakt på bjørnungene, beskriver Nettavisen fra dommen.

Det Dreyer ble dømt for, var såkalt grovt jaktheleri, knyttet til at han tok med seg skinnet til en bjørnunge til Norge. Han må også betale 20.000 kroner til den svenske staten.

Det er ikke kjent om Dreyer, som nektet straffskyld da saken gikk for retten, anker dommen.

Fem andre menn ble også dømt i saken.

– Vi noterer at vi rykker ned en plass på bransjelønnsstatistikken, uttaler NRK-tillitsvalgt og forhandlingsleder Atle Dannevang Bjurstrøm om den ferske lønnsstatistikken for mediebransjen.

To dager før lønnsoppgjøret i NRK sparkes i gang, sier Bjurstrøm i en pressemelding fra Norsk Journalistlag at lønnsstatistikken bidrar til å øke forventningene til årets oppgjør.

Tallene viser at NRK fikk samme prosentvise oppgjør som mediene de sammenligner seg med, sier Bjurstrøm.

– Resultatet er at differansen i kroner fortsetter å øke i negativ retning for NRK. Det er kroner våre ansatte lever av, og differansen mellom NRK og de andre store mediehusene er nå oppe i nærmere 109 000 i snitt, sier Bjurstrøm i meldingen.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Førsteårsstudenter i fotojournalistikk ved OsloMet har deltatt i en fullskala kriseøvelse sammen med politi, brannvesen og helsepersonell.

Øvelsen er del av et nytt samarbeid mellom OsloMet og Vestre Viken HF, og ga studentene trening i breaking-journalistikk under realistiske forhold, skriver OsloMet i en pressemelding.

Bakgrunnen er at rykk- og krisejournalistikk ble innført i den nye programplanen høsten 2024.

– Dette har vi ønsket oss lenge. Studentene trenger å øve på reelle situasjoner for å være klare når det skjer i virkeligheten, sier universitetslektor Mathias Falch i pressemeldingen.

Under øvelsen måtte studentene håndtere et simulert knivangrep i Hønefoss sentrum. De trente på å jobbe raskt i felt, gjøre intervjuer og levere direktesendinger.

– Vi får ikke til å lage slike realistiske øvelser selv på universitetet. I felt må studentene navigere i situasjonen, jobbe tett med nødetatene, verifisere informasjon og håndtere presset som oppstår, sier førsteamanuensis Terje Lindblom.

Studentene beskriver øvelsen som krevende.

– Dette var både gøy, lærerikt, utfordrende og litt skummelt, sier student Ada Foss Osmundvåg.

Også nødetatene fikk utbytte av samarbeidet.

– Vi er opptatt av å bygge gode relasjoner mellom våre ansatte og media. Forstår vi hverandres roller og grenser, blir informasjonen mer korrekt og samarbeidet bedre ute i felt. Vi ser frem til videre samarbeid, sier kommunikasjonssjef Hege Frostad Dahle i Vestre Viken HF i pressemeldingen.

Fem prosjekter og journalistmiljøer er nominert til Den store journalistprisen 2026.

Prisen deles ut av Norsk Presseforbund under åpningen av Nordiske Mediedager i Bergen 6. mai.

Blant finalistene er NRKs avsløring av Telenors håndtering i Myanmar. Bjørn Olav Nordahl, Andreas Stål, Maria Hasselgård, Ruben Solvang, Kjetil Saugestad, Su Thet Mon og Karl Inge Paulsen står bak arbeidet, som ifølge juryen avdekket hvordan teleselskapet utleverte sensitive kundedata til militærregimet. Saken beskrives som «en sak som mangler sidestykke i norsk historie».

Nordlys og Nord24 er nominert for avsløringene av en omfattende anbudsskandale i Tromsø kommune. Lisa Rypeng, Rune Endresen, Torkil Emberland, Eirik Linaker Berglund, Jonathan Jæger, Linda Vaeng Sæbbe, Inger Thuen, Øystein Barth Heyerdahl, Linn Bertheussen, Andreas Beddari Høyer og Robin Andersen dokumenterte systematisk anbudstriksing og alvorlig svikt i forvaltningen, noe som blant annet førte til at kommunedirektøren måtte gå.

