Fire nye talenter til Sápmi-program

Journalisten som i mai ble suspendert etter feilaktig bruk av et KI-verktøy kan nå møte opp på jobb igjen. Det skriver ansvarlig redaktør i Berlingske Tom Jensen i egen avis.

KI-feilen ble oppdaget etter en henvendelse fra en journalist i avisen Information, og gjaldt en artikkel om en rapport fra Det Økonomiske Råd i Danmark, de såkalte økonomiske vismennene.

Artikkelen handlet om hvorvidt det er lønnsomt å sikre rent drikkevann gjennom renseteknologi eller sprøyteforbud, og i den ble det oppdaget både oppdiktede sitater og personer. Blant annet ble tre forskere sitert. To av dem fantes ikke, og den tredje forskeren, som faktisk var ekte, hadde ikke uttalt seg til Berlingske.

Ifølge redaktør Jensen hadde journalisten brukt et internt KI-verktøy i strid med avisens retningslinjer.

Journalisten som hadde gjort feilen ble suspendert og en ekstern konsulent har nå gjennomgått journalistens øvrige artikler publisert i år.

«Undersøkelsen har vist at det ikke er funnet flere feil som skyldes brudd på våre KI-retningslinjer, slik som de som førte til at medarbeideren ble suspendert», skriver Jensen blant annet.

Det ble funnet små feil i fire artikler, fortsetter han, men de hadde imidlertid ingenting å gjøre med bruk av KI-verktøy, og vil bli rettet.

Ifølge Jensen har de håndtert de personalmessige konsekvensene for journalisten, og som følge av undersøkelsen kan journalisten komme tilbake på jobb.

«Berlingske beklager enda en gang feilene overfor lesere og abonnenter», skriver Jensen.

Seks deltakere er tatt opp til årets FleRe-program, opplyser NRK i en pressemelding. Programmet skal bidra til mer flerkulturell kompetanse i mediebransjen.

Årets deltakere er Hani Mohamed, Ardit Hoti, Amna Iqbal, Yassin Tahar, Mohammed Hadji og Weronika Bylica. Det var søkerrekord med 377 søkere.

Deltakerne skal ha praksis i NRK Nyheter, NRK Underholdning, NRK Sport, NRK Kultur, Aftenposten og Dagbladet.

– Jeg ser frem til å jobbe med en motivert gjeng. Det blir bra for bransjen, hvor det er stort behov for mer flerkulturell kompetanse, sier fungerende FleRe-leder Kristine Hirsti i pressemeldingen.

NRK viderefører samarbeidet med Mediebedriftenes Landsforening. Dagbladet deltar for tredje gang, mens Aftenposten er med i programmet for første gang.

Utenriksdepartementet (UD) tar grep for å styrke uavhengigheten til Panorama nyheter. Det melder Panorama selv. Fagbladet dekker norsk og internasjonal utvikling og bistand.

I fjor kom det frem at UD ville utrede ulike eierformer for Panorama nyheter for å skape et tydeligere skille til utgiveren Norad. Nå er det blant annet klart at Panoramas flytter ut av Norads lokaler og skal ha sin egen IKT-plattform.

– Dette er nødvendig for å skape større avstand mellom journalistene i Panorama og Norad, som de skal gjøre kritisk journalistikk på, sier underdirektør i kommunikasjonsenheten i DU, Helene Sandbu Ryeng, til Panorama.

Alt som kan bidra til at Panoramas uavhengige journalistikk kan vokse og bli enda bedre, er noe redaksjonen ønsker velkommen, sier redaktør Emil André Erstad til egen publikasjon og forteller at Panorama trolig blir værende i Oslo.

– Det er viktig for oss å være nær aktørene i den bransjen vi har en kritisk dekning av, både institusjoner som UD og Norad, men også en rekke organisasjoner, forskningsinstitutter og lignende, sier Erstad.

Styreleder i Panorama nyheter, Stian Eisenträger, ser positivt på utviklingen og sier at han og styret har full tro på at grepene kommer til å styrke uavhengigheten til Panorama. Han sier det er beundringsverdig at UD viser seg som en så solid støttespiller, spesielt etter det store presset UD har vært i etter Epstein-avsløringene, noe Panorama også har dekket.

