Helthjem skal levere Schibsted-aviser frem til 2030

Det har blåst rundt Document.no den siste tiden, og forrige møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU) ble mediet felt i to saker. Det betyr at utvalget så langt i år har behandlet tre klager på Document, hvorav alle tre har endt med fellelse.

Nylig kunne Journalisten også fortelle at en klage fra Vårt Land-redaktør Bjørn Bore er tatt opp til full behandling i PFU. Dagen før Bores klage ble kjent gikk bystyrerepresentant fra Høyre, Arina Aamir, ut på Facebook og skrev at hun vil at PFU skal drukne i Document.no-klager.

Nå er ytterligere to klager igangsatt til full behandling, får Journalisten opplyst mandag. I tillegg ligger tre nye klagesaker til vurdering om eventuelt videre behandling.

Klagene har kommet i kjølvannet av debatten rundt Document-redaktør Hans Rustads omstridte medlemskap i Norsk Redaktørforening, der styret i foreningen nylig satte i gang en formell advarselsprosess mot Rustad.

Konsernsjefene i Schibsted, Amedia, Polaris Media og Aller Media har sendt et felles brev til alle de 169 stortingsrepresentantene om momsreglene for digitale aviser, skriver Kampanje.

Bakgrunnen er Skatteetatens undersøkelser av flere mediehus og hvordan etaten tolker kravet om at elektroniske aviser må ha en «overveiende andel tekst og stillbilder» for å være fritatt for merverdiavgift.

Brevet er signert av Siv Juvik Tveitnes i Schibsted, Anders Opdahl i Amedia, Per Axel Koch i Polaris Media og Bente Klemetsdal i Aller Media.

– Det er alvor nå, sier Koch til Kampanje.

Medietoppene reagerer blant annet på hvordan mengden lyd og video skal måles opp mot tekstinnhold. Koch mener regelverket kan gjøre det vanskeligere for mediene å satse på video og andre formater som er viktige for å nå yngre brukere.

Skatteetaten har åpnet bokettersyn i Schibsted og undersøkelser i blant annet Amedia, Aller Media og Polaris Media.

1. oktober gikk fristen ut for å søke om sluttpakke i NRK i denne runden. NRK bekrefter overfor Journalisten at 46 personer har fått innvilget søknaden.

Lista ble først omtalt av Medier24.

De aller fleste som har fått innvilget sluttpakke, er i 60-årene. Av de 46 personene på lista er 36 i 60-årene, mens fire er i 50-årene, fire i 40-årene og to i 30-årene.

Den yngste er 31 år, og den eldste 68 år.

Målet for NRK er å redusere staben med 75 årsverk i løpet av inneværende år gjennom frivillige avtaler.

Disse har fått ja til sluttpakke:

• Cederstrøm, Madeleine (63)

• Nordrum, Ivar Arne (64)

• Bjørgan, Linda (67)

• Solli, Inger Johanne (65)

• Barsten, Ruth Synnøve (65)

• Morønning, Bjørnar (31)

• Thunold, Astri (64)

• Næss, Camilla (53)

• Arntzen, Kari Jeppestøl (49)

• Stokkeland, Kai (64)

• Tegnander, Pål (62)

• Gelius, Jon (62)

• Hartgen, Alf (66)

• Sollie, Trine (46)

• Fjelldalen, Helle (63)

• Snorre Tønset (67)

• Erlandsen, Daniel (38)

• Scheie, Ida (65)

• Scheie, Guri (63)

• Haug, Vibeke (65)

• Roaldsen, Hanne (66)

• Bie, Eva (63)

• Hegh, Hilde (62)

• Frivik, Karen (64)

• Jacobsen, Åslaug Sem (55)

• Grann, Nina (63)

• Breimo, Vegar (65)

• Andersen, Heidi (54)

• Skjerdingstad, Anders (47)

• Haagensli, Tove Johnsen (65)

• Holmgren, Bjørn Frode (62)

• Antonsen, Siv (63)

• Nielsen, Per Sverre (62)

• Lindbom, Hans Erik )67)

• Nygaard, Erik (68)

• Paulsen, Oddvar J. (64)

• Sommerseth, Jan Inge (63)

• Hagberg, Rune (67)

• Mjøs, Elisabeth (46)

• Berntsen, Frode Bringa (65)

• Kumar, Ravinder (65)

• Haugan, Lars (64)

• Guttorm, Kjell Are (57)

• Homme, Turid (66)

• Ronneng, Halvor (63)

• Marlene Åckerström (63)

Det israelske militæret hevder at 170 personer som er drept i Gaza-krigen og som har framstilt seg som journalister, i virkeligheten var medlemmer av væpnede grupper, skriver New York Times.

