Se og Hør felt for bilde fra Jorsett-bisettelse

I forbindelse med at Amedias årsrapport ble offentliggjort denne uken, ble det også kjent hvor mye konsernsjef Anders Opdahl nå tjener.

Det har fått leder for NJs konsernlag i Amedia, Eirik Løkkemoen Bjerklund, til å reagere.

I en e-post til Journalisten skriver han:

– Lønnsøkningen er direkte umusikalsk og ikke så rent lite provoserende.

Kritikken fra Bjerklund ble først omtalt av Medier24.

Det var også Medier24 som først omtalte Opdahls lønnsutvikling. Opdahls totale godtgjørelse landet i fjor på 5,9 millioner, opp fra 5,19 millioner året før. En økning på nesten 13,5 prosent.

– Med en sånn lønnsøkning tolker jeg signalet fra styret i Amedia som at det er rom til gode, lokale lønnsoppgjør i konsernet i år. Det står tydeligvis ikke på lønnsevnen, men muligens på lønnsviljen, skriver Bjerklund.

– Anders Opdahl gjør en god jobb som konsernsjef, og det er viktig at stillingen er attraktiv og har gode betingelser. Samtidig går det en grense et sted, fortsetter han.

Han påpeker videre på at konsernsjefen nå tjener rundt syv ganger så mye som en gjennomsnittlig Amedia-journalist.

– Lønnsøkningen fra 2024 til 2025 er ikke langt unna en hel årslønn for de dårligst betalte NJ-medlemmene i Amedia, fortsetter han.

Amedias styreleder André Støylen forsvarer lønnsøkningen til Opdahl i et intervju med Medier24.

Støylen sier at det er «to enkle grunner» til at Opdahls lønn har økt betydelig mer enn lønnsveksten til en gjennomsnittlig ansatt i konsernet.

Ifølge Støylen har Opdahl hatt en ordinær lønnsutvikling siden han ble konsernsjef, og det lå i ansettelsesavtalen at lønnsnivået skulle vurderes på et senere tidspunkt. I tillegg peker styrelederen på at Amedia er blitt et større konsern etter oppkjøp i Danmark.

– Vi er opptatt av at vi skal ha et moderat lønnsnivå i Amedia, men vi må være konkurransedyktige – både på toppen og lenger ned i organisasjonen, sier Støylen til Medier24.

Støylen sier også at lønnshoppet er en anerkjennelse av jobben Opdahl har gjort som konsernsjef.

Bjerklund kjøper ikke argumentene.

– Ekstra ironisk er det at jeg ble kjent med nyheten i shuttlebuss-kø på vei hjem fra klubbledersamling på Gardermoen. Hovedtemaet for samlinga var nettopp lavtlønn og manglende vilje til reelle, lokale forhandlinger.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Adresseavisen brøt ikke god presseskikk i et intervju med tidligere Rosenborg-styremedlem Ingvild Farstad, fastslo PFU på dagens møte.

I intervjuet fortalte Farstad at hun trakk seg fra RBK-styret på grunn av det hun beskrev som sjikane, hets og en «mobbekultur» fra deler av supportermiljøet. Kritikken ble særlig rettet mot «fraksjoner på Øvre Øst».

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Kjernen, Rosenborgs organiserte supporterklubb, klaget saken inn til PFU.

De mente artikkelen rettet alvorlige beskyldninger mot en identifiserbar gruppe uten at supporterne fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Adresseavisen avviste brudd og mente kritikken gjaldt generelle forhold og ikke Kjernen som organisasjon.

Avisen var klaget inn både på punkt 3.2, om faktakontroll, og punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse.

PFU-sekretariatet hadde innstilt på fellelse på 4.14, men utvalget var av en annen oppfatning. Der sekretariatet argumenterte for at de sterke beskyldningene var rettet mot Kjernen, var ikke utvalget enig i dette.

– Jeg synes ikke dette er et presseetisk brudd, sa Øyvind Kvalnes, som representerer allmennheten.

Kjetil H. Dale, som representerer journalistene, var av samme oppfatning.

Etter en kort debatt ble konklusjonen at Adressa ikke hadde brutt god presseskikk.

