Streik i TV-bransjen avverget

Aftenposten har ansatt journalist og fotograf Afshin Ismaeli (40) som ny Ukraina-korrespondent. Det kommer frem i en pressemelding fra avisen.

Ismaeli har vært tilknyttet Aftenposten siden 2017 og fast ansatt i utenriksredaksjonen siden 2019. Han har tidligere rapportert fra blant annet Irak, Syria, Afghanistan og Ukraina.

– Afshin er en av de mest erfarne krigsreporterne i norsk presse. Han skriver, fotograferer, filmer og forteller på et svært høyt nivå. Han har en helt egen evne til å komme tett på mennesker under ekstreme forhold. Det gir Aftenpostens lesere og lyttere en sjeldent komplett korrespondentprofil i en av vår tids viktigste historier, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i pressemeldingen.

Aftenposten opprettet et eget korrespondentkontor i Kyiv våren 2022. Gina Grieg Riisnæs og Per Anders Johansen har tidligere vært avisens korrespondenter i Ukraina.

Ismaeli har gjennomført flere reportasjereiser i Ukraina og blant annet rapportert fra frontområdene. Han har tidligere vunnet flere priser for internasjonalt arbeid, blant annet Årets bilde, Årets videojournalist og to IR-diplomer.

Hanne Drange Jensen (26) er fast ansatt som kjendisjournalist i Nettavisen, skriver mediehuset i en pressemelding.

– Jeg er skikkelig glad og stolt over å bli en del av Nettavisen. Jeg er veldig motivert for å fortsette å utvikle meg sammen med så mange flinke kollegaer, og gleder meg masse til veien videre! Det er også utrolig stas å få være en del av en så dyktig kjendisredaksjon, med et så godt samhold, sier Jensen i pressemeldingen.

Hun kom til Nettavisen i et vikariat i vår, etter nesten to år i TV 2 Underholdning. Hun har tidligere også jobbet for Mastiff, Haugesunds Avis og Dagbladet, og var praksisstudent i Nettavisen vinteren 2023.

– Vi er veldig glade for å ha med Hanne på laget som skal fortsette å bygge Nettavisen videre. Hun er et nyhetshode som kommer til å styrke kjendisdekningen vår, og vi ser frem til at hun skal bidra med sin kompetanse fast fremover, sier nyhetsredaktør Charlotte Ø. Sundberg.

Kjendisredaksjonen ledes av Marcus Brenden, som sier Jensen har «imponert stort» siden hun kom til Nettavisen i april.

Den Los Angeles-baserte journalisten Carlitos Ricardo Parias nærmer seg 300 dager i varetekt hos amerikanske immigrasjonsmyndigheter, skriver The Intercept.

Parias har dermed sittet lenger i amerikansk varetekt enn noen annen kjent journalist i landet, ifølge nettstedet.

Parias jobbet som uavhengig journalist under navnet Richard Noticias LA og hadde over 100.000 følgere på TikTok. Han dekket blant annet kriminalitet og immigrasjonsaksjoner i California.

Ifølge amerikanske myndigheter er Parias selv en udokumentert innvandrer, og en utvisningssak mot ham pågår fortsatt.

I oktober i fjor ble Parias skutt i albuen av en føderal agent under en pågripelse. Han ble senere tiltalt for å ha angrepet en føderal tjenesteperson, men saken ble avvist av en dommer som mente myndighetene hadde krenket hans konstitusjonelle rettigheter, skriver The Intercept.

Framtiden til «The Daily Show» er usikker etter at Paramount har fått nye eiere, skriver Semafor.

Programleder Jon Stewarts avtale går ut ved årsskiftet, og selv om Paramount skal være interessert i å forlenge kontrakten, er partene foreløpig ikke enige om en ny avtale. Verken Paramount eller Stewart vil kommentere forhandlingene.

Ifølge Semafor regner selskapets ledelse «The Daily Show» og «South Park» som to av de viktigste programmene for å holde Comedy Central relevant i konkurransen med strømmetjenestene.

Seertallene til «The Daily Show» har økt etter at Stewart kom tilbake som programleder, og programmet har også fått flere hundre tusen nye følgere på YouTube.

Usikkerheten kommer etter flere store endringer i Paramount, blant annet beslutningen om å legge ned Stephen Colberts «The Late Show» og oppkjøpet av mediet The Free Press.

Stewart kritiserte i fjor nedleggelsen av Colberts program, men inngikk senere en ny ettårig avtale om å lede «The Daily Show» én gang i uka.

