Trygve Hegnar går av som konsernsjef

Barents Observer-journalist Olesia Krivtsova er dømt til seks års fengsel i Russland, skriver avisen.

Dommen ble avsagt in absentia av en militærdomstol i Severomorsk fredag. Krivtsova er dømt for å ha «diskreditert hæren» og «rettferdiggjort terrorisme».

Saken mot henne ble åpnet i desember 2022, etter at hun delte et innlegg om eksplosjonen på Kertsjbroen i en studentchat på VKontakte. Krivtsova var da 19 år og student ved Det nordlige arktiske føderale universitetet i Arkhangelsk.

Hun satt senere i husarrest, men flyktet fra Russland i mars 2023 etter å ha fjernet den elektroniske fotlenken. Noen måneder senere begynte hun som journalist i Barents Observer i Kirkenes.

– Hvis jeg var 19 år igjen, ville jeg gjort det samme og skrevet det samme – bare uten de grammatiske feilene og den klønete formuleringen. Men jeg er allerede 23, sa Krivtsova i sin sluttbemerkning til retten.

Krivtsova sier også at tankene hennes går til dem som sitter fengslet i Russland på grunn av sine meninger. Hun er den andre av fire eksiljournalister i Barents Observer som er dømt in absentia i Russland.

Sofie Beisland (23) er ansatt som nyhetsjournalist i Romerikes Blad, skriver avisen i en pressemelding.

Beisland begynner i den faste stillingen etter at hun har avsluttet et vikariat i VG. Hun fullførte journalistutdanningen i Volda i fjor og har tidligere vært sommervikar og vikar i Romerikes Blad.

– Jeg er utrolig glad for å få jobbe fast med gjengen i Romerikes Blad fra høsten. Tiden jeg allerede har hatt i redaksjonen har vært både lærerik og morsom, og jeg gleder meg masse til fortsettelsen, sier Beisland i pressemeldingen.

Nyhetsredaktør Rune Bernhus omtaler Beisland som «et stort talent» og sier det var jubel i redaksjonen da ansettelsen ble kjent.

Onsdag ble det kjent at den danske fotojournalisten Klaus Thymann er arrestert i Uganda.

Før han ble arrestert, skrev Thymann på X at han befant seg i Uganda, hadde blitt nektet adgang til et UNESCO-område i fjellene, og at han nå var etterlyst av myndighetene.

Dette til tross for at han var akkreditert av det britiske journalistforbundet (NUJ) og det internasjonale journalistforbundet (IFJ), skrev danske Journalisten onsdag.

– Han ble stoppet av bevæpnede parkvoktere. Jeg var i kontakt med ham da, og han lurte på om jeg kunne gjøre noe for å hjelpe situasjonen, sier frilansansvarlig i det britiske journalistforbundet NUJ, Tim Dawson, når norske Journalisten tar kontakt fredag.

Mistenker misforståelse

Thymann er dansk statsborger, men har bodd i England i 20 år. Han er en anerkjent fotojournalist, ifølge Dawson, som blant annet har jobbet for The Guardian, National Geographic, BBC og The New York Times.

Fredag, samme dag som han ble stoppet av parkvoktere, ble fikseren til Thymann arrestert, forteller Dawson.

– Jeg foreslo at han skulle dra fra landet, men han møtte myndighetene og ble arrestert.

Arrestasjonen skjedde mandag.

Dawson mistenker at et pengebeløp betalt av Thymann til parkvokterne, som han trodde var betaling for hjelp, er blitt misforstått som bestikkelser.

– Det var et moderat beløp, og hensikten var åpenbart ikke bestikkelse, sier Dawson.

Thymann har vært anholdt hele uka i en liten celle som er full av mygg, forteller han.

– Han skulle ha vært i retten i går, men det ser ikke ut til å ha skjedd. I går kveld snakket jeg med kona, og det er et lite håp om at han kan bli løslatt i dag uten siktelse.

