NTB viser fredsprisen i bilder

Journalister som ventet på at USAs forsvarsminister Pete Hegseth skulle holde pressekonferanse tirsdag, ble advart om at de kunne bli fjernet med fysisk makt dersom de oppførte seg «forstyrrende». Det skriver Washington Post.

Ifølge medlemmer av Pentagons pressekorps, er de første gang i nyere tid at journalister har er blitt truet med å bli fjernet på den måten, skriver avisen. Flere journalister ba om en presisering av reglene, blant annet om de risikerte å bli fjernet dersom de ropte ut spørsmål, men fikk ikke noe svar.

En av Hegseths politiske medarbeidere, Joel Valdez, tilbød seg imidlertid å forklare reglene, men bare dersom det ble gjort off the record. Da journalistene protesterte, gikk han sin vei, skriver Washington Post.

Pressekonferansen var Hegseths første på seks måneder og kom etter at republikaneren Thomas Massie fremmet et riksrettsforslag mandag. Forslaget ble avvist i Representantenes hus tirsdag kveld.

Ifølge The Wrap snakket Hegseth i rundt 30 minutter og svarte på noen få spørsmål mot slutten av pressekonferansen, men kun fra konservative medier som One America News Network, Real America’s Voice, The Daily Wire, The Daily Signal, Fox News og The Washington Times.

Faktisk.no ansetter Hannah Thulé og Karina Torberntsson i faste journaliststillinger, melder de i en pressemelding.

Thulé har vært prosjektleder i Faktisk gjennom det siste året, mens Torberntsson kommer fra Avisa Oslo. Begge trer inn i sentrale roller for å drive frem både kortere og lengre graveprosjekter, ifølge redaksjonen.

– Vi satser videre på journalistikk som skal avdekke koordinerte kampanjer, hybride trusler og påvirkning. Både Thulé og Torberntsson har kvaliteter som vil heve nivået vårt og sørge for god gjennomslagskraft, sier ansvarlig redaktør Runa Victoria Engen i meldingen.

Etter å ha fått avslag fem år på rad, får NordSalten Avis nå produksjonstilskudd som samisk medium. Avisen er tildelt 1.234.519 kroner for 2026, kommer det frem i en pressemelding fra Medietilsynet.

Som Journalisten tidligere har omtalt, fikk NordSalten Avis avslag på søknadene om status som samisk avis i både 2021, 2022, 2023, 2024 og 2025. Medietilsynet mente at avisen ikke hadde den samiske befolkningen som hovedmålgruppe. Avisen klaget på fjorårets vedtak.

Fra 1. januar i år gjelder en ny forskrift for støtteordningen, der det skilles mellom høyfrekvente og lavfrekvente medier. NordSalten Avis får nå produksjonstilskudd som lavfrekvent samisk medium.

Avisen har tidligere mottatt støtte til journalistikk på lulesamisk, i tillegg til ordinær pressestøtte.

Totalt fordeler Medietilsynet 45,97 millioner kroner til fem aviser. Ávvir får mest med 25.228.001 kroner, fulgt av Ságat med 18.314.099 kroner. Begge får produksjonstilskudd som høyfrekvente samiske medier.

Meråkerposten og Snåsningen får 596.691 kroner hver i støtte til journalistikk på sørsamisk.

Den nye forskriften åpner for støtte til flere samiske språk enn tidligere, og gjør samtidig ordningen plattformnøytral.

Skatteetaten avviser at ett minutt lesetid automatisk likestilles med ett minutt video når etaten kontrollerer om digitale aviser oppfyller kravene til momsfritak, skriver Medier24.

– Lesetid for en artikkel kan i en konkret vurdering sammenholdes med avspillingstid for video som ett av flere mål på innholdets faktiske omfang. Det innebærer likevel ikke at Skatteetaten har en regel om at ett minutt lesetid skal likestilles med ett minutt video, eller at avgiftsfritaket avgjøres gjennom en slik matematisk beregning, skriver seksjonssjef Monica Sivertsen i Skatteetaten i en e-post til Medier24.

