Utsetter arrangement på Pressens hus

Finn-Erik Rognan, mannen bak den omdiskuterte TV 2-dokumentaren «Kollaps – Profeten i Bærum», kommer til mediekonferansen Hauststormen.

Det opplyser arrangøren på sosiale medier.

Rognan skal delta under «Hauststormen – Late Night Show» fredag 6. november, der blant annet bruk av skjult kamera, presseetikk, fleinsopp, manglende tillit til mediene og avvergingsplikt overfor barn står på agendaen.

Programleder for Late Night er Cato Husabø Fossen, fersk sjefredaktør i Sogn Avis, men kanskje mest kjent som spinndoktor i Høyre.

Hauststormen arrangeres i Bergen 6. til 8. november.

Les også: Beskriver stort press mot «Profeten»-dokumentarist

Pressens hus i Oslo sentrum har mandag blitt tømt, etter «sterk anbefaling» fra Politiet, på grunn av faren for krankollaps i Strandgata.

Den ene rene nyhetsredaksjonen som holder til i Pressens hus, NTB, skal midlertidig jobbe fra nærliggende møtelokaler, opplyser nyhetsredaktør Christina Dorthellinger Nygaard til Journalisten.

– Vi har ikke fått noen konkret beskjed om evakuering, men for å være føre var ber vi om at alle, bortsett fra redaksjonen, drar på hjemmekontor. Foto- og tekstredaksjonen flytter til Christiania Qvartalet, skriver nyhetsredaktøren i en sms.

Redaksjonen flytter i puljer, og produksjonen går, opplyser Nygaard.

En rundt 40 meter høy tårnkran har kommet i skjevstilling i Strandgata i Oslo sentrum, skriver VG.

Brannvesenet opplyser at tre bygninger er evakuert som følge av faren for kollaps.

Flere gater er sperret av, og politiet samarbeider med brannvesenet og ansvarlig entreprenør om å sikre området.

I den forbindelse er følgende melding gått ut til alle ansatte i Pressens hus:

«En tårnkran på byggeplassen ved siden av oss står skjevt. Byggene rundt oss er evakuert, og Prinsens gate er stengt.

Politiet har opplyst at det ikke er behov for hasteevakuering av Pressens hus, men gir en sterk anbefaling om evakuering frem til situasjonen er under kontroll, særlig med tanke på det store glasstaket vårt.

Vi anbefaler derfor at alle forlater bygget rolig. Arbeidet med å sikre kranen kan ta flere timer.

Vi ber dere videreformidle dette til alle ansatte og eventuelle besøkende i deres virksomhet. Følg politiets anvisninger og sperringer utenfor.»

Styreleder Tora Bakke Håndlykken i Norsk Redaktørforening understreker at advarselen til Document-redaktør Hans Rustad ikke handler om hans politiske ståsted, men om hvordan han utøver redaktøransvaret.

Det skriver hun i et debattinnlegg i Dagbladet mandag.

Ifølge Håndlykken er bakgrunnen for advarselen manglende etterlevelse av grunnleggende journalistiske prinsipper, to konkrete hendelser knyttet til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og udokumenterte, sterke beskyldninger mot andre redaktørstyrte medier.

Håndlykken påpeker at det skal være høyt under taket i Redaktørforeningen, men at medlemskapet forplikter til å følge journalistiske prinsipper uavhengig av politisk ståsted.

«Med denne advarselen har Hans Rustad fått et gult kort. Styrets mål er ikke en eksklusjon, men det vil kreve vesentlige endringer», skriver Håndlykken.

Hun opplyser at dialogen med Rustad har vært konstruktiv, og at han overfor styret har uttrykt vilje til endring. Håndlykken understreker at de samme kravene gjelder for alle foreningens 830 medlemmer.

Etter å ha vært del av NJs ledelse i ti år, de siste seks årene som leder, tar Dag Idar Tryggestad ikke gjenvalg.

Det bekrefter han overfor Journalisten mandag, etter at han først la ut en melding på sin personlige Facebook-profil. NJ skal velge ny ledelse på landsmøtet neste vår.

Tryggestad sier at beslutningen hans ligger noe tilbake i tid, men at valgkomitéen fikk beskjed klokken 07.58 tirsdag for en uke siden.

– Det finnes ikke regler for hvor lenge man kan ha ledervervet, men man bør heller ikke skape forventninger om at en leder skal sitte veldig lenge. Jeg har pendlet i ti år, det er kanskje noe ikke alle ville gjort, så det handler også om en balansegang, sier Tryggestad, som bor i Bergen.

