Sander Frøyså fast ansatt i KRS

Norsk Journalistlag reagerer kraftig på at danske JP/Politikens Hus har besluttet å legge ned Altinget i Norge.

Nedleggelsen berører nærmere 20 medarbeidere.

– Nyheten om at Altinget legges ned er brutal. Selvsagt aller mest for dem som er berørt. Vi gjør alt vi kan for å ivareta medlemmene på best mulig måte, sier leder Dag Idar Tryggestad i Norsk Journalistlag.

Altinget Norge ble etablert i 2022 og har siden bygget opp sju nisjemedier. Eierne begrunner beslutningen med at det ikke har vært mulig å skape et tilstrekkelig økonomisk fundament for virksomheten. Norske Altinget har gått med underskudd siden oppstarten.

NJ opplyser at forbundet er til stede hos Altinget og jobber sammen med de lokalt tillitsvalgte for å skaffe oversikt over saken.

– De danske eierne har forpliktelser som de ikke kan løpe fra, sier Tryggestad.

De ansatte fikk beskjed om nedleggelsen mandag morgen. Klubbleder Balder Haarklou Jensen sier til Journalisten at de ansatte er «dypt skuffet og sjokkert» over beslutningen.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Nisjesatsingen Watch Media Norge, som i likhet med Altinget Norge eies av danske JP/Politikens hus, berøres ikke av at eierne nå legger ned norske Altinget.

Det bekrefter eierkonsernets pressekontakt Mikael Baden på spørsmål fra Journalisten.

JP/Politikens hus, som har bygget opp Watch Media over tid, tok i år over eierskapet til Altinget i både Danmark, Norge og Sverige.

Ifølge pressemeldingen fra konsernet var det en samlet vurdering av virksomhetens økonomiske utvikling og framtidsutsikter som førte til stans for den norske Altinget-satsingen.

«Til tross for sterke produkter har det ikke lyktes å finne en realistisk og bærekraftig vei til lønnsomhet», heter det i meldingen.

Nærmere 20 medarbeidere er berørt av nedleggelsen.

– Altinget-eventyret er over. Vi er sjokkerte og triste, men også svært stolte, skriver sjefredaktør Veslemøy Østrem på kommentarplass mandag formiddag.

Danske Altinget legger ned satsingen i Norge, som har vært i sving siden 2022 med Østrem som redaktør.

Altinget har vært delt opp i en rekke politikk- og samfunnsnisjer, med tilhørende nisjeredaktører. Kun mediet Stat & Styring, som Altinget gir ut på oppdrag for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, videreføres nå.

Østrem skriver at redaksjonen også fikk beskjeden mandag morgen.

– Det er umåtelig trist, fordi vi har vært en så dedikert redaksjon som har hatt urokkelig tro på at det ville være rom for en rendyrket politisk avis i Norge. Og vi har vært på god vei! Uke for uke har flere fulgt vår journalistikk. Det er også sjokkerende, fordi det helt fra starten i 2022 har blitt formidlet at vi skulle få tid på oss til å lykkes, skriver Østrem, og videre:

– Vi opplever det også som brutalt, fordi vår nye eier, JP/Politikens Hus ikke har gitt noen signaler om at dette var et scenario de vurderte, før for noen ganske få dager siden.

Les hele Østrems kommentar hos Altinget.

Danske Altinget legger ned satsingen i Norge, melder de i en pressemelding mandag formiddag.

Det er ikke et tilstrekkelig økonomisk fundament til å drive virksomheten videre, er konklusjonen fra Danmark. Norske Altinget har gått med underskudd siden oppstarten i 2022.

2025-regnskapet viste et negativt driftsresultat på nesten 13,4 millioner kroner.

– Våre norske kolleger har skapt et flott journalistisk produkt av høy kvalitet, og de har klart å gjøre Altinget til en stemme i Norge. Men sammen med våre eiere i JP/Politiken Business Media må vi konkludere med at det ikke er mulig å skape det rette økonomiske fundamentet for nisjevirksomheten, sier Anne Marie Kindberg, administrerende direktør i Altinget og Mandag Morgen, i en pressemelding.

– Vi er takknemlige for den innsatsen og det engasjementet som ledelsen og de ansatte i Norge har lagt ned, legger hun til.

Altinget Norge ble etablert i 2022 og har siden bygget opp sju nisjemedier. Ifølge selskapet berører beslutningen nærmere 20 medarbeidere.

