Piers Morgan henter 270 millioner til YouTube-satsing

Amazon Web Services (AWS) lanserer en funksjon som skal gjøre det mulig for mediehus og andre innholdseiere å kreve betaling når KI-boter henter innhold fra nettsidene deres, kommer det frem i en pressemelding fra selskapet.

Funksjonen, kalt «AI traffic monetization», er en del av sikkerhetstjenesten AWS WAF og lar publisister sette en pris per forespørsel.

Prisen kan blant annet variere etter hvilket innhold boten ber om, hvilken type bot det er og hvor godt identiteten er verifisert.

Løsningen er tilgjengelig for kunder som bruker Amazon CloudFront sammen med AWS WAF.

– Når en KI-agent forsøker å hente innhold som er satt opp for betaling, kan AWS WAF svare med en HTTP 402 Payment Required-melding. Det betyr at agenten får beskjed om at betaling kreves før innholdet kan leveres. En kompatibel KI-agent kan deretter betale automatisk gjennom en tredjeparts betalingsløsning og få tilgang, sier Kristoffer Brandt, leder for AWS i Norge, i pressemeldingen.

Vanlige lesere skal fortsatt kunne bruke nettsiden som før, mens maskinell trafikk kan møtes med egne regler.

Innholdseiere kan velge å slippe bestemte boter inn gratis, blokkere dem, registrere trafikken eller kreve betaling.

AWS opplyser at systemet kan klassifisere over 650 typer KI-boter og agenter, blant dem GPTBot, Claude-Web og Perplexity-Bot.

Løsningen kommer mens flere mediehus forsøker å få bedre kontroll over hvordan redaksjonelt innhold brukes av KI-selskaper. Noen har inngått lisensavtaler, mens andre har gått til søksmål eller blokkert KI-crawlere.

AWS mener den nye funksjonen kan gi publisister en mellomløsning mellom fri tilgang og full blokkering.

USAs justisdepartement forsøkte å tvinge én journalist i Washington Post og tre journalister i Wall Street Journal til å vitne for en føderal storjury, skriver Washington Post.

Stevningene var knyttet til lekkasjeetterforskning og journalistikk om nasjonal sikkerhet.

Washington Post-journalisten Ellen Nakashima mottok stevningen i vår. Begge mediehusene utfordret kravene rettslig, og justisdepartementet trakk dem tilbake tidligere i juni. Ingen av journalistene rakk å vitne.

Ifølge avisen er dette første kjente tilfelle der justisdepartementet under Donald Trumps nåværende presidentperiode har forsøkt å pålegge journalister å forklare seg under ed for en storjury. Journalistene kunne blant annet ha blitt bedt om å identifisere konfidensielle kilder.

Washington Post omtaler stevningen som et klart brudd på den grunnlovfestede pressefriheten. Sjefredaktør Matt Murray mener myndighetene forsøkte å legge utilbørlig press på pressen.

Justisdepartementet har ikke kommentert saken. Det er heller ikke kjent hvilke konkrete etterforskninger som lå bak stevningene.

Den britiske regjeringen vurderer regler som skal gi innhold fra blant andre BBC, ITV og Channel 4 større synlighet på plattformer som YouTube og TikTok.

Det skriver The Guardian.

Målet med forslaget er at pålitelige nyhetskilder skal bli lettere å finne i sosiale medier. Ordningen kan også omfatte nasjonale og lokale aviser, men regjeringen har foreløpig ikke bestemt hvilke kriterier som skal brukes for å definere en «pålitelig nyhetsleverandør».

YouTube er kritisk til forslaget og mener det vil gi myndighetene innflytelse over hvilke aktører som prioriteres av algoritmene.

– Slike regler vil forvrenge dette prinsippet ved å tvinge YouTube til å prioritere kanaler valgt ut av myndighetene, fremfor det seerne faktisk kom for å se. Det er ikke rettferdig overfor brukerne, innholdsskaperne eller det øvrige journalistiske økosystemet, sier David Wheeldon i YouTube.

Guy Black, nestleder i Telegraph Media Group-styret og leder av News Media Association, er mer positiv, men peker også på noen uavklarte sider ved forslaget.

– Regjeringen har rett i å fremheve det økende problemet med feilinformasjon på nett, men løsningen må sikre at mediemangfoldet beskyttes, og opprettholde offentlig tilgang til mangfoldige og pluraliserte kilder til pålitelig informasjon.