– Til tross for det fortsetter UD å støtte opp under Panoramas mulighet til å lage god og uavhengig journalistikk. Det er et eksempel på svært godt og ansvarlig eierskap og ganske unikt i global sammenheng, understreker Eisenträger.

Hans erfaring fra en lignende prosess som daværende redaktør i Forsvarets Forum, er at redaksjonens uavhengighet og renommé kom styrket ut.

TV 2 oppfylte alle kravene som kommersiell allmennkringkaster i 2025, viser Medietilsynets årlige tilsynsrapport.

Kanalen får dermed maksimal kompensasjon fra staten på 150 millioner kroner.

Avtalen stiller blant annet krav om daglige, egenproduserte og riksdekkende nyhetssendinger fra en sentral redaksjon utenfor Oslo, norskspråklig innhold for barn og unge og førstegangsvisning av norsk film og tv-drama.

TV 2 hadde i fjor 157,7 redaksjonelle årsverk knyttet til nyhetssendingene på TV 2 Direkte, med redaksjonelle kostnader på 337,9 millioner kroner.

Medietilsynet konkluderer også med at TV 2 oppfylte kravene til norskspråklige tilbud for barn og unge, bruk av begge målformer og investeringer i norsk film og tv-drama. 65 prosent av programmene på hovedkanalen var norskspråklige, mot et krav på minst 50 prosent.

– Gjennom å oppfylle samfunnsoppdraget som følger av avtalen med staten, bidrar TV 2 til å nå de mediepolitiske målene for kommersiell allmennkringkasting og styrke det norske mediemangfoldet, sier Medietilsynets direktør Mari Velsand i en pressemelding.

Allmennkringkasteroppdraget ga TV 2 en beregnet netto merkostnad på 176 millioner kroner i 2025. Dermed utløses hele den avtalte statlige kompensasjonen på 150 millioner kroner.

Britiske The Sun har gått med på å betale en «betydelig» erstatning til skuespiller Qasim Akhtar etter å ha koblet ham til islamsk ekstremisme, skriver Press Gazette.

Avisen hevdet blant annet at Akhtar hadde støttet og samarbeidet med en islamsk predikant, vært knyttet til radikalisering og vold, og flyttet til Pakistan for å trene med våpen. Påstandene ble publisert på nett og papir i november 2025.

Akhtar, kjent fra blant annet «Coronation Street» og «Shameless», saksøkte News Group Newspapers for ærekrenkelser i mars. Saken ble forlikt 25. juni.

The Sun har publisert en beklagelse, dekket saksomkostningene og lovet ikke å gjenta påstandene.

– Vi erkjenner nå at disse påstandene var fullstendig uriktige og aldri skulle ha blitt publisert, skriver The Sun i beklagelsen.

Akhtar sier publiseringen rammet omdømmet, familien, sikkerheten og livskvaliteten hans. Advokaten hans omtaler saken som en påminnelse om hvilke konsekvenser hensynsløs journalistikk kan få.

New York Times har endret søksmålet mot OpenAI og Microsoft, skriver avisen selv.

Mediehuset justerer anklagene mot Microsoft og trekker samtidig ett av kravene mot OpenAI.

Avisen saksøkte teknologiselskapene i 2023 for angivelig å ha brukt millioner av artikler til å trene kunstig intelligens, blant annet ChatGPT, uten tillatelse.

Nå anklages Microsoft for å ha oppfordret OpenAI til å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale og for å ha levert tjenester som gjorde treningen mulig.

New York Times har samtidig droppet påstanden om at OpenAI indirekte krenket opphavsretten ved ikke å hindre brukere i å gjengi beskyttet innhold.

Både OpenAI og Microsoft avviser anklagene.

New York Times-journalistene Maggie Haberman og Jonathan Swans nye bok «Regime Change» solgte 150.000 eksemplarer på tvers av formater første dag i salg, skriver Politico.

Boken, som handler om Donald Trump andre periode som president, går dermed mot strømmen av svakt salg for flere nyere Trump-bøker.

Ifølge en analyse av tall fra Circana Bookscan ligger «Regime Change» an til å få årets beste første salgsuke for en innbundet sakprosabok.