Håper på gode nyheter

Dawson roser danske myndigheter for hjelpen Thymann har fått, og forteller at NUJ er kontakt med den danske ambassaden og UNESCO.

– Håpet er at vi om noen timer vil få gode nyheter, avslutter Dawson.

Leder i Dansk Journalistforbund, Allan Boye Thulstrup, sier til journalisten at de ikke er i direkte kontakt med Thymann, men at de er i kontakt med utenriksmyndighetene.

– Vi vet ennå ikke hva han er anholdt for, og hva de mener han har gjort. Uten en siktelse er det vanskelig å vite, sier Thulstrup på spørsmål om hva DJ gjør for Thymann.

Dawson på sin side roser DJ for å ha hjulpet med å gjøre Thymanns sak kjent i Danmark og for danske myndigheter.

Den britiske avisen Daily Mail er saksøkt i et gruppesøksmål i New York for angivelig å ha brukt bilder fra sosiale medier uten tillatelse eller betaling. Det skriver det britiske nisjemediet Press Gazette.

Søksmålet er reist av fotografen Matthew Moore, på vegne av seg selv og flere andre i USA, som mener de er rammet av den samme praksisen de siste tre årene. Ifølge søksmålet er dette en vanlig praksis hos Daily Mail, og saksøkerne ber retten slå fast at den bryter med amerikansk opphavsrett.

Ifølge saksøkerne har advokatene funnet 107 artikler publisert i løpet av ni dager i juni som inneholdt minst ett bilde hentet fra sosiale medier, der eneste kreditering var til plattformen, for eksempel Instagram.

Moore hevder at et bilde han tok av skuespilleren Annie Sertich ble hentet fra hennes Instagram-konto og brukt i en artikkel publisert i 2025, skriver Press Gazette.

Ifølge søksmålet beholdt Moore opphavsretten til bildet, selv om Sertich fikk en kopi og senere delte det på Instagram.

I søksmålet hevdes det videre at Daily Mail skjuler bruken av bildene ved å kreditere den aktuelle sosiale medieplattformen i stedet for fotografen. Dermed kan rettighetshavere ha vanskeligere for å oppdage at bildene deres er brukt.

I søksmålet heter det at saken ikke er en isolert hendelse, men pågående forretningsprakis, og at avisen publiserer først, og kun betaler hvis de blir tatt.

I søksmålet vises det også til tidligere saker mot Daily Mail hvor avisen har inngått forlik. Saksøkerne hevder de imidlertid ikke har endret praksis.

Ifølge Press Gazette har de ennå ikke lyktes å komme i kontakt med den britiske avisen.

Etter fem måneder har danske TV 2s korrespondent Rasmus Tantholdt, og fotograf Anders Bach, fått lov til å rapportere fra Cuba. Det skriver danske Journalisten.

Mediene i den karibiske øystaten er statskontrollerte og utenlandske journalister kan ofte bli møtt med sensur. Ifølge Tantholdt har de kun fått tillatelse til å filme i Havanna-regionen, men har ellers få begrensninger.

– Vi fryktet av erfaring å møte en fikser på regimets side, som ville pålegge oss restriksjoner. Men heldigvis jobber vi med en fullstendig uavhengig person som hjelper oss, på tross av risikoen som følger med et sted som dette, sier Tantholdt til danske Journalisten.

Samtidig forteller Tantholdt at mange cubanere ikke tør å uttale seg av frykt for konsekvensene.

– Problemet er at mange dessverre ikke tør si sin ærlige mening om det kommunistiske styret.

Tantholdt beskriver situasjonen på Cuba som alvorlig og mener mange vil bli overrasket over tilstanden i landet. Han peker også på at det de siste årene har vært økt press mot Cuba, og at det for første gang på mange år er demonstrasjoner blant den cubanske befolkningen.

USAs president Donald Trump oppgir 86,5 millioner dollar i inntekter fra fem rettsforlik med medie- og teknologiselskaper i 2025. Det går fram av Trumps årlige økonomiske redegjørelse, som ble publisert av USAs etikkmyndighet OGE 30. juni, melder NBC News.

