Aftenposten: Må vurdere Rustads medlemskap

10 klager får full behandling på septembermøtet til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Møtet går av stabelen førstkommende onsdag, 23. september.

Den første Document-klagen er fra Jørgen Emil Riis-Gjertsen, kjent som ikke_stresse i sosiale medier.

Riis-Gjertsen reagerer på en artikkel skrevet av Document-journalist Espen Teigen.

«Jeg identifiseres med fullt navn, bilde og offentlig rolle. Leseren sitter igjen med inntrykket av at jeg har begått alvorlige handlinger mot en kvinnelig medelev ved Befalsskolen i 2023, og at dette inngikk i et bredere mønster av aggressiv og krenkende atferd overfor andre mennesker», skriver han i klagen.

Document avviser at publiseringen er i strid med god presseskikk.

Den andre PFU-klagen mot Document blir behandlet bak lukkede dører.

Dette er sakslista:

• Jørgen Emil Riis-Gjertsen mot Document

• Norsk Komponistforening mot Finansavisen

• UiA -Senter for likestilling mot RA Stavanger

• Geir Svanberg og Anders Osa-Svanberg mot Bergens Tidende

• Runar Vatne ved advokat Magnus Ødegaard mot Kapital

• Håvard Lundberg mot Harstad Tidende

• NN mot Vesterålen Online

• NN mot Lindesnes avis

• NN mot Document

• NN mot Drammens Tidende

Journalisten strømmer de åpne sakene. Møtet starter klokka ni.

Et organisasjonsutvalg i Norsk Journalistlag foreslår å redusere landsstyret fra 15 til 11 medlemmer og gjøre størrelsen på landsmøtet avhengig av medlemstallet, kommer det frem i en pressemelding fra NJ.

I dag består landsmøtet av 149 delegater. Med dagens medlemstall ville den foreslåtte modellen gitt rundt 130 delegater. Utvalget foreslår også å redusere antallet varamedlemmer i landsstyret fra åtte til seks.

Samtidig vil utvalget videreføre ordningen med direktedelegater fra de største klubbene. Det foreslås heller ingen endringer for NJ Frilans eller NJ Student, mens lokallagene fortsatt skal ha én delegat hver.

• Les utvalgets rapport her.

– Vi har sett på hvordan landsmøtet og landsstyret kan representere bredden i NJ på en god måte. Forslaget skal sikre at ulike medlemsgrupper har en stemme, samtidig som vi bruker tillitsvalgtes tid og organisasjonens ressurser mer målrettet, sier utvalgsleder Sven Arne Buggeland i pressemeldingen.

– Vi mener et noe mindre landsmøte og landsstyre kan gi tydeligere prioriteringer, bedre diskusjoner og større gjennomføringskraft, legger han til.

Bakgrunnen for forslagene er blant annet at tillitsvalgtes tid er mer presset, at NJ har hatt utfordringer med å fylle alle delegatplassene og at organisasjonen har flere nasjonale møteplasser enn tidligere. Økonomiske prioriteringer spiller også inn, skriver NJ.

Forslagene skal behandles i NJs landsstyre 23. og 24. september. Deretter skal landsstyret utforme sitt endelige forslag til landsmøtet. Eventuelle vedtektsendringer foreslås gjort gjeldende fra landsmøtet i 2029.

– Vi har nå mottatt rapporten fra organisasjonsutvalget, og dette er spennende lesning. Utvalget reiser spørsmål som handler om hvordan NJ best kan ta vare på medlemsdemokratiet framover. Nå skal vi gå grundig gjennom forslagene og komme med våre innspill, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad.

– Samtidig oppfordrer vi klubber, lag og medlemmer til å ta del i debatten utover høsten. Det vil bli mange anledninger til å mene noe om dette. Til sist er det de 149 delegatene som møter på landsmøtet på Lillestrøm i mars som bestemmer, sier Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Faktisk, Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og Universitetet i Bergen går sammen om et nytt masteremne i teknologi, kunstig intelligens og gravejournalistikk, kommer det frem i en pressemelding.

Studiet blir en del av UiBs erfaringsbaserte master i gravejournalistikk, og skal blant annet gi opplæring i verifisering og bruk av åpne kilder, såkalt OSINT.

Fagansvarlig Silje Førsund i Faktisk blir emneansvarlig. Hun har tidligere vært feature- og gravejournalist i Dagbladet og var sentral i etableringen av Faktisk Verifiserbar.