Håkon Haugsbø blir en av stemmene når Demo lanserer offisielt tirsdag.

Haugsbø skal blant annet lede programmet «Morgenfugl», en daglig nyhetsoppsummering som publiseres klokken 06.30, og «Demontert» klokken 15.30, der redaksjonen går nærmere inn i en av dagens viktigste saker, skriver Demo i en pressemelding.

– Jeg gleder meg helt vanvittig til å begynne i Demo. I Demo skal jeg få lov stoppe opp i det hektiske nyhetsbildet, så skal jeg sammen med medlemmene våre få overblikket, og forstå litt mer av hvordan samfunnet vårt har blitt som det har blitt, sier Haugsbø.

Haugsbø har bakgrunn fra blant annet NRK Brennpunkt, Dagsrevyen og Sommeråpent, og har også vært kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp. Haugsbø var i flere år leder for SKUP.

Søketrafikken til nettaviser og nyhetsnettsteder er på vei ned, og små utgivere rammes hardest. Det kommer frem i en ny rapport fra analyseverktøyet Chartbeat.

Ifølge rapporten falt sidevisninger fra Google Search med 34 prosent fra desember 2024 til desember 2025, mens Google Discover gikk ned 16 prosent i samme periode. Små nettsteder hadde samtidig en nedgang i søketrafikken på 60 prosent i denne perioden, mot 22 prosent for store nettsteder.

KI-tjenester som ChatGPT og Perplexity sender stadig mer trafikk til mediene, men volumene er fortsatt små. Trafikken fra ChatGPT har økt med mer enn 200 prosent på ett år, men KI-chatboter står fortsatt for under én prosent av sidevisningene i Chartbeats nettverk.

Rapporten viser samtidig at interntrafikk blir viktigere. Andelen sidevisninger som kommer fra andre sider på samme nettsted, økte fra rundt 38 prosent i 2024 til rundt 41 prosent i november 2025.

Også såkalt «dark social» – trafikk fra blant annet e-post, meldingsapper og andre kanaler uten tydelig henvisningsdata – er på fremmarsj.

Chartbeat mener utviklingen gjør direkte publikumsrelasjoner, merkevare og lojalitet stadig viktigere, særlig for mindre utgivere som tidligere har vært mer avhengige av søketrafikk.

«Hammerfestingen tar steget inn i framtiden når avisen avvikler papiravisen og satser fullt på digitale plattformer. Siste utgave blir 24.9», meldte lokalavisa selv før helga.

Hammerfestingen har kommet ut siden 2011, og er i dag Amedia-eid.

– Det er litt vemodig å tenke på at det ikke lenger skal være papiravis, men dette åpner også for at vi kan satse bredere digitalt, sier redaktør Linn Marit Hermansen til egen avis.

Redaksjonen består i dag av to fast ansatte pluss tilkallingsvikarer og frilansere.

Ságat-journalist Inga Guttorm (45) er, sammen med sønnen Jovna (25), blant deltakerne i den kommende sesongen av TV 2s «Kompani Lauritzen: Tropp 5».

I serien går seks familiepar gjennom militær opplæring ved Bømoen leir på Voss.

«Mor og sønn kommer fra Karasjok og snakker både norsk og samisk sammen. Inga er energisk og uttrykksfull, mens Jovna er den roligere. De håper oppholdet på Bømoen vil gi dem nye opplevelser sammen og muligheten til å bli enda bedre kjent med hverandre», melder TV 2 i en pressemelding om deltakerne.

Sesongen har premiere i slutten av september.

Den amerikanske musikkjournalisten, kritikeren og forfatteren Dave Marsh er død, 76 år gammel. Han døde 14. august i hjemmet sitt i Norwalk i Connecticut, skriver Rolling Stone. Dødsårsaken er ikke kjent.

Marsh var blant pionerene innen amerikansk rockejournalistikk. Han var tidlig redaktør i musikkmagasinet Creem, og skrev senere for blant andre Rolling Stone, The Village Voice og Newsday. Han ga også ut mer enn 25 bøker.

Han ble særlig kjent for sine bøker om Bruce Springsteen og The Who. Marsh var tidlig ute med å løfte frem Springsteen som artist, skrev Rolling Stones første forsideartikkel om ham i 1978 og ga året etter ut biografien «Born to Run: The Bruce Springsteen Story».

Marsh jobbet også med den første utgaven av Rolling Stone Record Guide i 1979 og startet i 1983 nyhetsbrevet Rock & Roll Confidential, senere kjent som Rock & Rap Confidential.

