Økonomi og KI bekymrer redaktørene mest

Russiske myndigheter har nektet Le Monde-journalisten Ariane Chemin og journalisten Paul Gogo innreise til Russland. Også to franske politikere er omfattet av innreiseforbudet, skriver Le Monde.

I en lederartikkel onsdag fordømmer Le Mondes direktør Jérôme Fenoglio beslutningen, som han mener er enda et angrep på pressefriheten i Russland.

Le Monde-journalisten Chemin, har tidligere undersøkt russisk propagandavirksomhet i franske medier og russiske krigsforbrytelser i Ukraina.

Le Mondes Moskva-korrespondent Benjamin Quénelle ble praksis ble utvist fra Russland i begynnelsen av 2025, heter det i lederen. Ifølge avisen var det første gang siden 1957 at en av deres korrespondenter ble rammet av et slikt tiltak.

Fenoglio understreker at Le Monde vil fortsette dekningen av Russland, russiske nettverk i Europa og krigen i Ukraina, til tross for restriksjonene.

Amedia faser ut løsningen som automatisk viser +Alt-saker fra andre aviser forsiden i egne innholdsmoduler forsiden, skriver Medier24.

Den erstattes av en karusell med tydeligere avsendermerking.

Sjefredaktør Guro Valland i Bergensavisen (BA) takket nei til den gamle løsningen fordi hun ikke ønsket journalistikk på forsiden som ingen i redaksjonen hadde vært involvert i å velge ut.

Amedias nyhetsdirektør Markus Rask Jensen opplyser at over 20 aviser har testet den nye løsningen. Han understreker at endringen skyldes bedre brukeropplevelse og effekt, ikke presseetiske innvendinger mot den gamle løsningen.

Eli Uttakleiv frå Rakkestad Avis er kåra til årets klubbleiar i Norsk Journalistlag (NJ). Prisen blei delt ut under konferansen Styrkeløft onsdag kveld.

Prisen er ei av dei høgaste utmerkingane i NJ og blir delt ut til klubbleiarar som har gjort ein særskild innsats for medlemmene.

Uttakleiv får prisen for arbeidet med å sikre kollegaene rett lønn og arbeidstid. Ifølgje NJ starta arbeidet i 2023, då ho oppdaga at det kunne mangle tillegg på lønnsslippen. Ho tok opp kampen for manglande helgetillegg og for mange arbeidsdagar i månaden.

«Å vere ein person som ikkje gir seg når nokon seier nei, og atter nei, det står det respekt av. Slik er årets klubbleiar», heiter det i grunngjevinga.

Våren 2026 fekk ho gjennomslag. Resultatet blei at klubbmedlemmene fekk etterbetalt betydelege summar for manglande overtid og helgetillegg fleire år tilbake i tid.

«Ho las seg opp på avtaleverket, ho søkte hjelp hos dei som forstod jusspråket betre enn henne, og ho gav aldri opp», heiter det vidare i grunngjevinga.

NJ trekkjer særleg fram at Uttakleiv tok opp kampen kort tid etter at ho blei klubbleiar, medan ho framleis var fersk i journalistyrket.

Til orientering: Journalisten blir gitt ut av NJ, men redaksjonen er uavhengig.

En føderal dommer i USA har avvist BBCs krav om å stanse Donald Trumps injuriesøksmål mot den britiske kringkasteren, skriver Politico.

Søksmålet gjelder en BBC-dokumentar fra 2024, der uttalelser fra Trumps tale 6. januar 2021 ble klippet sammen slik at det kunne fremstå som om han direkte oppfordret til vold. BBC har tidligere beklaget redigeringen.

Dommer Jeffrey Kuntz, som ble utnevnt av Trump, mener presidenten har lagt frem et tilstrekkelig grunnlag for at injuriesaken kan behandles videre. Dommeren viser blant annet til at BBC hadde tilgang til hele talen, og at sammenklippingen endret meningsinnholdet i uttalelsene.

BBC sier i en uttalelse at de er overrasket over avgjørelsen, men respekterer domstolens beslutning. Kringkasteren fastholder at den har en sterk sak og vil forsvare seg gjennom den videre rettsprosessen.

Trump krevde opprinnelig ti milliarder dollar i erstatning, men har senere begrenset kravet til skade på eget omdømme. Dommeren avviste samtidig en annen del av søksmålet, som gjaldt påstått brudd på Floridas lovgivning om urimelig forretningspraksis.