– I en tid der udokumenterte påstander ikke bare spres, men også får fotfeste, har det aldri kjentes viktigere at vi som journalister verifiserer og dokumenterer, sier Førsund i pressemeldingen.

SUJO-leder Kristine Holmelid mener samarbeidet gir studentene tilgang til viktig fagkompetanse:

– Faktisk har spisskompetanse på dette feltet. Samarbeidet mellom SUJO, UiB og Faktisk sikrer at våre studenter får et kurs med topp kompetanse.

Som en del av emnet skal også den internasjonale gravegruppen Bellingcat holde en masterclass.

– Dette studiet vil gi journalistene verktøyene de trenger for å kunne bidra til at redaksjonen står sterkere mot strømmen av falskt innhold. Det vil også gi en grundig innføring i metoder som går mye lenger og som kan brukes i jakten på spor og bevis som ofte virker umulig, sier ansvarlig redaktør i Faktisk, Runa Victoria Engen.

Siden masterutdanningen i gravejournalistikk ble etablert for fem år siden, har over 170 journalister og redaktører tatt ett eller flere emner.

Debattredaktør Børre Arntzen har også sagt opp sitt medlemsskap i Norsk Redaktørforening.

Det opplyser Aftenposten i omtalen av de tre morgenbladredaktørene som onsdag meldte seg ut via et åpent brev publisert hos Journalisten.

Også Arntzen melder seg ut som reaksjon på foreningens håndtering av kontroversene rundt Document-redaktør Hans Rustads medlemsskap i foreningen.

Arntzen har også uttalt seg til Bodø Nu om saken.

– Jeg kan ikke være medlem i samme organisasjon som en redaktør som hevder Støre er en landssviker og som antyder at PST kan stå bak all hetsen av Gaute Skjervø. Jeg er skuffet over at Redaktørforeningen ikke ser at dette medlemmet bryter ned tilliten til redaktørstyrte medier, sier Børre Arntzen til avisa.

Ansvarlig redaktør i Klassekampen, Mari Skurdal, skriver på lederplass at det ikke er gitt at Document-redaktør Hans Rustad bør ekskluderes fra Norsk Redaktørforening.

Skurdal påpeker at redaktørforeningens viktigste formål er å sikre redaktørenes frie myndighetsutøvelse, uten innblanding fra eiere eller myndigheter. Hun viser til at foreningen har vide rammer for medlemskap, og at medlemskap ikke innebærer noen politisk legitimering av en redaktør eller vedkommendes ytringer.

Skurdal understreker samtidig at Rustads ytringer er forkastelige, og at det kan være god grunn til å klage flere av Documents publiseringer inn til Pressens Faglige Utvalg. Men en eventuell eksklusjon må etter hennes syn bygge på at en redaktør opptrer åpenbart i strid med foreningens formål, og skje gjennom en ordentlig prosess med kontradiksjon.

Klassekampen-redaktøren skriver videre:

«Begynner foreningen å kaste ut medlemmer på grunn av meninger, uansett hvor outrerte de er, åpnes en ny dør. Det er ikke gitt at det bare er ytre høyre som kan havne i flomlyset om det da strammer seg til.»

Motor og åtte av Watch Media Norways nisjeaviser er tatt opp som medlemmer av Fagpressen. Det ble vedtatt på Fagpressens styremøte tirsdag, melder organisasjonen selv.

De åtte nye Watch Media-medlemmene er FinansWatch, EnergiWatch, TechWatch, MedWatch, AdvokatWatch, MatvareWatch, HandelsWatch og EiendomsWatch. Fra før er Medier24, KOM24 og Shifter medlemmer. Dermed er alle Watch Medias elleve norske nisjeaviser omfattet av medlemskapet.

– Vi gleder oss til å bli en del av Fagpressen. Nå er alle våre 11 nisjer omfattet av medlemskapet, sier ansvarlig redaktør Kristin Stoltenberg i Watch Media Norway.

Også Motor, som utgis av Magasinet Motor AS, blir medlem. Redaktør Andreas Heen Haaland-Carlsen trekker frem felleskap rundt ambisiøs journalistikk som årsak til at de søkte medlemskap.

– Fagpressen står i tillegg bak flere kollektive løsninger som vi opplever at vi har en naturlig tilhørighet til, som for eksempel måling av trafikk og lesere og forhandlinger inn mot distributører, sier redaktøren.