VGs prosjekt «Grenseløse leger» er også blant finalistene. Eiliv Frich Flydal og Therese Ridar ledet arbeidet, der rundt 50 redaksjoner globalt samarbeidet om å avdekke over 100 leger som hadde begått alvorlige overgrep eller feilbehandling, men likevel fortsatte å praktisere.

Aftenpostens Russland-korrespondent Per Kristian Aale er nominert for sitt arbeid fra Russland etter invasjonen av Ukraina. Juryen trekker frem hvordan han, til tross for økt risiko og press, har levert kritisk og innsiktsfull journalistikk fra landet.

Dagens Næringsliv er nominert for sin langvarige dekning av Jeffrey Epsteins norske forbindelser. Tore Gjerstad og Gard Oterholm står bak arbeidet, som gjennom systematisk journalistikk siden 2019 har avdekket koblinger mellom Epstein og norske maktpersoner.

Farida Kurbangaleeva er ansatt som nyhetsredaktør for Barents Observers russiskspråklige tjeneste, melder mediehuset selv.

Kurbangaleeva er en tatarisk journalist med bakgrunn fra russiske statlige medier, men har de siste årene arbeidet for russiskspråklige eksilmedier i Europa. Ifølge Barents Observer er hun oppført som «utenlandsk agent» i Russland, dømt in absentia og etterlyst av russiske myndigheter.

– Moskvas undertrykkelse gjør meg bare enda mer motivert til å jobbe hardere og snakke enda tydeligere mot lovløsheten i Russland, sier Kurbangaleeva i artikkelen.

Barents Observer skriver at hun blant annet skal dekke regionalpolitikk og minoritetsspørsmål i Russland.

Mediehuset har siden starten på fullskalakrigen i Ukraina bygget opp en russiskspråklig nyhetsdesk med eksiljournalister i Kirkenes.

Det tyske mediekonsernet Axel Springer har fått godkjenning fra det britiske kulturdepartementet til å gå videre med oppkjøpet av Telegraph Media Group. Det kommer fram i en pressemelding fra selskapet.

Transaksjonen er fortsatt avhengig av regulatoriske godkjenninger i Irland og Østerrike, og etter planen skal den fullføres i løpet av andre kvartal 2026.

Under Axel Springers eierskap vil The Telegraph få betydelige investeringer i journalistikk, digital infrastruktur og internasjonal vekst, ifølge pressemeldingen.

– Vi er glade for å ha mottatt godkjenning fra britiske myndigheter til å gå videre med dette oppkjøpet. Etter en lang periode med usikkerhet kan vi bekrefte at vi vil investere betydelig i The Telegraphs redaksjonelle kvalitet og internasjonale vekst, sier konsernsjef Mathias Döpfner i pressemeldingen.

Axel Springers eier fra før Politico, Business Insider, Bild og Welt.

Stig Øystein Hegnar Schmidt (31) er ansatt som teamleder på samfunn, mens Bjørnar Konglevoll Bekkevard går inn i rollen som visuell nyhetssjef på breakingdesken i VG.

Det kommer frem i en pressemelding.

Schmidt kommer fra rollen som visuell nyhetssjef i VG, og har det siste året vært konstituert som teamleder i samfunnsavdelingen, med ansvar for VGs politiske dekning. Nå går han inn i rollen permanent, med ansvar for å lede og utvikle VGs samfunnsjournalistikk, heter det i meldingen.

– Jeg er kjempeglad for å få denne muligheten. Målet mitt er at vi skal levere maktkritisk og skarp journalistikk, strø salt i politiske sår, skrive saker med glimt i øyet og ha det gøy på jobb, sier han.

