The Onion relanserer Infowars: – Lei av å vente

Trine Rasmussen fratrer stillingen som ansvarlig redaktør i Ringsaker Blad etter uenighet med styret om den videre driften av avisen, melder Ringsaker Blad.

– Styret og jeg ser ulikt på den videre driften av Ringsaker Blad. Vi er derfor i fellesskap enige om at jeg fratrer min stilling som ansvarlig redaktør. Redaksjonen i RB er en dedikert gjeng som jeg har lært å sette pris på, sier Rasmussen.

Hun har ledet avisen siden januar 2024 og slutter formelt etter sommerferien.

– Det var leit at vi kom i en situasjon der avisas redaktør og styret ikke hadde sammenfallende syn om driften av avisa. Når det først ble slik, vil jeg berømme Trine for at hun selv tok dette valget. Sammen har vi hatt en ryddig og god prosess, sier styreleder Renate Slettli Nymo til Ringsaker Blad.

Styret har startet jakten på en ny ansvarlig redaktør. Nyhetsredaktør Thomas Strandby skal lede avisen inntil en konstituert løsning er på plass.

Rasmussen kommer fra stillingen som redaktør i Norsk Ukeblad.

Statens vegvesen har fjernet et KI-generert bilde fra en pressemelding etter at kode24 tok kontakt.

Bildeteksten ga inntrykk av at motivet viste et reelt møte mellom representanter fra over 20 offentlige virksomheter. Bildet var imidlertid fullt ut KI-generert.

Kommunikasjonsrådgiver Kine Håvik Johnsen sier til kode24 at et ekte bilde fra samlingen ikke var tilgjengelig, og at illustrasjonen derfor ble laget ved hjelp av KI.

– Vi er egentlig ganske strenge på det, vi vil egentlig ikke bruke KI-bilder. Men det er ikke satt i retningslinjene våre ennå, sier Håvik Johnsen til kode24.

Hun beklager bruken og erkjenner at bildet heller ikke var godt nok merket.

NTB, som distribuerte pressemeldingen, forbyr ikke KI-genererte bilder i sin kommersielle pressemeldingstjeneste, men oppfordrer kundene til å unngå villedende bruk.

I en faktaboks skriver kode24 hvordan de avslørte at det ikke var et ekte bilde:

• Skriften på whiteboardet var urealistisk perfekt.

• Mangfoldet i salen var, dessverre, urealistisk bred.

• Tennene til mennene var urealistisk perfekte.

• Lyssettingen var urealistisk perfekt.

Dagens Næringsliv fikk et driftsresultat på 65,8 millioner kroner i 2025, opp fra 36,5 millioner kroner året før. Det tilsvarer en økning på 80,3 prosent, kommer det frem i en pressemelding fra avisen.

Driftsinntektene økte samtidig med fem prosent til 602,7 millioner kroner. Resultatet før skatt endte på 76,1 millioner kroner, mot 46,3 millioner kroner i 2024.

– 2025 ble et sterkt år for DN. Når verden blir mer uforutsigbar, øker behovet for kvalitetsjournalistikk om økonomi og samfunn. Det ser vi både på lesingen og resultatene, sier sjefredaktør og administrerende direktør Janne Johannessen i pressemeldingen.

Johannessen trekker frem økte inntekter, kostnadskontroll og flere trafikkrekorder som forklaringer på resultatet.

– I 2025 satte vi flere trafikkrekorder, en utvikling som har fortsatt inn i 2026. Både DNs mangeårige arbeid med Epsteins norske forbindelser og vår dekning av Iran-krigen synes på lesingen. I tillegg opplever vi stor interesse for unik DN-journalistikk i alle sjangre, sier Johannessen.

DN hadde et opplag på 94.717 i andre halvår 2025, ifølge Mediebedriftenes Landsforening.

PFU konkluderte på torsdagens møte med at Østlandets Blads omtale av en dom inneholdt vesentlige feil, i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.

I kombinasjon med sakens karakter, detaljgrad og omtale av barn, landet utvalget også på at omtalen også brøt med presseetikkens krav til saklighet og omtanke.