Motor har rundt 39.000 ukentlige besøkende på nett og et papiropplag på rundt 400.000, fordelt på fire årlige utgivelser.

New York Times gjenoppliver mediespalten «The Media Equation» og ansetter Michael Hirschorn som ny mediekommentator. Han begynner i november, opplyser sjefredaktør Joe Kahn og redaksjonsleder Carolyn Ryan i en melding til de ansatte.

Hirschorn blir den fjerde som får ansvaret for spalten, som David Carr etablerte for rundt 20 år siden. Senere fulgte Jim Rutenberg og Ben Smith. Sistnevnte sluttet i januar 2022 for å starte det som ble Semafor, hvor han i dag er sjefredaktør.

Ansettelsen kommer i en tid med store omveltninger i mediebransjen, påpeker New York Times-toppene. I meldingen trekker de fram blant annet vertikalvideo, podkaster som blir TV-programmer, falske videoer som svekker tilliten og en mediefiendtlig president.

– Med andre ord er det på tide å hente tilbake vår høyt ansette mediespalte, skriver Kahn og Ryan.

Hirschorn har bakgrunn fra både journalistikk og TV-produksjon. Han har vært featureredaktør i Esquire, hatt en redaktørstilling i magasinet New York og vært sjefredaktør i musikkmagasinet Spin. I 1999 var han med på å grunnlegge bransjenettstedet Inside.com, der han også var redaktør for David Carr, som etablerte spalten han nå tar over.

Senere ble han programsjef i VH1, med ansvar for blant annet realityserien «Flavor of Love». I 2008 startet han produksjonsselskapet Ish Entertainment.

Nyhetsbrevet Status trekker fram at selskapet har produsert dokumentaren «Gringo: The Dangerous Life of John McAfee» og realityserier som «Girlfriend Confidential LA» og «Paris Hilton’s BFF Dubai».

Parallelt har Hirschorn skrevet om medier, politikk og kultur for blant andre The Atlantic og New York Times.

Nå vender han tilbake til journalistikken på heltid – i en avis han tidligere stilte spørsmål ved framtiden til.

– I 2008 skrev jeg at New York Times godt kunne gå under. Jeg er henrykt over ikke bare å ha tatt feil, men så grundig feil at dere kunne snu dere rundt og ansette meg, sier Hirschorn i meldingen.

Onsdag ble det klart at Morgenbladet-redaktørene Bjarne Riiser Gundersen, Ingeborg Misje Bergem og Bernhard Ellefsen melder seg ut av Norsk Redaktørforening i protest mot Document-redaktør Hans Rustads medlemskap.

Utmeldingen skjer dagen etter at Snorre Valen i Morgenbladet talte for å ekskludere Rustad fra redaktørforeningen.

Neste styremøte i Norsk Redaktørforening går av stabelen 25. september, og tirsdag var Journalisten i kontakt med konstituert styreleder Britt Sofie Hestvik med spørsmål om Rustad ville være tema neste styremøte.

– Hvorvidt enkeltmedlemmer er tema i NRs styremøter er det ikke naturlig for meg å kommentere, all den tid vi ikke driver offentlig behandling av spørsmål knyttet til enkeltmedlemmer, svarte Hestvik da.

Hun understreket likevel at NR-styret og sekretariatet følger med i debatten om Document og Hans Rustads medlemskap i NR.

Journalisten har ikke lyktes å få en kommentar fra Hestvik om utmeldingene onsdag.

I kjølvannet av Filter Nyheters, og Journalistens, dekning av Rustads uttalelser i «Skogpod» har Aftenposten spurt flere norske redaktører om deres sin på Rustads medlemskap.

– Jeg vil ikke ta stilling til om Rustad bør ekskluderes, men styret i Norsk Redaktørforening må behandle saken. Det er uheldig hvis dette ikke svares ut, sa VG-redaktør Gard Steiro til Aftenposten tirsdag.

TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække mener alle medlemmer må følge foreningens vedtekter, mens NRKs kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen tar sterk avstand fra flere av Rustads uttalelser. Begge sitter i styret i redaktørforeningen.

Vårt Land-redaktør Bjørn Kristoffer Bore, som også er styremedlem, mener Rustad må behandles som alle andre medlemmer, og at styremedlemmer ikke bør drive offentlig saksbehandling.

Ole Martin Dåvøy Skår (22) er ansatt som KI- og datajournalist i Askøyværingen og Vestnytt. Det kommer frem i en pressemelding fra de to Polaris-avisene.

