Enighet om lønn i Aftenbladet

Marthe Stoksvik (29) er fast ansatt i breaking-avdelingen til TV 2, opplyser mediehuset.

Stoksvik har journalistisk erfaring fra blant annet VG, NRK og Rana Blad.

– Hun har jobbet her hos oss siden 2024, og har på kort tid utmerket seg som en kunnskapsrik, allsidig og sentral ressurs på desken. Hun behersker typ det vi har av plattformer, jobber som en jerv, har fagkompetanse innen helse og hun brenner for at vi, millimeter for millimeter, skal bli bedre i den ekstremsporten vi driver med, sier Gunnar Ringen Johansen, fungerende breakingsjef.

Stoksvik gleder seg til fortsettelsen:

– Jeg er skikkelig glad og stolt over å bli en fast del av verdens fineste breakinggjeng! Jeg gleder meg til alt vi skal få til sammen fremover, og jeg er trygg på at jeg kommer til å stortrives.

Medietilsynet skal føre tilsyn med NRK og TV 2s sendinger under VM i fotball. Det kommer fram i en pressemelding fra tilsynet.

Tilsynet skal særlig se på reglene for reklame, sponsing av programmer, produktplassering og universell utforming. Fotball-VM spilles i USA, Canada og Mexico fra 11. juni til 19. juli.

– VM i fotball er et arrangement som ses av svært mange. Da er det særlig viktig å passe på at kringkasterne følger reglene for kommersielt innhold i sendingene, slik at seerne ikke utsettes for et større kommersielt press enn det er adgang til etter regelverket, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.

Medietilsynet skal blant annet kontrollere sponsoridentifisering, sponseplakater, TV 2s bruk av produktplassering og om reklameavbrudd gjør at seerne går glipp av viktige øyeblikk.

Medietilsynet skal også følge med på i hvilket omfang NRK og TV 2 legger opp til direkteteksting av sendingene. Kravet gjelder direktesendinger på NRK og TV 2 Direkte, dersom teksting er teknisk og praktisk mulig.

Gamer.no fyller 25 år og lanserer samtidig ny visuell profil.

Nettstedet ble startet i 2001, er i dag det største norske redaksjonelle fagmediet for gaming og spillkultur.

– Vi er på mange måter den siste bastionen innenfor tradisjonell, tekstbasert spilljournalistikk. Når vi nå investerer i en visuell overhaling, gjør vi det for å signalisere at vi skal satse alt vi har for å fortsatt være her de neste 25 årene, sier ansvarlig redaktør Fredrik Olimb i en pressemelding.

Ifølge Gamer.no økte artikkelvisningene med 40 prosent i fjor, sammenlignet med året før.

– I fjor fikk vi et klart bevis på at det lønner seg å investere i mer journalistikk, også for mindre nettaviser som oss. Satsingen på film og TV ga avkastning umiddelbart – det samme gjorde et økt fokus på debatt- og meningsinnhold, sier Olimb.

Den nye visuelle retningen er utviklet av grafisk designer Mathias Drejer.

Lanseringen ble markert under en jubileumsfeiring på Vulkan, der over 300 gjester deltok.

– Oppmøtet konkurrerer med de største premierefestene jeg har holdt i gjennom mange år i TV-bransjen, og forteller mye om hvilken posisjon vi har etter 25 år med spilljournalistikk på norsk, avslutter Olimb.

En Taliban-kommandant som bortførte New York Times-journalisten David Rohde i 2008, er dømt til 42 års fengsel, skriver New York Times.

Haji Najibullah erklærte seg i fjor skyldig i gisseltaking og støtte til terrorisme.

Rohde ble bortført sammen med den afghanske journalisten Tahir Ludin og sjåføren Asadullah Mangal mens han arbeidet med en bok og forsøkte å få et intervju med Najibullah.

De ble holdt fanget i flere måneder i et Taliban-kontrollert område i Pakistan.

