Tidligere Se og Hør-redaktør med bok om Slottet

Det internasjonale konsernet Procter&Gamble, som trakk VG for retten over en innsynssak og tapte i Oslo tingrett, vil ikke kommentere om en anke er på trappene.

Tingretten fant P&G pliktig til å utlevere testresultater for målte nivåer av tungmetaller i Tampax-tampongene de selger i Norge, samt betale VGs saksomkostninger på 974.000 kroner.

Partshjelperne Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund ble tilkjent 208.000 kroner.

I en skriftlig uttalelse melder P&G til Journalisten:

«Vi er klar over domstolens konklusjon, og har ingen kommentarer til rettsprosessen. Alle kvinner kan være trygge på at Tampax-tamponger er trygge å bruke. Våre produkter følger de høyeste sikkerhets- og kvalitetsstandarder. De oppfyller alle krav og gjennomgår ytterligere uavhengig laboratorietesting.»

VGs innsynskrav, sendt med miljøinformasjonsloven i hånd, var knyttet til egne undersøkelser av blyinnholdet i norske tamponger.

Frilansfotojournalist Nora Savosnick (30) er tildelt Fritt Ords journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford våren 2027, opplyser Fritt Ord i en pressemelding.

Fra januar til juli skal hun delta i et internasjonalt fellowship-program, der hun skal fordype seg i hvordan mediene kan gi publikum bedre dokumentasjon på hvor nyhetsbilder kommer fra, og hvordan de er blitt til.

– Før stolte vi på bildeteksten og fotografen, men nå som mediene er på digitale plattformer, trengs det flere bevis for at bildene er ekte, sier Savosnick i pressemeldingen.

Savosnick startet i 2024 organisasjonen Show Your Work Lab sammen med utvikleren Corey Tegeler. Organisasjonen arbeider med å tilpasse C2PA-teknologi, en åpen standard for dokumentasjon av bilders opphav og historikk, til redaksjoner og fotografer. En norsk pilot samarbeider med VG, Adresseavisen og BA.

Samtidig peker Savosnick på utfordringer knyttet til personvern og kildevern, blant annet fordi informasjon om hvor et bilde er tatt, i enkelte situasjoner kan være sensitiv. Hun mener mediene må bidra til å utvikle åpne standarder som fungerer på tvers av plattformer, fremfor å overlate utviklingen til teknologiselskapene.

Savosnick har jobbet for blant andre Reuters, Aftenposten, Morgenbladet, Forsvarets forum og Aftonbladet, og har dekket krig og konflikter i blant annet Ukraina, Syria, Haiti, Israel og Palestina.

Fritt Ord dekker studieavgift, reiseutgifter og et stipend til bo- og levekostnader på 80.000 kroner i måneden. Den samlede verdien av stipendet er anslått til rundt 800.000 kroner.

Sportsjournalist og programleder Ole Rolfsrud er blant de NRK-ansatte som har søkt og fått innvilget sluttpakke i den pågående nedbemanningen.

Det bekrefter han selv overfor VG.

Rolfsrud har jobbet i NRK i 23 år, og har de siste årene blant annet ledet en rekke OL- og sjakksendinger.

– Jeg har opparbeidet meg masse kunnskap, erfaring og så har jeg fortsatt «jækla» mye virkelyst, nysgjerrighet, lidenskap og virketrang, noe som gjør at jeg nå har lyst til å utfordre meg selv utenfor NRK, sier han til VG.

Sunniva Berggreen Kaalaas er ansatt som nyhetsredaktør i Forsvarets forum, opplyser redaksjonen. Hun har jobbet som journalist i mediet i fem år og har flere ganger fungert som nyhetsredaktør.

Kaalaas har også bakgrunn fra Forsvaret, der hun har vært befal ved rekruttskole og Sjøkrigsskolen. Ifølge ansvarlig redaktør Anne Karin Pessl-Kleiven har Kaalaas sendt over 1000 innsynssøknader til Forsvaret.

Hun har jobbet med flere større graveprosjekter og bidratt til flere SKUP-rapporter. Blant dem er «Varslerne», som fikk hederlig omtale under Fagpressens prisutdeling i 2023.

De siste to årene har hun tatt en erfaringsbasert master i undersøkende journalistikk ved Universitetet i Bergen.