Dermed ble det i tillegg brudd på punkt 4.1.

Saken ble behandlet bak lukkede dører.

Jeff Bezos skal ha omtalt Washington Post som sin verste investering i en samtale med USAs president Donald Trump i desember 2024.

Det skriver New York Post, som viser til et utdrag fra den kommende boka «Regime Change» av New York Times-journalistene Jonathan Swan og Maggie Haberman.

– Folkene der er forferdelige. De hører ikke etter. I de andre selskapene mine hører de etter, skal Bezos ha sagt.

Ifølge boka var kritikken særlig rettet mot avisens forretningsside, etter at Washington Post hadde tapt mer enn 100 millioner dollar det året.

Under middagen skal Trump ha klaget over avisens dekning og bedt Bezos om å «ta bedre vare på» Washington Post. Bezos skal på sin side ha gitt uttrykk for sterk frustrasjon over driften.

En talsperson for Washington Post ønsker ikke å kommentere opplysningene.

Polaris Media Midt-Norge etablerer en felles digitaldesk for ni lokalaviser. Målet er å styrke frontarbeid, publisering og distribusjon, opplyser mediekonsernet.

Satsingen omfatter Frøya.no, Hitra-Frøya, OPP, Fosna-Folket, Steinkjer24, Brønnøysunds Avis, Klæbuposten, Gauldalsposten og Stjørdals-Nytt.

Til sammen har mediehusene rundt 40 redaksjonelle årsverk, over 29.000 abonnenter og om lag 44.000 daglige digitale lesere.

Utviklingsredaktør Bjørn Lie Rønningen sier i en pressmelding at hensikten er å frigjøre mer tid til journalistikk i lokalredaksjonene.

– Våre journalister skal først og fremst være ute blant folk og dekke det som skjer. Digitaldesken etableres for å gi dem et sterkere team i ryggen og sørge for at journalistikken vår får størst mulig gjennomslag hos publikum, sier Rønningen.

Desken skal blant annet bistå med frontledelse, direktedekning, publisering og distribusjon. Ved større nyhetshendelser skal den fungere som et ekstra team for lokalredaksjonene, slik at journalistene kan konsentrere seg om rapportering og kildearbeid.

– Lokalavisene produserer hver dag viktig journalistikk med høy verdi for leserne våre. Samtidig vet vi at den digitale fronten er avgjørende for hvor mange som faktisk finner fram til journalistikken, hvor ofte de besøker oss og om de velger å abonnere. Derfor ønsker vi å styrke dette arbeidet gjennom et felles fagmiljø, fortsetter han.

Polaris Media har lyst ut tre frontsjefstillinger til den nye desken, hvorav én administrativ leder. Etter planen skal digitaldesken være operativ fra senhøsten 2026.

– Vi tror dette kan bli et av de mest spennende journalistiske utviklingsmiljøene i Midt-Norge. Denne gjengen skal bygge opp et nytt fagmiljø med stor betydning for hvordan lokaljournalistikken vår utvikles og distribueres i årene som kommer, sier Rønningen.

Danmarks nasjonale enhet for særlig kriminalitet (NSK) trekker sakene om utlevering av råopptak, internt redaksjonelt materiale og tekstmeldinger fra TV 2, melder nyhetsbyrået Ritzau.

Artikkelen er blant annet publisert i danske Journalisten.

Begrunnelsen er at politiet ikke lenger kan betrakte TV 2 som «ikke mistenkt» i forbindelse med mulige lovbrudd knyttet til dokumentarserien «Den sorte svane», som ble publisert i mai 2024.

TV 2 har ikke fått ytterligere opplysninger fra NSK.

Dokumentarsjef Michael Nørgaard i TV 2 er tilfreds med at kravene er trukket.

– Slik vi ser det, er det helt uten sidestykke at journalisters tekstmeldinger, e-poster og notater skal utleveres til politiet, sier han.

TV 2 har sendt saken til Den europeiske menneskerettsdomstolen, som har bedt danske myndigheter svare på om mediehuset er mistenkt eller siktet, og om rettssikkerheten er ivaretatt.