– Målet med satsingen er først og fremst å lage bedre journalistikk. Vi skal bruke KI til å gjøre journalistene bedre i stand til å finne saker, se sammenhenger og vibbekode, sier ansvarlig redaktør Leif-Kjartan Bjørsvik, ifølge pressemeldingen.

Skår fullførte journalistutdannelsen ved universitetet i Bergen i vår og skrev bacheloroppgave om KI-bruk i lokalaviser. Han er født og oppvokst i Vestnytts dekningsområde.

Som 14-åring hadde han arbeidsuke i avisen, og i studietiden har han hatt praksis i redaksjonen og vært sommer- og tilkallingsvikar.

– Fremtidens journalist er ikke den som løper raskest, men den som klarer å bruke teknologien til å se muligheter andre ikke ser. Jeg ønsker å utforske hvordan KI, data og kreativitet kan gi oss større muskler og gjøre oss i stand til å lage bedre journalistikk, sier Skår.

Nylig ble også Oda Marie Rønning (24) ansatt som journalist i Askøyværingen og Vestnytt. Rønning er utdannet journalist fra UiB og har erfaring fra BT og NRK. Rønning erstatter Kaja Distad som tidligere meldte overgang til Polaris Media Vest for å jobbe som leder for digital utvikling.

– Vi har kapret to unge, men erfarne og dyktige journalister. Det styrker redaksjonen. Og jeg er glad for at to relativt små aviser kan satse på KI- og datajournalistikk, sier ansvarlig redaktør Bjørsvik.

CBS-programmet «60 Minutes» fikk 7,94 millioner seere på sesongpremieren søndag, skriver medienyhetsbrevet Status.

Det er den svakeste sesongpremieren for programmet i det 21. århundret.

Seertallet er 21 prosent lavere enn på fjorårets premiere, som ble sett av 10,03 millioner. I aldersgruppen 25 til 54, som er dem annonsørene ønsker å nå, år falt seingen med 33 prosent. CBS News viser på sin side til at NFL-sendingen som ledet inn i programmet, også hadde 22 prosent færre seere enn året før.

– Å miste en tredel av seerne i denne målgruppen er en dødsspiral, sier en mangeårig leder i TV-nyhetsbransjen til Status.

Tallene kommer etter omfattende endringer i «60 Minutes» under CBS News-sjef Bari Weiss. Flere profiler og redaksjonelle ledere har fått sparken, blant dem korrespondentene Scott Pelley, Cecilia Vega og Sharyn Alfonsi.

Seertallet falt også gjennom sendingen, fra 9,4 millioner i første kvarter til 6,7 millioner mot slutten, ifølge Status.

CBS News sier i en uttalelse at kanalen er «svært stolt av den fremragende journalistikken som ble vist fram i sesongpremieren», og at den ser fram til neste sending.

Norsk Redaktørforening har rotet seg inn i en gissellogikk, skriver Morgenbladet-kommentator Snorre Valen.

Valen mener foreningen bør innlede ekslusjonssak mot Document-redaktør Hans Rustad, og viser blant annet til en nylig Filter Nyheter-gjennomgang av innholdet i Rustads egen podkast «Skogpod».

Valen skriver at han mistenker at den «kanskje fremste motivasjonen» til foreningen for å beholde Rustad som medlem er «frykten for å fremstå som ekskluderende, et meningspoliti – ja, at det skal kunne fremstilles som om redaktørforeningen på et eller annet vis står i veien for ytringsfriheten.»

Les hele kommentaren hos Morgenbladet.

Amedias heleide aviser hadde 6,7 prosent flere digitale lesere i andre kvartal enn i samme periode i fjor, skriver konsernet i en pressemelding.

Til sammenligning falt den digitale lesingen av norske aviser samlet med 2,6 prosent, ifølge tall fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Når papir og digitalt ses under ett, hadde Amedia-avisene en vekst på 4,1 prosent.

Veksten drives særlig av lokalavisene, mens Nettavisen hadde en digital vekst på 2,5 prosent. Fanaposten hadde størst vekst blant de heleide avisene, med 67,4 prosent, fulgt av Øyene med 66,3 prosent og Avisa Gaula med 58,1 prosent.