Flere var imidlertid i tvil om det var Kjernen som ble anklaget eller ikke.

– Det er kjernespørsmålet, sa Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund og leder av sekretariatet.

PFU konkluderte med at Kragerø Blad Vestmar brøt god presseskikk i en sak om prisavvik på drivstoff ved en St1-stasjon.

Avisen publiserte i mars en artikkel med tittelen «Lokket med billig drivstoff – men realiteten var en annen». I saken kom det frem at pristavlen viste 19,79 kroner per liter, mens prisen ved pumpene var 23,79 kroner.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

St1s pressekontakt Lillian Aasheim klaget saken inn til PFU. Hun hadde før publisering opplyst til avisen at prisavviket skyldtes en teknisk feil, at pristavlen var slått av, og at berørte kunder skulle få refundert mellomlegget. Disse opplysningene var ikke med da saken først ble publisert.

Kragerø Blad Vestmar forklarte at utelatelsen skyldtes en teknisk og rutinemessig svikt, og viste til at saken ble avpublisert og rettet kort tid etter.

PFU mente at avisen var i sin fulle rett til å omtale prisavviket, men at St1s forklaring var sentral for å gi leserne et riktig bilde av saken. Utvalget la vekt på at avisen hadde fått forklaringen flere timer før publisering, uten at den ble tatt inn.

Kragerø Blad Vestmar avpubliserte senere saken midlertidig og publiserte den på nytt med St1s svar. PFU mente likevel ikke at rettingen veide opp for overtrampet.

Avisen ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kontroll av opplysninger.

Det er en formidlende omstendighet at saken ble publisert etter midnatt og raskt ble rettet, mente Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i PFU.

Stavanger Aftenblad brøt god presseskikk i omtalen av dødsfallet til Bjarte Alexander Baasland, konkluderte PFU på dagens møte.

Baasland var sønn av Ernst Baasland, tidligere biskop i Stavanger. Han ble i 2010 dømt til fengsel etter å ha pådratt seg mange millioner kroner i gjeld som følge av spilleavhengighet. Den såkalte Baasland-saken fikk stor offentlig oppmerksomhet, og førte blant annet til at foreldrene gikk personlig konkurs og at Ernst Baasland gikk av som biskop.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

PFU understreket at Stavanger Aftenblad var i sin rett til å omtale dødsfallet, og at også kritikkverdige forhold fra en persons liv kan omtales i nekrologer og annen dødsomtale.

Utvalget la vekt på at straffesaken, som lå 16 år tilbake i tid, utgjorde det meste av innholdet i artikkelen, med få andre opplysninger om Baaslands liv.

Utvalget skriver videre at artikkelen fremstod hensynsløs slik den først ble publisert.

«Et menneskeliv er mer enn de vanskeligste årene», skriver PFU i uttalelsen.

Stavanger Aftenblad beklaget senere publiseringen og bygget ut artikkelen med sitater fra en som kjente avdøde. PFU mente likevel at dette ikke veide opp for det opprinnelige overtrampet.

Aftenbladet ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

– Føles litt som et knyttneveslag å lese den første gang, sa Kjetil H. Dale om den innklagede artikkelen.

Dale representerer journalistene i PFU.

Finansavisen brøt ikke god presseskikk etter en klage på artikkelen «Kollaps for Stack by me» og en tilhørende Facebook-publisering.

Artikkelen omtalte blant annet selskapets økonomiske utvikling, et lån til daglig leder Madeleine Bjørnestad Røed og en tidligere konflikt med styremedlemmer.

Røed mente omtalen var misvisende og skadelig, og reagerte særlig på formuleringer om «full kollaps» i omsetning og drift. Hun mente også at Finansavisen ikke hadde gitt henne reell mulighet til samtidig imøtegåelse.

PFU påpekte at artikkelen fremsto ensidig, men viste til at Finansavisen hadde stilt spørsmål til Røed før publisering uten å få svar. Utvalget mente heller ikke at omtalen av en tidligere styrekonflikt utløste retten til samtidig imøtegåelse.

Utvalget mente formuleringene om «kollaps» var en spisset vurdering, og konkluderte under noe tvil med at spissingen var presseetisk akseptabel.

