Fra DN og Faktisk til Aftenposten

Amedia-avisene i Finnmark har lansert ei ny KI-teneste som gjer det mogleg for abonnentar å søkje, oppsummere og stille spørsmål direkte til det over hundre år gamle avisarkivet.

Løysinga er trena på arkivmateriale som for nokre av avisene strekkjer seg tilbake til starten av 1900-talet.

– Vi flyttar arkivet frå å vere ein passiv database til å bli ein interaktiv samtalepartnar. Det gjer lokalhistoria langt meir levande og tilgjengeleg for abonnentane våre, seier utviklingsredaktør Stian Eliassen.

Lesarar kan mellom anna finne fram til gamle avissider og få oppsummeringar av historiske hendingar.

M24 har testa tenesta, som ikkje klarte å svare dei på kven som er ansvarleg redaktør i avisa.

– Spør du om notida, så kan noko vere utdatert, seier ansvarleg redaktør Arne Reginiussen til Journalisten.

– Kan de vere sikre på at KI-modellen ikkje finn på informasjon?

– Ja, modellen er tydeleg instruert i å kun hente info frå det faktiske arkivet, og skal ikkje blante inn noko anna enn det som er der.

Han forklarer at modellen likevel ikkje er komplett med all data frå arkivet enno, og at dei framleis vil halde fram med testing og forbetring etter lansering.

– Det er eit søkeverktøy, ikkje ein fasit.

Tenesta er ein del av prosjektet «Vidar AI», som har fått 1,5 millionar kroner i støtte frå Medietilsynet. Fram til no har prosjektet i hovudsak vore retta mot interne verktøy for redaksjonane, men arkivchatten er den første større KI-løysinga som blir gjort tilgjengeleg for abonnentane.

– Vi har allereie gjort store endringar i avisenes interne arbeidsflyt gjennom automatisert nyheitsovervaking av ei rekkje kjelder. Men det som skjer i dag er ekstra kjekt, for no rullar vi ut den første store oppgraderinga som blir direkte synleg og tilgjengeleg for brukarane våre, forklarer Reginiussen.

Over to millioner så Norge slå Elfenbenskysten under VM i fotball for herrer på TV 2 tirsdag. Det er det høyeste seertallet i TV 2 sin historie, melder mediehuset i en pressemelding.

– Dette ble en kveld for evigheten, og for historiebøkene. Det er utrolig deilig å kunne feire en historisk seerrekord sammen med Nusa, Haaland, Berg og alle de andre norske heltene. Og minst like eventyrlig å få dele bragden med hele Norge. Ni år etter at håndballgutta satte det vi trodde kom til å være seerrekord på TV 2 til evig tid, så surfer vi altså til topps på tidenes bølge av fotballfeber og folkefest. Det er helt rått, sier TV 2s sportsredaktør Vegard Jansen Hagen.

Norge slo Elfenbenskysten 2-1 og kampen topper listen over de mest sette programmene på TV 2 noensinne.

På det meste fulgte over 2 millioner seere kampen, mens 1.740.000 så kampen i snitt, melder TV 2. Den forrige rekorden ble satt i 2017 da Norge møtte Frankrike i finalen i håndball-VM for herrer. Den gang var det 1.626.000 som så VM-finalen på TV 2. Kampen mot Irak tidligere i mesterskapet ble sett av 1.476.000.

Axel Springer har fullført oppkjøpet av Telegraph Media Group, kommer det fram i en pressemelding fra det tyske mediekonsernet.

Oppkjøpet er gjennomført etter at selskapet har fått nødvendige godkjenninger fra myndighetene i Storbritannia, Irland og Østerrike.

Telegraph Media Group utgir blant annet The Daily Telegraph, The Sunday Telegraph og nettavisen telegraph.co.uk.

Axel Springer varsler at de vil satse på raskere digital omstilling, bruk av kunstig intelligens, vekst i abonnementsinntektene og en utvidelse til det amerikanske markedet.