– Vi dypt skuffet og sjokkert. Dette kom veldig overraskende på oss alle, sier klubbleder i Altinget, Balder Haarklou Jensen.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad kaller det brutalt.

– Vi gjør alt vi kan for å ivareta medlemmene på best mulig måte. De danske eierne har forpliktelser som de ikke kan løpe fra, sier han.

De ansatte er orientert, og dialogen med de berørte er startet.

– Beslutningen om å legge ned Altingets nisjemedier i Norge er tatt på bakgrunn av en samlet finansiell vurdering. Vi vil gjøre det vi kan for å sikre en god avvikling og ta vare på medarbeiderne i tiden som kommer. Samtidig vil vi konsentrere kreftene om å utvikle Altinget i Sverige og Danmark, sier Mette Hundebøl, direktør for JP/Politiken Business Media og styreleder for Altinget Norge.

Danske JP/Politikens Hus overtok eierskapet til Altinget i Danmark, Norge og Sverige i mai 2026. I Norge eier konsernet også Watch Media.

Mediet Stat & Styring, som Altinget gir ut på oppdrag for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, videreføres, meldes det samtidig.

Les også: – Sjokkerte og triste, sier Altinget-redaktør

Amedia gjør ordningen med gratis digital tilgang for unge permanent, og utvider samtidig aldersgrensen fra 20 til 23 år, kommer det frem i en pressemelding fra mediekonsernet.

Siden pilotprosjektet startet i fjor, har 85.000 unge mellom 15 og 20 år registrert seg for gratis tilgang til Amedias aviser og partneraviser. Det tilsvarer 20 prosent av aldersgruppen, ifølge Amedia. 95 prosent av de registrerte skal ha brukt tilbudet til å lese innhold.

Fra september kan alle mellom 15 og 23 år få gratis digital tilgang til over 120 aviser. Amedia anslår at rundt 680.000 unge omfattes av ordningen.

– For oss er den mest verdifulle gevinsten at unge faktisk bruker avisene våre for å holde seg informert. Når unges primære nyhetskilde er sosiale medier, står vi overfor en alvorlig demokratisk utfordring, sier abonnementsdirektør Tone Krohn Clausen i pressemeldingen.

Amedia opplyser også at leseaktiviteten øker med alderen. 20-åringene i pilotprosjektet hadde 40 prosent flere dager med innholdskonsum enn 16-åringene.

Aftenposten-fotograf Monica Strømdahl vant lørdag Amandaprisen for beste dokumentarfilm med «Flophouse America», skriver Aftenposten.

Strømdahl har regissert filmen, som følger 12 år gamle Mikal og foreldrene Jason og Tonya. Gutten har vokst opp på et trangt motellrom i USA, med foreldre som sliter med rus.

Strømdahl begynte arbeidet med familien som stillfotograf, men gikk etter hvert over til film for å skildre hverdagen deres.

«Flophouse America» hadde norsk premiere under Oslo Pix Filmfestival i august i fjor, og har også vunnet priser ved flere internasjonale filmfestivaler.

Eidsivating lagmannsrett slår fast at Hedmarken og Østerdal tingrett ikke hadde juridisk grunnlag for å stenge pressen ute under forklaringene til to tenåringsjenter tiltalt etter brannen på Løten ungdomsskole. Det skriver Hamar Arbeiderblad.

Jentene nektet å forklare seg dersom pressen var til stede. Forsvareren var særlig kritisk til Document.nos tilstedeværelse.

Tingretten besluttet derfor å lukke dørene for alle medier under forklaringene.

Pressen, anført av Hamar Arbeiderblad, anket avgjørelsen og ba om at saken skulle stanses til anken var behandlet. Det ble avvist.

Torsdag fikk pressen medhold i Eidsivating lagmannsrett, både i spørsmålet om referatforbud og om lukkede dører, skriver Norsk Redaktørforening i sitt nyhetsbrev.

Avgjørelsen får likevel liten praktisk betydning i den aktuelle saken, ettersom de tiltalte allerede har forklart seg bak lukkede dører.

Sjefredaktør Rune Steen Hansen i Hamar Arbeiderblad er fornøyd med utfallet, men reagerer på at rettssaken fikk fortsette før pressens anker var ferdig behandlet.

Norsk Redaktørforenings generalsekretær Reidun Kjelling Nybø deler bekymringen.

Nettavisen styrker nyhetssatsingen med seks breaking­journalister, opplyste mediehuset på et allmøte fredag.