Serien ble også vist på NRK, som en del av Brennpunkt.

I forbindelse med at Amedias årsrapport ble offentliggjort denne uken, ble det også kjent hvor mye konsernsjef Anders Opdahl nå tjener.

Det har fått leder for NJs konsernlag i Amedia, Eirik Løkkemoen Bjerklund, til å reagere.

I en e-post til Journalisten skriver han:

– Lønnsøkningen er direkte umusikalsk og ikke så rent lite provoserende.

Kritikken fra Bjerklund ble først omtalt av Medier24.

Det var også Medier24 som først omtalte Opdahls lønnsutvikling. Opdahls totale godtgjørelse landet i fjor på 5,9 millioner, opp fra 5,19 millioner året før. En økning på nesten 13,5 prosent.

– Med en sånn lønnsøkning tolker jeg signalet fra styret i Amedia som at det er rom til gode, lokale lønnsoppgjør i konsernet i år. Det står tydeligvis ikke på lønnsevnen, men muligens på lønnsviljen, skriver Bjerklund.

– Anders Opdahl gjør en god jobb som konsernsjef, og det er viktig at stillingen er attraktiv og har gode betingelser. Samtidig går det en grense et sted, fortsetter han.

Han påpeker videre på at konsernsjefen nå tjener rundt syv ganger så mye som en gjennomsnittlig Amedia-journalist.

– Lønnsøkningen fra 2024 til 2025 er ikke langt unna en hel årslønn for de dårligst betalte NJ-medlemmene i Amedia, fortsetter han.

Amedias styreleder André Støylen forsvarer lønnsøkningen til Opdahl i et intervju med Medier24.

Støylen sier at det er «to enkle grunner» til at Opdahls lønn har økt betydelig mer enn lønnsveksten til en gjennomsnittlig ansatt i konsernet.

Ifølge Støylen har Opdahl hatt en ordinær lønnsutvikling siden han ble konsernsjef, og det lå i ansettelsesavtalen at lønnsnivået skulle vurderes på et senere tidspunkt. I tillegg peker styrelederen på at Amedia er blitt et større konsern etter oppkjøp i Danmark.

– Vi er opptatt av at vi skal ha et moderat lønnsnivå i Amedia, men vi må være konkurransedyktige – både på toppen og lenger ned i organisasjonen, sier Støylen til Medier24.

Støylen sier også at lønnshoppet er en anerkjennelse av jobben Opdahl har gjort som konsernsjef.

Bjerklund kjøper ikke argumentene.

– Ekstra ironisk er det at jeg ble kjent med nyheten i shuttlebuss-kø på vei hjem fra klubbledersamling på Gardermoen. Hovedtemaet for samlinga var nettopp lavtlønn og manglende vilje til reelle, lokale forhandlinger.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Adresseavisen brøt ikke god presseskikk i et intervju med tidligere Rosenborg-styremedlem Ingvild Farstad, fastslo PFU på dagens møte.

I intervjuet fortalte Farstad at hun trakk seg fra RBK-styret på grunn av det hun beskrev som sjikane, hets og en «mobbekultur» fra deler av supportermiljøet. Kritikken ble særlig rettet mot «fraksjoner på Øvre Øst».

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Kjernen, Rosenborgs organiserte supporterklubb, klaget saken inn til PFU.

De mente artikkelen rettet alvorlige beskyldninger mot en identifiserbar gruppe uten at supporterne fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Adresseavisen avviste brudd og mente kritikken gjaldt generelle forhold og ikke Kjernen som organisasjon.

Avisen var klaget inn både på punkt 3.2, om faktakontroll, og punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse.

PFU-sekretariatet hadde innstilt på fellelse på 4.14, men utvalget var av en annen oppfatning. Der sekretariatet argumenterte for at de sterke beskyldningene var rettet mot Kjernen, var ikke utvalget enig i dette.

– Jeg synes ikke dette er et presseetisk brudd, sa Øyvind Kvalnes, som representerer allmennheten.

Kjetil H. Dale, som representerer journalistene, var av samme oppfatning.