– Var det pendlingen som ble avgjørende?

– Nei, for meg var bare tidspunktet riktig å gi stafettpinnen videre nå. Jeg har fremdeles sterk motivasjon for å jobbe for både mediene, journalistikken og bransjespørsmål. Jeg kunne sikkert gått både to og fire år til, hadde det vært aktuelt, men man kan ikke sitte i vervet til den dagen man kjenner at man ikke har mer å gi. Da har man sittet for lenge.

Vil ikke peke på etterfølger

– Hvem burde bli din etterfølger som NJ-leder?

– Jeg har så stor respekt for jobben valgkomitéen gjør at det overlater jeg til dem å mene noe om. Det er heldigvis ikke slik at man velger sine etterfølgere i NJ, sier Tryggestad.

Den siste toårsperioden har Margrethe Håland Solheim vært NJs nestleder. Det beskriver Tryggestad som et veldig godt samarbeid.

– Margrethe har kommet inn med nye perspektiver og sin egen bakgrunn. Det har vært udelt positivt fra min side.

– Hadde hun blitt en god ny NJ-leder?

– Jeg skjønner at du forsøker, men jeg kommer ikke til å peke på noen navn i en slik prosess. Dette er opp til valgkomitéen.

Håland Solheim har tidligere uttalt til Journalisten at ledervervet er en «potensiell mulighet for fremtiden».

– Fortsatt mye å gi

«Det blir rart å ikke skulle forhandle, holde kurs, reise landet rundt for å møte medlemmer og tillitsvalgte, utvikle strategi og samarbeid, mediepolitikk, eller sitte i styrene som følger med vervet. Men det er en tid for alt, og jeg kan med glede se tilbake på mer enn 25 år som tillitsvalgt i NJ», skriver Tryggestad i Facebook-innlegget.

Han er fremdeles formelt i permisjon fra journalistjobben i Bergens Tidende.

«Jeg har fortsatt mye å gi både for og i mediebransjen. Hvilke arenaer det blir på, får tiden vise. Men først skal jeg gønne på for NJ helt til landsmøtet. Det skylder jeg dem som har vist med tillit i alle disse årene. Og så gleder jeg meg til vi i mars skal klappe inn den nye ledelsen og styret for det beste journalistlaget», skriver Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten gis ut av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Fra 1. januar 2027 kutter lokalavisa Fjell-Ljom på Røros alle bånd til Meta og sletter sin offisielle Facebook-side permanent. Det kommer frem i en pressemelding fra lokalavisen.

Bakgrunnen er det avisa mener er vilkårlig sensur av redaksjonelt innhold, manglende kontroll over egne publiseringer og utfordringer knyttet til opphavsrett og kildevern.

– Det handler om et grunnleggende publisistisk verdivalg. Spillereglene på Metas plattformer er blitt fullstendig uakseptable for frie, redaktørstyrte medier, sier ansvarlig redaktør Liv Maren Mæhre Vold i pressemeldingen.

Hun viser blant annet til at mediene Selbyggen og Sunnmørsposten har opplevd at journalistisk innhold fjernes og at journalisters private kontoer sperres.

Fjell-Ljom reagerer også på de varslede endringer i Metas vilkår som kan tyde på at teknologigiganten ønsker omfattende adgang til å hente inn innhold fra nettsider tilknyttet bedriftskontoer på Facebook, Instagram, WhatsApp og Threads til trening av kunstig intelligens uten samtykke eller kompensasjon.

Avisen mener dessuten at Metas datainnsamling kan utfordre kildevernet.

Fremover vil Fjell-Ljom prioritere egne distribusjonskanaler, som nettside, nyhetsbrev og papiravis. Leserne oppfordres også til å delta i debatten i avisas egne kommentarfelt.

106 NRK-ansatte har fått innvilget sluttpakker i den pågående nedbemanningsprosessen, og 16 søknader er fremdeles under behandling, melder kringkasteren selv.

Av totalt 184 søknader ble 51 avslått av hensyn til kritisk kjernekompetanse og oppgaveutvikling, og 10 søknader trukket.

– For at vi skal fortsette å være det NRK som samler, engasjerer og er tett på hele landet, må vi utvikle måten vi jobber på. Vi skal bygge en organisasjon der nye verktøy, roller og felles arbeidsflyt blir en mer naturlig del av hele NRK, slik at vi i større grad kan bruke tiden vår til det som gir verdi, sier kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen i artikkelen.