Under straffeutmålingen sa dommer Katherine Polk Failla at Najibullahs handlinger innebar støtte til terrorhandlinger. Hun sa også at gisseltakingen var preget av «tilfeldig brutalitet» og «psykologisk tortur».

Najibullah beklaget i retten sin rolle i bortføringen.

– Det som skjedde med ham var forferdelig, og jeg angrer dypt på min rolle i det.

Rohde og Ludin klarte å rømme etter sju måneder i fangenskap. Mangal flyktet rundt fem uker senere.

Norsk Journalistlag (NJ) støtter Medietilsynets konklusjon om at NRK samlet sett bidrar positivt til mediemangfoldet. Det kommer fram i NJs høringssvar om NRKs bidrag til mediemangfoldet og NRK-plakaten.

Samtidig advarer NJ mot at flere av Medietilsynets anbefalinger kan gripe for langt inn i NRKs redaksjonelle uavhengighet. Organisasjonen skriver at den «på det sterkeste» vil advare mot politisk innblanding i hvordan NRK utfører sitt oppdrag, og viser til medieansvarsloven.

NJ støtter ikke forslaget om å utvide kravet om 40 prosent norsk musikk til hele NRKs radioportefølje. Organisasjonen mener det er uheldig at departementet pålegger NRK ytterligere krav, og skriver at det ikke er god nok begrunnelse at NRK allerede oppfyller det foreslåtte målkravet.

Derimot støtter NJ anbefalingen om å videreføre NRKs digitale handlingsrom. Organisasjonen viser til at rapporten peker på at NRK primært fungerer komplementært, og i liten grad påvirker betalingsviljen for nyheter og de kommersielle mediehusenes inntektsgrunnlag. NJ ber likevel departementet følge utviklingen tett, særlig når det gjelder mulig konkurransepress mot Aftenposten.

«Vi merker oss [...] at Oslo Economics i sin analyse av konkurransemessige virkninger, konkluderer med at det er noe mer sannsynlig at NRK virker fortrengende på tilbudet fra Aftenposten i dag, sammenlignet med i 2021. Til tross for at Oslo Economics vurderer en eventuell negativ effekt som liten eller begrenset, ber vi departementet følge utviklingen tett i neste fireårsperiode», heter det i uttalelsen.

NJ er skeptisk til en utredning av NRKs regionale nyhetsoppdrag. Organisasjonen mener en slik utredning kan bli for inngripende, og viser også til at det allerede pågår interne prosjekter i NRK der dette er tema. Dersom det likevel blir en utredning, mener NJ at den må vurdere konsekvensene for det lokale mediemangfoldet.

NJ støtter videreføring av dagens begrensede adgang til sponsing, men mener de markedsmessige konsekvensene bør vurderes nærmere ved neste gjennomgang.

Når det gjelder samarbeid og deling med andre medieaktører, mener NJ at eventuelle føringer må holdes på et overordnet nivå og ikke spesifisere konkrete samarbeidsformer eller samarbeidspartnere.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

– Vi er relativt fornøyde. Sammenlignet med i fjor har BT strukket seg og gitt medlemmene våre et anstendig løft, sier NJ-klubbleder i BT, Erik Fossen til Journalisten.

Forslagene deres er blitt møtt med velvilje under forhandlingene, og på tross av at man kunne ha ønsket seg større ramme og mer gjennomslag for enkelte krav, har klubben vært opptatt av å også komme motparten i møte, opplyser Fossen.

– I tillegg har vi innkassert dette taco-tillegget.

I de sentrale forhandlingene mellom NJ og MBL er det åpnet for at man lokalt kan forhandle om eget ulempetillegg for fredagskvelder – populært kalt taco-tillegg. I BT har de nå fått avtale om at ulempetillegget fredag kveld øker med 50 kroner i timen, i timene mellom 18.00 og 24.00, forteller Fossen.