Etter en kort debatt ble konklusjonen at Adressa ikke hadde brutt god presseskikk.

Flere var imidlertid i tvil om det var Kjernen som ble anklaget eller ikke.

– Det er kjernespørsmålet, sa Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund og leder av sekretariatet.

Se og Hør brøt god presseskikk da bladet publiserte et bilde av Anne-Line Jorsett under bisettelsen til faren, NRK-profilen og sportskommentatoren Ole-Jacob Jorsett.

Det ble konklusjonen på dagens PFU-møte.

Bildet viste Jorsett og søsteren mens de holdt minnetale i Haslum krematorium. Jorsett klaget inn publiseringen, og viste til at hun ikke visste at en fotograf fra Se og Hør var til stede, og at hun ikke hadde samtykket til fotograferingen eller publiseringen.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Se og Hør avviste brudd på god presseskikk, men beklaget at klageren ikke var kjent med fotografens tilstedeværelse. Bladet viste til at Ole-Jacob Jorsett var en kjent og folkekjær NRK-journalist, og at reportasjen var avdempet og respektfull.

PFU mente at Se og Hør hadde rett til å være til stede i bisettelsen og omtale den, men at bladet skulle vært mer varsomt overfor de pårørende.

«Se og Hør skulle ikke publisert bildet av klager, som var en nær pårørende i bisettelsen, uten å vite hvordan hun stilte seg til dette», skriver PFU.

Se og Hør ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, om hensyn til mennesker i sorg.

Eivind Ljøstad stilte spørsmål ved om det var for strengt å felle Se og Hør. Han påpekte også at oppslaget i bladet, utover det ene bildet, i stor grad ikke handlet om familien, men var vinklet på tidligere kolleger som tok farvel.

Flere andre var også i tvil, men utvalget endte likevel på fellelse.

PFU konkluderte med at Kragerø Blad Vestmar brøt god presseskikk i en sak om prisavvik på drivstoff ved en St1-stasjon.

Avisen publiserte i mars en artikkel med tittelen «Lokket med billig drivstoff – men realiteten var en annen». I saken kom det frem at pristavlen viste 19,79 kroner per liter, mens prisen ved pumpene var 23,79 kroner.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

St1s pressekontakt Lillian Aasheim klaget saken inn til PFU. Hun hadde før publisering opplyst til avisen at prisavviket skyldtes en teknisk feil, at pristavlen var slått av, og at berørte kunder skulle få refundert mellomlegget. Disse opplysningene var ikke med da saken først ble publisert.

Kragerø Blad Vestmar forklarte at utelatelsen skyldtes en teknisk og rutinemessig svikt, og viste til at saken ble avpublisert og rettet kort tid etter.

PFU mente at avisen var i sin fulle rett til å omtale prisavviket, men at St1s forklaring var sentral for å gi leserne et riktig bilde av saken. Utvalget la vekt på at avisen hadde fått forklaringen flere timer før publisering, uten at den ble tatt inn.

Kragerø Blad Vestmar avpubliserte senere saken midlertidig og publiserte den på nytt med St1s svar. PFU mente likevel ikke at rettingen veide opp for overtrampet.

Avisen ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kontroll av opplysninger.

Det er en formidlende omstendighet at saken ble publisert etter midnatt og raskt ble rettet, mente Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i PFU.

Stavanger Aftenblad brøt god presseskikk i omtalen av dødsfallet til Bjarte Alexander Baasland, konkluderte PFU på dagens møte.

Baasland var sønn av Ernst Baasland, tidligere biskop i Stavanger. Han ble i 2010 dømt til fengsel etter å ha pådratt seg mange millioner kroner i gjeld som følge av spilleavhengighet. Den såkalte Baasland-saken fikk stor offentlig oppmerksomhet, og førte blant annet til at foreldrene gikk personlig konkurs og at Ernst Baasland gikk av som biskop.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

PFU understreket at Stavanger Aftenblad var i sin rett til å omtale dødsfallet, og at også kritikkverdige forhold fra en persons liv kan omtales i nekrologer og annen dødsomtale.