PFU la vekt på at grunnlaget for vurderingen kom tydelig frem i artikkelen.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

– Forstår at klager opplever dette som rammende, sa Ylva Lindberg, som representerer allmennheten.

Hun mente også at det var flere elementer i artikkelen som var upresise, men konklusjonen var likevel at dette ikke var nok til et brudd.

– Det jeg har vært mest i tvil om er bruken av ordet «kollaps», men jeg har landet på at det er innenfor, sa Øyvind Kvalsnes, som også representerer allmennheten.

Den TV 2-sendte helsedokumentarserien «Uten synlige tegn» ble klaget til Pressens Faglige Utvalg fordi regissøren og en av legene som figurerer i serien er søsken, har Journalisten tidligere omtalt.

Klager Trond Seip Gundersen er ikke omtalt i serien, men har benyttet den allmenne muligheten til å sende PFU-klage når det gjelder kapittel 2 i Vær varsom-plakaten, som handler om integritet og troverdighet.

Klagen gjelder VVP-punktene 2.2 og 2.3, henholdsvis om å verne om sin uavhengighet og om åpenhet om bakenforliggende forhold.

Gundersen skriver i klagen: «Dobbeltrollen fører til spekulasjoner om inhabilitet. Kravet om habilitet må være skjerpet når serien er presentert som dokumentar, og handler om behandlingsmåten, ikke legenes privatliv.»

Les mer om klagen og tilsvaret hos PFU-basen.

TV 2 har svart at relasjonen var kjent for produksjonen fra start og ble gjenstand for en konkret redaksjonell vurdering i både produksjonsselskap og TV 2 før prosjektet ble igangsatt.

«Det har vært et eksplisitt mål å sikre at materialet ble behandlet med nødvendig kritisk distanse og journalistisk integritet, hensyntatt relasjonen. Dette er fulgt opp både i forberedelse, opptak og redigering», har TV 2 skrevet i sitt tilsvar.

Redaksjonen vurderte det selv til at søskenrelasjonen ikke var et «bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet» som det var nødvendig å synliggjøre tydeligere enn det ble gjort via rulletekst og navngivelse av legen.

Under behandlingen mente flere PFU-medlemmer at publiseringen var i grenseland på 2.2, men utvalget landet under tvil på at TV 2 holdt seg innenfor på uavhengighet.

Men: TV 2 måtte ta hensyn til at bindingen kunne føre til spekulasjoner om inhabilitet, heter det i den vedtatte uttalelsen.

«Da var det ikke tilstrekkelig at redaksjonen selv mente at uavhengigheten var ivaretatt. Redaksjonen må i slike saker legge vekt på publikums oppfatning. Utvalget minner om at forhold som kan synes opplagte for mediet, ikke nødvendigvis er det for seeren.

TV 2 skulle opplyst om regissørens relasjon til legen, konkluderte utvalget, og felte TV 2 for brudd på god presseskikk etter Vær Varsom-plakatens 2.3.

Bjørn Bjørkli blir konstituert ansvarlig redaktør i Hadeland mens Kristine Bentestuen Ludvigsen går ut i foreldrepermisjon, skriver Amedia i en pressemelding.

Bjørkli er i dag nyhetsredaktør i avisen, og skal ha ansvaret frem til sommeren 2027. Han har vært ansatt i Hadeland i 15 år, og har nær 35 års erfaring som journalist.

– Vi skal forvalte avisen godt mens Kristine er hjemme, og håper på en god dialog med lesere og kunder også det kommende året. Vi ønsker å skrive om det som skjer på Hadeland, både positivt og negativt, sier Bjørkli i pressemeldingen.

Ludvigsen sier hun er trygg på å overlate ansvaret til Bjørkli og resten av redaksjonen i permisjonsperioden.

Styreleder Øyvind Bladt Hagen sier Hadeland har en bred og dyktig redaksjon, og at det er positivt at avisen har interne kandidater som kan rykke opp.

Adresseavisen ble klaget inn til PFU etter en reportasje om foreldrene til en jente med autisme og psykisk utviklingshemming.