Samtidig lover konsernet å bevare Telegraphs redaksjonelle uavhengighet og britiske identitet.

– Dette er spennende tider for The Telegraph. Axel Springer og vi har mye til felles. Vi deler de samme verdiene. Vi deler også den samme visjonen og de samme ambisjonene. Vi mener det finnes mange muligheter til å få The Telegraph til å vokse, både i Storbritannia og internasjonalt, sier Telegraph-redaktør Chris Evans i pressemeldingen.

Telegraph blir en del av en medieportefølje som fra før inkluderer blant annet Bild, Business Insider, Politico og Welt.

Committee to Protect Journalists (CPJ) gjennomgår databasen over journalister som er drept i krigen mellom Israel og Hamas, skriver The Hollywood Reporter.

Gjennomgangen skjer etter at Hamas og Palestinsk Islamsk Jihad publiserte minneord der personer som CPJ tidligere hadde registrert som journalister, ble omtalt som stridende. Åtte navn er fjernet fordi CPJ mener personene deltok i kamphandlinger.

Ytterligere tolv personer er fjernet fordi undersøkelser viste at de ikke var journalister, ikke døde under journalistisk arbeid eller fortsatt var i live etter først å ha blitt meldt savnet.

– CPJ fordømmer på det sterkeste at stridende feilaktig blir framstilt som journalister eller mediearbeidere, eller at pressemerking misbrukes. Slike handlinger setter alle journalister som legitimt forsøker å rapportere, i fare, sier CPJ-sjef Jodie Ginsberg i en pressemelding.

Per 25. juni hadde CPJ registrert 209 journalister og mediearbeidere drept av Israel i Gaza eller i israelsk varetekt siden 7. oktober 2023. Gjennomgangen av de resterende navnene skal etter planen være ferdig i juli.

Schibsted økte både inntektene og lønnsomheten i 2025, ifølge konsernets årsrapport. Det kommer fram i en pressemelding fra Schibsted.

Driftsinntektene økte fra 7,5 til 12,5 milliarder kroner, mens driftsresultatet gikk fra rødt til svart med en forbedring fra negative 40 millioner kroner i 2024 til 586 millioner kroner i fjor.

Schibsted peker samtidig på at tallene ikke er direkte sammenlignbare med året før, ettersom TV4 i Sverige og MTV i Finland ble innlemmet i konsernregnskapet fra 1. juli 2025.

– 2025 var året da vi begynte å se tydelige resultater av endringene vi har gjennomgått etter at vi ble et selvstendig og rendyrket mediekonsern sommeren 2024. Vi styrket våre digitale inntekter, forbedret lønnsomheten og tok viktige steg i utviklingen av Schibsted som et ledende nordisk medieselskap, sier konsernsjef Siv Juvik Tveitnes i pressemeldingen.

Schibsted opplyser at både News Media- og TV Media-divisjonen leverte vekst i digitale inntekter og forbedret lønnsomhet i 2025. Ifølge selskapet skyldes resultatforbedringen blant annet effektiviseringstiltak, kostnadskontroll og en økende andel digitale inntekter.

Hvordan fjoråret gikk for Schibsted-avisene kan du lese mer om her.

Fædrelandsvennen har ansatt Lena Lislevand (25) som foto- og videojournalist, opplyser avisen i en pressemelding.

Lislevand var blant fotografene i den sjuende utgaven av Norwegian Journal of Photography, som ble lansert i mars. Prosjektet hennes dokumenterer rånemiljøet som ungdomskultur i Norge.

Arbeidet ble tildelt førstepris i kategorien Dokumentar Norge under Årets bilde.

– Vi er veldig glade for å styrke vårt visuelle miljø med Lena. Hun har en unik evne til å formidle sterke historier gjennom foto og video, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad i pressemeldingen.

Heidi Odde Karstensen er tilsett som ny redaksjonell analyseansvarleg og prosjektleiar i Dagens Næringsliv (DN).