Beløpet består av 16 millioner dollar fra ABC News, 16 millioner fra CBS-eier Paramount, 24,5 millioner fra Meta, 22 millioner fra YouTube og 8 millioner fra X.

Flere av utbetalingene gikk ifølge redegjørelsen til en stiftelse for Trumps planlagte presidentbibliotek eller til organisasjonen Trust for the National Mall. Paramount-forliket gjaldt Trumps søksmål mot CBS etter redigeringen av et «60 Minutes»-intervju med Kamala Harris. Paramount avviste at forliket innebar en beklagelse.

Redegjørelsen viser også at Melania Trump fikk nettoinntekter på 10,71 millioner dollar fra lisensavtalen knyttet til Amazon MGM-dokumentaren «Melania», skriver Hollywood Reporter.

Den tidligere Dagbladet- og NRK-journalisten Per Vassbotn døde 27. juni, 84 år gammel.

Vassbotn arbeidet som politisk journalist i Dagbladet fra 1968 til 1976 og som programsekretær og stortingsmedarbeider i NRK fra 1976 til 1980. Han var senere redaksjonssjef i NRK Sogn og Fjordane og kommentator i Dagbladet.

Som journalist i Dagbladet sto Vassbotn sentralt i saken som bidro til at Per Bortens regjering gikk av i 1971. Han skrev senere bøkene «Lekkasje og forlis» og «Da Borten falt» om saken.

Vassbotn var også nestleder i Norsk Journalistlag fra 1977 til 1979 og statssekretær og pressetalsmann ved Statsministerens kontor under Odvar Nordli.

Senere arbeidet han blant annet som kommunikasjonsdirektør i IBM.

Sjefredaktør Arve Brekkhus sluttar i Byggeindustrien etter snart 25 år i fagbladet. Det melder bygg.no.

Brekkhus har vore sjefredaktør i over tolv år, og går no til stillinga som kommunikasjonssjef i Veidekke.

Han trer med umiddelbar verknad ut av alle redaksjonelle oppgåver, men vil vere tilgjengeleg for styret og utgivarselskapet Bygg og Anlegg Media AS i oppseiingstida.

Nyheitsredaktør Frode Aga er konstituert som sjefredaktør medan styret startar arbeidet med å rekruttere ein fast etterfølgjar.

– Det har ikkje vore éin keisam dag på jobb, og vi har fått til mykje undervegs. Men det er òg slik at det er ei tid for alt, og eg meiner tida no er inne for andre å ta over leiarfunksjonen i redaksjonen, seier Brekkhus til bygg.no.

Byggeindustrien har om lag 50.000 abonnentar. Utgivarselskapet Bygg og Anlegg Media AS hadde ei omsetning på litt over 46 millionar kroner i fjor og har 24 tilsette.

Saken oppdateres

Kort tid etter at han ble ansatt som samfunnsredaktør, overtar Skjalg Fjellheim (58) nå rollen som ny politisk redaktør i Nettavisen. Det kommer frem i en pressemelding.

Fjellheim begynte i Nettavisen i slutten av april og overtar rollen som politisk redaktør etter Erik Stephansen.

– Vi er utrolig glade for å ha Skjalg Fjellheim som vår nye politiske redaktør. Skjalg er en av Norges mest leste og beste politiske kommentatorer, med en bunnsolid innsikt i norsk politikk. Han har en sjelden evne til å kombinere det folkelige og engasjerende med sylskarpe, uredde og kompromissløse analyser, sier ansvarlig redaktør i Nettavisen, Alexandra Beverfjord.

Beverfjord understreker at Fjellheims profil passer perfekt med avisens utgivergrunnlag og strategiske målsetninger framover.

