Tre redaksjoner tester merking av medieopprinnelse

Story House Egmont har fått på plass fire redaktører for flere av mediehusets ukeblader og magasiner, kommer det frem i en pressemelding.

Kitty Boysen Jensehaugen har overtatt som redaktør for Hjemmet, mens Rino Rådahl er ny redaktør for Norsk Ukeblad.

Hanne Stensvold har fått redaktøransvaret for Familien og Maison Mat & Vin, mens Tonja Sødal Folkvard er redaktør for Bonytt, Rom123, Maison Interiør og Hytteliv.

Alle fire har lang fartstid i Story House Egmont.

– Jeg er veldig glad for at fire så erfarne redaktører har gått inn i disse viktige rollene. De har alle lang fartstid hos oss og kjenner både merkevarene og leserne godt. Den kunnskapen er svært verdifull. Et nært forhold mellom redaksjonen og leserne er selve fundamentet for sterke ukeblader og magasiner, og med dette laget er jeg trygg på at vi ivaretar og viderefører dette båndet, sier ukeblad- og magasindirektør Marianne Gram i pressemeldingen.

Magasinene og ukebladene har til sammen nærmere 800.000 lesere. Hjemmet er størst, med 209.000 ukentlige lesere.

Regjeringens forslag om å redusere avisombæringen i distriktene kan få store økonomiske konsekvenser for norske aviser, advarer Klassekampens ansvarlige redaktør Mari Skurdal i en lederartikkel torsdag.

Fra neste sommer legger regjeringen opp til avislevering bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. Dette berører rundt 20 prosent av befolkningen, som dermed kan miste muligheten til å få papiravisen levert på lørdager.

Skurdal mener lørdagsutgaven er avgjørende for økonomien til flere aviser, og advarer om at særlig regionaviser og nasjonale aviser kan trekke seg fra distribusjonsordningen dersom lørdagsombæringen forsvinner.

For Klassekampens del kan endringen føre til tap av flere titalls millioner kroner i abonnementsinntekter, ifølge Skurdal.

«Det hjelper ikke å øke pressestøttepotten, hvis regjeringen samtidig påfører norske medier økonomiske banesår. Lørdagsavisa må reddes!» skriver hun i lederartikkelen.

Document-redaktør Hans Rustad sendte en epost til en mann som nylig har klaget nettavisen inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

I eposten viser Rustad til politiavhør av mannens barn, skriver TV 2.

«Jeg forstår ikke hvordan du har mage til å klage oss inn til PFU for noe som er en åpen hemmelighet», skriver Rustad i eposten, som ble sendt 2. oktober.

«Det som derimot er en hemmelighet, er politiavhørene med barna dine/deres. Hvis de kom ut, ville det forandre mye. Det er opp til deg», fortsetter redaktøren.

Mannen oppfatter eposten som en trussel. Hans advokat, Mette Yvonne Larsen, reagerer også på Rustads framgangsmåte.

Ifølge TV 2 ble anklagene som kom fram i politiavhørene, vurdert som grunnløse i en senere rettsavgjørelse.

Rustad bekrefter overfor TV 2 at han har sendt eposten, men ønsker ikke å kommentere saken.

Det er snart to uker siden alarmen gikk hos Dagens Næringsliv, etter at en upublisert artikkel ble regelrett stjålet og lagt ut på et nyopprettet nettsted før avisa selv hadde publisert den.

Saken ble politianmeldt, og sjefredaktør Janne Johannessen uttalte til Journalisten at alle tiltak ble satt i gang for å finne ut hva som hadde skjedd.

Nå uttaler Johannessen at saken fortsatt er under etterforskning, og at inntrykket er at politiet prioriterer et slikt angrep mot undersøkende journalistikk høyt.

DN vet nå mer om hvordan tyveriet kunne skje, deler redaktøren.

– Våre egne tekniske undersøkelser har gitt oss informasjon om hvordan hackerne har operert, men vi kan ikke fastslå hvem som står bak den falske nettsiden som publiserte vår artikkel om Dubai-pengene. Det håper vi politiets etterforskning vil avdekke.