Karstensen kjem frå Kreftforeningen, der ho har jobba dei siste fire åra. Ho har tidlegare vore ansvarleg for sosiale medium i DN, og har også erfaring frå NRK.

– Det kjennest veldig fint å kome tilbake til Dagens Næringsliv. Eg har sakna mediebransjen, og DN viser gong på gong at dei leverer viktig og solid journalistikk. Eg gler meg til å bidra til å utvikle journalistikken vidare, seier Karstensen.

I den nye rolla skal ho vere ein del av redaksjonen og samarbeide tett med fagmiljøet for data og innsikt i DN Media Group.

Sjefredaktør Janne Johannessen meiner tilsetjinga vil styrkje journalistikken i avisa.

– Heidi kjenner oss godt frå før og kjem med nye perspektiv etter nokre år utanfor huset. Dette kjem til å styrkje journalistikken vår, seier Johannessen.

Ansvarleg redaktør Bernt Frode Lyngstad (61) sluttar i Sarpsborg Arbeiderblad ved årsskiftet. Det melder avisa sjølv.

Lyngstad har vore ansvarleg redaktør i avisa sidan 2012, og nyheitsredaktør sidan 2000.

Han tek no ut tidlegpensjon når han fyller 62 år. Samstundes understrekar han at han ikkje har planar om å bli heiltids­pensjonist.

– Etter meir enn 26 år i ulike redaktørstillingar, og dei siste 14 som ansvarleg redaktør, er det på tide å gjere noko anna. Eg har tenkt at det kan vere sunt både for bedrifta og for meg å sjå på andre moglegheiter, seier Lyngstad til eiga avis.

Styret har starta arbeidet med å finne ein etterfølgjar. Lyngstad blir verande i stillinga til ein ny ansvarleg redaktør er på plass.

Kjetil Østli (51) gjenforenes med Aftenposten etter 13 år utenfor redaksjonen. Det kom frem i en pressemelding fra Aftenposten mandag.

– Vi er utrolig glade og stolte over å få ham tilbake. Aftenpostens abonnenter kommer til å merke hans helt unike evne til å avdekke og fortelle historier, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i pressemeldingen.

Savnet redaksjon

I 2013 tok Østli sluttpakke i Aftenposten, og har siden blant annet bygget opp nettmagasinet Harvest sammen med Simen Tveitereid og Torbjørn Ekelund. Han har også gitt ut flere bøker og drevet med podkast.

– Jeg har vært så heldig å få fire barn. De har jeg prioritert høyt. Det var på grunn av dem jeg valgte å hoppe av karrieren for 13 år siden, jeg klarte på den tiden ikke å kombinere hektisk jobbliv og småbarnsliv. Det er jo annerledes nå som de er større, sier Østli til Journalisten.

Arbeidet med Harvest og jobben som forfatter har vært gøy og lærerikt, forteller han, men det har også vært ensomt å jobbe så mye alene som han har gjort.

– Derfor har jeg savnet en redaksjon, et fellesskap, og da er Aftenposten perfekt for meg. Det var jo der jeg begynte. Jeg har gode venner der. Dessuten er avisa annerledes enn da jeg jobbet der. Mange nye folk, mye er nytt, som betyr at jeg har mye å lære, også lyd-satsingen. Og det liker jeg! Jeg gleder meg til å begynne.

Stolt

På spørsmål om hva som vil skje med Harvest fremover henviser han til vennene Tveitereid og Ekelund.

– Men jeg vet at de kommer til å gønne på. Og at de har flere planer. Jeg er svært takknemlig for å ha fått jobbe med to så solide, snille, kreative og proffe folk som dem de siste årene.