– Nettavisen skal være hele Norges avis. Vi skal oppleves som relevante, folkelige og liberale for det brede lag av lesere over hele landet. Skjalg er en tydelig stemme som forstår hele landet, og som vil bidra til å løfte samfunnsdebatten, sier hun.

Skjalg Fjellheim ser fram til å tre inn i den nye rollen og sier i pressemeldingen at Nettavisen nå har markant leservekst, sterk gjennomslagskraft som meningsbærer og nasjonal arena for samfunnsdebatt.

– Jeg vil nå bidra til at denne posisjonen styrkes og videreutvikles ytterligere de neste årene. Vi skal være en modig og uavhengig avis som våger å utfordre etablerte sannheter, og ta tydelige standpunkter. Også i kommentarjournalistikken skal vi kritisere makt, være folkelige og troverdige, og fremfor alt sørge for å være hele Norges avis, sier Skjalg Fjellheim.

Fjellheim var i flere år politisk redaktør i avisa Nordlys i Tromsø, og har den siste tiden hatt en tilsvarende rolle i Amedias aviser i Finnmark. Han har også vært kommunikasjonsdirektør i Helse Nord og som statssekretær i Finansdepartementet under statsråd Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Dagbladet har ansatt Erik Stephansen (68) som politisk redaktør og Martine Aurdal (47) som debattredaktør. Det melder Dagbladet i en pressemelding torsdag.

– En bedre duo enn Erik Stephansen og Martine Aurdal som henholdsvis politisk redaktør og debattredaktør kan jeg ikke tenke meg, sier Dagbladets sjefredaktør Gunnar Stavrum i meldingen.

Endringene er de første store Stavrum har foretatt seg etter at han kom inn som Dagbladet-redaktør 1. juni.

Stephansen kommer fra stillingen som politisk redaktør i Nettavisen. Han har tidligere blant annet vært nyhetsredaktør i Nettavisen, redaktør i Firdaposten og journalist og programleder i TV 2. Stephansen gjør også comeback i Dagbladet. Han jobbet i avisa fra 1985 til 1991, både som journalist og redaksjonssjef.

Stephansen tar over etter Lars Helle, som tidligere har varslet at han skal pensjonere seg.

– Jeg gleder meg enormt til å komme «hjem» til Dagbladet - min første ordentlige arbeidsgiver og skole som journalist. Jeg har stor tro på Gunnars prosjekt, og håper jeg kan gjøre nytte for meg, sier Stephansen i pressemeldingen.

Kommentator Martine Aurdal har jobbet i Dagbladet siden 2008, og har tidligere vært politisk reporter, avdelingsleder og debattansvarlig.

– Dette blir gøy, meningsfylt og spennende. Jeg gleder meg til å gå inn i redaktørkollegiet og bidra til å gjenreise Dagbladets historiske posisjon som landets viktigste arena for offentlig debatt. Meningsstoffet er det som gjør Dagbladet til Dagbladet, sier Aurdal.

Redaktør Stavrum beskriver Aurdal som en profilert og dyktig kommentator, som er kjent langt utenfor Dagbladet.

– Hun representerer en kontinuitet som er viktig når vi skal gjøre Dagbladet til landets viktigste avis, og styrke vår satsing på kommentar og debattstoff, sier Stavrum i meldingen.

Stephansen skal starte i den nye jobben 1.oktober i år, mens Aurdal begynner 3. august.

DN-journalistene Tore Gjerstad og Gard Oterholm har fått støtte fra Fritt Ord til å skrive bok om Jeffrey Epsteins norske forbindelser. Boka skal komme ut på Kagge til høsten.

Siden 2019 har de to DN-reporterne jobbet med Epstein-saken – lenge før dette «tok av» i Norge i 2025.

– Nå jobber vi med et bokprosjekt som skal fortelle hele historien om det norske Epstein-nettverket. Vi vil beskrive og analysere kontakten Terje Rød-Larsen, Mona Juul, kronprinsesse Mette-Marit, Thorbjørn Jagland og Børge Brende hadde med Epstein fra 2010 til 2019, forteller de.