– Stig Øystein har markert seg som et stort ledertalent. Han kombinerer sterk nyhetsteft med høy gjennomføringsevne og tydelig vinnervilje. I tillegg har han en visuell kompetanse som blir stadig viktigere i nyhetsarbeidet vårt – og ikke minst et humør som smitter i hele redaksjonen, sier leder for nyhetsavdelingen i VG, Eva-Therese Loo Grøttum.

Bekkevard (32) tar over rollen som visuell nyhetssjef fast, etter å ha vikariert i stillingen de siste to årene. Han har blant annet vært ansvarlig for VGs valgdekning.

– Jeg gleder meg stort til å jobbe videre med noen av de flinkeste folkene i norsk mediebransje i hjertet av VGs breakingavdeling. Sammen skal vi sørge for at VG er i tet og lager den beste visuelle journalistikken. Det er stas, sier han.

– Bjørnar har levert sterkt i rollen over tid. Han har jobbet hardt for å styrke VG på høydeformatet, og vet hvordan vi bør bruke video til å løfte nyhetsdekningen vår. Han har også vist at han evner å lede laget under krevende, løpende nyhetshendelser. Vi er veldig glade for å få ham på plass fast i rollen, sier Grøttum.

Begge går inn i ledergruppen på nyhetsavdelingen og er allerede i gang i nye roller, melder VG.

I helgas utgave av VG-podkasten «Mediebobler» går VGs sjefredaktør Gard Steiro dypere inn i hva som skjedde da VG omtrent umiddelbart, og til forskjell fra andre medier, sendte pushvarsel om at politiet meldte at to personer var omkommet i et snøskred i Hemsedal i forrige uke.

Journalisten omtalte publiseringen i forrige uke, og også at det var kontakt mellom VG og politiet i etterkant.

Politiet hadde i samme melding som de meldte om omkomne understreket at de ikke hadde personalia på dem, og at pårørende således ikke var varslet.

Den opplysningen burde fått VG til å stoppe opp, sa Steiro.

– Mediene skal bringe nyheter ut til folk så fort som mulig, men ved ulykker er kjøreregelen at pårørende ikke skal bli varslet om dødsfall gjennom mediene. Det er en av grunnene til at vi er varsomme med bildene vi publiserer fra for eksempel bilulykker. Det er en forferdelig ekstrabelastning å få vite at noen kjære har gått bort via mediene.

– Det skjedde rett og slett en feil i VG. En glipp, sier Steiro.

– Man reflekterte ikke over, eller oppdaget raskt nok, at her var de pårørende ikke varslet. Man publiserte umiddelbart, og det burde man ikke gjort.

Steiro forteller at han har lest en Facebook-kommentar fra en som skal ha vært del både av turfølget og redningsaksjonen etterpå, som midt under aksjonen ble oppringt av en venn om at VG skrev at to var omkommet.

– Da står han i aksjonen, kjenner de involverte, og får vite det gjennom VG. Det synes jeg er beklagelig, og det tror jeg alle i VG er enige om, sier Steiro, og legger til:

– Det var et brudd på rutinene våre, og det er bare å si unnskyld til de som eventuelt fikk informasjonen fra VG, som de burde fått direkte fra politi eller prest først.

Det kan oppstå tenkelige situasjoner der medier umiddelbart må melde at noen har omkommet, mener Steiro.

– Sakene er jo veldig ulike. Men i denne konkrete saken, da vi fikk melding om at de pårørende ikke var varslet, mener jeg vi burde ventet. Ikke et døgn, nødvendigvis, men iallfall en stund, til vi fikk bedre oversikt over situasjonen.

Minst tre journalister ble drept i israelske angrep i Gaza og Libanon onsdag forrige uke, ifølge Committee to Protect Journalists (CPJ). Organisasjonen hevder at minst ett av angrepene var målrettet, og advarer om et forverret klima for pressefriheten.