– Vi er glade for at vi kunne bruke den muligheten de sentrale forhandlingene åpnet for. Fredag er en viktig dag i helgen for mange.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

NTB hadde en samlet omsetning på 319,1 millioner kroner i 2025, opp 3,8 prosent fra året før, skriver nyhetsbyrået i en pressemelding.

Driftsresultatet endte på 7,6 millioner kroner, en forbedring på 3,1 millioner kroner fra 2024. Årsresultatet etter skatt ble 11,8 millioner kroner, mot 22,4 millioner kroner året før.

NTB peker på oppkjøpet av publiseringsplattformen Live Center og satsingen på medieteknologi som viktige årsaker til veksten. Oppkjøpet fra Norkon ble gjennomført i oktober i fjor.

Selskapet har tre virksomhetsområder: NTB Nyheter, NTB Mediatech og Via NTB (kommunikasjons- og språktjenester).

– Vi er på full fart fremover. Potensialet er stort. Men det koster å vokse, så vi er svært stolte av årets resultat, sier sjefredaktør og administrerende direktør Tina Mari Flem i pressemeldingen.

Ifølge NTB er det særlig virksomhetsområdet NTB Mediatech som vokser kraftig, mens nyhetsområdet fortsatt er utfordret av endringer i markedet.

– Det er et tøft marked for salg av nyheter generelt, men det mangler ikke på nyheter. Nyhetsbildet koker konstant, og det er krevende for våre journalister og fotografer. De står i dette trykket hver dag – samtidig som de håndterer store endringer, nye arbeidsverktøy og ikke minst en ny arbeidsflyt, sier Flem og legger til:

– NTB har i dag en av de mest strømlinjeformede og effektive nyhetsdeskene blant nyhetsbyråene, og denne desken leverer solid hver eneste dag. De er helt råe.

NTB opplyser at de nå har kunder i 22 land.

Høyesterett skal behandle en ny sak om rekkevidden av pressens kildevern, skriver Rett24.

Saken gjelder en mann som er siktet for hensynsløs adferd overfor en rettsoppnevnt sakkyndig i en barnefordelingssak. I forbindelse med siktelsen ble det tatt beslag i blant annet PC, minnepinner, mobiltelefon, dokumenter og notatblokker.

Mannen mener materialet er beskyttet av kildevernet, fordi han arbeider med «ulike journalistiske prosjekter», blant annet en sakprosabok om rettssikkerhet, sakkyndiges rolle i domstolen og systemsvikt. Han har ikke forlagsavtale, og har heller ikke publisert som frilansjournalist.

Borgarting lagmannsrett kom i april til at mannens skrivevirksomhet ikke hadde «fått en slik form og omfang» at han kunne regnes som en del av pressen eller annen journalistisk virksomhet.

– Saken gir Høyesterett anledning til å avklare rettstilstanden i lys av en medievirkelighet der informasjon av allmenn interesse formidles gjennom flere kanaler enn tidligere, og av personer som ikke nødvendigvis er journalister eller tilknyttet tradisjonelle mediehus, sier mannens forsvarer Ruth Haile Tesfazion til Rett24.

Forrige gang Høyesterett behandlet en større sak om kildevernets rekkevidde, var i den såkalte Rolfsen-saken. Da kom retten til at dokumentarfilmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsens arbeid falt innenfor vernet.

Avistegnernes Hus i Drøbak får to millioner kroner i budsjettavtalen som ble lagt frem på Stortinget denne uka.

«Midlene markerer starten på etableringen av et nasjonalt senter for avistegning og satirekunst», skriver MiA – Museene i Akershus i en pressemelding.

– Dette er et stort gjennombrudd for et felt som lenge har vært under press. Nå får vi mulighet til å bygge opp en nasjonal satsing på avistegning og satirekunst. Det forplikter, sier Hulda Brastad Bernhardt, direktør i MiA – Museene i Akershus.