De har klart å få 3.000 betalende abonnenter og 18.000 som får nyhetsbrevet deres, fortsetter han:

– Vi er stolte over hva vi har fått til uten støtte fra mediehus eller rike tanter og onkler. Med våre egne hender, og med prøving og feiling. Forrige uke ga vi også abonnentene vårt første printmagasin. Til stor jubel. Men hva fortsettelsen konkret inneholder, må jeg selvsagt la Torbjørn og Simen svare på

Den tidligere NRK-profilen Tore Strømøy er ansikt utad i en ny reklamekampanje for den trønderske påleggsprodusenten Grilstad under fotball-VM. Det melder bransjenettstedet Kampanje.

Sammen med tidligere langrennsløper Emil Iversen skal Strømøy fronte selskapets nye kampanje «Årntli' gjort, årntli' godt».

– Jeg er jo fra Trøndelag. Grilstad er jo et Trondheim-selskap. Så det var lett å si ja til å være med, sier Strømøy til Kampanje.

Han legger til:

– Og jeg har kjøpt rikelige mengder Trønderfår opp igjennom.

Ifølge markedsdirektør Ragnar Johansen skal kampanjen bygge på det de to profilene er kjent for.

– I denne kampanjen vil vi vise at ting blir ordentlig gjort når kjendiser gjør det de er aller best på hos oss i Grilstad, sier han.

Kampanjen vises blant annet på TV 2 under de såkalte vannpausene i fotball-VM og er en av Grilstads største markedsføringssatsinger i år. Johansen opplyser at investeringen beløper seg til flere millioner kroner, men ønsker ikke å oppgi det eksakte beløpet til Kampanje

Journalisten som i mai ble suspendert etter feilaktig bruk av et KI-verktøy kan nå møte opp på jobb igjen. Det skriver ansvarlig redaktør i Berlingske Tom Jensen i egen avis.

KI-feilen ble oppdaget etter en henvendelse fra en journalist i avisen Information, og gjaldt en artikkel om en rapport fra Det Økonomiske Råd i Danmark, de såkalte økonomiske vismennene.

Artikkelen handlet om hvorvidt det er lønnsomt å sikre rent drikkevann gjennom renseteknologi eller sprøyteforbud, og i den ble det oppdaget både oppdiktede sitater og personer. Blant annet ble tre forskere sitert. To av dem fantes ikke, og den tredje forskeren, som faktisk var ekte, hadde ikke uttalt seg til Berlingske.

Ifølge redaktør Jensen hadde journalisten brukt et internt KI-verktøy i strid med avisens retningslinjer.

Journalisten som hadde gjort feilen ble suspendert og en ekstern konsulent har nå gjennomgått journalistens øvrige artikler publisert i år.

«Undersøkelsen har vist at det ikke er funnet flere feil som skyldes brudd på våre KI-retningslinjer, slik som de som førte til at medarbeideren ble suspendert», skriver Jensen blant annet.

Det ble funnet små feil i fire artikler, fortsetter han, men de hadde imidlertid ingenting å gjøre med bruk av KI-verktøy, og vil bli rettet.

Ifølge Jensen har de håndtert de personalmessige konsekvensene for journalisten, og som følge av undersøkelsen kan journalisten komme tilbake på jobb.

«Berlingske beklager enda en gang feilene overfor lesere og abonnenter», skriver Jensen.

Seks deltakere er tatt opp til årets FleRe-program, opplyser NRK i en pressemelding. Programmet skal bidra til mer flerkulturell kompetanse i mediebransjen.

Årets deltakere er Hani Mohamed, Ardit Hoti, Amna Iqbal, Yassin Tahar, Mohammed Hadji og Weronika Bylica. Det var søkerrekord med 377 søkere.

Deltakerne skal ha praksis i NRK Nyheter, NRK Underholdning, NRK Sport, NRK Kultur, Aftenposten og Dagbladet.

– Jeg ser frem til å jobbe med en motivert gjeng. Det blir bra for bransjen, hvor det er stort behov for mer flerkulturell kompetanse, sier fungerende FleRe-leder Kristine Hirsti i pressemeldingen.