Forlaget Simon & Schuster har bestilt et nytt opplag på ytterligere 150.000 eksemplarer.

NRK får kritikk for å bruke stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (Rødt) som fast gjest i podkasten «Mørch og VM», skriver Aftenposten.

Tidligere stortingsrepresentanter Kari Elisabeth Kaski (SV) og Sivert Bjørnstad (Frp) mener NRK burde vært mer bevisst på skillet mellom politisk profilering og underholdning.

– NRK er statskanalen, og ethvert redaktørstyrt medium burde ha et bevisst forhold til hvordan man hjelper de politiske partiene med profilering, sier Kaski i podkasten Aftenpodden.

NRK opplyser at spørsmålet ble diskutert i redaktørlinjen.

Prosjektleder Liza Stokke viser til at det er en underholdningspodkast, at norsk politikk ikke skal diskuteres, og at Kristjánsson deltar som fotballinteressert.

Kristjánsson får 30.000 kroner i honorar, som han ifølge Aftenposten donerer til Blå Kors.

Cathrine Graff er ansatt som reportasjeleder i Dagbladet Børsen, skriver Dagbladet i en pressemelding..

Hun tiltrer 1. oktober.

Graff kommer fra stillingen som pressesjef i Nordea. Tidligere jobbet hun i 21 år i TV 2, blant annet som økonomireporter og programleder. Hun sto også bak og ledet næringslivsprogrammet Bare Business, som satte toppledere, investorer og gründere i sentrum.

– Jeg har hatt noen svært lærerike og spennende år på innsiden av finansbransjen. Samtidig har savnet etter journalistikken blitt stadig sterkere, sier Graff i pressemeldingen.

Nyhetsredaktør Mads A. Andersen trekker frem Graffs fagkunnskap, ledererfaring og nettverk i norsk næringsliv, og omtaler ansettelsen som viktig for Dagbladet Børsens videre satsing på økonomi- og næringslivsjournalistikk.

– Hun har vist evne til å gjøre kompliserte økonomiske temaer relevante og interessante for et bredt publikum. Samtidig kjenner hun finans- og næringslivssektoren bedre enn de fleste, sier Andersen.

Skattekommisjonen foreslår høyere moms på kultur- og idrettsarrangementer, men har ikke vurdert momsen på elektroniske nyhetstjenester, skriver Kampanje.

Kommisjonens leder Eigil Knutsen til Kampanje at tiden ikke strakk til for å samle medlemmene om flere endringer.

– Endringene kommisjonen foreslår på merverdiavgift er det kommisjonen har klart å enes om på den korte tiden vi har hatt til rådighet, sier han og legger til:

– Jeg vil tro det er ulike meninger blant medlemmene i skattekommisjonen om merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester spesifikt, men vi har prioritert forslag vi har klart å bli enige om, som i stor grad er endringer som bidrar til forenkling av regelverket.

En privatperson har klaget Aftenposten inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for eier Schibsteds bindinger til OpenAI, skriver Medier24.

Klager mener avisen ikke har vært åpen om Schibsteds økonomiske avtale med OpenAI i artikler som omtaler selskapet og ChatGPT.

Han mener Aftenposten har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 2.1, 2.2 og 2.3, som handler om redaksjonell uavhengighet, interessekonflikter og åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonens troverdighet.

«Både journalistene i Aftenposten og Aftenposten som helhet, via Schibsted, har økonomiske bindinger til OpenAI. Dette opplyses det ikke om i artiklene», her det i klagen.

Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen bekrefter at klagen er mottatt, men vil foreløpig ikke kommentere saken nærmere.

Hongkong-politiet har arrestert magasinredaktør og tidligere politisk journalist Leticia Wong Man-huen, mistenkt for å ha solgt publikasjoner myndighetene mener er oppviglerske, melder Committee to Protect Journalists (CPJ).

Wong er sjefredaktør for Status Quo, et magasin som utgis av den uavhengige bokhandelen Hunter Bookstore, som hun selv eier. Hun har tidligere arbeidet som politisk reporter i avisen Sing Tao Daily.