Ifølge det israelske militæret skal de drepte blant annet ha vært tilknyttet Hamas og Palestinsk Islamsk Jihad.

Militæret har publisert en oversikt med det de mener er dokumentasjon på tilknytningen. Noe av materialet er offentlig, mens andre påstander bygger på etterretning som ikke er lagt fram.

Committee to Protect Journalists (CPJ) har dokumentert 190 drepte palestinske journalister og mediearbeidere under krigen. Rundt 78 personer står både på CPJs liste og på den israelske militære oversikten, skriver New York Times.

Avisen understreker at ingen av listene er uavhengig verifisert av dem.

CPJ fjernet i forrige måned 19 personer fra sin oversikt etter å ha konkludert med at de var stridende. Totalt har organisasjonen fjernet 27 personer av denne årsaken siden krigen startet.

CPJ-sjef Jodie Ginsberg sier organisasjonen nå vil gå gjennom dokumentasjonen fra det israelske militæret og vurdere den etter sine vanlige metoder.

Israel har samtidig i stor grad nektet utenlandske journalister og uavhengige observatører adgang til Gaza, noe som har gjort uavhengig verifisering vanskelig.

Foreldrene til den ukrainske journalisten Oleksandra «Sasha» Kuvshinova saksøker Fox News og korrespondent Benjamin Hall etter at datteren ble drept på reportasjeoppdrag utenfor Kyiv i 2022, skriver NPR.

Kuvshinova og Fox News-fotograf Pierre Zakrzewski ble drept da bilen de satt i ble truffet under et oppdrag i Horenka utenfor Kyiv. Hall ble alvorlig skadet i angrepet.

Familien mener dødsfallet kunne vært unngått, og hevder at Fox News-teamet beveget seg inn i området til tross for gjentatte sikkerhetsadvarsler.

To sikkerhetsrådgivere som jobbet for Fox News i Ukraina, støtter ifølge NPR sentrale deler av familiens fremstilling.

Fox News avviser anklagene og viser til at sikkerheten til kanalens journalister alltid har vært høyeste prioritet. Også Zakrzewskis enke har gått til sak mot Fox News etter hendelsen.

Per Ole Aalberg er ansatt som ny ansvarlig redaktør i mediehuset OPP, kommer det frem i en pressemelding fra Polaris Media Midt-Norge

Aalberg kommer fra stillingen som redaksjonssjef og har jobbet i OPP siden 2005. Der har han blant annet vært journalist, redaksjonssekretær, redaksjonssjef og stedfortredende redaktør. Totalt har han mer enn 30 års erfaring fra journalistikken, blant annet fra Dagen og Magazinet.

– Vi skal fortsatt være langt fremme i skoene for å gi leserne våre i Oppdal og Rennebu en aktuell, engasjerende og god lokalavis, sier Aalberg i pressemeldingen.

Han varsler samtidig videre satsing på det digitale produktet. Aalberg overtar etter OPP-grunnlegger Per Roar Bekken, som går over i rollen som samfunnsredaktør i avisen.

Aalberg tiltrer stillingen snarlig, heter det i pressemeldingen.

Torsdag 1. oktober var Tora Bakke Håndlykken tilbake som styreleder i Norsk Redaktørforening (NR) etter ett års fødselspermisjon, skriver NR i sitt nyhetsbrev.

Håndlykken er fortsatt i permisjon fra jobben som nyhetsredaktør i VG, heter det videre.