Siden undersøkelsene startet for snart syv år siden, har Gjerstad og Oterholm skrevet en lang rekke artikler om temaet. Arbeidet er blitt møtt med betydelig motstand, løgner og advokatbrev, forteller de.

Støtten gjør det mulig for journalistene å gjennomføre prosjektet på ulønnet permisjon. Tittelen på boka er «Epsteins norske nettverk – og løgnene som skjulte det».

Bokformatet vil gjøre det mulig, og ha et mye bredere kildetilfang enn dokumentene fra USAs Justisdepartement alene, sier de to forfatterne og lover at boka kommer med avsløringer og nyheter.

Karina Solheim (45) blir ansvarlig redaktør og daglig leder i Rana No på permanent basis. Hun har vært konstituert i rollen det siste året, og kommer fra stillingen som nyhetsredaktør i samme avis, skriver Amedia i en pressemelding.

– Jeg er veldig motivert for å lede Rana No videre på permanent basis. Det siste året har vist at vi har et stort potensial, og jeg er stolt over den veksten vi har skapt i etablerte abonnementer og den gode kulturen vi har bygget internt, sier påtroppende ansvarlig redaktør Karina Solheim.

Solheim har vært journalist og frontredigerer i Rana Blad. Hun har også erfaring fra nasjonale medier, samt internasjonalt mediearbeid i Australia. Nå ser hun frem til å fortsette det strategiske arbeidet.

– Sammen med den dyktige gjengen i redaksjonen gleder jeg meg til å sette tydeligere dagsorden, og befeste Rana No sin posisjon som en uredd og moderne lokalavis i regionen, slår Solheim fast.

I løpet av det siste året har Solheim ledet selskapet gjennom en periode preget av abonnementsvekst og solid forbedring i de økonomiske resultatene, skriver Amedia.

Styreleder Ole Morten Ona Ringdal er svært tilfreds med at Solheim nå tar over ledelsen permanent.

– Karina har styrt avisen på en god måte gjennom konstitueringsperioden. Hun kombinerer forretningsforståelse og strategisk profil med en evne til å bygge laget og gode prestasjoner i et konkurranseutsatt marked, sier styrelederen.

Amedia-avisene i Finnmark har lansert ei ny KI-teneste som gjer det mogleg for abonnentar å søkje, oppsummere og stille spørsmål direkte til det over hundre år gamle avisarkivet.

Løysinga er trena på arkivmateriale som for nokre av avisene strekkjer seg tilbake til starten av 1900-talet.

– Vi flyttar arkivet frå å vere ein passiv database til å bli ein interaktiv samtalepartnar. Det gjer lokalhistoria langt meir levande og tilgjengeleg for abonnentane våre, seier utviklingsredaktør Stian Eliassen.

Lesarar kan mellom anna finne fram til gamle avissider og få oppsummeringar av historiske hendingar.

M24 har testa tenesta, som ikkje klarte å svare dei på kven som er ansvarleg redaktør i avisa.

– Spør du om notida, så kan noko vere utdatert, seier ansvarleg redaktør Arne Reginiussen til Journalisten.

– Kan de vere sikre på at KI-modellen ikkje finn på informasjon?

– Ja, modellen er tydeleg instruert i å kun hente info frå det faktiske arkivet, og skal ikkje blante inn noko anna enn det som er der.

Han forklarer at modellen likevel ikkje er komplett med all data frå arkivet enno, og at dei framleis vil halde fram med testing og forbetring etter lansering.

– Det er eit søkeverktøy, ikkje ein fasit.

Tenesta er ein del av prosjektet «Vidar AI», som har fått 1,5 millionar kroner i støtte frå Medietilsynet. Fram til no har prosjektet i hovudsak vore retta mot interne verktøy for redaksjonane, men arkivchatten er den første større KI-løysinga som blir gjort tilgjengeleg for abonnentane.