Det amerikanske magasinet Vanity Fair har publisert et utdrag fra gravejournalist Matthew Coles nye bok «Princes and Thieves», med alvorlige anklager mot Donald Trumps svigersønn Jared Kushner. Nå truer Kushners advokater med søksmål dersom magasinet ikke fjerner artikkelen, skriver medienyhetsbrevet Status.

I bokutdraget hevdes det blant annet at Kushner hadde tilgang til to milliarder dollar på hemmelige utenlandske bankkontoer, knyttet til forsøk på å påvirke amerikansk utenrikspolitikk. Kushner avviser anklagene og mener påstandene er fullstendig falske.

Advokatfirmaet Clare Locke har sendt et 13 sider langt brev til Vanity Fairs eierselskap Cond´Nast, der det kreves at artikkelen fjernes. Advokatene stiller også spørsmål ved om magasinet har gjort selvstendige undersøkelser av påstandene før publisering.

Den israelske avisen Jerusalem Post har på sin side avpublisert en artikkel som gjenga Coles avsløringer. Avisen begrunner beslutningen med at den har identifisert vesentlige faktiske spørsmål knyttet til de påståtte pengetransaksjonene, og har bedt Cole om dokumentasjon.

Vanity Fair har foreløpig latt artikkelen bli liggende, men har ikke offentlig redegjort for hvilke egne undersøkelser som eventuelt ble gjort før publisering. Ifølge Status har magasinet henvist spørsmål til bokforlaget Simon & Schuster, som heller ikke har kommentert saken.

Meta utsetter innføringen av nye kommersielle vilkår fra 30. oktober til 20. november etter omfattende protester fra mediebransjen. Det skriver Nieman Lab.

De nye vilkårene kan gi Meta omfattende adgang til å hente inn innhold fra nettsider tilknyttet bedriftskontoer på Facebook, Instagram, WhatsApp og Threads.

Dette omfatter også en rekke nyhetsmedier. Meta har tidligere fjernet formuleringer om bruk av innhold til KI-trening, men juridiske eksperter mener vilkårene fortsatt åpner for omfattende innhenting av opphavsrettsbeskyttet materiale.

Meta opplyser at utsettelsen skal gi selskapet mer tid til å forklare endringene. Selskapet hevder også at mediene fortsatt kan blokkere automatisert innhenting gjennom robots.txt-filer. Ifølge Nieman Lab er dette imidlertid ikke uttrykkelig nedfelt i de nye vilkårene.

Både amerikanske og europeiske medieorganisasjoner har bedt Meta trekke tilbake vilkårene. Flere har også bedt konkurransemyndighetene gripe inn.

EU-kommisjonen ønsker utsettelsen velkommen, men understreker at Metas praksis må være i tråd med europeisk lovgivning.

Lokalavisa Bø blad er tildelt den nyopprettede Papagenoprisen for artikkelserien «Kvar einaste av oss tel», skriver avisen selv.

Journalist Veronica Irmelin Ellingsen har gjennom tolv artikler intervjuet pårørende, personer som har vært nær ved å ta sitt eget liv, og ansatte i hjelpeapparatet i Midt-Telemark.

Prisen deles ut av RVTS i samarbeid med Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE), og skal fremme ansvarlig og etisk formidling om selvmord og livskriser. Det er første gang prisen deles ut i Norge.

Juryen, ledet av generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening, trekker frem lokalavisens evne til å formidle håp og bryte ned tabu.

Juryen mener også at dekningen er i tråd med god presseskikk og den reviderte Vær varsom-plakatens bestemmelser om selvmordsomtale.

«Artikkelserien vektlegg at håp kan tennast og at livet kan kjennest verd å leve etter livskriser, utan å forenkle ei slik vending. Denne vinklinga, kombinert med det redaksjonelle uttrykket, syner i praksis korleis små lokalaviser kan ha stor gjennomslagskraft. Avisa syner til fulle at dette temaet kan og må me løfte fram som grunnlag for handling», skriver juryen i sin begrunnelse.

Artikkelserien bygger blant annet på tallmateriale fra Samarbeidsdesken, samarbeidet mellom Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.

VG-journalistene Eiliv Frich Flydal og Therese Ridar er tildelt Data-SKUP-prisen for prosjektet «Grenseløse leger», der de avdekket hvordan leger som hadde mistet autorisasjonen i ett land, kunne fortsette å behandle pasienter i andre land.