De siste årene var han også programleder på SiriusXMs E Street Radio.

Da Dagens Næringsliv i 2013 kåret «tidenes viktigste rockejournalister», kom Marsh på tredjeplass.

Schibsted-avisen Aftonbladet lanserte i dag Radio Aftonbladet.

Kanalen gikk på lufta klokken 06.30, med Alex Letic, Linda Hjertén og nyhetsoppleser Olivia Elander som de første stemmene. Radio Aftonbladet skal sende nyheter, sport, underholdning og musikk gjennom dagen.

– Dette er en historisk dag. For åtte måneder siden leverte vi søknaden om å få starte Sveriges første kommersielle nyhetsradio. I dag høres den på ordentlig, sier Aftonbladets publisher Lotta Folcker i en pressemelding.

Radioredaksjonen skal jobbe tett med Aftonbladets nyhetsredaksjon og breakingdesk, og kan ved større nyhetshendelser få støtte fra andre redaksjonelle ressurser i Schibsted.

– Dette er Aftonbladet i lyd – i innhold, tempo og tone, sier radio- og podkastsjef Caroline Kernen.

Julia Kamila Kaczor er ansatt som jurist i et vikariat i Norsk Journalistlag (NJ).

Hun skal bistå NJs medlemmer i arbeidslivsspørsmål og inngå i den faste bemanningen på telefonvakten.

– Jeg har hatt et stort ønske om å jobbe i fagforening. Arbeidslivet er viktig for alle, og det virker meningsfylt å bidra til at folk får juridisk hjelp når det oppstår problemer på arbeidsplassen, sier Kaczor i en pressemelding.

Kaczor fullførte rettsvitenskapsstudiet ved Universitetet i Oslo våren 2026, og har blant annet fordypet seg i arbeidsrett. Masteroppgaven hennes handlet om grensedragningen mellom arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere.

Hun startet i NJ denne uka. Vikariatet varer ut februar 2027.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Apple er i samtaler med mediehus om nye avtaler som skal gi selskapet tilgang til nyhetsinnhold for å forbedre den KI-drevne versjonen av Siri, skriver Wall Street Journal.

Ifølge avisen har Apple de siste månedene kontaktet flere utgivere om flerårige avtaler. Innholdet skal brukes til å gi Siri tilgang til oppdaterte nyheter og annen aktuell informasjon.

Apple skal ha foreslått en modell der mediehusene får betalt når innholdet deres faktisk blir brukt. Ifølge kilder Wall Street Journal har snakket med, har selskapet diskutert et mulig budsjett på et tresifret millionbeløp i dollar.

Modellen skiller seg fra mange av dagens lisensavtaler mellom KI-selskaper og mediehus, som ofte innebærer garanterte betalinger for bred tilgang til innhold.

Apple har også tidligere betalt utgivere for tilgang til innhold, blant annet gjennom avtaler som har inkludert rettigheter til KI-trening og gjennom abonnementstjenesten Apple News+.

Polaris Media fikk et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 96 millioner kroner i andre kvartal 2026, 18 millioner kroner bedre enn justert resultat i samme periode i fjor, kommer det frem i selskapets kvartalsrapport.

For første halvår endte EBITDA på 150 millioner kroner, 45 millioner kroner høyere enn justert EBITDA i første halvår 2025.

Ifølge Polaris Media er dette konsernets sterkeste halvårsresultat på flere år.

– Vi leverte et sterkt andre kvartal med resultatvekst i mediehusene i både Norge og Sverige. Særlig gledelig er det at vi har snudd inntektsutviklingen i de svenske mediehusene etter å ha jobbet målrettet med flere strategiske tiltak, sier konsernsjef Per Axel Koch i en pressemelding.

Mediehusenes samlede brukerinntekter økte med fire prosent fra andre kvartal i fjor, drevet av 16 prosent vekst i digitale brukerinntekter. Ved utgangen av kvartalet hadde konsernet 492.500 heldigitale abonnement, åtte prosent flere enn på samme tid i fjor.

– Veksten i digitale brukerinntekter er fortsatt den viktigste driveren for inntektsvekst i mediehusene. Vi fortsetter å investere målrettet i journalistikk, teknologi og kunstig intelligens for å gi brukerne enda bedre digitale produkter, sier Koch.

De samlede annonseinntektene falt samtidig med fire prosent, mens de digitale annonseinntektene økte med ti prosent. Konsernets driftskostnader ble redusert med tre prosent sammenlignet med andre kvartal 2025.