– Vi har allereie gjort store endringar i avisenes interne arbeidsflyt gjennom automatisert nyheitsovervaking av ei rekkje kjelder. Men det som skjer i dag er ekstra kjekt, for no rullar vi ut den første store oppgraderinga som blir direkte synleg og tilgjengeleg for brukarane våre, forklarer Reginiussen.

Kajsa Garmann Lønrusten fra Faktisk.no og Jonas Blich Bakken fra DN er ansatt som datajournalister i Aftenposten, skriv avisa i ein e-post til Journalisten.

– Det var svært mange sterke søkere til disse stillingene, og vi er veldig fornøyd med ansettelsene vi nå har gjort. Med disse ansettelsene får vi inn to journalister som kombinerer teknologisk forståelse med sterk journalistisk teft, sier leder for datajournalistene i Aftenposten, Eirik Wallem Fossan.

Ansettelsene skal være en styrking av Aftenpostens satsing på datajournalistikk, undersøkende journalistikk og KI-støttet metode.

Lønrusten er ekspert på verifisering og analyse fra åpne kilder og har blant annet jobbet med analyse av sosiale medier i Faktisk.no. Bakken har bidratt i flere Skup-nominerte undersøkende saker fra DN. Begge to er eksperter på KI-støttet metode, og begge har bakgrunn som journalister, skriver Aftenposten.

Lønrusten har erfaring fra TV 2, Nordstrands Blad og E24. Bakken har vært i DN siden 2006 som journalist, redaksjonssjef og klubbleder. Han har jobbet som datajournalist siden 2018, og har spisskompetanse på datajournalistikk innen eiendom og næringsliv.

I Aftenposten skal de jobbe med datagraving, analyse, OSINT og utvikling av nye metoder i samarbeid med journalister i hele redaksjonen.

Med ansettelsen av Lønrusten og Bakken får Aftenposten et team på totalt seks datajournalister. Teamet jobber tett med to kreative ledere og en illustratør, og er involvert i mange av avisens satsingssaker.

– Når vi styrker datajournalistikken, styrker vi også vår evne til å lage unik journalistikk. Et allerede sterkt fagmiljø får enda større kraft til å avsløre, dokumentere og forklare saker i samfunnet vårt, og det vil abonnentene våre merke, sier Fossan.

Over to millioner så Norge slå Elfenbenskysten under VM i fotball for herrer på TV 2 tirsdag. Det er det høyeste seertallet i TV 2 sin historie, melder mediehuset i en pressemelding.

– Dette ble en kveld for evigheten, og for historiebøkene. Det er utrolig deilig å kunne feire en historisk seerrekord sammen med Nusa, Haaland, Berg og alle de andre norske heltene. Og minst like eventyrlig å få dele bragden med hele Norge. Ni år etter at håndballgutta satte det vi trodde kom til å være seerrekord på TV 2 til evig tid, så surfer vi altså til topps på tidenes bølge av fotballfeber og folkefest. Det er helt rått, sier TV 2s sportsredaktør Vegard Jansen Hagen.

Norge slo Elfenbenskysten 2-1 og kampen topper listen over de mest sette programmene på TV 2 noensinne.

På det meste fulgte over 2 millioner seere kampen, mens 1.740.000 så kampen i snitt, melder TV 2. Den forrige rekorden ble satt i 2017 da Norge møtte Frankrike i finalen i håndball-VM for herrer. Den gang var det 1.626.000 som så VM-finalen på TV 2. Kampen mot Irak tidligere i mesterskapet ble sett av 1.476.000.

Axel Springer har fullført oppkjøpet av Telegraph Media Group, kommer det fram i en pressemelding fra det tyske mediekonsernet.

Oppkjøpet er gjennomført etter at selskapet har fått nødvendige godkjenninger fra myndighetene i Storbritannia, Irland og Østerrike.

Telegraph Media Group utgir blant annet The Daily Telegraph, The Sunday Telegraph og nettavisen telegraph.co.uk.