Regjeringens planer om omfattende reduksjoner i Postens virksomhet fra 1. juli 2027 er som fryktet og forventet, uttaler Fagpressen-direktør Per Brikt Olsen.

Fra sommeren kan postombæring som hovedregel foregå én dag i uka.

Fagpressen har over tid jobbet systematisk for å forberede mediene på en slik kraftig post-nedskalering, og blant annet sørget for at fagmediene er del av avisenes distribusjonsnettverk gjennom en utvidet avtale med Helthjem, opplyser organisasjonen.

– Dagens budsjett viser hvor viktig det har vært at Fagpressens styre og administrasjon har arbeidet aktivt med denne saken, uttaler Olsen.

Norsk Lokalradioforbund er positiv til at Kulturdepartementet vil vurdere en ny tilskuddskategori for lokale lyd- og bildemedier, men mener regjeringen gjør for lite for en økonomisk presset bransje.

Forbundet ønsker en ordning som i større grad støtter den løpende nyhets- og aktualitetsproduksjonen i lokalradioene, og mener det er for lenge å vente på den samlede mediestøtteutredningen, som skal være ferdig i november 2028.

– Bransjen er helt avhengige av at den åpningen følges opp med konkrete endringer. Den foreslåtte samlede utredningen av mediestøtten har frist i november 2028 – to nye år er for lenge å vente for en bransje som har kuttet svært hardt i redaksjonene de siste årene, skriver forbundet i en kommentar til statsbudsjettet.

Samtidig omtaler forbundet økningen på 10 millioner kroner til innovasjon og utvikling som positiv.

I statsbudsjettet øker regjeringen pressestøtten med 30 millioner kroner.

«Økningen vil gi et solid løft til mediemangfoldet og lokalmedier over hele landet», heter det blant annet i budsjettforslaget.

Landslaget for lokalaviser (LLA) skriver i en pressemelding onsdag at budsjettet er et viktig løft til lokalavisene.

– Vi i Landslaget for lokalaviser er glade for at lokalavisene blir prioritert og at regjeringa ønsker å bedre rammevilkåra til avisene som er grunnfjellet i mediemangfoldet i landet. Det er dette vi arbeider for hver dag, sier generalsekretær Tomas Bruvik i LLA i pressemeldingen.

Regjeringen vil også sikre levering av papiraviser minst tre faste dager i uka. LLA er samtidig fornøyd med at det ikke skal være nødvendig med tre redaksjonelle årsverk for å kunne motta produksjonsstøtte.

Organisasjonen er derimot skuffet over at regjeringen ikke har kommet med en løsning for plattformnøytralt momsfritak på journalistikk, som også omfatter levende lyd og bilde.

Norsk Redaktørforening (NR) er positiv til regjeringens forslag om økt mediestøtte og prioriteringen av lokale medier og tilbud til unge. Samtidig mener foreningen at moms-spørsmålet må avklares før den varslede utredningen av de mediepolitiske virkemidlene.

– Spørsmålet knyttet til momsfritak på elektroniske nyhetsmedier og skatteetatens problematiske tellemetoder må avklares før en utredning av alle de mediepolitiske virkemidlene, sier NR-generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.

Hun legger til:

– Prinsippet om å ikke skattlegge det frie ord er det aller viktigste mediepolitiske virkemiddelet. Nå må vi sette vår lit til opposisjonen på Stortinget for å sikre en løsning her.

I statsbudsjettet kommer det frem at regjeringen foreslår en økt bevilgning til NRK på 251 millioner kroner sammenlignet med fjoråret.

Det tilsvarer en økning på 3,2 prosent og gir NRK bevilgninger på 8,01 milliarder kroner.

«Regjeringen vil sikre et sterkt NRK med et bredt mandat. Forutsigbare rammer i den kommende perioden er viktig for at NRK skal kunne gjennomføre den omfattende moderniseringen av teknologi og bygg som de er i gang med, inkludert nytt hovedkontor og overgang til ny teknologisk plattform», heter det blant annet i budsjettforslaget.