Prisen ble delt ut fredag kveld.

I samarbeid med Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP), The Times og rundt hundre journalister fra omtrent 50 land samlet VG inn over 2,5 millioner linjer med data om legers autorisasjoner, dommer og pasienthistorier.

Journalistene utviklet egne verktøy for å sammenstille og analysere informasjonen på tvers av landegrenser.

Arbeidet avdekket rundt 2000 mulige saker, hvorav 60 med tilknytning til Norge.

«Fremragende journalistikk krever iblant å bygge systemene myndighetene burde hatt, men mangler», skriver juryen i sin begrunnelse.

Adresseavisen fikk diplom for prosjektet «Kloakkavsløringen». Det var totalt ti innsendte bidrag til årets Data-SKUP-pris.

– Data-SKUP-prisen skal ikke bare hedre god journalistikk, men også bidra til at metodene bak blir delt. Når vinnerne viser hvordan de har jobbet, kan flere redaksjoner lære, bygge videre og utvikle sin egen datajournalistikk, sier Nina Selbo Torset, styreleder i SKUP, til egen nettside.

Journalist og forfatter Linn Stalsberg er kåret til Årets frilanser av NJ Frilans. Hun får prisen for sitt journalistiske arbeid med krig, opprustning og fred.

I juryens begrunnelse trekkes Stalsbergs evne til å gå grundig inn i krevende og komplekse temaer frem, blant annet gjennom boka «Krig er forakt for liv. Et essay om fred», der hun retter et kritisk søkelys mot krigsindustrien og dens aktører.

«Hun er modig og grundig og representerer kritisk journalistikk på sitt beste», heter det i juryens begrunnelse.

Juryen fremhever også at Stalsberg har arbeidet alene, uten støtte fra en redaksjon, med et felt preget av sterke økonomiske og politiske interesser.

Etter utgivelsen av «Forakt for krig» har Stalsberg reist rundt i landet og deltatt i debatter om krig og opprustning. Ifølge juryen har hun bidratt til å åpne for kritiske spørsmål om samfunnets utvikling og prioriteringer.

«Hun har utført spesielt fortjenestefullt journalistisk arbeid over lengre tid innen svært krevende og komplekse felt», skriver juryen.

Det kom inn ti forslag til årets pris. Juryen har bestått av Erling Borgen, Helge Skodvin og Kristina R. Johnsen.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Document-redaktør Hans Rustad reagerer på den formelle advarselen han fredag fikk fra Norsk Redaktørforening (NR).

I et innlegg på Document.no hevder han at advarselen bunner i en dyptliggende konflikt om virkelighetsforståelse.

Rustad mener NRs kritikk av Documents journalistikk og omtale av andre medier er politisk motivert. Han avviser at Document kommer med udokumenterte påstander, slik foreningens styre mener.

«Denne kritikken fremstår som dårlig skjult politisk disiplinering av en moderat opposisjonsrøst norsk offentlighet trenger», skriver Rustad.

Redaktørforeningen har blant annet reagert på at Document omtaler andre redaktørstyrte medier som «dypstatsmedier hele gjengen» og hevder at de «lyver konsekvent». Styret mener slike generaliserende og udokumenterte påstander bryter med foreningens formål.

Rustad forsvarer omtalen og hevder at norske medier selv har brutt journalistiske prinsipper gjennom sin dekning av konservative politiske bevegelser. Han skriver at formelle forhold kan forbedres, men fastholder at den grunnleggende uenigheten består.

«Jeg er egentlig skremt over hvor lav takhøyden er blitt i Norge», avslutter Rustad innlegget.

Det melder foreningens styre i en pressemelding.

«Styret i Norsk Redaktørforening har i møte fredag 23. oktober vedtatt å gi Document-redaktør Hans Rustad en formell advarsel. Rustad mottok styrets advarsel tidligere i dag», opplyser styret.

– Styrets vurdering er at det må vesentlige endringer til i den redaksjonelle praksisen for å oppfylle forutsetningene for medlemskapet, sier styreleder Tora Bakke Håndlykken i meldingen.

Styret bygger advarselen på tre forhold, opplyser de: Manglende etterlevelse av grunnleggende journalistiske prinsipper, konkrete handlinger knyttet til selvdømmeordningen, samt udokumenterte og sterke beskyldninger mot andre redaktørstyrte medier.