– Jeg er spesielt opptatt av den undersøkende journalistikken, og ser på det som noe av det viktigste vi gjør. Jeg vil at leserne våre ikke bare skal vite hva som skjer, men hvorfor det skjer. Journalistikk om forsvarssektoren er viktigere enn noen gang, og Forsvarets forum skal være aller best på dette, sier Kaalaas.

10 saker får full behandling på møtet i Pressens Faglige Utvalg (PFU) onsdag 28. oktober. Kun én, mot Teknisk Ukeblad, går bak lukkede dører.

Blant sakene utvalget skal ta stilling til, er en klage mot Tore Strømøys podkast «Sterke historier». Strømøy har meldt seg inn i Norsk Redaktørforening, dermed er den uavhengig podkasten en del av selvdømmeordningen.

Aftenposten er klaget inn for tre artikler om KI. Klager, Espen Klem, viser til at Aftenposten, via eier Schibsted, har økonomiske bindinger til OpenAI gjennom avtalen mediekonsernet har inngått med KI-giganten.

Utvalget skal på dette møtet også ta stilling til foreningen «Rettsikkerhet for alle!» sin klage mot Morgenbladet. Klagen gjelder to kommentarartikler hvor foreningen blant annet reagerer på at den omtales som «aktører som bevisst sprer konspirasjonsteorier».

Dette er klagene som skal opp til full behandling:

1. Svein Christiansen mot Lofotposten

2. Rettssikkerhet for alle mot Morgenbladet

3. Framtiden i våre hender ved Sveinung Skjong-Arnestad mot Nettavisen

4. Peder Talsnes mot Sterke historier – med Tore Strømøy

5. Stian Margido Strøm mot Drammens Tidende

6. Espen Klem mot Aftenposten

7. Ingrid Valand mot Sør-Varanger Avis

8. Heidi Moen mot Trav og Galopp-Nytt

9. Ronald Kvernmo mot Fremover

10. NN mot Teknisk Ukeblad

TV 2-journalist Julie Thorsen (26) er blant de ni nominerte til Medienettverkets priser for 2026. Thorsen er nominert til Mangfoldsprisen for sitt arbeid med å nå unge nyhetsbrukere gjennom sosiale medier.

Siden hun begynte i TV 2 i 2023, har Thorsen bidratt til å bygge opp kanalens nyhetstilbud på TikTok. Hun trekkes særlig frem for evnen til å formidle nyheter til unge og løfte unge stemmer inn i samfunnsdebatten. Under stortingsvalget i 2025 ledet hun blant annet debattprogrammet «Versus» på TV 2 Play.

I samme kategori er også VG, representert ved reportasjeleder Øystein Hernes, nominert for å ha gjort en avsløring om feilaktige innmeldinger i trossamfunn tilgjengelig på norsk, urdu og arabisk.

NRK Sørlandet, representert ved Knut Knudsen Eigeland, er nominert for NRKs praktikantprogram for personer med funksjonsnedsettelser, som skal bidra til større mangfold i redaksjonene.

Til prisen Årets medieleder er avtroppende VG-redaktør Gard Steiro nominert for sitt arbeid med mangfold, journalistisk innovasjon og åpenhet om presseetiske dilemmaer.

KK-redaktør Ingeborg Heldal er nominert i samme kategori for å ha utviklet magasinet kommersielt og journalistisk, samtidig som hun har utfordret tradisjonelle kvinneidealer.

Og Amedias konserndirektør Ingrid Skogrand er nominert for digital omstilling, resultater og arbeid med å utvikle nye ledere.

De tre nominerte til Årets talent er Synne Muren Olsen, ansvarlig redaktør i Sarpsborg Arbeiderblad, for sin raske lederutvikling og satsing på relevant lokaljournalistikk, Sofie Braseth Guldbrandsen i Schibsted, for å kombinere journalistisk erfaring med strategi, teknologi og forretnings­utvikling, og Sondre Rahm, KI-ansvarlig i Dagbladet, for å gjøre kunstig intelligens tilgjengelig for ansatte på tvers av Aller Media.

I år er det for første gang åpnet for at også menn kan vinne prisene Årets medieleder og Årets talent, som tidligere var forbeholdt kvinner. Endringen er begrunnet med at Medienettverket har utvidet sitt arbeid fra kjønnsbalanse til et bredere mangfoldsperspektiv, som Journalisten tidligere har omtalt.

Prisene deles ut under Medienettverkets høstkonferanse 5. november på Pressens hus i Oslo.