Derfor vil regjeringen videreføre bevilgningen til NRK med prisjustering.

Regjeringen foreslår i sitt statsbudsjettforslag å øke støtten til Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) med drøyt én million kroner.

SUJO, som er en del av Universitetet i Bergen, fikk i 2026 et tilskudd på 4.950.000 kroner. Dette er foreslått økt til 6.095.000 kroner.

Det nye Tenk – senter for kildebevissthet fikk i inneværende år 20 millioner kroner. Dette er foreslått økt med 580.000 kroner.

Inkludert i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, som legges frem i dag, ligger forslag til styringssignaler for mediepolitikken for 2027-2030.

Ordningen med fireårige styringssignaler skal både bidra til forutsigbare økonomiske rammer og at mediestøtte forvaltes på armlengdes avstand fra politiske myndigheter.

Mediene står overfor store utfordringer, med et stadig mer krevende mediemarked og kontinuerlig teknologisk omveltning, slår regjeringen fast i kapittelet.

«Samtidig er troverdige redaktørstyrte medier som folk har tillit til viktigere enn noen gang. Regjeringen mener derfor det er behov for en styrket mediestøtte i den kommende styringssignalperioden.»

Regjeringen har valgt å særlig prioritere to områder i den kommende styringssignalperioden: Redaksjonell utvikling i lokale medier, samt å bidra til økt bruk av redaktørstyrte medier blant unge.

Allerede i 2027-budsjettet har regjeringen satt av 10 millioner kroner til en satsing som skal gi flere unge tilgang til medier.

Forslaget til styringssignaler tar også for seg Medietilsynets forslag til endringer i pressestøtteordningen, og regjeringen skriver at de vil sende et forslag til enkelte justeringer av regelverket på høring.

• Les kapittelet om styringssignaler 2027-2030 her.

Norsk Journalistlag (NJ) er fornøyd med at regjeringen foreslår 10 millioner kroner ekstra til journalistikk rettet mot unge, men mener resten av statsbudsjettet på mediefeltet er for lite offensivt.

Regjeringen foreslår totalt å øke tilskuddene til redaktørstyrte medier med 40 millioner kroner. Av dette skal 30 millioner kroner gå til økt produksjonstilskudd, mens 10 millioner kroner skal brukes på tiltak for å få flere unge til å bruke redaktørstyrte medier.

– Ti millioner friske kroner til journalistikk for og med unge er fullt gjennomslag for hva NJ ba om til årets statsbudsjett. Dette er en sak NJ har jobbet for over flere år og det er gledelig å nå se effekten av det. Skal mediene være relevante også i framtiden, må vi klare å nå unge med journalistikk som engasjerer og betyr noe i deres liv. Nå vil mange redaksjoner få bedre mulighet til å utvikle nettopp dette, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad.

Samtidig mener Tryggestad at regjeringens samlede mediepolitikk ikke svarer godt nok på den pressede økonomiske situasjonen i mediebransjen.

– Samtidig må jubelen settes i perspektiv. Resten av budsjettet bærer dessverre preg av en defensiv mediestøttepolitikk. Medieøkonomien er under kraftig press, og behovet for en offensiv politikk som sikrer journalistikk i hele landet, er større enn på lenge. I et fireårig perspektiv hadde vi forventet langt mer kraftfulle tiltak. Nå fester vi lit til at opposisjonen på Stortinget sikrer flertall for en langt hurtigere prosess for å få gjeninnført momsfritaket på lyd og levende bilder.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) savner også større ambisjoner i budsjettet.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

I mai ble det kjent at et flertall i Stortinget ber regjeringen utrede hva nullmoms for nyhetsmedier vil koste. Høyre fikk støtte i Stortinget fra Frp, KrF, Venstre, MDG, Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

I anmodningen ber Stortinget regjeringen om å utrede et plattfornøytralt momsfritak for nyhetstjenester.