Politiet mener bokhandelen har solgt publikasjoner som skal ha oppfordret til hat mot Hongkongs myndigheter, rettsvesen og politi. Blant materialet som ble beslaglagt, var en biografi om den fengslede Apple Daily-grunnleggeren Jimmy Lai.

– Arrestasjonen av en journalist og redaktør på grunn av varer solgt gjennom en uavhengig bokhandel viser at myndighetene i Hongkong utvider bruken av sikkerhetslovene stadig dypere inn i byens forlagssektor, sier CPJs Asia-direktør Beh Lih Yi i en uttalelse.

Ifølge CPJ er Wong den niende journalisten som sitter fengslet i Hongkong.

Googles KI-baserte søketjeneste AI Mode sender ingen brukere videre til danske mediers nettsider, ifølge en analyse gjort for bransjeorganisasjonen Danske Medier.

Analysen bygger på nær 1,8 milliarder internettsesjoner fra januar 2024 til januar 2026. Andre KI-tjenester sendte brukere videre til medier i 0,02 prosent av sesjonene, skriver Danske Medier i en pressemelding.

Samtidig har tiden danskene bruker på KI-tjenester, økt med over 600 prosent i perioden.

Google står i dag for rundt 13 prosent av sidevisningene hos danske medier som er tilmeldt Pressenævnet, deres versjon av Pressens Faglige Utvalg (PFU). For enkelte lokale og regionale medier er andelen opp mot 24 prosent.

Danske Medier mener utviklingen kan svekke medienes mulighet til å nå publikum og finansiere journalistikken. Organisasjonen ber i et åpent brev den danske regjeringen prioritere strengere regulering og håndheving på KI-området.

Thomas Tangen (37) blir ansvarlig redaktør og daglig leder i Avisa Gaula på permanent basis. Det melder Amedia.

Tangen har vært konstituert i rollen siden mars og kommer fra Trondheims-avisa Nidaros.

– Jeg er takknemlig for tilliten, og ser fram til å videreutvikle det fundamentet som allerede er lagt. Mitt mål er at Avisa Gaula skal være en levende lokalavis som speiler lokalsamfunnet. Vi skal være der folk er, og skrive om det folk er opptatt av, sier påtroppende ansvarlig redaktør Tangen i pressemeldingen.

Han har jobbet i utfordreravisen Nidaros i Trondheim siden 2020. Der har han hatt flere sentrale funksjoner, blant annet som journalist, nyhetsleder og featureredaktør. Nå tar han med seg denne erfaringen inn i lokalavisen som dekker kommunene Melhus og Skaun.

– Vi er i en offensiv vekstfase, og for å lykkes kreves det at vi kombinerer sterk operativ kraft med ny teknologi, høyt tempo og et skarpt konkurranseinstinkt i hele nedslagsfeltet vårt, sier Tangen.

Styreleder Ole Morten Ona Ringdal forteller at det var stor interesse for stillingen i et mediehus som kan vise til solide vekstkurver for både lesere og abonnenter de siste årene.

– Vi satte oss som mål å lande prosessen før sommerferien, og det greide vi. Thomas har i konstitueringsperioden vist seg som et ledertalent med god retningssans for hvordan man lager en god og moderne lokalavis. Jeg er veldig glad for at vi har landet på en permanent løsning der Thomas kan fortsette med å utvikle avisen videre, sier Ona Ringdal, ifølge pressemeldingen.

BBC planlegger å teste direktestrømming av sin døgnåpne nyhetskanal på YouTube i utvalgte land utenfor Storbritannia, skriver Deadline.

Australia er blant markedene som vurderes. Satsingen skal særlig rettes mot land der BBC ikke allerede har omfattende kommersielle distribusjonsavtaler.

Testen er del av BBCs tettere samarbeid med YouTube, samtidig som kringkasteren ønsker å øke inntektene fra nyhetsvirksomheten internasjonalt.

BBC ønsker ikke å kommentere YouTube-planene overfor Deadline.

Teknisk Ukeblad Media fikk et driftsresultat på 4,3 millioner kroner i 2025, opp fra minus 8,6 millioner året før, skriver Medier24.

Selskapets driftskostnader ble redusert fra 111,5 til 89,8 millioner kroner. Samtidig falt inntektene med nær ni millioner kroner. Kostnadskuttene har blant annet omfattet færre ansatte, mindre vikarbruk og lavere reiseutgifter.