Annonseinvesteringene i både fagpresse og ukepresse øker, mens radio opplever nedgang. Det viser Mediebarometeret fra Mediebyråforeningen etter årets ni første måneder.

Utviklingen overrasker Jarle Thalberg, forhandlingsdirektør i WPP Media.

– Det mest overraskende er kanskje at lyd, og særlig radio, ikke viser vekst. Etter mange år med sterk utvikling ser vi nå at veksten innen digital lyd ikke fullt ut kompenserer for nedgangen i tradisjonell radiolytting. Samtidig er det interessant at både ukepresse og fagpresse vokser, selv om dette er mindre mediegrupper der enkeltannonsører kan gi relativt store utslag, sier han i en pressemelding fra Mediebyråforeningen.

Samlet har mediemarkedet vokst med 4,3 prosent hittil i år, og mediebyråene har formidlet annonseinvesteringer for nær 7,9 milliarder kroner. Veksten ligger over foreningens årsprognose på 3,4 prosent.

Blant mediegruppene som gjør det godt, er utendørsreklame, med en vekst på 9,5 prosent. Også influencer marketing fortsetter å vokse kraftig.

TV 2-profil Ane Rostad Stokholm vart tysdag kveld utsett for innbrot i sin eigen heim i Oslo, dagen etter at ho hadde leia krimprogrammet «Åsted Norge» som vikar for Cathrine Fossum.

Det melder TV 2.

Tjuven stal både smykke og kontantar, mellom anna bursdagspengar frå lommebøkene til barna.

– Det er kjempeekkelt. Det er ikkje snakk om store verdiar, men dette går ut over tryggleikskjensla vår. Det er det verste, seier Rostad Stokholm til TV 2.

Overvakingskameraet til familien fanga opp mannen som tok seg inn i huset. Etter at sambuaren delte bilete på Facebook, har fleire meldt om liknande hendingar.

Politiet stadfestar at dei fekk melding om innbrotet, men hadde ikkje kapasitet til å rykkje ut.

– Vi kunne dessverre ikkje rykkje ut til bustaden på grunn av manglande ressursar i dag, seier operasjonsleiar Vidar Pedersen i Oslo politidistrikt til TV 2.

USAs president Donald Trump har gjentatte ganger tatt til orde for å flytte journalistene ut av Det hvite hus. Det skriver New York Times.

Ifølge avisen har Trump bedt medarbeidere om å fjerne pressen fra James S. Brady Press Briefing Room, som har vært brukt av journalister siden Nixon-administrasjonen.

Presidenten ønsker å gjenopprette innendørsbassenget som tidligere lå der.

Forslaget har vært diskutert flere ganger, men har så langt møtt motstand blant Trumps rådgivere, ifølge avisen. Nå skal flere i presidentens krets støtte ideen. Et alternativ er å flytte journalistene til Eisenhower Executive Office Building, på den andre siden av gaten.

Planene kommer etter en rekke tiltak mot amerikanske medier. I september forbød Trump CNN, MS NOW og Politico adgang til Det hvite hus, og over 70 journalister mistet akkrediteringen. En føderal dommer har siden slått fast at forbudet krenket medienes grunnlovsfestede rettigheter og beordret akkrediteringene gjenopprettet. Administrasjonen har anket avgjørelsen.

Det hvite hus' kommunikasjonssjef Steven Cheung bekrefter at flere alternativer fortsatt vurderes.

– Alle alternativer ligger fortsatt på bordet, og vi vil komme med en kunngjøring når det er aktuelt, sier Cheung til New York Times.

Mediebransjen risikerer å måtte innrette seg etter spelereglane til teknologiselskapa dersom ein ikkje sjølv tek kontroll over korleis journalistikken skal brukast av kunstig intelligens.

Det åtvara den prisbelønte indiske journalisten og KI-produktsjefen Sannuta Raghu om under Nonas årskonferanse på Pressens hus i Oslo tysdag.

– Vi har høve no til å designe korleis dette skal sjå ut. Heller enn å vente på at techgigantane bestemmer dette for oss må vi forhandle no. Om ikkje må vi leve med kva enn dei kjem fram til.

– Bruken av journalistikk vil endrast

Ho meiner KI først og fremst vil endre korleis publikum får tilgang til journalistikken, ikkje nødvendigvis sjølve journalistikken eller korleis den er produsert.