Utvalget la vekt på at straffesaken, som lå 16 år tilbake i tid, utgjorde det meste av innholdet i artikkelen, med få andre opplysninger om Baaslands liv.

Utvalget skriver videre at artikkelen fremstod hensynsløs slik den først ble publisert.

«Et menneskeliv er mer enn de vanskeligste årene», skriver PFU i uttalelsen.

Stavanger Aftenblad beklaget senere publiseringen og bygget ut artikkelen med sitater fra en som kjente avdøde. PFU mente likevel at dette ikke veide opp for det opprinnelige overtrampet.

Aftenbladet ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

– Føles litt som et knyttneveslag å lese den første gang, sa Kjetil H. Dale om den innklagede artikkelen.

Dale representerer journalistene i PFU.

Finansavisen brøt ikke god presseskikk etter en klage på artikkelen «Kollaps for Stack by me» og en tilhørende Facebook-publisering.

Artikkelen omtalte blant annet selskapets økonomiske utvikling, et lån til daglig leder Madeleine Bjørnestad Røed og en tidligere konflikt med styremedlemmer.

Røed mente omtalen var misvisende og skadelig, og reagerte særlig på formuleringer om «full kollaps» i omsetning og drift. Hun mente også at Finansavisen ikke hadde gitt henne reell mulighet til samtidig imøtegåelse.

PFU påpekte at artikkelen fremsto ensidig, men viste til at Finansavisen hadde stilt spørsmål til Røed før publisering uten å få svar. Utvalget mente heller ikke at omtalen av en tidligere styrekonflikt utløste retten til samtidig imøtegåelse.

Utvalget mente formuleringene om «kollaps» var en spisset vurdering, og konkluderte under noe tvil med at spissingen var presseetisk akseptabel.

PFU la vekt på at grunnlaget for vurderingen kom tydelig frem i artikkelen.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

– Forstår at klager opplever dette som rammende, sa Ylva Lindberg, som representerer allmennheten.

Hun mente også at det var flere elementer i artikkelen som var upresise, men konklusjonen var likevel at dette ikke var nok til et brudd.

– Det jeg har vært mest i tvil om er bruken av ordet «kollaps», men jeg har landet på at det er innenfor, sa Øyvind Kvalsnes, som også representerer allmennheten.

Den TV 2-sendte helsedokumentarserien «Uten synlige tegn» ble klaget til Pressens Faglige Utvalg fordi regissøren og en av legene som figurerer i serien er søsken, har Journalisten tidligere omtalt.

Klager Trond Seip Gundersen er ikke omtalt i serien, men har benyttet den allmenne muligheten til å sende PFU-klage når det gjelder kapittel 2 i Vær varsom-plakaten, som handler om integritet og troverdighet.

Klagen gjelder VVP-punktene 2.2 og 2.3, henholdsvis om å verne om sin uavhengighet og om åpenhet om bakenforliggende forhold.

Gundersen skriver i klagen: «Dobbeltrollen fører til spekulasjoner om inhabilitet. Kravet om habilitet må være skjerpet når serien er presentert som dokumentar, og handler om behandlingsmåten, ikke legenes privatliv.»

Les mer om klagen og tilsvaret hos PFU-basen.

TV 2 har svart at relasjonen var kjent for produksjonen fra start og ble gjenstand for en konkret redaksjonell vurdering i både produksjonsselskap og TV 2 før prosjektet ble igangsatt.

«Det har vært et eksplisitt mål å sikre at materialet ble behandlet med nødvendig kritisk distanse og journalistisk integritet, hensyntatt relasjonen. Dette er fulgt opp både i forberedelse, opptak og redigering», har TV 2 skrevet i sitt tilsvar.

Redaksjonen vurderte det selv til at søskenrelasjonen ikke var et «bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet» som det var nødvendig å synliggjøre tydeligere enn det ble gjort via rulletekst og navngivelse av legen.

Under behandlingen mente flere PFU-medlemmer at publiseringen var i grenseland på 2.2, men utvalget landet under tvil på at TV 2 holdt seg innenfor på uavhengighet.