Flere mediekonsern har kritisert Skatteetatens kontrollmetoder og etterlyst tydeligere regler for momsfritaket. Bransjen ønsker blant annet at tekst, lyd og video skal telles etter antall publiseringer, fremfor å sammenligne tidsbruk.

Skatteetaten understreker i svaret til Medier24 at både antall publiseringer, innholdets omfang og varighet kan inngå i en helhetsvurdering. Etaten avviser samtidig at det finnes én standardisert målemetode som benyttes ved alle kontroller.

Når det gjelder innhold bak betalingsmur, er utgangspunktet ifølge Skatteetaten at vurderingen skal knyttes til publikasjonen eller tjenesten kunden faktisk betaler for. Etaten viser til Finansdepartementet når det gjelder eventuelle endringer eller presiseringer av regelverket.

Den britiske TV-profilen og barnebokforfatteren David Walliams anklages av flere kvinner for å ha utnyttet sin kjendisstatus til å oppnå seksuelle relasjoner med unge kvinner og tenåringer. Det kommer frem i en felles gransking fra The Guardian og ITV News.

Granskingen bygger på opplysninger fra 30 kilder med førstehåndskjennskap til Walliams' oppførsel. To kvinner forteller at de var 15 år da de først møtte ham. Walliams avviser alle anklager om lovbrudd og seksuell trakassering.

Publiseringen kommer etter at High Court i London avviste Walliams' forsøk på å få et varig publiseringsforbud. Retten anerkjente at offentliggjøringen kunne innebære alvorlig risiko for Walliams' psykiske helse, men dommer Nicklin konkluderte med at saken har betydelig offentlig interesse, og at et forbud ville være et svært alvorlig inngrep i pressefriheten.

Anklagene omfatter også Walliams' opptreden i forbindelse med TV-programmet Britain's Got Talent og hos forlaget HarperCollins. ITV og produksjonsselskapene bak programmet opplyser at de ikke kjente til klager mot ham. HarperCollins avsluttet samarbeidet med Walliams i desember 2025.

Walliams' advokater bekreftet mandag at han ikke ville anke rettens avgjørelse. The Guardian og ITV News kunne dermed publisere granskingen tirsdag.

De nominerte til årets Nona-priser er klare. Prisene deles ut på Pressens Hus i Oslo 24. november, skriver Nona i en pressemelding.

– Det er så mye bra som lages i norske mediehus, og vi har lyst til å vise frem mer av det! Derfor vier vi et helt arrangement til Nona-prisene i år. Dette er en gyllen mulighet til å få et innblikk i hvordan noen av årets mest nyskapende prosjekter har blitt til, og ikke minst lære av dem som står bak, sier Nona-leder Sofie Braseth Guldbrandsen i pressemeldingen.

I kategorien årets beste digitale journalistikk for lokal-, regional- og fagpresse er «Boligjakten» fra iTromsø, «Dumping uten kontroll» fra Sunnmørsposten og «Mysteriet i taket» fra Bergens Tidende nominert.

I kategorien for nasjonale redaksjoner konkurrerer NRKs «Visuelt fortalt» mot VGs «Maskene til 100 millioner» og «Snapchat-overgrepene».

Til årets innovasjon er DN Investor fra Dagens Næringsliv og Norkon, Videofy 10x fra VG og Schibsted, og NicolAI fra iTromsø og Polaris nominert.

De tre nominerte til årets netthode er Kaja Distad fra Polaris Media, Einar Otto Stangvik fra VG og Mads Trellevik fra Bergensavisen.

– Vi har hatt en krevende jobb i juryen, for det er høy kvalitet på årets nominasjoner, både fra små og store mediehus. Selvsagt ser vi mye spennende innovasjon med KI, men også nyskapende formidling og grep som gjør at journalistikken kommer tettere på folk. Det er inspirerende! sier juryleder Hildegunn Soldal.

De ukrainske journalistene Dmytro Shtyblikov og Oleksiy Bessarabov har sittet fengslet i Russland i ti år. Nå krever Reportere uten grenser (RSF) at de løslates umiddelbart.