I dag finnes det ingen samlet nasjonal samling av norske satiretegninger. Samtidig er etterspørselen etter kompetanse, analyse og formidling økende, skrive MiA.

Stedsansvarlig Bianca Boege ved Avistegnernes Hus sier satsingen vil gjøre det mulig å ta bedre vare på historien.

– For Avistegnernes Hus betyr dette at vi kan ta bedre vare på historien, bygge opp et sterkere arkiv og skape mer aktivitet i huset. Vi får bedre muligheter til å utvikle utstillinger, undervisning og formidling som gjør satiretegning relevant og tilgjengelig for flere, sier Boege.

Torsdag besøker Tonje Brenna, nestleder og parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Drøbak og Avistegnernes Hus.

Også avistegner Egil Nyhus og finanskomitéleder Tuva Moflag skal være til stede.

I morgen onsdag, på Kringkastingsrådets siste møte før sommeren, skal NRKs evaluering av dekningen av rettssaken mot Marius Borg Høiby presenteres.

Det opplyser rådet via sekretær Erik Skarrud.

Det er redaktør for nyhetsinnhold, Kathrine Hammerstad, som står for fremleggingen sammen med reportasjeleder Ole Olsen.

Rådet skal også som vanlig behandle klager, denne gangen om balanse i Midtøsten-dekningen, humor om kongehuset, statsministerens opptreden i Debatten, Eurovision-programmet Adresse Wien og serien «Et lite hotell i Hellas».

NJ-klubben og Aftenposten-ledelsen ble forrige mandag enige om årets lokale lønnsoppgjør, og var dermed først ute av Schibsted-avisene.

Resultatet ble lønnsøkning med en ramme på 4,47 prosent, det samme som VG landet noen dager etter.

I snitt, inkludert sentrale tillegg, utgjør det en økning på 42.000 kroner, sier klubbleder Kristjan Moldstad til Journalisten.

– Det er helt greit. Det gjenspeiler at vi ser lyset i tunnelen etter nedbemanningen i fjor, og oppsplittingen av konsernet. Det er mange piler som peker rett vei, både redaksjonelt og økonomisk, og da er det greit at det gjenspeiles i et godt oppgjør, sier klubblederen, som konstaterer at oppgjøret landet over årets frontfagsramme på 4,4 prosent.

Han bekrefter samtidig at forhandlingene inneholdt diskusjoner om forholdet mellom kollektivt oppgjør og individuelle lønnsjusteringer, altså hvor stor del av potten som skal holdes av til å innfri individuelle økninger.

– Vi havnet i en prinsipiell diskusjon der, som vi vel egentlig endte med å utsette litt til neste runde. Det fremgår av protokollen fra forhandlingene, sier Moldstad.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Klubbleder for de Norsk Journalistlag(NJ)-organiserte i Adresseavisen, Kjerstin Rabås, opplyser til Journalisten at deres lønnsforhandlinger endte med et flatt, generelt tillegg på 17.500 kroner (på toppen av det sentrale tillegget på 18.900 kroner). Dermed endte oppgjøret i Adressa med en ramme på 4,5 prosent.

– Og vi fikk lagt om 55 pluss-ordningen vår, slik at man får 65 kroner ekstra per time for ulempevakter man tar på seg, uavhengig om man er i vaktordningen eller ikke, sier Rabås.

Tidligere har det vært slik at Adressa-journalister over 55 år har mulighet til å gå ut av turnus. De som har ønsket det, har imidlertid fått 16.000 kroner i året for å fortsette i turnus. Det finnes likevel mange over 55 som kunne tenke seg å fylle hull i vaktordningen, sier Rabås.

– Sier de ja til det, får de nå 65 kroner ekstra i tillegg til ulempesatsene. Det gjør det attraktivt og gå vakter, er pensjonsgivende og en god deal. ‘

I tillegg kjøpte avisen de ansatte ut fra et lokalt fototillegg, der satsene ikke var blitt regulert på lang tid, forteller Rabås. En forutsetning for satsene var at bilder ble publisert i papiravisa. Dermed får hver ansatt 4000 kroner ekstra i oppgjøret.