NRK viderefører samarbeidet med Mediebedriftenes Landsforening. Dagbladet deltar for tredje gang, mens Aftenposten er med i programmet for første gang.

Fire nye deltakere fra Norge og Sverige er tatt ut til Sápmi journalistprogram for 2026/2027, opplyser NRK i en pressemelding.

Deltakerne er Nikolina Stenberg Kroik fra Malå, Leo Adrian Utsi Hætta fra Karasjok, Elin Oskal fra Røkland og Ole Juoksa Smuk fra Nesseby. De har bakgrunn fra blant annet utdanning, skuespill, ungdomsprogrammer og tidligere arbeid i NRK Sápmi.

– Det er en gruppe med variert bakgrunn og erfaringer. Det er et alderssprik i gruppen og bred geografisk tilhørighet, noe som gir oss en god dekning av Sápmi, sier fungerende fagleder Ann Marita Eriksen i pressemeldingen.

Programmet var i 2025/2026 et samarbeid med SVT, men det videreføres ikke kommende år. Ifølge NRK har SVT satt samarbeidet på vent av interne årsaker.

Talentprogrammet starter 24. august i Karasjok.

Utenriksdepartementet (UD) tar grep for å styrke uavhengigheten til Panorama nyheter. Det melder Panorama selv. Fagbladet dekker norsk og internasjonal utvikling og bistand.

I fjor kom det frem at UD ville utrede ulike eierformer for Panorama nyheter for å skape et tydeligere skille til utgiveren Norad. Nå er det blant annet klart at Panoramas flytter ut av Norads lokaler og skal ha sin egen IKT-plattform.

– Dette er nødvendig for å skape større avstand mellom journalistene i Panorama og Norad, som de skal gjøre kritisk journalistikk på, sier underdirektør i kommunikasjonsenheten i DU, Helene Sandbu Ryeng, til Panorama.

Alt som kan bidra til at Panoramas uavhengige journalistikk kan vokse og bli enda bedre, er noe redaksjonen ønsker velkommen, sier redaktør Emil André Erstad til egen publikasjon og forteller at Panorama trolig blir værende i Oslo.

– Det er viktig for oss å være nær aktørene i den bransjen vi har en kritisk dekning av, både institusjoner som UD og Norad, men også en rekke organisasjoner, forskningsinstitutter og lignende, sier Erstad.

Styreleder i Panorama nyheter, Stian Eisenträger, ser positivt på utviklingen og sier at han og styret har full tro på at grepene kommer til å styrke uavhengigheten til Panorama. Han sier det er beundringsverdig at UD viser seg som en så solid støttespiller, spesielt etter det store presset UD har vært i etter Epstein-avsløringene, noe Panorama også har dekket.

– Til tross for det fortsetter UD å støtte opp under Panoramas mulighet til å lage god og uavhengig journalistikk. Det er et eksempel på svært godt og ansvarlig eierskap og ganske unikt i global sammenheng, understreker Eisenträger.

Hans erfaring fra en lignende prosess som daværende redaktør i Forsvarets Forum, er at redaksjonens uavhengighet og renommé kom styrket ut.

TV 2 oppfylte alle kravene som kommersiell allmennkringkaster i 2025, viser Medietilsynets årlige tilsynsrapport.

Kanalen får dermed maksimal kompensasjon fra staten på 150 millioner kroner.

Avtalen stiller blant annet krav om daglige, egenproduserte og riksdekkende nyhetssendinger fra en sentral redaksjon utenfor Oslo, norskspråklig innhold for barn og unge og førstegangsvisning av norsk film og tv-drama.

TV 2 hadde i fjor 157,7 redaksjonelle årsverk knyttet til nyhetssendingene på TV 2 Direkte, med redaksjonelle kostnader på 337,9 millioner kroner.

Medietilsynet konkluderer også med at TV 2 oppfylte kravene til norskspråklige tilbud for barn og unge, bruk av begge målformer og investeringer i norsk film og tv-drama. 65 prosent av programmene på hovedkanalen var norskspråklige, mot et krav på minst 50 prosent.