Men: TV 2 måtte ta hensyn til at bindingen kunne føre til spekulasjoner om inhabilitet, heter det i den vedtatte uttalelsen.

«Da var det ikke tilstrekkelig at redaksjonen selv mente at uavhengigheten var ivaretatt. Redaksjonen må i slike saker legge vekt på publikums oppfatning. Utvalget minner om at forhold som kan synes opplagte for mediet, ikke nødvendigvis er det for seeren.

TV 2 skulle opplyst om regissørens relasjon til legen, konkluderte utvalget, og felte TV 2 for brudd på god presseskikk etter Vær Varsom-plakatens 2.3.

Bjørn Bjørkli blir konstituert ansvarlig redaktør i Hadeland mens Kristine Bentestuen Ludvigsen går ut i foreldrepermisjon, skriver Amedia i en pressemelding.

Bjørkli er i dag nyhetsredaktør i avisen, og skal ha ansvaret frem til sommeren 2027. Han har vært ansatt i Hadeland i 15 år, og har nær 35 års erfaring som journalist.

– Vi skal forvalte avisen godt mens Kristine er hjemme, og håper på en god dialog med lesere og kunder også det kommende året. Vi ønsker å skrive om det som skjer på Hadeland, både positivt og negativt, sier Bjørkli i pressemeldingen.

Ludvigsen sier hun er trygg på å overlate ansvaret til Bjørkli og resten av redaksjonen i permisjonsperioden.

Styreleder Øyvind Bladt Hagen sier Hadeland har en bred og dyktig redaksjon, og at det er positivt at avisen har interne kandidater som kan rykke opp.

Adresseavisen ble klaget inn til PFU etter en reportasje om foreldrene til en jente med autisme og psykisk utviklingshemming.

Klageren, en privatperson, mente avisen hadde brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, om omtale av barn. Hun reagerte på at jentas atferd ble beskrevet som voldelig, og mente omtalen bidro til en stigmatiserende fremstilling av et sårbart barn.

Adressa avviste brudd på god presseskikk. Avisen påpekte i sitt tilsvar til PFU at reportasjen handlet om foreldrenes kamp for å få et tilrettelagt botilbud, og at opplysningene om jentas atferd var nødvendige for å forklare familiens situasjon og behovet for hjelp.

Redaksjonen viste til at jenta ikke ble navngitt eller avbildet, og at detaljene ble dempet sammenlignet med informasjonen avisen satt på.

Avisen pekte også på at foreldrene ble involvert i vurderingene av hvilke opplysninger som skulle publiseres.

I sin sluttreplikk skrev avisen at «en fagstemme kunne ha tilført ytterligere perspektiver på hvordan atferden kunne forstås i lys av autisme og utviklingshemming», men fastholdt at saken først og fremst handlet om en konkret families situasjon.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

PFU-sekretariatet innstilte på at avisen ikke skulle felles.

I utvalget var det imidlertid tvil. Flere helte mot at avisen burde felles.

– Her mener jeg at artikkelen går veldig langt i å stigmatisere et barn, sa Øyvind Kvalsnes. Han representerer allmennheten i utvalget.

Han etterlyste også en fagstemme i artikkelen. Dette var noe flere i utvalget trakk fram da saken ble diskutert.

Flere stilte også spørsmål ved om foreldrene også burde ha blitt anonymisert helt eller delvis.

Kjetil H. Dale, representant for journalistene, mente at Adressa ikke skulle felles.

– Her er vi i nærheten av pressens blindesone. De som er utsatt for systemsvikt, sa han og la til at hvis avisen hadde anonymisert mer, kunne saken ha mistet gjennomslag.

Flere stilte spørsmål ved om detaljnivået var nødvendig.

– Kombinasjonen mange detaljer og mangel på fagstemmer, mener jeg er problematisk, sa Ylva Lindberg, som også representerer allmennheten.

– Jeg synes det er for hardt å felle på fravær av en faglig stemme, mente Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene.

Konklusjonen til flertallet ble til slutt at Adressa ikke har brutt god presseskikk. Men flere av dem som stemte med flertallet, påpekte at dette var noe de landet på under tvil.