– Rustad får ikke denne advarselen fordi han har kontroversielle meninger eller fordi han utfordrer andre medier. Tvert imot ønsker foreningen å favne bredt og ha rom for ulike politiske ståsteder. Denne saken handler om utøvelsen av redaktøransvaret, sier Håndlykken i meldingen.

– Alvorlige forhold

Foreningen har gjort en gjennomgang av en rekke av Document sine publiseringer fra juni og fram til i dag, både de ulike formatene på nettsiden og podkast-publiseringer på andre plattformer.

«Gjennomgangen viser etter styrets vurdering at det er omfattende presseetiske utfordringer ved Documents publiseringer. Samlet sett er forholdene så alvorlige at de gir grunnlag for en formell advarsel.»

Styret peker blant annet på at det publiseres påstander, sammenhenger og teorier, uten at opplysningene i disse sannsynliggjøres eller at det legges fram dokumentasjon.

Videre:

«De som utsettes for kritikk får i mange tilfeller ikke mulighet til å svare for seg. Subjektive kommentarer og faktiske opplysninger blandes sammen, uten at det gjøres tydelig for leseren hva som er hva.»

Kritiske til kontakt med PFU-klager

I tillegg har styret reagert på det som kom fram i en nylig TV 2-sak om Hans Rustads kontakt med en PFU-klager, opplyser de.

«Rustads behandling av vedkommende kan etter styrets mening virke avskrekkende på både denne klageren og andre som måtte tenke på å benytte klageordningen.»

Styret retter også kritikk for publiseringen av et innlegg kort tid etter at dette var felt i PFU, et grep Journalisten tidligere har omtalt.

«I advarselen peker styret også på Documents mange udokumenterte påstander om andre redaktørstyrte medier. Disse mediene omtales samlet som løgnere som bevisst skjuler sannheten for folk», skriver de.

Journalisten har spurt Rustad om kommentar til advarselen.

Han opplyser at han selv er i skogen, men at Document snart skal publisere hans svar om advarselen.

Krimjournalist Sverre Holm-Nilsen har skrevet bok om en 17 år gammel gutt fra Stavanger som er dømt til forvaring for medvirkning til to drap og flere drapsforsøk, skriver Bonnier Norsk Forlag i en pressemelding.

I boka «Babyface» forteller Holm-Nilsen historien om guttens tilknytning til det svenske kriminelle nettverket Foxtrot.

Journalisten har hatt over hundre telefonsamtaler med gutten, besøkt ham i fengsel og fulgt rettssaken. Boka bygger også på samtaler med guttens mor og etterforsknings­dokumenter fra Norge og Sverige.

– Nyhetsbildet går fort videre fra sak til sak, og jeg bekymrer meg for at vi begynner å bli vant til at barn tar på seg bestillingsdrap. Derfor ville jeg bruke tid på historien til «Julian» og moren hans, og prøve å forstå hvordan gutten endte opp der han gjorde, sier Holm-Nilsen i pressemeldingen.

Boka beskriver blant annet hvordan gutten fra en barnevernsinstitusjon rekrutterte andre unge til å utføre vold og drap for Foxtrot-nettverket, og hvordan sosiale medier brukes i rekrutteringen.

«Babyface» lanseres 30. oktober.

Fire stortingsrepresentanter fra Høyre vil ha en rask avklaring av regelverket for momsfritak for elektroniske aviser.

Det kommer frem i et representantforslag fra Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Nikolai Astrup og Henrik Asheim som ble fremmet torsdag denne uka.

Medier24 omtalte forslaget først.

Bakgrunnen er bekymring i mediebransjen for at Skatteetaten tolker regelverket strengere enn Stortinget har ment. Forslagsstillerne peker blant annet på at nyheter som publiseres åpent, i utgangspunktet ikke teller med når det vurderes om en nettavis oppfyller kravene til momsfritak. Det kan gi avisene insentiver til å legge mer journalistikk bak betalingsmur.

Høyre-representantene mener også at definisjonen av nyheter og aktualitetsstoff kan bli for snever, og viser til at undersøkende journalistikk risikerer å falle utenfor dersom kravet om dagsaktualitet tolkes strengt.

I tillegg reagerer de på en praksis der anslått lesetid for tekst og stillbilder må overstige spilletiden for lyd og video. De mener det i stedet bør gjøres en helhetsvurdering av innholdet.

Forslagsstillerne ber regjeringen om å presisere regelverket i dialog med mediebransjen innen våren 2027. De understreker at avklaringen bør skje uavhengig av regjeringens pågående utredning av et plattformnøytralt momsfritak.