– Vi er svært fornøyde med denne utviklingen. Det er spesielt gledelig at leserne slutter opp om våre aviser i en verden hvor tillit og autentisitet blir viktigere og viktigere. Det ligger utrolig mye godt arbeid bak disse tallene, spesielt ute i redaksjonene, sier nyhetsdirektør i Amedia, Markus Rask Jensen, ifølge pressemeldingen.

Jensen peker blant annet på styrket direktetrafikk og personalisert innhold som forklaringer på veksten. Samtidig understreker han at papirnedgangen fortsatt er betydelig, og at avislesingen blant nordmenn har gått ned de siste årene.

Document-redaktør Hans Rustad har over flere år kommet med en rekke sterke anklager mot norske medier og journalister i podkasten «Skogpod», skriver Filter Nyheter etter å ha gjennomgått et hundretalls episoder.

Ifølge Filter har Rustad blant annet omtalt norske journalister som «prostituerte» og «propagandasoldater», og hevdet at mediene driver «bevisst, systematisk desinformasjon». Om NRK har han sagt at kanalen «minner litt om Goebbels», mens VG-redaktør Gard Steiro og kommentator Anders Giæver er blitt omtalt som «spydspissen for den dype staten i Norge».

– Folk (…) tror de blir informert, men de gjør ikke det. De blir voldtatt. Mediene voldtar publikum og kaller de informasjon, sa Rustad i «Skogpod» i juni, ifølge Filter Nyheter.

Filter skriver også at NRK-korrespondent Yama Wolasmal er blitt beskyldt av Rustad for å «holde med Taliban og med Iran og Hamas». Rustad ønsket ikke å forklare utsagnene overfor Filter Nyheter, men gjorde ifølge avisen klart at han står inne for dem.

Les også: Hvordan dekke en redaktør som bryter alle normer?

I en melding til de norske Altinget-brukere kunngjør eierne i JP/Politikens hus at de starter en prosess med å refundere abonnenter som har eventuelle tilgodebeløp.

Den norske Altinget-satsingen opphørte å eksistere fra 8. september.

«Hvis du har betalt for en abonnementsperiode som varer lenger enn nisjemediene utgis, refunderer vi tilgodebeløpet. Vi kontakter deg om dette», heter det i en udatert spørsmål og svar-liste lagt ut på Altingets kundeservicesider.

Tidligere Elle-redaktør Signy Fardal blir seniorrådgiver i Habberstad rekruttering og utvikling, skriver Kampanje.

Fardal har tidligere vært sjefredaktør og forlagssjef for Elle i Norge, redaksjonssjef i Dagens Næringsliv og kommunikasjonssjef i Bellona.

I den nye jobben skal hun arbeide med rekruttering og lederutvikling.

– Rekruttering er et eget fag og et fag jeg har veldig respekt for. Jeg føler jeg har et godt grunnlag for å lære meg rekrutteringsfaget som profesjonell hodejeger. Jeg har jo gjennom 25-30 år som leder, rekruttert mange ledere og medarbeidere, og har selv kjent på hva det vil si å gjøre feilrekrutteringer, sier Fardal til Kampanje.

Premieren på den 59. sesongen av CBS-programmet «60 Minutes» får blandet mottakelse i amerikanske medier. Flere trekker fram at programmet fortsatt leverer undersøkende journalistikk, samtidig som en reportasje om redningen av en amerikansk flyoffiser i Iran møter kritikk.

The Wraps mediejournalist A.J. Katz mener programmet fremstår mer justert enn gjennomgripende forandret under CBS News’ sjefredaktør Bari Weiss. Han er særlig kritisk til «60 Minutes»-korrespondent Norah O’Donnells reportasje om flyoffiseren som ble skutt ned over Iran og senere reddet ut.

I innslaget intervjuet O’Donnell også forsvarsminister Pete Hegseth og militære toppledere. Katz mener reportasjen tidvis fremsto som et utstillingsvindu for Pentagon, og peker på at programmet ikke forklarte hvordan tilgangen til kildene var kommet i stand.

Samtidig får 60 Minutes»-veteran Lesley Stahl ros for en undersøkelse av mellommenn som tar betalt for å forsøke å sikre presidentbenådninger. The Wrap beskriver reportasjen, som blant annet brukte skjult kamera, som et tegn på at «60 Minutes» fortsatt har evne til å drive konfronterende og maktkritisk journalistikk.

Også New York Times skriver at premieren i hovedsak lignet «60 Minutes» slik seerne kjenner programmet, til tross for utskiftninger i redaksjonen og ny visuell profil. Avisen peker samtidig på at sendingen ikke nevnte den omfattende interne uroen i CBS-programmet det siste året.