I statsbudsjettet under Finansdepartementet kommer det ikke frem noe nytt om et eventuelt plattformnøytralt momsfritak. Departementet bekrefter imidlertid på nytt at:

«Regjeringa vil følgje opp oppmodinga i tråd med ordlyden.»

I Kultur og likestillingsdepartementets forslag til budsjett, heter det også at utredningen senest vil bli lagt frem høsten 2027.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) savner større ambisjoner i forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram i dag.

– Kulturministeren har vært tydelig på at redaktørstyrte medier er en viktig del av samfunnets beredskap mot desinformasjon, uro og polarisering. Det er derfor positivt at mediestøtten styrkes med 40 millioner, hvorav 10 millioner skal brukes for å få flere unge til å bruke redaktørstyrte medier. Skal mediene fylle den rollen demokratiet trenger, må imidlertid ambisjonene være større, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL.

– Økt mediestøtte er et skritt i riktig retning, men ikke nok til å sikre et sterkt mediemangfold fremover. Samtidig er det viktig at vi får ryddet opp i usikkerheten rundt momsfritaket for norske nettaviser og det plattformnøytrale momsfritaket. Dette må avklares i god tid før arbeidet med ny Medie-NOU, fortsetter Øgrey, med henvisning til at regjeringen i dag varslet at den vil sette ned et utvalg som skal vurdere om de medieøkonomiske virkemidlene er treffsikre nok til å styrke mediemangfoldet framover.

Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett for 2027 å øke bevilgningene til redaktørstyrte medier med til sammen 40 millioner kroner til totalt 612 millioner kroner.

30 millioner kroner skal gå til økt produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, bedre kjent som pressestøtten, blant annet for å styrke lokalavisene.

Ytterligere 10 millioner kroner skal brukes på tiltak som skal øke unges bruk av redaktørstyrte medier.

– I dag får ungdom mye av nyhetene sine gjennom nyhetsstrømmer styrt av algoritmer og big tech. Unge trenger tilgang til pålitelige nyheter og informasjon slik at de kan delta aktivt i demokratiet. Derfor foreslår Arbeiderparti-regjeringen at 10 millioner kroner skal bidra til å øke bruken av redaktørstyrte medier blant unge, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en pressemelding.

Regjeringen varsler samtidig at den vil sette ned et utvalg som skal vurdere om de medieøkonomiske virkemidlene er treffsikre nok til å styrke mediemangfoldet framover.

Sammensetningen av utvalget er foreløpig ikke klar.

20 år etter at Anna Politkovskaja ble drept, har Aftenposten-kommentator Per Kristian Aale gått tilbake til notatene fra møtene sine med den russiske journalisten.

I en kommentar i Aftenposten skriver Aale at det er «slående» hvor mye av det Politkovskaja fortalte og dokumenterte, som peker frem mot dagens Russland og krigen i Ukraina.

– I Putins Russland blir folk enkelte ganger drept fordi de sier hva de mener, sa Politkovskaja til Aale da de møttes over en kaffe våren 2006.

Noen måneder senere, 7. oktober samme år, ble hun skutt og drept i oppgangen sin i Moskva.

Aale skriver at han i dag leser både artiklene hennes og sine egne notater på nytt, og konstaterer: «Hun hadde så rett at det er til å få gåsehud av.»

Han avslutter kommentaren:

«Politkovskaja forsto tidlig hva krigsforbrytelsene i Tsjetsjenia gjorde med det russiske samfunnet. 20 år etter at hun ble drept, ser vi hva det også kunne gjøre med Russlands naboer.»

Les også: 20 år etter vet vi fremdeles ikke hvem som sto bak drapet

Klassekampen-redaktør Mari Skurdal advarer igjen mot konsekvensene av å ekskludere Document-redaktør Hans Rustad fra Norsk Redaktørforening (NR).