– Dagens bruk av medier er at ein oppsøker ein app, ei nettside, ein nyhetsaggregator, ei fysisk avis og så vidare. Måten vi produserer innhaldet på vil vere den same, men måten det brukast på vil forandre seg, seier no.

Raghu leier KI-arbeidet i den indiske nettavisa Scroll.in og har arbeidd med korleis journalistisk innhald kan delast opp og brukast i nye format og tenester.

Ho har tidlegare vore stipendiat ved Reuters Institute ved Oxford-universitetet og ICFJ, der ho har sett på korleis dette kan gjerast, utan at kjeldetilvisingar, faktapresisjon og redaksjonell kontroll går tapt.

– Journalistikkens død?

På konferansen vart den indiske KI-journalisten spurt om ikkje «liquid content» kan vere døden på journalistikken slik vi kjenner den.

– Det er kanskje kontroversielt, men eg ville ikkje sagt det. Det er måten vi konsumerer journalistikk på som vil forandrast.

Ho meiner òg at mediehusa må tenkje annleis om kva dei skal ta betalt for når journalistikken i aukande grad blir brukt av KI-assistentar.

Det er ikkje lenger nødvendigvis heile artikkelen som har størst verdi, men kunnskapen journalistane produserer, argumenterte ho.

Raghu viste samtidig til at store nyheitsorganisasjonar inngår avtalar med KI-selskapa, medan mindre redaksjonar som hennar eigen har større vanskar med å kome til forhandlingsbordet.

Journalist Osman Kibar i Dagens Næringsliv er blant de 31 deltakerne som har fått plass på Forsvarets sjefskurs våren 2027, skriver Forsvarets forum.

Kurset er det 36. i rekken, og vårens fordypningstema er sikkerhetsutfordringer i Europa. Blant deltakerne er også ledere fra næringslivet, embetsverket, politiet og Forsvaret.

Flere journalister og redaktører har tidligere deltatt på sjefskurset. Blant dem er VG-redaktørene Hanne og Frøy Gudbrandsen. Sistnevnte gikk kurset mens hun var sjefredaktør i Bergens Tidende.

NRKs tidligere kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen har også gjennomført kurset, det samme har sjefredaktør i Forsvarets forum, Anne Karin Pessl-Kleiven.

Kursdeltakelsen har tidligere skapt debatt i mediebransjen. I 2024 omtalte nå nedlagte Altinget at Forsvaret hadde dekket reiseutgifter for journalister og redaktører fra flere norske mediehus.

Den profilerte utenrikskorrespondenten Christiane Amanpour forlater CNN etter 43 år. Hun trapper ned sitt program «Amanpour» til én sending i uka fra begynnelsen av 2027, før programmet avsluttes i mai. Selv slutter hun i CNN ved utgangen av juni.

Ifølge det amerikanske medienyhetsbrevet Status har Amanpour i flere måneder diskutert framtiden sin med CNN-ledelsen. Bekymringer knyttet til Skydances overtakelse av CNN skal ha vært en medvirkende årsak til beslutningen.

Amanpour skal særlig ha vært skeptisk til muligheten for at Bari Weiss, som leder CBS News, kunne få en lederrolle i CNN. CNN-sjef Mark Thompson skal personlig ha forsøkt å overtale henne til å bli værende, men uten å lykkes.

Ifølge Status skyldes avgangen flere forhold, blant annet et ønske om større frihet til å utvikle egne medieprosjekter. Amanpour har de siste årene trappet ned arbeidsmengden i CNN og har tidligere fortalt at hun har fått tilbakefall av kreftsykdommen hun har vært behandlet for.

Amanpour opplyser at hun vil fortsette med podkasten «The Ex-Files» og ser fram til nye prosjekter.

– Lokalavisene er svært viktige for demokratiet vårt. De sørger for opplyste samtaler og diskusjoner om saker som angår folk der de bor.

Det sa stortingspresident Masud Gharahkhani under åpningen av Lokalavisuka på Eidsvoll mandag, ifølge en pressemelding fra Landslaget for lokalaviser (LLA).

Markeringen fant sted i Rikssalen i Eidsvollsbygningen, der ytringsfriheten ble grunnlovsfestet i 1814. Gharahkhani trakk også frem lokalmedienes betydning for samfunnssikkerhet og beredskap.