De drepte er Mohammed Samir Washah fra Al Jazeera Mubasher, samt Ghada Dayekh fra Sawt Al-Farah og Suzan Khalil fra Al-Manar TV og Al-Nour Radio. Washah ble ifølge CPJ drept i et målrettet droneangrep mot bilen hans i Gaza by, mens de to andre ble drept i separate angrep i Libanon.

Organisasjonen opplyser at minst 260 journalister er drept siden krigen i Gaza startet i 2023, noe som gjør det til den dødeligste konflikten for pressefolk som er registrert. I Libanon alene skal minst sju journalister ha blitt drept de siste ukene.

– Journalister blir drept i et tempo og omfang som burde ryste verdens samvittighet. Dette er ikke isolerte tragedier; de gjenspeiler en systematisk svikt i å opprettholde de mest grunnleggende beskyttelsene som journalister har krav på etter folkeretten, sier CPJs regionsdirektør Sara Qudah i pressemeldingen.

CPJ ber om internasjonal handling og etterforskning av angrepene som mulige krigsforbrytelser. Organisasjonen mener manglende ansvarliggjøring bidrar til å eskalere volden mot journalister.

Drammen Live24 (DRM24) ble 25. mars felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter en klage knyttet til omtalen av en dødsulykke i desember. Fellelsen gjaldt ikke selve publiseringen, men redaktørens svar i et kommentarfelt på Facebook.

Flertallet i utvalget konkluderte med brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.6 om hensyn til pårørende.

Mediet er pålagt å publisere PFUs uttalelse «så raskt som mulig», men dette er foreløpig ikke gjort, skriver Drammens Tidende (DT), som har snakket med både klageren, DRM24 og PFU-sekretariatet.

– Jeg syns det er forkastelig. Det er en hån mot PFU og meg, sier klager til avisen.

PFU har ifølge DT purret på publisering.

Generalsekretær Elin Floberghagen understreker at mediene selv har forpliktet seg til å publisere fellelser:

– Det er det vi forventer, og det vil jeg sterkt anmode om, sier hun til DT.

Ansvarlig redaktør Alexander Jansen i DRM24 opplyser til DT at han er i dialog med PFU og mener saken ikke er avklart.

Han sier videre at han synes det er synd at klager ikke har tatt direkte kontakt med redaksjonen eller ham for å oppklare det han mener har vært en misforståelse fra hennes side.

– Når det gjelder uttalelsen fra PFU, kan vi ikke ta stilling til publisering av denne før vi har fått de tilbakemeldingene vi har etterlyst og som vi trenger fra Pressens Faglige Utvalg, sier Jansen til DT.

Han har også sendt avisa en uttalelse om at fellelsen etter hans syn må kjennes ugyldig som følge av saksbehandlingsfeil, på grunn av hvordan allmennhetens representanter begrunnet konklusjonen om fellelse.

PFU-fellelsen ble gjort av et flertall av utvalget satt sammen av redaktørrepresentant Tove Lie og allmennhetsrepresentantene Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys og Kjersti Thorbjørnsrud.

«Klager ble møtt med liten forståelse da hun reagerte på at mediet publiserte de belastende bildene så kort tid etter at pårørende fikk beskjeden om faren hennes var omkommet. Selv om redaktøren var i sin rett til å påpeke at bildene ble publisert etter at politiet hadde bekreftet at de pårørende var varslet, konkluderer utvalget med at klager ble møtt på en måte som ikke var i tråd med VVP 4.6, som pålegger mediene å vise hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse», heter det i konklusjonen.

Et mindretall bestående av PFU-leder Anne Weider Aasen, nestleder Ellen Ophaug og journalistrepresentant Kjetil H. Dale tok dissens, og uttalte for sin del:

«Utvalgets mindretall ser at klager ble møtt med liten forståelse fra redaktøren da hun reagerte på at mediet publiserte de belastende bildene så kort tid etter at pårørende ble varslet om dødsfallet. Mindretallet er kritisk til måten dette ble gjort på, men anerkjenner redaktørens rett til å påpeke at bildene var publisert etter at politiet hadde bekreftet at de pårørende var varslet.»