De seks er Anna Jacobsen, Joakim Midtbø Viland, Vibeke Malo Johannessen, Sigbjørn Lægdene Stenvaag, Ragna Kristine Sandholt og Pontus Egelandsdal.

Viland og Egelandsdal kommer fra VG, mens Johannessen kommer fra Østlandets Blad. Jacobsen, Stenvaag og Sandholt jobber allerede i Nettavisen.

De nye breakingjournalistene har også erfaring fra blant annet Aftenposten, Adresseavisen, NRK, Vårt Land, TV 2, Dagbladet, Nordlys og flere Amedia-aviser.

– Nettavisen fortsetter å satse knallhardt på breakingjournalistikken, og jeg er svært fornøyd med at vi nå styrker laget med disse seks dyktige reporterne, sier breakingsjef Morten Ørner Karlsen i en pressemelding.

Etter flere år med sterk vekst bør Klassekampen ha ambisjon om å klare seg uten pressestøtte, mener Dagsavisen.

På lederplass fredag viser avisen til at Klassekampen nærmer seg omsetningsgrensen på 250 millioner kroner, som kan føre til avkortning i produksjonstilskuddet.

Klassekampen omsatte i fjor for 223 millioner kroner og mottok 45 millioner kroner i støtte.

Den siste uka har daglig leder i Klassekampen, Harald Fougner, problematisert dette i intervjuer med Finansavisen og Medier24. Noe han tidligere også har gjort i Journalisten.

Dagsavisen mener det er et paradoks at utviklingen omtales som et problem.

«Klassekampen har vært flinkest i klassen. Og bør sette sin ære i å kunne klare seg alene i markedet, og la hjelpen tilfalle de avisene som trenger den mer», heter det i lederen.

Dagsavisen peker samtidig på at pressestøtten er et nullsumspill, og skriver at aviser som faller ut av ordningen vil frigjøre midler til andre støtteberettigede medier.

Avisen legger til at Dagsavisen selv er blant dem som trenger støtten.

Denne uken forhandlet NJ for sine medlemmer i Utdanningsforbundets tidsskrifter og nettpublikasjon.

Nå har de to partene kommet til enighet, skriver NJ.

Forhandlingsresultatet innebærer blant annet et generelt tillegg og en oppjustering av satsene for opphavsrett og fototillegg, forteller fagforeningen.

Det generelle tillegget skal være på 4,5 prosent, opphavsrettstillegget økes med 1000 kroner og fototillegget økes med 500 kroner.

– Det har vært en god og løsningsorientert dialog mellom partene i oppgjøret. Vi er fornøyd med å være i mål med forhandlingene, sier Ståle Lidsheim, forhandlingsleder for NJ.

Årets oppgjør var et hovedoppgjør, og det ble derfor også gjort justeringer i avtaleteksten.

NJ har direkteavtale med Utdanningsforbundet. Den vil bli oppdatert med årets resultat om kort tid.

Til opplysning: Journalisten blir gitt ut av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Britiske redaktører og utvalgte journalister fikk torsdag et varsel merket «privat og konfidensielt – ikke for publisering» fra det britiske The Independent Press Standards Organization (IPSO), skriver medienyhetsbrevet Breaker.

Bakgrunnen er at prins Harry og Meghan Markle skal flytte tilbake til Storbritannia med sine to barn etter seks år i California.

I varselet blir mediene minnet om reglene om privatliv og hensynet til barn, og bedt om å være varsomme med å publisere opplysninger om familiens bosted og barnas skole.

Ifølge Breaker kom varselet etter et brev fra en advokat som representerer paret. Hun ba IPSO minne redaktørene om pliktene etter redaktørregelverket og oppfordre dem til å vurdere nøye om publisering kan sette familiens privatliv eller sikkerhet i fare.

Forholdet mellom prins Harry og britisk presse har lenge vært konfliktfylt. Han har de siste årene gått til flere rettssaker mot britiske mediehus om blant annet privatliv og telefonavlytting.

En jury i Alabama har slått fast at New York Times ærekrenket den tidligere collegebasketspilleren Kai Spears i en artikkel fra 2023. Avisen ble dømt til å betale 9,25 millioner dollar i erstatning, skriver New York Times.

Artikkelen slo feilaktig fast at Spears hadde vært til stede på åstedet for en dødelig skyting i Tuscaloosa. Opplysningen stammet fra én anonym kilde. New York Times rettet senere saken og lagt inn en beklagelse.

Dommen er den første injuriesaken New York Times har tapt i USA knyttet til egen journalistikk på mer enn 50 år.