– Vi er fornøyde når vi i tillegg fikk utløst fotoavtalen får, sier hun.

Fototillegget innebærer imidlertid en god inntekt for noen få i redaksjonen, og det var tre av 87 klubbmedlemmer som stemte imot.

– Men vi skal også finne en løsning for noen få som taper inntekt. Vi skal ha en overgangsordning, som ikke helt er i mål ennå.

Rabås beskriver forhandlingene som tre lange dager som gikk greit, og sier stemningen var god.

Til orientering: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Viaplays to største radiokanaler i Norge, P4 Radio Hele Norge og P5 Radio Halve Norge, omsatte samlet for 443,3 millioner kroner i 2025. Det er en økning på tre prosent fra året før, skriver Kampanje.

Driftsresultatet for P4-gruppen endte på 160,7 millioner kroner, opp fire prosent fra 2024. Resultat før skatt økte også med fire prosent, til 165 millioner kroner.

– Resultatene våre er et direkte resultat av medarbeidere som brenner for det de gjør, sier Viaplay Norge-sjef Kenneth Andresen til Kampanje.

Andresen sier til Kampanje at radiomarkedet har hatt en positiv utvikling over flere år, og at gruppen fortsatt opplever sterk etterspørsel etter tradisjonell radioreklame. Han peker også på vekst i det digitale annonsetilbudet.

P4-gruppen opplyser at rundt 70 prosent av all kommersiell radiolytting nå skjer på deres kanaler.

Andresen mener radio og podkast vil fortsette å leve side om side, og sier at de ulike lydproduktene utfyller hverandre for annonsørene.

Arbeiderpartiets Hashim Abdi mener momsfritaket for medier skal gjelde nyheter og aktualitet, og ikke fotball og underholdning. Det sier stortingsrepresentanten til Medier24.

Uttalelsen kommer etter at Amedias vurdering av moms på Direktesport ble tema under konferansen Medieleder i Trondheim i forrige uke.

Abdi, som sitter i Stortingets kulturkomité, mener bransjen risikerer å svekke debatten om medienes momsfritak.

– Tanken er først og fremst nyheter og aktualitet. Der skal det være momsfritak, og ikke på sport- og underholdningssiden, sier Abdi til Medier24.

Amedias konserndirektør for stabsfunksjoner, Petter Høiseth, avviser overfor Medier24 at konsernet forsøker å utvide momsfritaket til nye innholdsområder.

Han viser til at Stortinget har åpnet for at elektroniske aviser kan bruke mer lyd og video enn tidligere.

Høiseth mener direktesendt lokalsport må ses som en del av lokalavisenes øvrige journalistikk, og sier at Amedia-avisene har drevet med lokalsport i over 100 år. På spørsmål fra Medier24 om en direktesendt fotballkamp er nyhets- og aktualitetsstoff, svarer han:

– 100 prosent i denne konteksten.

NRK-profil Linn Wiik skal i sommer jobbe som anker i Dagsrevyen, skriver VG.

Wiik kom til NRK og Nyhetsmorgen i 2023, etter flere år i TV 2. Der har hun blant annet jobbet som anker i Nyhetskanalen, vikar i God morgen Norge og programleder for TV 2s valgsendinger.

Til VG sier Wiik at hun kjenner på både glede og ærefrykt før overgangen til Dagsrevyen.

– Jeg kjenner på ærefrykt. Dagsrevyen er jo et program jeg har sett på, og hatt respekt for, hele livet. Dette er både stas og skummelt på en gang, sier Wiik til VG.

Hun forteller også at hun ser fram til å jobbe med Ingvild Bryn, som hun omtaler som et stort forbilde.