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) hadde masse skryt til de redaktørstyrte medienes rolle og viktighet da han deltok i mediedebatt under Arendalsuka, men også kritiske innspill.

– Jeg tror en av årsakene til at podkaster og videoplattformer har fått en større rolle, er at det har tatt for lang tid før dere har vært på de sakene som bekymrer folk. Når dere er på de sakene, er dere ikke på de temaene som folk bryr seg om, sa stortingspresident Masud Gharahkhani, henvendt til norske redaktørstyrte medier generelt, i en debatt under Arendalsuka torsdag.

Gharahkhani antydet at dette både kunne ramme utenriksdekning og at pressen kan bli for opptatt av internt spill mellom politikere.

– Noen ganger er redaktørstyrte medier i en boble der man skriver om de samme sakene som opptar Stortinget akkurat der og da, men glemmer at det der ute er et sug etter annen informasjon. Man kan glemme hva folk egentlig er opptatt av i hverdagen.

Forsvarte mediesamarbeid

Etablerte medier må tenke annerledes for å nå ut til nye grupper, sa stortingspresidenten.

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen pekte på NRKs daglige debattflater som «utrolig viktig» i en slik sammenheng.

– At det finnes en arena der meninger brytes, der man sammen med et faktabasert grunnlag kan lete etter løsninger og fortsette å styrke demokratiet vårt.

Kan journalistikken overleve frem til 2035, var det dramatiske spørsmålet som ble drøftet under debatten, som ble ledet av Lila Sølhusvik og direktesendt på NRK TV.

Konteksten var utfordringer mot norske mediehus, i form av konkurranse fra internasjonale tekgiganter om både inntekter og brukernes oppmerksomhet.

Kringkastingssjef Fürst Haugen, kommunikasjonsdirektør Lene Eltvik Vindfeld i TV 2 og Aller Media-konserndirektør Bente Klemetsdal deltok i debatten, og ble utfordret av Sølhusvik på hva som går tapt hvis internasjonale giganter får ta over norsk medievirkelighet totalt.

– Det er viktig å huske at i mediemangfoldet er det veldig mye fellesskap. Vi har nettopp vært gjennom et fotball-VM formidlet av to allmennkringkastere, som skaper et enormt fellesskap, sa Vindfeld.

Grep mot nyhetsvegring

Ingen andre land i verden enn Norge har større økning i andel mennesker som vegrer seg mot nyheter, la Sølhusvik til grunn: en økning på 9 prosent opp til totalt 12 prosent, viste hun til.

Skal man møte det med mindre nyheter, og heller lure inn fornuftig stoff innimellom, spurte hun Vindfeld om.

– Jeg tror nyhetsvegring også handler om konkurransen med tekgigantene, der vi tilbringer veldig mye tid. Kan man tilbringe tiden i balansert historiefortelling, og bringe folk inn til norske redaktørstyrte medier, får man en bredde i dekningen, sa TV 2-toppen.

NRK kommer ikke til å slutte å formidle nyheter, selv om folk «ikke orker mer» av krisestoff, sa kringkastingssjefen.

– Men jeg tror mange av oss jobber mer med konstruktiv journalistikk, der man viser et større bilde, ikke bare fokuserer på det som ikke fungerer eller er vanskelig og vondt, men ser på hva man kan gjøre og utvidere perspektivet, sa Fürst Haugen.

Som brukte anledningen til å understreke viktigheten av «forutsigbare, fremtidsrettede rammevilkår for mediene» for stortingspresident Gharahkhani og Høyres mediepolitiske talsperson, Haagen Poppe.

En av årsakene til at Norge skårer så høyt på demokratindekser, er at man når høyt opp på både pressefrihets- og ytringsfrihetsindekser, sa stortingspresidenten.

– Vi lever faktisk i en verden i dag der demokratisk valgte ledere angriper både journalister og redaktørstyrte medier. Det er viktig at vi ikke kommer i en slik situasjon i Norge.

Wolfgang Wee utvider WTV-satsingen med nettavisen WTV.TXT, skriver Subjekt.

Avisen skal være inspirert av tekst-TV og hovedsakelig publisere tekstbasert innhold.

Subjekt-spaltist Magnus Vanebo blir redaktør for den nye nettavisen.

Planen er å publisere analyser, meninger og gravejournalistikk, mens WTV.TXT skal styre unna løpende nyhetsdekning og klikkagn. Avisen skal heller ikke ha betalingsmur eller abonnement.