I en kommentar i Klassekampen onsdag skriver Skurdal at en utkastelse kan bidra til å forsterke mistilliten til etablerte medier, uten at det nødvendigvis vil endre Documents journalistikk eller posisjon i offentligheten.

Skurdal understreker at hun står langt fra Rustad politisk, men mener mediemangfold også må romme ytterliggående og kontroversielle synspunkter. Hun viser til at flere norske medier historisk har hatt utspring i politiske miljøer som ikke opplevde seg representert i den øvrige medieoffentligheten.

Hun mener det har vært en styrke at NR rommer medier med svært ulike politiske og redaksjonelle ståsteder. Dersom borgere opplever at bestemte synspunkter holdes utenfor offentligheten, frykter Skurdal at det kan bidra til ytterligere fall i tilliten til medier og andre samfunnsinstitusjoner.

Skurdal peker også på at Document vil kunne fortsette virksomheten som før dersom Rustad kastes ut, men at personer som rammes av journalistikken da ikke lenger vil kunne klage ham inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hun spør derfor hva mediebransjen faktisk vil oppnå med en eksklusjon.

«Etter å ha fulgt Rustad-debatten de siste ukene klarer jeg ikke riste av meg ordene til kong Pyrrhos, som etter en dyrekjøpt seier mot romerne sa ‘En slik seier til, og jeg er fortapt’», avslutter hun kommentaren.

«Få peiling på sakene som former verden», oppfordrer arrangørene bak Peiling 2026, som går av stabelen på Pressens hus mandag 19. oktober.

Den gratis journalistkonferansen om aktuelle globale spørsmål arrangeres av Forum for utvikling og miljø (ForUM), journalistutdanningen ved OsloMet, Chr. Michelsens Institutt (CMI) og Institutt for journalistikk.

Programmet ledes av Tine Eide, universitetslektor ved OsloMet.

– Verden blir mer kompleks, men journalisters mulighet til å spesialisere seg i kompleksitetene blir færre. Dette er en mulighet til å forstå aktuelle globale spørsmål bedre, skriver Eide til Journalisten.

På programmet står blant andre utviklingsminister Åsmund Aukrust, som deltar for å svare om saker, geopolitikk og utviklingstrekk han mener går under radaren, mens flere andre aktører skal presentere «politiske prosesser pressen bør følge nå».

Finn hele programmet og påmelding på konferansens nettside.

Daniel Bjarmann-Simonsen (40) blir ny ansvarlig redaktør og daglig leder i Avisa Nordland, kommer det frem i en pressemelding.

Bjarmann-Simonsen kommer senest fra rollen som prosjektleder for sammenslåingen av Nova Sea og Mowi. Han har tidligere blant annet vært samfunns- og næringsdirektør i Bodø kommune, regiondirektør i NHO Nordland og statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet. Han har også jobbet i Licentia forlag og Bodø Nu.

Han har ikke tidligere erfaring som redaktør.

– Jeg er ikke en gammel slugger i redaktørstolen. Men jeg har sittet ved flere av bordene som tar beslutningene vi som avis skal dekke med et kritisk blikk. Så jeg har et blikk for hvilke spørsmål vi burde ha stilt. Det skal jeg bruke til å styrke kildekritikken i arbeidet vårt, sier Bjarmann-Simonsen i pressemeldingen.

Han legger til:

– Avisa Nordland står sterkt i dette oppdraget takket være flinke folk som hver dag viser hvor mye lokaljournalistikken betyr for oss som bor her i regionen. Enten det er å dekke alt om Glimt, rette et kritisk blikk mot akuttberedskapen vår i Salten, eller hva vi betaler for SFO. Som grenseløst samfunnsengasjert og nysgjerrig på folk og hvorfor ting skjer, kunne jeg knapt bedt om en bedre jobb enn å få være med å bygge dette laget videre.

Styreleder Renate Slettli Nymo sier selskapet særlig har lagt vekt på Bjarmann-Simonsens ledererfaring og kjennskap til Bodø og Nordland.

Bjarmann-Simonsen tiltrer stillingen 1. januar 2027.