Begge journalistene ble pågrepet av russisk sikkerhetstjeneste på den okkuperte Krim-halvøya 9. november 2016. Begge hadde arbeidet med forsvars- og sikkerhetsspørsmål i Svartehavsregionen, blant annet for tidsskriftet Chornomoska Bezpeka (Svartehavssikkerhet), skriver RSF.

Shtyblikov soner en dom på 19 år og seks måneder i en straffekoloni i Sibir, mens Bessarabov er dømt til 14 års fengsel. Begge er blant annet anklaget for sabotasje. Ifølge RSF ble journalistene utsatt for tortur, blant annet elektriske støt, under den første delen av fengslingen.

Familiene forteller om alvorlige helseproblemer og mangelfull medisinsk behandling. Hvor Bessarabovs befinner seg er ikke bekreftet, men han antas å være fengslet i Uljanovsk-regionen, skriver organisasjonen.

RSF mener fengslingen er del av en systematisk russisk forfølgelse av uavhengige journalister i okkuperte ukrainske områder. Organisasjonen opplyser at til sammen 27 ukrainske mediearbeidere fortsatt holdes fengslet av russiske myndigheter.

Fredag 27. november inviterer Norsk Journalistlag og NJ Oslo til «Nerdedag for produksjonsbransjen» på Pressens hus i Oslo.

Arrangementet holdes for tredje år på rad og er gratis og åpent for alle, opplyser NJ i en pressemelding.

Kunstig intelligens blir et sentralt tema under fagdagen. Siw Skogseth Fossmark og Kjeld Ivar Follum fra Strix skal presentere et egenutviklet KI-verktøy. NJ-leder Dag Idar Tryggestad og Norsk Filmforbunds leder Elisabeth O. Sjaastad skal deretter diskutere hva KI-utviklingen betyr for ansatte og fagforeningene.

På programmet står også erfaringer fra dokumentarproduksjonene «Kollaps – profeten i Bærum» og «Kode Rød». I tillegg skal Kim Strømstad fra Monster fortelle om suksessen med «Forræder».

– Programmet gir muligheter til å gå i dybden på fag og lære av andres erfaringer. Vi gleder oss til å ønske alle TV-folk velkommen til en dag med faglig påfyll og sosial mingling med kollegaer, sier Henrikke Helland, leder i arrangementskomiteen.

Fagdagen varer fra klokken 11 til 16 og blir også strømmet.

Til opplysing: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Schibsted-eide TV4 er felt av Granskningsnämnden i Sverige for å ha fremmet kommersielle interesser i en VM-sending.

Mediehuset risikerer nå et gebyr på 200.000 svenske kroner, skriver svenske Journalisten.

Bakgrunnen er en forhåndsinnspilt hilsen fra Zlatan Ibrahimovic til det svenske fotballandslaget før VM-kampen mot Nederland 20. juni. I hilsenen brukte den tidligere fotballstjernen formuleringen «Bakom varje dröm står de som gör den möjlig», som også er Volvo Cars Sveriges reklameslagord.

Under sendingen viste TV4 to reklameinnslag for Volvo med samme slagord. Ibrahimovic medvirket selv i en av reklamene.

TV4 har avvist at hilsenen var del av et kommersielt samarbeid med Volvo, og mener kanalen ikke hadde grunn til å mistenke kommersielle hensikter. Granskningsnämnden konkluderer likevel med at innslaget innebar en utilbørlig fremming av kommersielle interesser.

Nemnda har nå bedt forvaltningsdomstolen om å ilegge TV4 et gebyr på 200.000 svenske kroner.

Reportere uten grenser (RSF) har offentliggjort et manifest med ti forslag for å styrke pressefriheten i Frankrike.

Manifestet er en utfordring presidentkandidatene foran valget i i 2027, opplyser organisasjonen.

Fri informasjon

RSF ber kandidatene forplikte seg til konkrete tiltak for å beskytte journalister, sikre redaksjonell uavhengighet og begrense digitale plattformers innflytelse over informasjonsflyten.