AP har også merket seg tausheten om konfliktene bak kulissene. Tidligere profiler som Scott Pelley har anklaget CBS-ledelsen for politisk innblanding, noe CBS har avvist.

Daily Beast har på sin side fremhevet kritikken av Hegseth-delen av redningsreportasjen og reaksjoner på at intervjuet var for lite kritisk.

LES OGSÅ: Kokainrotta og de dårlige hjelperne

USAs finansminister Scott Bessent skal ha straffet Bloomberg etter at mediet publiserte en kritisk sak om ham, skriver Semafor.

Ifølge Semafor ringte Bessent Bloombergs sjefredaktør John Micklethwait før publisering og gjorde det klart at redaksjonen kunne vente seg dårligere behandling fra finansdepartementet dersom saken ble publisert.

Bloomberg publiserte likevel.

I året som har gått siden, har Bessent sluttet å stille på Bloomberg Television. Journalister i Bloomberg skal også ha klaget internt over at de ikke lenger mottar enkelte pressemeldinger med viktig finansinformasjon. I tillegg ble journalister fra Bloomberg og Wall Street Journal nektet akkreditering til et G20-møte tidligere i september.

Semafor beskriver dette som del av et stadig mer anstrengt forhold mellom Bessent og finanspressen. Han har også gått hardt ut mot Financial Times og omtalt en Wall Street Journal-journalist som en av «referentene som utgir seg for å være journalister».

Finansdepartementet avviser at Bessent unngår pressen og viser til at han har gjennomført hundrevis av medieopptredener.

– Det vi ikke kan gjøre, er å bruke statsrådens verdifulle tid på å hjelpe medienes sumpvesener med å konstruere en falsk fortelling, sier en talsperson til Semafor.

Dagsavisen lanserer mandag merkevarekampanjen «Sammen om det», samtidig som avisen tar i bruk en ny digital visuell identitet, kommer det frem i en pressemelding.

– Vi ønsker å lage kommunikasjon som får folk til å stoppe opp, kjenne seg igjen og kanskje tenke litt videre. Dagsavisen skriver om store samfunnsspørsmål, men til syvende og sist handler de om livene vi lever. «Sammen om det.» gir oss en måte å knytte journalistikken enda tettere til menneskene vi lager den for, sier Emma Zetterstrøm, markedsansvarlig i Dagsavisen.

Kampanjen skal være synlig på utendørsflater, digitale flater og Dagsavisens egne plattformer. Konseptet er utviklet av Dagsavisen i samarbeid med Søndre, mens den nye visuelle profilen er laget sammen med The Firm.

– Det begynte egentlig med tre ganske enkle ord: «Sammen om det.» Vi kjente raskt at de rommet veldig mye av det vi ønsker at Dagsavisen skal være. Derfra har vi jobbet med hvordan konseptet kan leve på tvers av temaer og flater – fra store utendørsuttak til små annonser i feeden, sier markedsansvarlig Theresa Løvseth Djokoto i pressemeldingen.

Store deler av kampanjen er utviklet og produsert av Dagsavisens eget markedsteam.

Det får Journalisten bekreftet av daglig leder i Pressens hus, Shilan Ghadani. Silje Schevig står bak den omstridte podkasten «Snakk med Silje», som flere kritikere hevder er en plattform for konspirasjonsteorier.

Selv mener Schevig podkasten gir rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet

Schevig stod opprinnelig på listen over deltakere til arrangementet ved navn «Blindsoner i media – Konspirasjonsteorier»

– Hun trakk seg i går. Det var dumt. Hun sa egentlig ja til å være med, men ombestemte seg nå en uke før. Vi vet ikke helt hvorfor, sier Ghadani til Journalisten fredag.

Hun understreker at arrangementet likevel kommer til å bli veldig fint.

– Det var trist at hun ikke kunne, men sånn er det.

Arrangementet på Pressens hus går av stabelen onsdag 16. september og skal ledes av NRKs Hege Holm. På deltakerlisten står journalist og forfatter Ken Andre Ottesen (BA desken), forfatter og medieviter John Færseth, politisk redaktør i VG, Frøy Gudbrandsen og Faktisk-redaktør Runa Victoria Engen.

Rettelse: I en tidligere versjon sto det at 16. september er torsdag, det riktige er onsdag.