Axel Springer varsler at de vil satse på raskere digital omstilling, bruk av kunstig intelligens, vekst i abonnementsinntektene og en utvidelse til det amerikanske markedet.

Samtidig lover konsernet å bevare Telegraphs redaksjonelle uavhengighet og britiske identitet.

– Dette er spennende tider for The Telegraph. Axel Springer og vi har mye til felles. Vi deler de samme verdiene. Vi deler også den samme visjonen og de samme ambisjonene. Vi mener det finnes mange muligheter til å få The Telegraph til å vokse, både i Storbritannia og internasjonalt, sier Telegraph-redaktør Chris Evans i pressemeldingen.

Telegraph blir en del av en medieportefølje som fra før inkluderer blant annet Bild, Business Insider, Politico og Welt.

Committee to Protect Journalists (CPJ) gjennomgår databasen over journalister som er drept i krigen mellom Israel og Hamas, skriver The Hollywood Reporter.

Gjennomgangen skjer etter at Hamas og Palestinsk Islamsk Jihad publiserte minneord der personer som CPJ tidligere hadde registrert som journalister, ble omtalt som stridende. Åtte navn er fjernet fordi CPJ mener personene deltok i kamphandlinger.

Ytterligere tolv personer er fjernet fordi undersøkelser viste at de ikke var journalister, ikke døde under journalistisk arbeid eller fortsatt var i live etter først å ha blitt meldt savnet.

– CPJ fordømmer på det sterkeste at stridende feilaktig blir framstilt som journalister eller mediearbeidere, eller at pressemerking misbrukes. Slike handlinger setter alle journalister som legitimt forsøker å rapportere, i fare, sier CPJ-sjef Jodie Ginsberg i en pressemelding.

Per 25. juni hadde CPJ registrert 209 journalister og mediearbeidere drept av Israel i Gaza eller i israelsk varetekt siden 7. oktober 2023. Gjennomgangen av de resterende navnene skal etter planen være ferdig i juli.

Schibsted økte både inntektene og lønnsomheten i 2025, ifølge konsernets årsrapport. Det kommer fram i en pressemelding fra Schibsted.

Driftsinntektene økte fra 7,5 til 12,5 milliarder kroner, mens driftsresultatet gikk fra rødt til svart med en forbedring fra negative 40 millioner kroner i 2024 til 586 millioner kroner i fjor.

Schibsted peker samtidig på at tallene ikke er direkte sammenlignbare med året før, ettersom TV4 i Sverige og MTV i Finland ble innlemmet i konsernregnskapet fra 1. juli 2025.

– 2025 var året da vi begynte å se tydelige resultater av endringene vi har gjennomgått etter at vi ble et selvstendig og rendyrket mediekonsern sommeren 2024. Vi styrket våre digitale inntekter, forbedret lønnsomheten og tok viktige steg i utviklingen av Schibsted som et ledende nordisk medieselskap, sier konsernsjef Siv Juvik Tveitnes i pressemeldingen.

Schibsted opplyser at både News Media- og TV Media-divisjonen leverte vekst i digitale inntekter og forbedret lønnsomhet i 2025. Ifølge selskapet skyldes resultatforbedringen blant annet effektiviseringstiltak, kostnadskontroll og en økende andel digitale inntekter.

Hvordan fjoråret gikk for Schibsted-avisene kan du lese mer om her.

Fædrelandsvennen har ansatt Lena Lislevand (25) som foto- og videojournalist, opplyser avisen i en pressemelding.

Lislevand var blant fotografene i den sjuende utgaven av Norwegian Journal of Photography, som ble lansert i mars. Prosjektet hennes dokumenterer rånemiljøet som ungdomskultur i Norge.

Arbeidet ble tildelt førstepris i kategorien Dokumentar Norge under Årets bilde.

– Vi er veldig glade for å styrke vårt visuelle miljø med Lena. Hun har en unik evne til å formidle sterke historier gjennom foto og video, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad i pressemeldingen.