– Det du leser i norske medier, er klikkdrevet støy, sier Wee til Subjekt.

Wee omtalte satsingen første gang i podkasten sin 22. juli.

Den nyrekrutterte programlederen for NRK Debatten, Steinar Suvatne, får sin debut når programmets høstsesong starter 25. august.

Det går fram av en pressemelding om NRKs høsttilbud. Debatten skal som tidligere sendes både tirsdag og torsdag.

Suvatne kom til rollen som fast programleder for Debatten fra stilling som politisk journalist i Nettavisen.

Hans tidligere makker, både i tidligere jobb i Dagbladet, i skrivingen av boka «Partiet» og i Nettavisen, Jørgen Gilbrant, ble helt nylig lansert som en av Nettavisens nye kommentatorer.

Norsk Journalistlag, Stiftelsen Tinius og Unio lanserte torsdag ideen om en «Folkets maktutredning» under Arendalsuka.

Utspillet kom under debatten «Hvem har makten over det frie ordet? Den nye makten Stortinget ikke vil utrede».

Bak initiativet står NJ-leder Dag Idar Tryggestad, leder i Stiftelsen Tinius Kjersti Løken Stavrum og Unio-leder Steffen Handal.

– Journalistikken har alltid vært opptatt av makt og motmakt. Vi trenger mer kunnskap om vår egen makt i møte med tek-gigantene, sier Tryggestad i en pressemelding.

Ifølge initiativtakerne er målet både å kartlegge hvor makten ligger i dag og å legge press på politikerne for å få på plass en ny offentlig maktutredning.

– En folkets maktutredning vil kunne bidra med det vi trenger av perspektiver på makt og avmakt i vår tid, og dessuten skape en bred debatt, sier Stavrum.

Handal legger til:

– Vi skal være en pådriver for en ny maktutredning. Vi har to mål med dette arbeidet; å finne ut hvor makten er nå, og presse fram en ny maktutredning.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har besluttet å behandle en klage fra danske TV 2 om upubliserte opptak fra dokumentarserien «Den sorte svane», skriver Rett24.

Dansk påtalemyndighet har krevd å få utlevert upubliserte opptak fra arbeidet. Dansk TV 2 har nektet, med henvisning til kildevernet, men danske domstoler ga påtalemyndigheten medhold.

TV 2 klaget saken inn for EMD, som nå har kommunisert klagen til danske myndigheter.

«At saken kommuniseres betyr at den innklagede staten får anledning til å svare på klagen. De aller, aller fleste klager avvises uten at en slik formell prosess åpnes», skriver Rett24.

Domstolen ber ifølge Rett24 blant annet Danmark forklare hvordan saken skiller seg fra en norsk sak fra 2017, der EMD slo fast at kildevernet til daværende DN-journalist Cecilie Langum Becker var krenket.

– Det er nemlig prinsipielt for pressefriheten at journalister i redaksjoner kan snakke og skrive med kilder og ta notater uten frykt for at politiet en dag kommer og ser dem i kortene, har dokumentarsjef i dansk TV 2, Michael Nørgaard, tidligere uttalt i en pressemelding.

Forbes sparket i juli sjefredaktør Randall Lane etter at mediehuset oppdaget at han hadde mottatt rundt seks millioner dollar fra grunnleggeren av analyseselskapet Shook Research, skriver New York Times.

Shook Research har siden 2016 samarbeidet med Forbes om rangeringer av formuesrådgivere. Selskapene deler også inntekter fra blant annet plaketter, logoer og profiler som selges til rådgivere som havner på listene.

Det er uklart hvorfor Lane fikk pengene. Ifølge en person med kjennskap til hans vurdering oppfattet han betalingen som en personlig gave for råd han hadde gitt Shook-grunnlegger RJ Shook gjennom flere år, skriver New York Times.

Forbes' interne regler krever at ansatte får godkjenning for eksterne forretningsaktiviteter, og forbyr ansatte å tjene personlig på selskapets forretningsforbindelser.

– Jeg gjorde en feil, og jeg tar ansvar for den. Jeg burde ha opplyst om gaven, og det at jeg ikke gjorde det, var en alvorlig feilvurdering. Jeg angrer dypt på det, og jeg mistet jobben og teamet jeg er glad i på grunn av det. Ingenting av dette endrer hva jeg føler for Forbes og de fantastiske menneskene der, sier Lane i en uttalelse til New York Times.

Lane hadde jobbet i Forbes i 15 år da han fikk sparken.