Medieinvesteringene gjennom norske mediebyråer økte med 2,4 prosent i årets fem første måneder sammenlignet med samme periode i fjor.

Totalt ble det investert nær 4,9 milliarder kroner, ifølge en pressemelding fra Mediebyråforeningen.

Digitale medier vokste med 6,6 prosent og står nå for over halvparten av investeringene. Displayannonsering økte mest, med 14,6 prosent, mens influencer-markedsføring vokste med 9,4 prosent og sosiale medier med 4,6 prosent.

– Det er sterk vekst digitalt, og andelen til digitalt har nå passert 50 prosent av mediebyråenes investeringer, sier Jarle Thalberg, forhandlingsdirektør i WPP Media, i pressemeldingen.

TV-investeringene gikk noe tilbake i perioden, men Thalberg venter vekst framover, særlig som følge av fotball-VM og økte investeringer hos TV 2.

Tallene er hentet fra Mediebarometeret, som bygger på rapportering fra 17 mediebyråer.

Det amerikanske nettmediet The Newsground finansierer gravejournalistikk gjennom salg av kaffeabonnement, skriver Nieman Lab.

The Newsground ble lansert i mars og publiserer undersøkende journalistikk om blant annet korrupsjon og maktmisbruk.

Innholdet er gratis, mens leserne kan betale fem dollar i måneden for en reklamefri versjon eller 25 dollar pr. kaffeleveranse.

Grunnlegger Scott Stedman sier målet er å kombinere langsom, undersøkende journalistikk med et fysisk produkt leserne kan holde i hånden. Av en kaffepose til 25 dollar går 12 dollar til å finansiere journalistikken.

Så langt har The Newsground rundt 48 betalende kaffeabonnenter og har mottatt 1500 dollar i enkeltstående donasjoner.

Stedman håper også å bruke kaffekonseptet til å bygge fellesskap gjennom arrangementer og møter med leserne.

Medietilsynet har fordelt 24,7 millioner kroner gjennom tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier. Til sammen 112 lokalkringkastere får støtte i 2026, skriver tilsynet i en pressemelding.

Omtrent halvparten av midlene går til digitalisering av lokalradio. Ifølge Medietilsynet er støtten fortsatt viktig fordi mange lokalradioer har en krevende økonomisk situasjon.

Det kom inn 384 søknader på til sammen 56,2 millioner kroner. Enkelte søkere fikk avslag på grunn av manglende rapportering for tidligere tilskudd eller mangelfull dokumentasjon.

Seks millioner kroner går til 57 lokale programproduksjoner, fordelt på lokalradio, podkast og lokal-tv. Blant mottakerne er Fædrelandsvennen, som får støtte til podkasten «Quartfestivalens vekst og fall».

Elleve lokalradioer med tilbud til etniske og språklige minoriteter får dessuten særskilt driftsstøtte.

Den konservative medieprofilen Tucker Carlson sier at han ikke lenger vil støtte Det republikanske partiet foran mellomvalget i november, melder nyhetsbyrået AP.

Carlson var i flere år en av Fox News' mest profilerte programledere, før han fikk sparken i 2023. Siden har han bygget opp et stort publikum gjennom sin egen podkast.

Bruddet med republikanerne kommer etter at Carlson gjentatte ganger har kritisert president Donald Trump og USAs krig mot Iran. Carlson støttet Trump under presidentvalget i 2024, men har senere beklaget støtten.

– Jeg har konsekvent forsvart Det republikanske partiet i 35 år, men dette kan ikke forsvares. Så nei, jeg er ute. Og dersom jeg er ute, tror jeg mange andre også er ute, sa Carlson i podkasten «Can’t Be Censored», ifølge AP.

Han understreket samtidig at han heller ikke vil støtte Det demokratiske partiet.

Svenske Journalisten sier opp en journalist som har arbeidet i avisen i 26 år. Nedbemanningen skyldes reduserte inntekter fra Journalistförbundet, melder fagbladet selv.

I den nye organisasjonen forsvinner stillingen som redaksjonssjef og layoutansvarlig. Store deler av layoutarbeidet skal heretter gjøres eksternt.