– Det kan ikke tas informerte valg uten fri informasjon, sier Laure Chauvel, leder for RSFs Frankrike-kontor til organisasjonens nettsider.

Når journalister utsettes for press, når kildene deres trues, og når verifisert informasjon sliter med å nå fram i konkurransen med meningsytringer og manipulasjon, går det ut over innbyggernes rett til informasjon, fortsetter Chauvel:

– Svakhetene er kjente, og det samme er løsningene. Presidentkandidatene må nå forklare hvordan de har tenkt å handle. Med sine ti forslag oppfordrer Reportere uten grenser (RSF) dem til å forplikte seg til konkrete tiltak, slik at de som informerer oss, kan arbeide fritt, og slik at alle innbyggere kan delta i den demokratiske debatten på et informert grunnlag.

Ti tiltak

RSF peker blant annet på vold mot journalister, søksmål som brukes for å kneble kritiske medier, økonomisk press og svekket lokaljournalistikk. Også kunstig intelligens og risikoen for informasjonsmanipulasjon trekkes fram som utfordringer.

Frankrike ligger på 25. plass på RSFs pressefrihetsindeks for 2026.

Organisasjonen kritiserer samtidig franske myndigheter for manglende oppfølging av varslede reformer for å styrke medienes uavhengighet og mangfold.

RSF foreslår følgende tiltak for presidentkandidatene:

• Gjøre retten til pålitelig informasjon til en nasjonal hovedsak innen 2027.

• Fremme tilgangen til informasjon og styrke båndene mellom journalister og innbyggere.

• Lansere en nasjonal plan for lokaljournalistikk.

• Styrke beskyttelsen av journalister og deres kilder, og verne mot søksmål som har til hensikt å kneble kritiske stemmer (SLAPP).

• Sikre allmennkringkastingens langsiktige uavhengighet og finansiering.

• Gi redaksjonene effektive garantier mot innblanding fra medieeiere.

• Reformere reguleringen av eierskapskonsentrasjon i mediene.

• Sikre informasjonsmangfold i den digitale tidsalderen.

• Beskytte informasjonens integritet mot kunstig intelligens og påvirkningsforsøk.

• Gjøre Frankrike til et land som tar imot journalister som er tvunget i eksil.

Et hemmelig russisk nettverk forsøkte å utnytte opptøyene i Frankrike i oktober ved å spre falske nyhetsvideoer i sosiale medier. Det kommer fram i en intern EU-analyse som Reuters har fått tilgang til.

Nettverket, kjent som «Operation Overload», spredte videoer som utga seg for å komme fra vestlige medier. Flere inneholdt falske påstander om blant annet overgrep begått av migranter og forestående terrorangrep. Målet skal ha vært å framstille franske myndigheter som svake og ute av stand til å kontrollere situasjonen.

En egen analyse fra det franske utenriksdepartementet viser at også kontoer med tilknytning til Israel og den amerikanske MAGA-bevegelsen spredte negative framstillinger av opptøyene, skriver Reuters.

De ti mest sette innleggene fra MAGA-tilknyttede kontoer fikk til sammen over 49 millioner visninger på X i perioden 16. til 18. oktober, mens tilsvarende innlegg fra israelsktilknyttede kontoer fikk over 35 millioner visninger.

Ifølge EU-rapporten har «Operation Overload» vært aktiv siden 2023. Nettverket har blant annet brukt KI til å klone ekspertstemmer, forfalske avisoverskrifter og produsere videoer som etterligner nyhetsinnslag fra etablerte medier.

Reuters understreker at nyhetsbyrået ikke har kunnet verifisere funnene i rapportene. EU-analysen fant heller ingen bevis for at utenlandske aktører hadde satt i gang eller trappet opp protestene.

Adresseavisen utvider tilbudet om gratis abonnement til å gjelde alle mellom 15 og 25 år, uavhengig av om de er elever eller studenter, skriver mediehuset i en pressemelding.