Avisens talsperson Charlie Stadtlander sier mediehuset er skuffet over at juryen fant avisen ansvarlig for det han omtaler som en utilsiktet feil.

New York Times mener dommen og erstatningsbeløpet er i strid med loven og ikke støttes av bevisene, og vurderer nå sine juridiske muligheter.

Under rettssaken argumenterte New York Times for at journalisten hadde forsøkt å kontrollere kildeopplysningene, og at feilen ikke innebar at Spears ble fremstilt som involvert i selve skytingen.

På grunn av begrensninger i lovgivningen i Alabama vil erstatningsbeløpet bli redusert med over to millioner dollar, ifølge avisen.

Aserbajdsjan har saksøkt CNN for ærekrenkelser etter kanalens dekning av krigen mot Iran, skriver Bloomberg Law.

Bakgrunnen er en CNN-artikkel fra 5. juni, der det ble hevdet at Israel hadde sendt kommandosoldater til Aserbajdsjan for å gjennomføre rekognosering og angrep mot Iran.

Aserbajdsjan mener opplysningene er falske og at de kan ha satt landet i fare ved å fremstille det som en part i konflikten.

I søksmålet heter det at omtalen kunne «hensynsløst forverre de geopolitiske spenningene i en allerede ustabil region».

CNN opplyser til Bloomberg Law at kanalen står ved sin egen dekning.

Saken er reist for en føderal domstol i Delaware i USA. Ifølge Bloomberg Law reiser søksmålet også et uavklart juridisk spørsmål om hvorvidt en fremmed stat i det hele tatt kan saksøke for ærekrenkelser i USA.

Dansk TV 2-direktør Anne Engdal Stig Christensen og en av mediehusets journalister, er dømt for krenkelse av privatlivets fred etter bruk av skjulte opptak i dokumentaren «Plejehjemmene bag facaden», skriver danske Journalisten.

Dommen falt i Østre Landsret. De to slipper straff, men dansk TV 2 er dømt til å slette opptakene av den 90 år gamle pleiehjemsbeboeren Else, som sto sentralt i dokumentaren.

– Det er eddermaneme en trist dag. Det er mange lukkede rom i dette samfunnet, hvor psykisk syke, barn, eldre og utsatte oppholder seg. Fra myndighetenes side stenger man fullstendig journalisters mulighet til å avdekke disse lukkede rommene med skjult kamera, sier Bech til danske Journalisten.

TV 2-medarbeiderne ble tidligere frifunnet i byretten, som mente hensynet til ytrings- og informasjonsfriheten veide tyngre enn hensynet til privatlivet. Statsadvokaten anket saken.

Høyesterett slo allerede i 2021 fast at opptakene innebar grove krenkelser av privatlivets fred, selv om retten samtidig mente at dokumentaren tok opp spørsmål av svært stor samfunnsmessig interesse, skriver danske Journalisten.

11 klager får full behandling når Pressens Faglige Utvalg (PFU) møtes for første gang etter sommerferien.

OK Bingo har klaget inn tre Amedia-aviser. Dette er en fellespublisering fra Nordlys, Romerikes Blad og Oppland Arbeiderblad.

Utvalget skal også ta stilling til to klager mot NRK.

Dette er hele sakslista:

1. Brødr. Remø AS ved styreleder mot NRK

2. Finnmarkssykehuset HF mot NRK

3. Aldeles AS mot Morgenbladet

4. Torgny Sandnes mot Magasinet Skog

5. Siri Beathe Gellein mot Arbeidets Rett

6. Hanna Aase mot KV

7. Hanna Aase mot Telemarksavisa

8. OK Bingo ved Dag Arne Berge mot Nordlys

9. OK Bingo ved Dag Arne Berge mot Oppland Arbeiderblad

10. OK Bingo ved Dag Arne Berge mot Romerikes Blad

11. NN mot Norge IDAG

12. I tillegg skal utvalget vurdere 20 saker som får forenklet behandling.

Møtet startet klokka 9. Journalisten strømmer alle de åpne sakene.

Bergensavisen (BA) har nå 29.345 abonnenter, som er ny rekord for avisen, melder mediehuset i en pressemelding.

Den digitale abonnementsmassen har økt med over 1800 fra samme uke i fjor, og 89 prosent av abonnentene er nå digitale.

– Vi bygger stein på stein og er enormt fornøyde med å vokse så mye. Det er en stor seier for hele redaksjonen at så mange vil abonnere på BA, sier sjefredaktør Guro Valland i pressemeldingen.