Den lokale fagklubben er kritisk til at arbeidsgiveren gjorde unntak fra ansiennitetsreglene. Forhandlingene mellom partene endte i uenighet, mens sjefredaktør og administrerende direktør Axel Andén mener organiseringen er nødvendig for å sikre driften framover.

Redaksjonen er redusert fra ni medarbeidere for 15 år siden til én sjefredaktør, to reportere og én fotograf.

Antall papirutgaer er samtidig redusert fra 15 til seks årlige utgaver siden 2020.

– Det må bli slutt på disse kuttene. En avis og redaksjon trenger en viss langsiktighet, sier klubbleder Johannes Nesser til svenske Journalisten.

Jørgen Emil Riis-Gjertsen, kjent som «Ikke stresse» i sosiale medier, har klaget Document inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), skriver Medier24.

Klagen gjelder en artikkel der Document gjengir alvorlige påstander om Riis-Gjertsen fra sju anonyme kilder. Han mener avisen blant annet har brutt kravene til kildekritikk, saklighet, identifisering og samtidig imøtegåelse.

«Til tross for beskyldningenes alvor er samtlige sentrale kilder anonyme. Leseren gis ingen mulighet til å vurdere deres troverdighet, relasjon til meg eller eventuelle motivasjon for å stå frem med historien», skriver Riis-Gjertsen i klagen.

Han reagerer også på at han er identifisert med navn og bilde, og mener Document ikke har lagt frem objektiv dokumentasjon for påstandene.

Document-redaktør Hans Rustad ønsket ikke å kommentere selve PFU-klagen overfor Medier24.

Siri Skaalmo er ansatt som daglig leder i den nyopprettede Stiftelsen Tenk – Senter for kildebevissthet, melder Norsk Presseforbund på sine nettsider.

– Jeg kan knapt tenke meg et mer meningsfullt oppdrag! Innhold skapes i en hastighet og med en troverdighet vi aldri har sett maken til. Denne utviklingen stiller nye krav til hvordan vi vurderer informasjon, både som samfunn og hver for oss. Det holder ikke lenger å stole på magefølelsen, sier Skaalmo.

De siste seks årene har hun vært vært daglig leder ved Institutt for journalistikk. Tidligere har hun jobbet som journalist, redaktør og forretningsutvikler i Dagens Næringsliv.

Skaalmo har syv års høyere utdanning innen medier- og kommunikasjon, informasjonsvitenskap, etisk KI og strategisk forretningsutvikling.

– Jeg har alltid ment at vi må møte store skifter med kunnskap og kompetanse. Jeg er utrolig glad for å få bidra til dette, fortsetter Skaalmo.

Stiftelsen skal arbeide for økt kildebevissthet og motstandskraft mot desinformasjon og er opprettet av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Den Norske Forleggerforening og Norsk Presseforbund – og den har fått ti millioner kroner over statsbudsjettet for 2026.

Skaalmo tiltrer senest 1. oktober.

Dagsnytt 18-programleder Sigrid Sollund forlater NRK etter 25 år.

Til høsten begynner hun i en nyopprettet stilling i Morgenbladet, skriver avisen i en pressemelding.

Sollund har vært programleder for Dagsnytt 18 siden 2021. Hun har tidligere jobbet som reporter og programleder i blant annet Ukeslutt og Søndagsavisa, og ledet flere av NRKs valgsatsinger.

– Morgenbladet har lenge imponert meg. Jeg synes de har en unik blanding av innsikt og åpen nysgjerrighet på alle deler av liv og samfunn som jeg gleder meg veldig til å bli en del av, sier Sollund i pressemeldingen.

Ansvarlig redaktør Sun Heidi Sæbø vil foreløpig ikke si nøyaktig hvilken rolle Sollund får. Hun opplyser at Morgenbladet utvikler et nytt konsept for og med Sollund, i samarbeid med avisens lydavdeling og redaksjonelle ledelse.

– La meg si det sånn: Vi har et konsept som er tenkt for, med og av Sigrid, og som hun skal få være med å utvikle sammen vår ambisiøse lydavdeling, redaktører og andre dyktige kolleger, sier Sæbø.

Fem ansatte slutter i danske Zetland som følge av et endret redaksjonelt fokus og svakere medlemsvekst enn ventet, skriver danske Journalisten.