– Gjennom å oppfylle samfunnsoppdraget som følger av avtalen med staten, bidrar TV 2 til å nå de mediepolitiske målene for kommersiell allmennkringkasting og styrke det norske mediemangfoldet, sier Medietilsynets direktør Mari Velsand i en pressemelding.

Allmennkringkasteroppdraget ga TV 2 en beregnet netto merkostnad på 176 millioner kroner i 2025. Dermed utløses hele den avtalte statlige kompensasjonen på 150 millioner kroner.

Britiske The Sun har gått med på å betale en «betydelig» erstatning til skuespiller Qasim Akhtar etter å ha koblet ham til islamsk ekstremisme, skriver Press Gazette.

Avisen hevdet blant annet at Akhtar hadde støttet og samarbeidet med en islamsk predikant, vært knyttet til radikalisering og vold, og flyttet til Pakistan for å trene med våpen. Påstandene ble publisert på nett og papir i november 2025.

Akhtar, kjent fra blant annet «Coronation Street» og «Shameless», saksøkte News Group Newspapers for ærekrenkelser i mars. Saken ble forlikt 25. juni.

The Sun har publisert en beklagelse, dekket saksomkostningene og lovet ikke å gjenta påstandene.

– Vi erkjenner nå at disse påstandene var fullstendig uriktige og aldri skulle ha blitt publisert, skriver The Sun i beklagelsen.

Akhtar sier publiseringen rammet omdømmet, familien, sikkerheten og livskvaliteten hans. Advokaten hans omtaler saken som en påminnelse om hvilke konsekvenser hensynsløs journalistikk kan få.

New York Times har endret søksmålet mot OpenAI og Microsoft, skriver avisen selv.

Mediehuset justerer anklagene mot Microsoft og trekker samtidig ett av kravene mot OpenAI.

Avisen saksøkte teknologiselskapene i 2023 for angivelig å ha brukt millioner av artikler til å trene kunstig intelligens, blant annet ChatGPT, uten tillatelse.

Nå anklages Microsoft for å ha oppfordret OpenAI til å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale og for å ha levert tjenester som gjorde treningen mulig.

New York Times har samtidig droppet påstanden om at OpenAI indirekte krenket opphavsretten ved ikke å hindre brukere i å gjengi beskyttet innhold.

Både OpenAI og Microsoft avviser anklagene.

New York Times-journalistene Maggie Haberman og Jonathan Swans nye bok «Regime Change» solgte 150.000 eksemplarer på tvers av formater første dag i salg, skriver Politico.

Boken, som handler om Donald Trump andre periode som president, går dermed mot strømmen av svakt salg for flere nyere Trump-bøker.

Ifølge en analyse av tall fra Circana Bookscan ligger «Regime Change» an til å få årets beste første salgsuke for en innbundet sakprosabok.

Forlaget Simon & Schuster har bestilt et nytt opplag på ytterligere 150.000 eksemplarer.

NRK får kritikk for å bruke stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (Rødt) som fast gjest i podkasten «Mørch og VM», skriver Aftenposten.

Tidligere stortingsrepresentanter Kari Elisabeth Kaski (SV) og Sivert Bjørnstad (Frp) mener NRK burde vært mer bevisst på skillet mellom politisk profilering og underholdning.

– NRK er statskanalen, og ethvert redaktørstyrt medium burde ha et bevisst forhold til hvordan man hjelper de politiske partiene med profilering, sier Kaski i podkasten Aftenpodden.

NRK opplyser at spørsmålet ble diskutert i redaktørlinjen.

Prosjektleder Liza Stokke viser til at det er en underholdningspodkast, at norsk politikk ikke skal diskuteres, og at Kristjánsson deltar som fotballinteressert.

Kristjánsson får 30.000 kroner i honorar, som han ifølge Aftenposten donerer til Blå Kors.