BA peker blant annet på satsing på undersøkende journalistikk, kunstig intelligens, video og sosiale medier som årsaker til utviklingen.

I tillegg har 5400 unge mellom 15 og 20 år registrert seg for å lese avisen gratis gjennom Amedias tilbud til unge lesere.

– Det viktigste nå er å fortsette å lage journalistikk som gjør at både abonnentene og de unge leserne blir med oss videre, sier Valland.

Geir Jetmundsen, redaktør for breaking og publisering, legger til:

– For å få flere lesere, må vi være synlige i byen vår. Derfor har vi vært opptatt av å vise frem journalistikken vår på alle plattformer. Vi tror det er viktig å bygge relasjoner med leserne våre, og derfor har vi også satset på å utvikle egne lokale profiler.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har gitt dansk TV 2, produksjonsselskapet Wingman Media og den danske staten frist til 15. september 2026 til å inngå et eventuelt forlik i saken om dokumentarserien «Den sorte svane», skriver danske Journalisten.

Saken gjelder politiets adgang til råmateriale og intern kommunikasjon fra produksjonen.

Østre landsrett påla tidligere TV 2 å utlevere råopptak og korrespondanse i forbindelse med en straffesak mot advokat Lise Roulund, som omtales i serien.

EMD har samtidig stilt den danske staten tre spørsmål. Domstolen vil blant annet vite om dansk TV 2 har vært mistenkt eller tiltalt for straffbare forhold knyttet til produksjonen, og om kravet om å utlevere råopptak, SMS-er og intern kommunikasjon innebærer et inngrep i TV 2s ytrings- og pressefrihet.

Det er TV 2 som har klaget saken inn for menneskerettsdomstolen. I sommer kunne Rett24 fortelle at EMD har besluttet å behandle klagen.

Journalist og forfatter Simen Sætre er tildelt Juristforbundets Rettssikkerhetspris 2026 for arbeidet med Arnfinn Nesset-saken.

Sætre har over flere år gjennomgått saken mot den tidligere sykehjemsbestyreren, som i 1983 ble dømt for 22 drap og ett drapsforsøk.

I boka «Den usannsynlige seriemorderen: Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser» stiller han spørsmål ved bevisgrunnlaget, etterforskningen, rettsprosessen og mediedekningen.

Juryen trekker særlig frem Sætres kildekritikk og vilje til å stille kritiske spørsmål også til journalistikken rundt saken. Den mener arbeidet «går til kjernen av hva rettssikkerhet handler om».

– Gjennom sitt arbeid har Sætre vist hvor viktig uavhengig kritisk journalistikk kan være når fakta skal etterprøves og etablerte sannheter utfordres, sier Juristforbundets president Sverre Bromander i en pressemelding.

Rettssikkerhetsprisen deles ut under Rettssikkerhetskonferansen i Oslo 10. september.

Juryen har bestått av:

• Katrine Holter (leder), førsteamanuensis ved Politihøgskolen

• Eirin Eikefjord, jurist, politisk redaktør i Bergens Tidende

• Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

• Maria Hessen Jacobsen, advokat og partner i advokatfirmaet Elden

• Adele Matheson Mestad, advokat og partner i advokatfirmaet BAHR

Lars Barstad Løvold trekker seg som leder i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), og retter samtidig kraftig kritikk mot TV 2s dekning av varslingssaken mot ham, skriver TV 2.

I et Facebook-innlegg hevder Løvold at kanalen gjennom «trakasserende virkemidler» overfor blant annet unge lokale tillitsvalgte i FpU har bidratt til å rive ned tilliten til ham som leder.

– Selv om jeg ikke er i nærheten av å oppleve sakens realitet slik mediene og særlig TV 2 fremstiller det, innser jeg at det stilles spørsmål ved mitt grunnlag for å kunne lede FpU, fordi TV 2 gjennom sine trakasserende virkemidler blant annet ovenfor svært unge lokale tillitsvalgte i FpU river tilliten ned, skriver Løvold.

TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække avviser kritikken og viser til at mediehuset har omtalt et konkret varsel og har flere kilder, inkludert øyenvitner.

– Påstandene Løvold kommer med mot TV 2 er vanskelig å kommentere siden de er så lite konkrete, så jeg oppfordrer han til å utdype dette, sier Solbrække til TV 2.

Bakgrunnen er et varsel der en fylkesleder og et mindreårig FpU-medlem har kommet med påstander mot Løvold. Han sier selv at han ikke kjenner seg igjen i påstandene.