Journalist Sindre Leganger i Svarttrost sier at han feiltolket Joe Erling Jahr da han i 2018 skrev i en artikkel publisert på nrk.no, at Jahr ba om unnskyldning for å ha drept Benjamin Hermansen. Det kommer fram i en ny episode av podkasten Svarttrost-nytt.

Bakgrunnen er en e-post Jahr sendte Leganger i forbindelse med at han laget NRK-podkasten «Hele historien: Drapet på Benjamin Hermansen». Der skrev Jahr blant annet: «Jeg er lei meg for det jeg var med på og mine handlinger.» Formuleringen ble senere omtalt som en unnskyldning for selve drapet.

Jahr tok i sommer kontakt med Leganger på nytt og gjorde det klart at han mener uttalelsen ble feiltolket. Han fastholder at han aldri har tatt ansvar for å ha påført Hermansen det dødelige knivstikket, selv om retten dømte ham som hovedmann for drapet.

– Jeg feiltolket ham. Han ba ikke om unnskyldning for å ha drept Benjamin Hermansen. Han beklaget det han var med på og sine egne handlinger, sier Leganger i Svarttrost-nytt.

Leganger skrev NRK-saken i 2018, mens han jobbet med podkastserien om drapet. Ifølge Svarttrost tok Jahr først i sommer kontakt igjen for å protestere mot framstillingen som har fulgt ham siden.

Opplysningene kommer samtidig som spillefilmen «Drapet på Benjamin Hermansen» har premiere på norske kinoer.

Filmens produsent Thomas Robsahm bekrefter overfor Svarttrost-nytt at Jahr har forsøkt å stanse filmen fordi han mener deler av historien hans blir framstilt på en måte han ikke kjenner seg igjen i.

Leganger forteller i podkastepisoden at kontakten fra Jahr har utløst en ny journalistisk nysgjerrighet hos ham:

– Historien om Benjamin Hermansen har i snart 25 år vært fortalt som at Joe Erling Jahr var mannen som ga det dødelige knivstikket. Når han fortsatt, etter sonet dom og et liv utenfor offentligheten, insisterer på at det ikke stemmer, stilles det spørsmål om hvilke bevis retten la til grunn da han ble dømt som hovedmann.

Simone Holen Sønstrød (26) er engasjert i en videostilling i Nettavisens breakingavdeling, opplyser mediehuset i en pressemelding.

Sønstrød har bakgrunn fra VGs breakingavdeling, Dagbladet TV og NRK, der hun har jobbet med videoreportasjer og nettjournalistikk.

Hun skal jobbe med Nettavisens satsing på breaking og TV.

– Jeg gleder meg masse til å fortsette å jobbe med formatet jeg liker aller best. Samtidig setter jeg stor pris på muligheten til være med på Nettavisens videre satsing på breaking og TV. Dette blir utrolig lærerikt og spennende, sier Sønstrød i pressemeldingen.

Oscar Alexander Undahl (26) er engasjert som breakingreporter i Nettavisen, skriver mediehuset i en pressemelding.

Undahl har jobbet som breaking- og nyhetsjournalist i Nettavisen siden februar 2026. Tidligere var han nettredaktør i Universitas, der han var med på å bygge opp avisens breaking-satsing.

Han har også bakgrunn fra Dagsavisen, Vestby Avis og Moss Avis.

– Det er få ting som slår følelsen av å være først på en stor nyhet. Breaking går fort, du må være påskrudd og vet aldri helt hvordan arbeidsdagen blir, sier Undahl i pressemeldingen.

– Nettavisen har vind i seilene og grepene vi har tatt innenfor breaking­journalistikken bærer frukter, sier breakingsjef Morten Ø. Karlsen.

Egyptisk politi har pågrepet seks journalister i faktasjekk- og graveplattformen Matsaddash, skriver New York Times.

De seks utgjør hele journaliststaben til mediet.

Egyptiske myndigheter anklager Matsaddash for å spre desinformasjon på vegne av Det muslimske brorskapet, som er forbudt i Egypt. Matsaddash avviser anklagene og sier at ingen av journalistene har tilknytning til organisasjonen.