Dagsrevyen-sjef Hanna Thorsen sier til VG at redaksjonen gleder seg til å få Wiik med på laget i sommer.

NJ-klubben og VG-ledelsen kom i forrige uke til enighet i de lokale lønnsforhandlingene, og landet lønnsøkning med en ramme på 4,47 prosent.

Det utgjør i snitt en økning på 18.500 kroner, som kommer på toppen av det sentrale tillegget på 18.900 kroner.

Det bekrefter klubbleder Hanna Haug Røset.

Samtidig har klubben fått inn to tekstendringer i lokalavtalen; en uke ekstra betalt permisjon ved fødsel for far/medmor, og to ekstra dager permisjon ved tilvenning til barnehage.

– Vi fikk ikke gjennomslag for alle våre krav, og hadde selvfølgelig ønsket mer, men det er et oppgjør vi lever greit med, sier Røset.

Som forteller at hun får god respons fra medlemmene om spesielt tekstendringene.

– Vi setter pris på at VG ønsker å være en fleksibel arbeidsgiver, i en fase vi vet er krevende for mange, i en jobb som krever mye av deg, sier klubblederen.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Det er brudd i forhandlingene mellom Filmforbundet og Virke, innen TV-underholdning, det melder forbundet på sin Facebook-side.

Partene startet forhandlingene mandag morgen, men konstaterte brudd 15 timer senere.

– Forhandlingene har vært svært krevende, og vi står langt fra hverandre, sier forbundsleder Elisabeth O. Sjaastad.

Nå søker de bistand hos Riksmekleren.

Dette skjer bare seks dager etter at Norsk Journalistlag og Virke kom til enighet på vegne av sine medlemmer i tv-produksjonsbransjen.

Norsk filmforbund er en fagforening med 1.800 medlemmer innen både reality, tv-underholdning, drama og mer. Det er både fasta ansatte, midlertidige og frilansere som er alt fra produksjonsassistenter, manusforfattere, klippere osv.

Aftonbladet-journalist Lisa Röstlund meldte seg som frivillig til å jobbe med oppussing på herregården som den svenske statsministerens kone, Birgitta Ed, eier sammen med vennen Göran Thorstenson.

Etter kort tid fikk hun beskjed om at det bare var å møte opp, skriver Aftonbladet.

Röstlund beskriver at hun der håndhilste på statsminister Ulf Kristersson, og attpåtil kunne gå rundt inne på statsministerparets soverom på eiendommen.

Det var vakter fra det svenske sikkerhetspolitiet til stede, men Röstlund måtte verken vise legitimasjon eller innholdet i sekken sin, skriver hun.

Saken inngår i Aftonbladets granskning av «volontärerna» som jobber frivillig på herregården.

Frihedsbrevets sjefredaktør Mads Brügger, i Norge mest kjent for dokumentarserien «Den sorte svane», og to journalister i mediet anker dommen fra Københavns Byret om brudd på et navneforbud til landsretten. Det skriver danske Journalisten.

Byretten dømte i mai Brügger til en bot på 50.000 danske kroner, mens de to journalistene fikk bøter på 25.000 kroner hver. Saken gjelder artikler fra 2022 om en daværende leder for et krisesenter på Sydsjælland.

– Vi anker fordi vi er uenige i dommen, som indirekte sier at navneforbud er det samme som omtaleforbud. Det er vi nødt til å få prøvd i landsretten, for ellers er navneforbud blitt en bredspektret trylleformular som kriminelle kan gjemme seg bak, sier Brügger til danske Journalisten.

Frihedsbrevet har nektet straffskyld, og mener artiklene ikke omtalte den saken navneforbudet gjaldt. Mediet har også vist til at de skal ha fått juridiske råd om at publisering var mulig så lenge de ikke omtalte politianmeldelsen av kvinnen.

Byretten mente likevel at artiklene omtalte forhold som var omfattet av navneforbudet, og avviste at de tiltalte kunne være i god tro.