Avisen har i flere år tilbudt gratis abonnement til elever i videregående skole og studenter, og har i dag nesten 14.000 registrerte abonnenter i disse gruppene.

– Samtidig er det mange i aldersgruppen 15-25 år vi ikke når gjennom disse tiltakene. Derfor fjernes kravet om skole- eller studenttilhørighet, og vi bruker heller Vipps for aldersverifisering, sier administrerende direktør Tove Nedreberg.

Målet er å nå flere unge med redaktørstyrt journalistikk og øke forståelsen for medienes rolle i demokratiet.

– I dagens samfunn er det viktigere enn noen gang å vite hvor vi finner nyheter som er til å stole på. Gjennom lang tid har vi møtt elever og studenter der de er, i klasserommene og på kulturelle arenaer, sier sjefredaktør Kirsti Husby.

– Vi har dedikert journalister for å forklare ungdommer verdien av redaksjonelle medier i et velfungerende demokrati. Vi ser på dette som en vesentlig del av å kunne løse samfunnsoppdraget vårt i dag og i fremtiden.

Mediehuset samarbeider også med NTNU og Start Code om produktutvikling rettet mot unge. Nylig deltok 70 studenter i et hackathon der de utviklet ideer for å gjøre journalistikken mer tilgjengelig og relevant.

Den britiske kringkasteren Sky har fredag mottatt en «sikkerhetstrussel», bekrefter de overfor Reuters.

Det skjer samme dag som Irlands statlige allmennkringkaster RTE evakuerte hovedkontoret i Dublin etter en trussel.

RTE har selv omtalt at en e-post med bombetrussel ble sendt til dem og «andre mediehus i Irland og Storbritannia».

Irske myndigheter har uttalt at de tar truslene svært alvorlig, og vil legge all innsats inn i å finne de som står bak.

– Dette er skummelt og skjørt, sier Fagpressen-topp Per Brikt Olsen om vedtektsendringen kulturfagforeningen Creo har vedtatt.

Journalisten fortalte tidligere fredag at Kontekst-redaktør Brand Barstein reagerer sterkt på at eierne i Creo stryker formuleringer som «uavhengig» og «redaktørstyrt» fra vedtekten om å gi ut medlemspublikasjon.

Fra nå av skal landsstyret i Creo fastsette formålet for medlemspublikasjonen.

– Når vedtektene ikke lenger slår fast at publikasjonen skal være uavhengig og redaktørstyrt, blir det opp til landsstyret å bestemme hvilken innretning den skal ha. Et styre kan da velge begge veier: å vedta en eierstyrt kommunikasjonsside eller en redaktørstyrt nettavis eller et tidsskrift, sier Olsen hos Fagpressen.

– Dersom journalistikken på dette fagområdet erstattes av styrt kommunikasjon, vil det svekke fagområdets plass og stemme i den offentlige samtalen, advarer Fagpressens direktør.

Kontekst-redaktør Barstein har fortalt at viktigheten av medlemspublikasjonens uavhengighet ble understreket fra flere hold, også fra politisk ledelse, under Creos pågående landsmøte.

– Jeg håper naturligvis at landsstyret etterkommer dette og fastsetter at Kontekst fremdeles skal følge de samme presseetiske retningslinjene som i dag, har Barstein uttalt til Journalisten.

KI-selskapet Anthropic har inngått sin første lisensavtale om nyhetsinnhold med Associated Press (AP), skriver Adweek.

Avtalen ble inngått rett før mellomvalget i USA. Dermed kunne Claude for første gang levere ferske valgresultater direkte fra AP, med tydelig kildehenvisning.

Anthropic har tidligere skilt seg fra konkurrenten OpenAI ved å ikke inngå lisensavtaler med nyhetsmedier. OpenAI har på sin side inngått en rekke avtaler med mediehus som Axel Springer, News Corp og Schibsted.

De økonomiske betingelsene og avtalens varighet er ikke kjent. Verken Anthropic eller AP har ønsket å kommentere avtalen offentlig.