Klageren, en privatperson, mente avisen hadde brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, om omtale av barn. Hun reagerte på at jentas atferd ble beskrevet som voldelig, og mente omtalen bidro til en stigmatiserende fremstilling av et sårbart barn.

Adressa avviste brudd på god presseskikk. Avisen påpekte i sitt tilsvar til PFU at reportasjen handlet om foreldrenes kamp for å få et tilrettelagt botilbud, og at opplysningene om jentas atferd var nødvendige for å forklare familiens situasjon og behovet for hjelp.

Redaksjonen viste til at jenta ikke ble navngitt eller avbildet, og at detaljene ble dempet sammenlignet med informasjonen avisen satt på.

Avisen pekte også på at foreldrene ble involvert i vurderingene av hvilke opplysninger som skulle publiseres.

I sin sluttreplikk skrev avisen at «en fagstemme kunne ha tilført ytterligere perspektiver på hvordan atferden kunne forstås i lys av autisme og utviklingshemming», men fastholdt at saken først og fremst handlet om en konkret families situasjon.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

PFU-sekretariatet innstilte på at avisen ikke skulle felles.

I utvalget var det imidlertid tvil. Flere helte mot at avisen burde felles.

– Her mener jeg at artikkelen går veldig langt i å stigmatisere et barn, sa Øyvind Kvalsnes. Han representerer allmennheten i utvalget.

Han etterlyste også en fagstemme i artikkelen. Dette var noe flere i utvalget trakk fram da saken ble diskutert.

Flere stilte også spørsmål ved om foreldrene også burde ha blitt anonymisert helt eller delvis.

Kjetil H. Dale, representant for journalistene, mente at Adressa ikke skulle felles.

– Her er vi i nærheten av pressens blindesone. De som er utsatt for systemsvikt, sa han og la til at hvis avisen hadde anonymisert mer, kunne saken ha mistet gjennomslag.

Flere stilte spørsmål ved om detaljnivået var nødvendig.

– Kombinasjonen mange detaljer og mangel på fagstemmer, mener jeg er problematisk, sa Ylva Lindberg, som også representerer allmennheten.

– Jeg synes det er for hardt å felle på fravær av en faglig stemme, mente Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene.

Konklusjonen til flertallet ble til slutt at Adressa ikke har brutt god presseskikk. Men flere av dem som stemte med flertallet, påpekte at dette var noe de landet på under tvil.

Etter en artikkelserie i Avisa Nordland om lederflukt og konflikter i administrasjonen i Meløy kommune, ble avisa klaget til Pressens Faglige Utvalg av kommunen.

Tidligere kommunedirektør Arne Johansen samtykket til klagen, som blant annet handlet om opplysninger om hvorvidt Johansen fikk sluttavtale med etterlønn eller «ble sendt rett på hjemmekontor» i oppsigelsestiden da han sa opp stillingen.

Kommunen og Johansen fikk heller ikke anledning til imøtegåelse på blant annet en påstand om at en varsler ble utsatt for gjengjeldelse, mener de i klagen, som gjelder Vær varsom-plakatens punkter 3.2 om opplysningskontroll, 4.4 om dekning for titler, 4.13 om rettelser og 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Avisa har gjort enkelte rettelser og presiseringer i nettsaker etter publisering, men forsvarer i PFU-tilsvaret publiseringene.

Les mer om klagen og tilsvaret hos PFU-basen.

PFU-sekretariatet vurderte at imøtegåelse var i grenseland, men var overholdt, blant annet via dokumentinnsyn i kommunens svar på gjengitte anklager. Men sekretariatet foreslo fellelse på punktet om opplysningskontroll.

Det samme landet utvalget på, og konkluderte med at AN ikke hadde dekning for å fremstille det som Johansen sikret seg etterlønn eller satt «på hjemmekontor uten arbeidsoppgaver med full lønn». Presiseringene var ikke nok til å rette opp det opprinnelige overtrampet.

AN ble felt på Vær varsom-punkt 3.2.

Watch Media lanserer senere i år NordicDefenceWatch, et nytt engelskspråklig bransjemedium om den nordiske forsvarsindustrien, skriver mediehuset i en pressemelding.

Mediet skal dekke forsvarsselskaper og underleverandører i Norge, Sverige, Finland og Danmark.