– Medienes rolle i demokratiet handler også om sikkerhet og beredskap. Lokale medier har en viktig rolle som formidler av kritisk viktig informasjon, og som en selvstendig undersøkende og kildekritisk aktør, sa stortingspresidenten.

Under markeringen overrakte LLAs styreleder Lillian Holden en budstikke med grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet til stortingspresidenten.

Lokalavisuka arrangeres som en del av LLAs 50-årsjubileum. Gjennom uka skal lokalaviser over hele landet markere betydningen av redaktørstyrte medier, ytringsfrihet og lokal debatt.

NRKs styre har mandag vedtatt å gi NRK fullmakt til å inngå kontrakt om bygging av nytt hovedkontor på Normannsløkka i Oslo, opplyser NRK i en pressemelding.

Det nye hovedkontoret får et areal på 53.500 kvadratmeter og skal etter planen være klart til overtakelse i desember 2029. Entreprisekostnaden er anslått til rundt 2,8 milliarder kroner.

– Dette er en viktig og langsiktig beslutning for NRK. Styret har brukt god tid på å vurdere prosjektet, med særlig vekt på økonomi, risiko og behovet for et moderne og fremtidsrettet hovedkontor, sier styreleder Jan Erik Kjerpeseth i pressemeldingen.

Bygget skal blant annet romme tre store tv-studioer, nyhetsstudioer, produksjonsrom, podkaststudioer og et konsertstudio for Kringkastingsorkestret (KORK).

NRK inngikk i april 2025 kontrakt med HENT AS som totalentreprenør. Med styrevedtaket på plass kan partene nå sluttføre forhandlingene om gjennomføringsavtalen.

Ifølge NRK er prosjektet i rute både når det gjelder fremdrift og økonomi.

Den første episoden av TV 2-dokumentaren «Kollaps – Profeten i Bærum» er sett av 577.000 seere. Det gjør den til den mest sette dokumentarpremieren på TV 2 Play siden «Dødsenglene», skriver Kampanje.

Dokumentarserien, som er produsert av Maverix, handler om et delvis lukket miljø rundt den tidligere finansmannen Christian Sønstebø i Bærum.

De tre øvrige episodene er så langt sett av henholdsvis 413.000, 361.000 og 328.000 seere.

– Det er naturlig at seertallene er høye, sett i lys av den enorme omtalen denne dokumentaren nå har fått. Disse tallene kommer til å vokse i dagene og ukene som kommer, sier programredaktør i TV 2, Trygve Rønningen, til Kampanje.

Sønstebø og samboeren Carine Smeby Schackt forsøker å få dokumentaren avpublisert gjennom en begjæring om midlertidig forføyning. Sønstebø har kritisert dokumentaren for manglende journalistisk balanse, håndteringen av medvirkende og det han mener er avtalebrudd.

Hordaland tingrett skal behandle begjæringen onsdag.

Den uavhengige nettavisen Barents Observer i Kirkenes er saksøkt for ærekrenkelser av den russiske fiskerimilliardæren Vitalij Orlov. Søksmålet er reist ved High Court i London og gjelder fem artikler om sanksjonene mot Orlovs fiskerikonsern Norebo, skriver NRK.

Orlov mener artiklene har skadet omdømmet hans og påført ham «vedvarende fortvilelse, smerte og forlegenhet». Han krever at artiklene fjernes, at avisen forbys å publisere lignende saker og at han tilkjennes erstatning.

Redaktør Thomas Nilsen mener søksmålet er et forsøk på å kneble kritisk journalistikk. Han frykter at de høye kostnadene ved en rettssak i England kan true avisens eksistens.

– Vi ser dette som et angrep for å stoppe fri og uavhengig journalistikk fra nordområdene for et russisk publikum. Dette er et angrep på oss som medium, sier Nilsen til NRK.

Orlovs engelske advokater avviser på sin side at søksmålet har til hensikt å stenge avisen eller skremme journalister. De fastholder at artiklene inneholder feilaktige påstander, og mener Barents Observer har fått anledning til å rette opp disse. Advokatene avviser også at saken er et såkalt SLAPP-søksmål, der rettsapparatet brukes til å presse kritikere til taushet.

– Det er åpenbart at Orlov gjør dette for å skremme Barents Observer, sier medieadvokat Jon Wessel-Aas til NRK.