– Det er ikke til å stikke under stol at en del av det er at det måtte bli færre ansatte, sier styreleder Elisabet Haugsbø til Medier24.

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør Kristina Fritsvold Nilsen sier utsiktene for 2026 er bedre.

Amazon Web Services (AWS) lanserer en funksjon som skal gjøre det mulig for mediehus og andre innholdseiere å kreve betaling når KI-boter henter innhold fra nettsidene deres, kommer det frem i en pressemelding fra selskapet.

Funksjonen, kalt «AI traffic monetization», er en del av sikkerhetstjenesten AWS WAF og lar publisister sette en pris per forespørsel.

Prisen kan blant annet variere etter hvilket innhold boten ber om, hvilken type bot det er og hvor godt identiteten er verifisert.

Løsningen er tilgjengelig for kunder som bruker Amazon CloudFront sammen med AWS WAF.

– Når en KI-agent forsøker å hente innhold som er satt opp for betaling, kan AWS WAF svare med en HTTP 402 Payment Required-melding. Det betyr at agenten får beskjed om at betaling kreves før innholdet kan leveres. En kompatibel KI-agent kan deretter betale automatisk gjennom en tredjeparts betalingsløsning og få tilgang, sier Kristoffer Brandt, leder for AWS i Norge, i pressemeldingen.

Vanlige lesere skal fortsatt kunne bruke nettsiden som før, mens maskinell trafikk kan møtes med egne regler.

Innholdseiere kan velge å slippe bestemte boter inn gratis, blokkere dem, registrere trafikken eller kreve betaling.

AWS opplyser at systemet kan klassifisere over 650 typer KI-boter og agenter, blant dem GPTBot, Claude-Web og Perplexity-Bot.

Løsningen kommer mens flere mediehus forsøker å få bedre kontroll over hvordan redaksjonelt innhold brukes av KI-selskaper. Noen har inngått lisensavtaler, mens andre har gått til søksmål eller blokkert KI-crawlere.

AWS mener den nye funksjonen kan gi publisister en mellomløsning mellom fri tilgang og full blokkering.

Piers Morgan har hentet 27 millioner dollar, tilsvarende rundt 270 millioner kroner, til medieselskapet Uncensored, skriver Deadline.

Uncensoreds programmer distribueres i all hovedsak på YouTube.

Raine Ventures og Antenna Group leder investeringsrunden. Blant investorene er også Elisabeth Murdoch, datter av mediemogulen Rupert Murdoch.

Ifølge Deadline verdsettes Uncensored til 145 millioner dollar.

Pengene skal brukes til å utvikle flere kanaler, direktesendte arrangementer og abonnementsprodukter. Uncensored har samtidig inngått et samarbeid med Antenna Group om å distribuere innholdet i flere internasjonale markeder.

Hovedkanalen Piers Morgan Uncensored har 4,4 millioner abonnenter på YouTube.

Innholdet distribueres også på den britiske TV-kanalen 5, som eies av Paramount Skydance.

USAs justisdepartement forsøkte å tvinge én journalist i Washington Post og tre journalister i Wall Street Journal til å vitne for en føderal storjury, skriver Washington Post.

Stevningene var knyttet til lekkasjeetterforskning og journalistikk om nasjonal sikkerhet.

Washington Post-journalisten Ellen Nakashima mottok stevningen i vår. Begge mediehusene utfordret kravene rettslig, og justisdepartementet trakk dem tilbake tidligere i juni. Ingen av journalistene rakk å vitne.

Ifølge avisen er dette første kjente tilfelle der justisdepartementet under Donald Trumps nåværende presidentperiode har forsøkt å pålegge journalister å forklare seg under ed for en storjury. Journalistene kunne blant annet ha blitt bedt om å identifisere konfidensielle kilder.

Washington Post omtaler stevningen som et klart brudd på den grunnlovfestede pressefriheten. Sjefredaktør Matt Murray mener myndighetene forsøkte å legge utilbørlig press på pressen.

Justisdepartementet har ikke kommentert saken. Det er heller ikke kjent hvilke konkrete etterforskninger som lå bak stevningene.