Redaksjonen får base i Stockholm, med korrespondenter i København og Oslo. Den norske stillingen skal lyses ut.

– Hele den nordiske forsvarsindustrien er inne i den største vekst- og transformasjonsperioden på lang tid, sier Rasmus Emborg, ansvarlig sjefredaktør i Watch Media Danmark, i pressemeldingen.

– Norden utgjør i dag ett av Europas mest dynamiske forsvarsindustrielle miljøer, og med svensk og finsk NATOmedlemskap er det skapt en helt ny ramme for samarbeid på tvers av landene. Det er en nordisk virkelighet som gir god mening å dekke samlet. Og det er nøyaktig vår ambisjon med NordicDefenceWatch, legger han til.

Redaktør for NordicDefenceWatch blir Sandra Johansson, som kommer fra stillingen som redaksjonssjef i Omni Ekonomi.

Watch Media har også ansatt Erik Holm, i dag redaktør for Nordiske Medias Defence Nordic, som journalist med base i København.

Medietilsynet gir TV Vest AS en advarsel for brudd på kringkastingsloven. Det kommer fram i en pressemelding fra tilsynet.

Bakgrunnen er programmet «Våre ti beste gavetips», som ifølge Medietilsynet var bygget opp rundt at programlederen presenterte gavetips fra Bergen.

Seks av virksomhetene som ble omtalt, ga økonomiske bidrag til produksjonen etter publisering.

Programmet var merket med P for produktplassering, men Medietilsynet mener produktene og tjenestene fikk en unødig fremtredende rolle. Tilsynet peker blant annet på fokus på logoer, produkter og tjenester, kombinert med positiv og salgsfremmende omtale og lite øvrig redaksjonelt innhold.

– Det som gjør at TV Vest bryter reglene, er denne fremstillingen sammen med den positive, salgsfremmende omtalen og det svært begrensede øvrige redaksjonelle innholdet, sier avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i Medietilsynet.

Medietilsynet mener frivillig etterbetaling gir samme resultat som avtalt produktplassering. Ifølge Sekkelsten ville en motsatt forståelse åpnet for omgåelse av regelverket.

PFU konkluderte med at VG ikke brøt god presseskikk i artikkelserien om Watchbird og Safegaiter-masken.

VG publiserte i desember 2025 og februar 2026 flere artikler om masken, som regjeringen planla å kjøpe inn for 100 millioner kroner. I januar 2026 stanset Forsvarsdepartementet det planlagte kjøpet.

Serien ble tidligere i år hedret med SKUP-prisen.

Watchbird klaget VG inn for brudd på Vær Varsom-plakatens punkter om kontroll av opplysninger, saklighet og omtanke og samtidig imøtegåelse. Selskapet mente blant annet at VGs test av masken i en gassbu bygget på feil premisser, fordi Safegaiter ikke var ment å beskytte mot CS-gass i gassform, men mot aerosoler og partikler i operative feltforhold.

PFU mener derimot at VGs sammenligning av Safegaiter med en billig støvmaske fra Biltema var relevant og berettiget, sett opp mot hvordan maskens egenskaper var omtalt av selskapet selv og Forsvarets forskningsinstitutt. Utvalget viser også til at VG hadde etterspurt dokumentasjon fra både selskapet, Forsvaret og regjeringen før avisen gjorde egne tester.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Utvalget konkluderte med at VG gjorde et grundig journalistisk arbeid, med tilstrekkelig faktakontroll, kildebredde og balanse. PFU mener også at Watchbirds syn kom frem i tilstrekkelig grad.

Utvalget skriver i uttalelsen at de forstår at omtalen har vært belastende for selskapet, og trekker også fram at den fikk alvorlige konsekvenser da avtalen ble terminert, men minner om at presseetikken ikke er ment å være en beskyttelse mot ubehag som følger av kritisk og undersøkende journalistikk.

Utvalget pirket litt borti det de mente var unøyaktigheter i beskrivelsen av maskene i den første publiseringen, men påpekte videre at dette kom fram i de videre publiseringene.

– Jeg tenker at det ikke er noen tvil her, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i utvalget.