Han viser til at også Fiskeribladet tidligere er blitt truet med søksmål etter omtale av Norebo, men at bare Barents Observer er stevnet.

Orlovs advokater begrunner valget av London som rettssted med at Barents Observer publiserer på engelsk. De avviser dessuten anklagene om at Norebos fartøy har vært involvert i etterretning eller forberedelser til sabotasje, slik EU har lagt til grunn for sine sanksjoner. Orlov er ikke personlig sanksjonert.

Den amerikanske fotojournalisten Heidi Levine ble fredag angrepet og skadet av israelske bosettere mens hun var på jobb for Washington Post på den okkuperte Vestbredden, skriver VG.

Angrepet skjedde i landsbyen Abu Falah nær Ramallah, der rundt 80 bosettere skal ha angrepet palestinere som var samlet for å høste oliven. Video VG har fått tilgang til, viser at Levine blir banket opp.

Levine ble fraktet til sykehus i Ramallah. Bosetterne skal også ha stjålet kamerautstyret, passet og lommeboken hennes, ifølge Foreign Press Association (FPA).

Presseorganisasjonen fordømmer angrepet og krever at den israelske hæren beskytter sivile mot bosettervolden.

– Vi oppfordrer hæren, og først og fremst sjefen for den sentrale kommandoen, til å slutte å unnskylde seg og gjøre jobben sin med å beskytte sivile mot denne voldelige mobben, heter det i uttalelsen gjengitt av VG.

Etter å ha avdekket omfattende bruk av kunstig intelligens til å formulere tekst, har Adresseavisen lagt inn rettelser i ti kommentar- og meningsartikler. I tillegg er en lederartikkel om krigen i Ukraina avpublisert, skriver Aftenposten.

Alle de elleve artiklene er signert Sondre Mikal Alvær, som på publiserings­tidspunktet var prosjektredaktør i avisen. Artiklene ble publisert mellom desember 2025 og mai 2026.

Ifølge ansvarlig redaktør Kirsti Husby viser avisens gjennomgang at Alvær har skrevet ferdige utkast, men brukt KI til å forbedre tekstene.

– Vår vurdering har vært at KI i for stor grad har fått omformulere, sier Husby til Aftenposten.

Lederartikkelen ble avpublisert fordi Adresseavisen stiller særlig strenge krav til usignerte ledere. Husby understreker at det ikke er mistanke om bevisst juks, men at avisen har hatt for lite bevissthet rundt KI-bruken.

Adresseavisen har nå skjerpet retningslinjene. KI kan fortsatt brukes til research og enkel språkretting, men meningsartikler og kommentarer skal skrives av journalisten selv.

Avisen har også oppdatert retteloggen og vil orientere leserne i papiravisen.

Husby sier til Aftenposten at det var reaksjoner internt som sørget for at avisen ble oppmerksomme på KI-bruken.

Fra 30. oktober innfører Meta nye brukervilkår som gir selskapet tillatelse til å hente innhold fra nettsider knyttet til bedriftskontoer på Facebook, Instagram og WhatsApp. Innholdet kan blant annet brukes til å trene Metas KI-modeller, skriver Nieman Lab.

Endringene omfatter også nyhetsmedier som bruker Metas bedriftsløsninger. Tre juridiske eksperter som Nieman Lab har snakket med, mener vilkårene kan gi Meta omfattende rettigheter til å hente inn og bruke journalistisk innhold uten egne lisensavtaler.

– For nyhetsmedier innebærer dette helt klart at Meta får tillatelse til å trene KI på alt innhold fra nettsidene deres, og muligens også bruke deler av innholdet i direkte konkurranse med mediene selv, sier jusprofessor James Grimmelmann ved Cornell Law School til Nieman Lab.

Mediehus som ikke godtar de nye vilkårene, må slutte å bruke Metas produkter til kommersielle formål.

Det finnes foreløpig ingen mulighet til å reservere seg mot bestemmelsene og samtidig beholde bedriftskontoene.

Meta opplyser til Nieman Lab at endringene samler bestemmelser som allerede finnes i ulike brukervilkår, og at selskapet ikke vil endre hvordan det henter innhold fra nettsteder.

Selskapet viser også til at nettstedseiere fortsatt kan begrense tilgangen ved hjelp av tekniske sperrer. Juridiske eksperter mener imidlertid at de nye vilkårene kan gi Meta grunnlag for å hevde at slike begrensninger ikke gjelder.