En journalist i halv stilling og en redaksjonell medarbeider er sagt opp, mens en journalist har inngått en sluttavtale. I tillegg er to ansatte utenfor redaksjonen sagt opp.

Zetland vil framover prioritere geopolitikk, økonomi, teknologi og klima, og redusere dekningen av kultur og samfunn.

– Det skyldes en liten justering av den redaksjonelle visjonen. Det skjer vanvittige ting i verden som leserne våre etterspør mer av, nemlig geopolitikk, økonomi, teknologi og klima, sier administrerende direktør Tav Klitgaard til danske Journalisten.

Mediehuset ventet en medlemsvekst på 15 prosent i år, men tror nå den vil ende på rundt 10 prosent. Samtidig har Zetland ansatt tre nye profiler for å styrke dekningen av politikk, klima og geopolitikk.

Dansk politi krever ikke lenger at TV 2 utleverer råopptak fra dokumentarserien «Den sorte svane». Begrunnelsen er at mediehuset ikke lenger kan regnes som «ikke-mistenkt», skriver danske Journalisten.

Saken skal være knyttet til Amira Smajic, som arbeidet som muldvarp for TV 2.

Ifølge Berlingske er hun siktet for å ha skaffet seg tilgang til en OneDrive-konto ved hjelp av en datamaskin som tre TV 2-journalister stilte til rådighet.

Lasse Lund Madsen, professor i strafferett ved Aarhus Universitet, mener utviklingen tyder på at både TV 2 og de omtalte journalistene kan bli siktet.

– Alt i alt peker den siste utviklingen i saken i retning av at politiet nå betrakter TV 2 og journalistene som er nevnt i siktelsen, som mistenkte, og at de derfor må forvente å bli siktet. Alt annet ville overraske meg, sier Madsen til Berlingske.

TV 2 avviser at mediehuset har oppfordret til hacking, og fastholder at det ikke har begått noe straffbart i arbeidet med dokumentarserien.

H magasin har rekruttert over 7300 abonnenter til nyhetsbrevet sitt i løpet av én måned, kommer det frem i en pressemelding.

Magasinet, som utgis av Humanist forlag, har hittil hovedsakelig kommet på papir, men satser nå sterkere digitalt. I testperioden har redaksjonen publisert 12 digitale saker og sendt nyhetsbrev til medlemmer i Human-Etisk Forbund.

– Dette er et resultat vi er både stolte av og inspirert av, sier redaktør Marte Spurkland i pressemeldingen.

Testen viser også at flere av artiklene har en lesetid på over fem minutter, opplyser H magasin.

Til høsten skal magasinet øke den digitale publiseringstakten og utvikle innhold i formater som lyd og video.

Det er foreløpig ikke bestemt om magasinet også skal fortsette å komme på papir.

Digital markedsfører Thea Herstad Moen er hentet inn for å arbeide med satsingen. Hun har tidligere jobbet med blant andre Demo, Elkjøp, Miljøpartiet De Grønne og Den Norske Turistforening.

– Vi gleder oss til å utvikle dette videre utover høsten. Ambisjonen er å lage innhold som ikke bare engasjerer, men som også gir mennesker opplevelser av håp og fellesskap i en tid som kan oppleves krevende, sier Spurkland.

Magasinet og redaktør Spurkland har vunnet flere priser i løpet av de tre årene det har eksistert. Blant annet Fagpressens språkpris og journalistprisen for saken «Bryllupsnatta».

Tidligere i år ble Spurkland Årets nykommer da Oslo Redaktørforening kåret årets redaktører.

Kim Riseth (52) blir ny ansvarlig redaktør og daglig leder i Østlands-Posten.

Han kommer fra stillingen som publiseringsredaktør i Nationen og tiltrer ved månedsskiftet september/oktober, kommer det fram i en pressemelding fra Amedia.

Riseth har tidligere jobbet 15 år i VG og vært ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Namdalsavisa.

Han har også hatt lederroller innen digital utvikling og publisering i Amedia.

– Jeg gleder meg veldig. Dette er jobben jeg virkelig brenner for. En stor del av livet mitt har handlet om å være i lokalavis. Det å gjøre en forskjell for folk i det daglige er det som motiverer meg aller mest, og det føler jeg Østlands-Posten gjør, sier Riseth i pressemeldingen.

Den nye redaktøren trekker fram video og arbeidet med å nå lesere under 50 år som viktige satsingsområder.