– En grundig uttalelse, sa Kjetil H. Dale, som representerer journalistene.

Han mente også at det ikke var særlig vanskelig å ta stilling til denne klagen.

– Jeg synes det er grundig journalistikk, sa Ylva Lindberg, som representerer journalistene.

Nona har valgt nytt styre.

Styret ledes fortsatt av Sofie Braseth Guldbrandsen fra Schibsted.

Med seg i styret har hun Ida Falch Olsen (TV 2), Einar Takla (Dagens Næringsliv), Lars Adrian Giske (Polaris Media), Mads Ommundsen (Fædrelandsvennen), Charlotte Sundberg (Nettavisen), Katarina Juni Moneta (NRK) og Anders Ihle Tovan (VG).

Valget ble gjort på Nonas årsmøte onsdag 17. juni.

Tovan er ny i styret, og erstatter Marie Olaussen, utviklingsredaktør i Tønsbergs Blad, som går ut etter to år.

VG-journalisten ble nylig fast ansatt i forbrukerredaksjonen, og har fått oppmerksomhet for bruk av kunstig intelligens i journalistisk arbeid.

– Anders viser hvordan KI kan brukes i praksis i journalisthverdagen, og vil bidra til at Nona fortsetter å være relevant for hele bransjen – fra journalister til medieledere, sier Nona-leder Guldbrandsen i en pressemelding.

Nona opplyser at organisasjonen i 2025 økte fra 28 til 32 medlemsbedrifter, hadde nærmere 1000 påmeldinger på arrangementer og leverte et positivt årsresultat på over 130.000 kroner.

BBC News forbereder seg på en større kuttrunde som kan bli kunngjort i løpet av få dager, skriver The Guardian.

Jobbkuttene ventes å berøre hele BBC, men nyhetsavdelingen skal være blant områdene som rammes hardest. Ifølge avisen kan antall stillinger som forsvinner, komme opp i flere hundre.

Kuttene er del av en spareplan der BBC skal redusere årlige driftskostnader med 500 millioner pund over to år.

BBCs nye generaldirektør Matt Brittin har ifølge The Guardian signalisert at han ikke ønsker en ostehøvel-tilnærming til innsparingene, men heller mer omfattende kutt i hele tjenester eller programmer.

Leder Philippa Childs i fagforeningen Bectu advarer mot konsekvensene for nyhetsjournalistikken.

– Nyheten om forestående kutt i BBC setter viktigheten av en bærekraftig finansieringsmodell i skarpt fokus. I en tid med falske nyheter er uavhengig nyhetsjournalistikk av høy kvalitet enda viktigere, og dens integritet må bevares, sier hun til The Guardian.

Oslo bystyre vedtok onsdag reguleringsplanen for NRKs nye hovedkontor på Normannsløkka på Ensjø, skriver NRK i en pressemelding.

Vedtaket markerer slutten på flere års reguleringsarbeid for prosjektet, som skal samle NRKs virksomhet i Oslo.

Hovedkontoret skal også legge til rette for innholdsproduksjon og teknologiutvikling i årene framover.

– NRKs hovedkontor skal samle vår virksomhet i Oslo og gi gode rammer for innholdsproduksjon og teknologiutvikling i årene som kommer. Vi skal rett og slett bygge et mediehus for fremtiden, sier kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen i pressemeldingen.

Reguleringsplanen bygger på vinnerkonseptet Sirkulær, og prosjektet utvikles av NRK i samarbeid med HENT og Nordic Office of Architecture.

Prosjektet går nå videre mot byggevedtak og byggestart. Ifølge NRK skal det nye hovedkontoret også bidra til aktivitet, arbeidsplasser og publikumsrettede tilbud i området.

Datatilsynet åpner tilsyn med Schibsteds nye annonsevalg-løsning, skriver kode24.

Tilsynet har mottatt over 30 klager og 100 tips etter at Schibsted i slutten av mai begynte å ta betalt fra brukere som vil slippe sporing.

Forbrukerrådet og personvernorganisasjonen NOYB klaget løsningen inn til Datatilsynet 3. juni.

Klagerne mener samtykkeløsningen ikke oppfyller kravene til frivillig samtykke etter personvernforordningen.