En uke før dokumentarserien «Den sorte svane» hadde premiere i mai 2024, ble dansk TV 2s daværende nyhetsdirektør Ulla Pors advart om at kanalen kunne gjøre seg skyldig i medvirkning til alvorlig kriminalitet.

Det skriver den danske avisen Berlingske.

Serien hadde premiere på NRK samtidig som i Danmark.

Advarselen kom fra Nicolaj Sivan Holst, professor i jus ved Aarhus Universitet. Professoren mente at TV 2 og seriens muldvarp, Amira Smajic, medvirket til kriminalitet gjennom virksomheten ved det falske kontoret som var opprettet for dokumentaren.

Dansk TV 2 bekrefter at kanalen ble advart, men avviser professorens juridiske vurdering.

Pors, som nå er innholdsdirektør, sier til Berlingske til at TV 2 legger større vekt på mediejuridiske hensyn og formålet med kontoret.

Hun legger til at det til syvende og sist er opp til domstolene å eventuelt avgjøre spørsmålet.

I oktober ble Smajic siktet for medvirkning til alvorlig kriminalitet, blant annet hvitvasking, i forbindelse med dokumentarserien. Det meldte Politiken i forrige uke.

TV 2s sjefredaktør Michael Nørgaard har tidligere opplyst at kanalen verken er blitt kontaktet av politiet, avhørt eller siktet i saken, skriver danske Journalisten.

Det amerikanske justisdepartementet har trappet opp etterforskningen av hvem som lekket et utkast til høyesterettsavgjørelsen som opphevet den føderale retten til abort i 2022, skriver New York Times.

Utkastet ble publisert av Politico to måneder før avgjørelsen ble offentliggjort. Lekkasjen utløste sterke politiske reaksjoner, men en intern granskning i USAs høyesterett klarte ikke å identifisere kilden.

Ifølge New York Times har påtalemyndigheten de siste ukene sendt ut stevninger for å innhente vitneforklaringer og opplysninger fra personer som jobbet ved domstolen da lekkasjen fant sted.

Trump har tidligere tatt til orde for å fengsle journalistene som publiserte lekkasjen, for å tvinge dem til å avsløre kilden sin.

Mens lekkasjer knyttet til nasjonal sikkerhet er regulert i amerikansk lovgivning, finnes det ingen tilsvarende lov som uttrykkelig forbyr offentliggjøring av interne dokumenter fra høyesterett, skriver avisen.

Den amerikanske nettavisen Salon legger ned etter 31 års drift. Det kunngjør mediehuset selv.

Salon ble etablert i november 1995 og var blant pionerene innen digital journalistikk. Nettavisen har særlig dekket politikk, kultur og samfunnsdebatt.

I avskjedsmeldingen viser Salon til at de økonomiske rammevilkårene for uavhengig digital journalistikk har endret seg betydelig gjennom årene.

«Etter nøye vurdering har vi kommet til den vanskelige beslutningen at publiseringsmodellen vår ikke lenger er bærekraftig», skriver Salon i avskjedsartikkelen.

Salon takker samtidig journalister, redaktører, øvrige ansatte og lesere som har bidratt til nettavisen gjennom mer enn tre tiår.

Tidligere Fox News-profil Tucker Carlson mener mellomvalget i USA markerer slutten på både Donald Trump-æraen og Fox News' storhetstid. Det skriver The Wrap.

I sitt eget YouTube-program retter Carlson kraftig kritikk mot sin tidligere arbeidsgiver, som han mener har spilt en sentral rolle i å overtale president Donald Trump til å gå til krig mot Iran.

Carlson hevder at Fox News-profiler bevisst har henvendt seg direkte til presidenten gjennom programmer de vet han følger med på. Han mener kanalens påvirkning bidro til krigen, som han knytter til republikanernes valgnederlag.

Ifølge Carlson betyr ikke dette at Fox News vil forsvinne som TV-kanal, men at kanalens politiske innflytelse er ved veis ende.

Carlson fikk sparken fra Fox News i 2023 og har siden drevet sitt eget medieselskap.