Riseth overtar etter Eirik Haugen, som blir ny sjefredaktør og administrerende direktør i Varden.

Bonnier News øker eierandelen i Business Post Group og blir majoritetseier i det irske mediekonsernet, kommer det fram i en pressemelding.

Konsernet gir blant annet ut næringslivsavisen Business Post og har virksomhet innen arrangementer, analyse, undersøkelser og lederutdanning.

Bonnier News gikk inn som minoritetseier i 2023.

– Vi ser et stort potensial i å videreutvikle selskapet og få en sterk posisjon i det irske markedet, sier Peter Fellman, leder for forretningsområdet Bonnier News Business og sjefredaktør i Dagens industri.

Grunnlegger Enda O'Coineen fortsetter som en betydelig minoritetseier.

Oppkjøpet må godkjennes av den irske konkurransemyndigheten CCPC.

Washington Post er i ferd med å bygge opp igjen deler av lokaldekningen, bare noen måneder etter at avisa gjennomførte omfattende nedbemanninger, skriver nyhetsbrevet Status.

I februar ble rundt en tredel av de ansatte sagt opp. Lokalredaksjonen skal ha blitt redusert fra omtrent 40 journalister og redaktører til drøyt 10.

Den siste måneden har avisa lyst ut minst fire stillinger knyttet til lokaldekningen, blant annet en sportsjournalist i Washington. Ledelsen skal også ha kontaktet enkelte av de oppsagte om muligheten for å vende tilbake i nye roller.

Flere nåværende og tidligere ansatte reagerer på kursendringen. En ansatt sier til Status at ledelsen verken hadde en plan da kuttene ble gjennomført, eller ser ut til å ha en tydelig plan nå.

En talsperson for Washington Post sier avisa fortsatt er forpliktet til å dekke hovedstadsregionen.

Samtidig har konkurrenter som The Baltimore Banner, Axios og City Cast styrket sin dekning av Washington og rekruttert flere tidligere Post-journalister.

Trine Rasmussen fratrer stillingen som ansvarlig redaktør i Ringsaker Blad etter uenighet med styret om den videre driften av avisen, melder Ringsaker Blad.

– Styret og jeg ser ulikt på den videre driften av Ringsaker Blad. Vi er derfor i fellesskap enige om at jeg fratrer min stilling som ansvarlig redaktør. Redaksjonen i RB er en dedikert gjeng som jeg har lært å sette pris på, sier Rasmussen.

Hun har ledet avisen siden januar 2024 og slutter formelt etter sommerferien.

– Det var leit at vi kom i en situasjon der avisas redaktør og styret ikke hadde sammenfallende syn om driften av avisa. Når det først ble slik, vil jeg berømme Trine for at hun selv tok dette valget. Sammen har vi hatt en ryddig og god prosess, sier styreleder Renate Slettli Nymo til Ringsaker Blad.

Styret har startet jakten på en ny ansvarlig redaktør. Nyhetsredaktør Thomas Strandby skal lede avisen inntil en konstituert løsning er på plass.

Rasmussen kommer fra stillingen som redaktør i Norsk Ukeblad.

Det amerikanske satiremediet The Onion planlegger å relansere Infowars 2. juli, selv om oppkjøpet av Alex Jones’ nettsted fortsatt er omstridt i retten, skriver MS NOW.

Den nye satsingen skal blant annet inneholde direktesendinger og en parodi på Jones’ tidligere program.

The Onion opplyser at over 100.000 dollar fra salg av Infowars-effekter skal gå til familiene etter skoleskytingen ved Sandy Hook.

The Onion vant budrunden om Infowars i 2024, men salget ble senere opphevet av en føderal dommer. En lisensavtale som kunne gitt satiremediet tilgang til merkevaren og nettstedet, er også stanset av en ankedomstol i Texas.

– Vi er lei av å vente, sier The Onion-sjef Ben Collins til MS NOW.

Alex Jones motsetter seg fortsatt overtakelsen. Han er dømt til å betale mer enn 1,4 milliarder dollar i erstatning etter falske påstander om at Sandy Hook-massakren var iscenesatt.

Allerede for en måned siden publiserte The Onion en video-smakebit av sin Infowars-tolkning, med komiker Tim Heidecker som en Alex Jones-aktig programleder.