– Vi ser at dette er en prinsipiell problemstilling som engasjerer bredt, og vi opplever at mange der ute er bekymret, sier Datatilsynets direktør Line Coll til kode24.

Schibsted sier til kode24 at de vil samarbeide med tilsynet.

Nyheten om at kronprinsesse Mette-Marit har gjennomgått lungetransplantasjon sprakk onsdag morgen, etter en pressemelding sendt ut fra Slottet.

Nøyaktig når transplantasjonen ble gjort, er ikke kunngjort, men antas å ligge noen dager tilbake i tid. Ingen norske medier har på forhånd gått ut med at kronprinsessen er innlagt.

Journalisten har spurt Se og Hør-redaktør Niklas Kokkinn-Thoresen hva ukebladet har visst og hvordan de har jobbet med saken.

Kokkinn-Thoresen vil ikke kommentere eksplisitt om redaksjonen har visst at transplantasjon var i gang, uten å gå ut med det, men viser til at Se og Hør i dag har publisert bilder av kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra på vei inn på Rikshospitalet.

«Se og Hør kan ikke tidfeste nøyaktig når bildene av kronprinsen og prinsesse Ingrid Alexandra er tatt. Bakgrunnen er at datoen for selve transplantasjonen ikke skal gjøres kjent. Det handler blant annet om hensynet til donor og donors pårørende, og om å verne om privatlivet til alle involverte i en svært sårbar situasjon», skriver ukebladet i artikkelen.

– Jeg ville aldri publisert den saken uten å ha en åpen førstehåndskilde som Slottet selv, eller for eksempel legen. Vi ville aldri publisert saken hvis det ikke var offentlig bekreftet, sier Kokkin-Thoresen.

Redaksjonen trengte ingen oppfordring om varsomhet med å tidfeste nøyaktig når bildene er tatt.

– Det er en egen vurdering, og også et viktig prinsipp etter transplantasjonsloven. Det var det ingen tvil om, sier redaktøren.

Han sier seg fornøyd med at de kan bringe bildene, som i ukebladet markeres som eksklusive for Se og Hør, og ikke har personlig byline.

– Vi har planlagt for alle eventualiteter, og det er dager som dette det er gøy å jobbe i Se og Hør. Når vi planlegger godt og riktig, blir vi bedre enn konkurrentene våre, og det er det vi liker best.

Medietilsynet skal kartlegge hvorfor flere nordmenn unngår nyheter, kommer det fram i en pressemelding.

Ifølge årets Reuters Digital News Report svarer fire av ti nordmenn at de unngår nyheter ofte eller av og til. Det er en økning på ni prosentpoeng fra året før.

– Utviklingen gir grunn til bekymring. Dersom en økende del av befolkningen ikke holder seg oppdatert på nyheter jevnlig, risikerer vi å få en gruppe som ikke er påkoblet samfunnsutviklingen. Dette kan bli både et demokratisk problem og en beredskapsutfordring, sier Medietilsynet-direktør Mari Velsand i pressemeldingen.

Medietilsynet viser også til en nordisk undersøkelse om kritisk medieforståelse, der én av tre mellom 16 og 44 år svarte at de synes det er vanskelig å holde seg oppdatert på og fordøye nyheter.

Resultatene fra Medietilsynets nye undersøkelser skal legges fram under Arendalsuka i august.

Maria Høier Sandvik er ansatt som director, editorial development & strategy i Aller Media Nordic, kommer det fram i en pressemelding fra konsernet.

Stillingen er nyopprettet, og Høier Sandvik skal jobbe med videreutvikling av den redaksjonelle virksomheten på tvers av Allers nordiske markeder.

Hun kommer fra Amedia, der hun har jobbet med strategi og vekst i over tre år. Tidligere har hun vært konsulent i Accenture, med spesialisering innen telekom, kommunikasjon og media.

– Jeg har alltid hatt hjerte for journalistikken, og derfor er det ekstra meningsfullt å skulle få jobbe tett på dyktige redaksjonelle miljøer, sier Høier Sandvik i pressemeldingen.

Hun tiltrer stillingen 3. august 2026.