Journalistene ble pågrepet mandag og tirsdag etter at sikkerhetsstyrker blant annet gjennomførte razziaer hjemme hos flere av dem, ifølge New York Times.

Matsaddash ble etablert i 2018 og arbeider med faktasjekk og undersøkende journalistikk.

Committee to Protect Journalists (CPJ) og flere andre pressefrihets­organisasjoner har krevd at de seks løslates. Ifølge CPJ satt 19 andre journalister fengslet i Egypt før de siste pågripelsene.

Leserne til Kyiv Independent foretrekker saker om ukrainske angrep mot Russland, men avisen må passe på at dette ikke påvirker den redaksjonelle dekningen, sier sjefredaktør Olga Rudenko til The Guardian.

Rudenko forteller at redaksjonen har diskutert om mengden saker om ukrainske angrep inne i Russland gir et skjevt bilde av krigen, fordi saker om russiske angrep mot Ukraina er mindre populære blant leserne.

Hun understreker at grunnideen bak Kyiv Independent er at avisen ikke skal drive ukrainsk propaganda, være tilknyttet myndighetene eller fungere som Ukrainas PR-tjeneste.

Derfor må avisen også dekke russiske militære framganger og korrupsjon og maktkonsentrasjon i Ukraina, selv om disse sakene trekker færre lesere, forteller Rudenko.

Kyiv Independent ble etablert få måneder før Russlands fullskalainvasjon i 2022. Ifølge The Guardian har antallet betalende medlemmer økt fra 14.000 ved inngangen til 2025 til rundt 36.000 i dag, og redaksjonen har vokst til 99 ansatte.

Rudenko har tidligere uttalt til Journalisten: – Vi har ikke tid til å bearbeide traumene.

Ansatte i NRK Nyheter er preget av flere omorganiseringer og usikkerhet om hva som venter, sier NJ-klubbleder Hans Christian Eide til Kampanje.

Nyhetsavdelingen ble omorganisert i april, samtidig som NRK nå står foran en større omstilling der kringkasteren skal bli nærmere 300-400 færre årsverk innen 2030.

– Noen er nok mer berørte enn andre i nyhetsavdelingen, men det er mye frustrasjon for at hele NRK er midt i en stor omorganisering, etter at vi i Nyhetene har vært gjennom en egen omorganisering. Folk er slitne og endringsleie, sier Eide til Kampanje.

Han sier de ansatte fortsatt mangler konkrete svar på hvordan arbeidshverdagen skal endres, og viser blant annet til signaler om færre ansatte, nye arbeidsmåter og økt bruk av kunstig intelligens.

– Men vi aner ikke hva dette vil bety helt konkret, sier Eide.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Dagbladets KI-baserte biasdetektor er tildelt sølv i W3 Awards, opplyser mediehuset selv.

Verktøyet fikk pris i kategorien for beste bruk av ansvarlig og etisk kunstig intelligens. Biasdetektoren analyserer blant annet vinkling, kildebruk og språk i nyhetsartikler, og skal gjøre journalister mer bevisste på redaksjonelle valg som kan påvirke lesernes forståelse.

– Vi fikk ideen til biasdetektoren etter at vi hadde en diskusjon internt i redaksjonen om en artikkel vi hadde publisert. Denne burde ikke sluppet gjennom sjekkpunktene våre, og i etterkant laget vi biasdetektoren som et verktøy for bevisstgjøring, sier redaksjonssjef for kunstig intelligens Eugene Brandal Laran.

Dagbladet understreker at verktøyet skal være et hjelpemiddel for journalistene, og ikke erstatte journalistisk skjønn.

Samtidig er biasdetektoren nominert til den europeiske Lovie Awards i kategorien for beste ansvarlige KI-implementering. Der konkurrerer Dagbladets verktøy med ClimateGPT.

Johan Prestvik er ansatt som ny ansvarlig redaktør for Stjørdals-Nytt og Nea Radio. Det kommer frem i en pressemelding fra Polaris Media Midt-Norge. Han kommer fra stillingen som gravesjef i Trønder-Avisa.