Selve forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, etter dialog med mediebransjen og innen våren 2027, presisere reglene for merverdiavgiftsfritaket for elektroniske aviser, slik at vilkårene praktiseres i tråd med formålet om å gi allmennheten bred tilgang til redaktørstyrt journalistikk og ikke tolkes unødvendig strengt.»

Aftenposten-journalist Jan Gunnar Furuly er tildelt John Bones' pris for sin innsats for internasjonal gravejournalistikk. Prisen ble delt ut under åpningen av Data-SKUP fredag, skriver Medier24.

Furuly har sittet i SKUP-styret i 15 år, hvorav fem år som styreleder. Juryen trekker særlig fram hans arbeid med å internasjonalisere norsk gravejournalistikk og styrke samarbeidet mellom journalister på tvers av landegrenser.

Furuly var også fungerende daglig leder i SKUP i starten av 2024, under sykefraværet til John Bones, som prisen er oppkalt etter.

Juryen har bestått av Helena Bengtsson, Trine Smistrup og Kåre Henriksen.

Det kommer frem i kvartalsrapporten til DN Media Group. Tidligere i år ble det besluttet at konsernet skulle avslutte ytelsespensjonen for de ansatte i konsernet.

«Avtalebrudd», «tillitsbrudd», «tyveri», «ran», «skam!» og «drittsekkoppførsel» var blant beskrivelsene fra de ansatte da Journalisten omtalte saken.

Mellom 34 og 42 millioner

Pensjonsordningen blir avviklet med virkning fra 1. januar neste år, og ifølge kvartalsrapporten vil samtidig innbetalingene til den innskuddsbaserte pensjonsordningen økes.

Endringene forventes å være tilnærmet kostnadsnøytrale på sikt, heter det i kvartalsrapporten, men gir en innsparing på driftsresultatet (EBITDA) på mellom 34 og 42 millioner kroner i fjerde kvartal.

Det er imidlertid et anslag, heter det videre.

Foruten Dagens Næringsliv, inkluderer DN Media Groups publikasjoner TradeWinds, Upstream, Recharge, Hydrogen Insight, Europower, Intrafish.no, Intrafish.com og Fiskeribladet.

Økte inntekter

Inntektene til DN Media Group økte med 3,8 prosent i perioden og endte på 255,8 millioner kroner i tredje kvartal.

Abonnementsinntektene økte med 2,1 prosent til 183,2 millioner kroner. Heldigitale abonnementer utgjorde 66,3 prosent av abonnementsinntektene, opp fra 65,2 prosent året før.

– Det er gledelig at både abonnements- og annonseinntektene vokser, og at kvalitetsjournalistikken og de sterke merkevarene våre nå gir god vekst på tvers av porteføljen. Mediebransjen er i rask endring, med kunstig intelligens og nye brukervaner, men for oss er det først og fremst en mulighet, sier James Lamont, konsernsjef i NHST Holding og DN Media Group, i en pressemelding.

Inntektene fra annonser og kommersielle tjenester økte med 13 prosent til 70,7 millioner kroner. Veksten kom hovedsakelig fra event- og nettverksvirksomhet og innholdsmarkedsføring, ifølge kvartalsrapporten.

Samtidig økte driftskostnadene med 4,5 prosent til 222,9 millioner kroner. Driftsresultatet (EBITDA) endte på 32,8 millioner kroner, ned fra 33,3 millioner kroner i samme kvartal i fjor, ifølge kvartalstallene fra DN Media Group.

Nettavisens sjefredaktør Frode Hansen og tidligere Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen har skrevet boken «Hoffet – På innsiden av Slottet», som utgis på Gyldendal 13. november. Det skriver VG.

Boken skal gi innblikk i det norske kongehuset og inneholde hittil ukjente historier fra kong Haralds tid på tronen. Ifølge forlaget har ikke kongehuset medvirket i arbeidet.

– Dette er en dokumentarbok der forfatterne tar i bruk anonyme kilder, opplyser Gyldendal til VG.

På spørsmål om hvordan forlaget kvalitetssikrer en bok som i stor grad bygger på anonyme kilder, viser forlagssjef Reidar Mide Solberg til forfatternes journalistiske erfaring.

Han sier at spørsmål om metodikk og innhold vil bli besvart når boken kommer ut.

Hansen og Andersen jobbet tidligere sammen i Dagbladet.