Etter en artikkelserie i Avisa Nordland om lederflukt og konflikter i administrasjonen i Meløy kommune, ble avisa klaget til Pressens Faglige Utvalg av kommunen.

Tidligere kommunedirektør Arne Johansen samtykket til klagen, som blant annet handlet om opplysninger om hvorvidt Johansen fikk sluttavtale med etterlønn eller «ble sendt rett på hjemmekontor» i oppsigelsestiden da han sa opp stillingen.

Kommunen og Johansen fikk heller ikke anledning til imøtegåelse på blant annet en påstand om at en varsler ble utsatt for gjengjeldelse, mener de i klagen, som gjelder Vær varsom-plakatens punkter 3.2 om opplysningskontroll, 4.4 om dekning for titler, 4.13 om rettelser og 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Avisa har gjort enkelte rettelser og presiseringer i nettsaker etter publisering, men forsvarer i PFU-tilsvaret publiseringene.

Les mer om klagen og tilsvaret hos PFU-basen.

PFU-sekretariatet vurderte at imøtegåelse var i grenseland, men var overholdt, blant annet via dokumentinnsyn i kommunens svar på gjengitte anklager. Men sekretariatet foreslo fellelse på punktet om opplysningskontroll.

Det samme landet utvalget på, og konkluderte med at AN ikke hadde dekning for å fremstille det som Johansen sikret seg etterlønn eller satt «på hjemmekontor uten arbeidsoppgaver med full lønn». Presiseringene var ikke nok til å rette opp det opprinnelige overtrampet.

AN ble felt på Vær varsom-punkt 3.2.

Watch Media lanserer senere i år NordicDefenceWatch, et nytt engelskspråklig bransjemedium om den nordiske forsvarsindustrien, skriver mediehuset i en pressemelding.

Mediet skal dekke forsvarsselskaper og underleverandører i Norge, Sverige, Finland og Danmark.

Redaksjonen får base i Stockholm, med korrespondenter i København og Oslo. Den norske stillingen skal lyses ut.

– Hele den nordiske forsvarsindustrien er inne i den største vekst- og transformasjonsperioden på lang tid, sier Rasmus Emborg, ansvarlig sjefredaktør i Watch Media Danmark, i pressemeldingen.

– Norden utgjør i dag ett av Europas mest dynamiske forsvarsindustrielle miljøer, og med svensk og finsk NATOmedlemskap er det skapt en helt ny ramme for samarbeid på tvers av landene. Det er en nordisk virkelighet som gir god mening å dekke samlet. Og det er nøyaktig vår ambisjon med NordicDefenceWatch, legger han til.

Redaktør for NordicDefenceWatch blir Sandra Johansson, som kommer fra stillingen som redaksjonssjef i Omni Ekonomi.

Watch Media har også ansatt Erik Holm, i dag redaktør for Nordiske Medias Defence Nordic, som journalist med base i København.

Medietilsynet gir TV Vest AS en advarsel for brudd på kringkastingsloven. Det kommer fram i en pressemelding fra tilsynet.

Bakgrunnen er programmet «Våre ti beste gavetips», som ifølge Medietilsynet var bygget opp rundt at programlederen presenterte gavetips fra Bergen.

Seks av virksomhetene som ble omtalt, ga økonomiske bidrag til produksjonen etter publisering.

Programmet var merket med P for produktplassering, men Medietilsynet mener produktene og tjenestene fikk en unødig fremtredende rolle. Tilsynet peker blant annet på fokus på logoer, produkter og tjenester, kombinert med positiv og salgsfremmende omtale og lite øvrig redaksjonelt innhold.

– Det som gjør at TV Vest bryter reglene, er denne fremstillingen sammen med den positive, salgsfremmende omtalen og det svært begrensede øvrige redaksjonelle innholdet, sier avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i Medietilsynet.

Medietilsynet mener frivillig etterbetaling gir samme resultat som avtalt produktplassering. Ifølge Sekkelsten ville en motsatt forståelse åpnet for omgåelse av regelverket.