Ansettelsen skjer i forbindelse med en ny organisering der de to Polaris Media-eide mediehusene går fra to til én ansvarlig redaktør. Stjørdals-Nytt og Nea Radio skal fortsatt være egne merkevarer, men samarbeide tettere om journalistikk, utvikling og ressursbruk.

Prestvik har jobbet i Trønder-Avisa siden 2007, blant annet som journalist, sportsleder, kommentator og desksjef. De siste fire årene har han vært gravesjef.

– Dette er en rolle ingen har hatt før, og hvor vi må tenke nytt for å få tatt ut det beste i begge merkevarene. I kjernen av dette handler det om å lage god og relevant journalistikk, sier Prestvik i pressemeldingen.

Prestvik tiltrer stillingen rett etter nyttår.

Geir Terje Ruud er fra 1. oktober konstituert ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt, skriver Fagpressen.

Samtidig overtar Ruud som daglig leder i LO Media. Han skal ha stillingen fram til 1. juli, og stillingen skal lyses ut, opplyser tidligere daglig leder Tor Godal til Fagpressen.

Ruud får dermed det redaksjonelle ansvaret for både FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Frode Rønning, som har vært midlertidig ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse, fortsetter som redaktør i nettavisen.

Ruud har blant annet 20 år bak seg i VG, der han jobbet som utenriksreporter og senere hadde flere lederroller i VG Nett. I 2008 gikk han til danske Ekstra Bladet, der han ble digital sjefredaktør, før han i 2017 ble utviklingsdirektør i NTB.

De siste årene har Ruud jobbet som konsulent gjennom eget selskap, Ruud & Company, med utviklings- og strategiprosjekter for norske og danske medier. Han har også vært tilknyttet Institutt for journalistikk.

En frilansmedarbeider som jevnlig har jobbet for svenske Dagens ETC, er dømt for å ha spyttet på riksdagsrepresentant Richard Jomshof fra Sverigedemokraterna, skriver svenske Journalisten.

Hendelsen skjedde under en konsert i Stockholm i mai. Frilanseren ble tiltalt i august, og Dagens ETC satte da samarbeidet med ham på pause.

Nå er mannen dømt for «ofredande» og må betale 80 dagsbøter på 310 svenske kroner. Antallet dagsbøter ble satt høyere enn normalt fordi Jomshof er folkevalgt.

Dagens ETC-redaktør Andreas Gustavsson opplyser til svenske Journalisten at dommen de nærmeste dagene skal diskuteres med avisens politiske redaktører og den aktuelle frilansmedarbeideren.

NRK har økt andelen personalisert innhold på forsiden fra rundt 20 til 40 prosent for innloggede brukere, skriver Medier24.

Personaliseringen skjer ved at saker velges fra redaksjonelt styrte lister og tilpasses den enkelte bruker ut fra lesemønster. NRK bruker ikke opplysninger som kjønn, alder eller bosted til å styre hvilke saker brukerne får se, ifølge Medier24.

– Vi har tenkt at dette kommer til å bli hovedmetoden vår for publisering, sier strategisk rådgiver Vegard Røneid Erikstad til Medier24.

Californias guvernør Gavin Newsom har signert en ny lov som skal gi økonomisk støtte til lokale medier gjennom skattefradrag knyttet til antall journalister de sysselsetter, skriver Los Angeles Times.

Ordningen gjelder fra 2027.

Mediehusene kan få et refunderbart skattefradrag på 20.000 dollar per journalist for de fem første stillingene, og 15.000 dollar for hver journalist utover dette. Ved nyansettelser gis ytterligere 15.000 dollar i fradrag. Deltidsstillinger gir halvparten av støtten.

Loven er ment å bidra til å bremse nedbyggingen av lokale redaksjoner i California. Ifølge Los Angeles Times har delstaten mistet mer enn 12.000 lokaljournalister siden 2002.

Ordningen har samtidig møtt motstand. Californias finansmyndigheter har blant annet kritisert at det ikke er satt et tak på skattefradragene, og advart om at dette kan gi staten ubegrensede kostnader.

Newsom har selv påpekt at også store medieeiere og hedgefond, som har kjøpt opp mange lokale medier, kan få støtte gjennom ordningen.