Julie Gravdal Ravnås er tilsett som ny reporter i Aftenposten Junior. Ho har tidlegare jobba i NRK og VG.

Ravnås har jobba i Aftenposten sidan våren 2026, både i videoavdelinga og i Aftenposten Junior. Ho har fleire års erfaring frå NRK, mellom anna som journalist og produsent i Supernytt og med produksjonar for Newton.

– Julie kombinerer solid journalistisk erfaring med stor interesse for kva barn er opptekne av. Ho er dyktig til å gjere kompliserte saker interessante og forståelege, seier Mari Midtstigen, redaktør i Aftenposten Junior, i ei pressemelding.

Ravnås seier at ho alltid har ønskt å jobbe med nyheiter for barn.

– Eg blei journalist for å jobbe med nyheiter til barn, så eg seier som Synne Vo: «Her vil e vær», seier ho.

Tilsetjinga skjer samstundes som Aftenposten Junior opplever opplagsvekst. Ifølgje dei siste tala frå Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har avisa auka opplaget med 20 prosent samanlikna med same periode i fjor.

Journalister som ventet på at USAs forsvarsminister Pete Hegseth skulle holde pressekonferanse tirsdag, ble advart om at de kunne bli fjernet med fysisk makt dersom de oppførte seg «forstyrrende». Det skriver Washington Post.

Ifølge medlemmer av Pentagons pressekorps, er de første gang i nyere tid at journalister har er blitt truet med å bli fjernet på den måten, skriver avisen. Flere journalister ba om en presisering av reglene, blant annet om de risikerte å bli fjernet dersom de ropte ut spørsmål, men fikk ikke noe svar.

En av Hegseths politiske medarbeidere, Joel Valdez, tilbød seg imidlertid å forklare reglene, men bare dersom det ble gjort off the record. Da journalistene protesterte, gikk han sin vei, skriver Washington Post.

Pressekonferansen var Hegseths første på seks måneder og kom etter at republikaneren Thomas Massie fremmet et riksrettsforslag mandag. Forslaget ble avvist i Representantenes hus tirsdag kveld.

Ifølge The Wrap snakket Hegseth i rundt 30 minutter og svarte på noen få spørsmål mot slutten av pressekonferansen, men kun fra konservative medier som One America News Network, Real America’s Voice, The Daily Wire, The Daily Signal, Fox News og The Washington Times.

Faktisk.no ansetter Hannah Thulé og Karina Torberntsson i faste journaliststillinger, melder de i en pressemelding.

Thulé har vært prosjektleder i Faktisk gjennom det siste året, mens Torberntsson kommer fra Avisa Oslo. Begge trer inn i sentrale roller for å drive frem både kortere og lengre graveprosjekter, ifølge redaksjonen.

– Vi satser videre på journalistikk som skal avdekke koordinerte kampanjer, hybride trusler og påvirkning. Både Thulé og Torberntsson har kvaliteter som vil heve nivået vårt og sørge for god gjennomslagskraft, sier ansvarlig redaktør Runa Victoria Engen i meldingen.

Etter å ha fått avslag fem år på rad, får NordSalten Avis nå produksjonstilskudd som samisk medium. Avisen er tildelt 1.234.519 kroner for 2026, kommer det frem i en pressemelding fra Medietilsynet.

Som Journalisten tidligere har omtalt, fikk NordSalten Avis avslag på søknadene om status som samisk avis i både 2021, 2022, 2023, 2024 og 2025. Medietilsynet mente at avisen ikke hadde den samiske befolkningen som hovedmålgruppe. Avisen klaget på fjorårets vedtak.

Fra 1. januar i år gjelder en ny forskrift for støtteordningen, der det skilles mellom høyfrekvente og lavfrekvente medier. NordSalten Avis får nå produksjonstilskudd som lavfrekvent samisk medium.

Avisen har tidligere mottatt støtte til journalistikk på lulesamisk, i tillegg til ordinær pressestøtte.

Totalt fordeler Medietilsynet 45,97 millioner kroner til fem aviser. Ávvir får mest med 25.228.001 kroner, fulgt av Ságat med 18.314.099 kroner. Begge får produksjonstilskudd som høyfrekvente samiske medier.

Meråkerposten og Snåsningen får 596.691 kroner hver i støtte til journalistikk på sørsamisk.

Den nye forskriften åpner for støtte til flere samiske språk enn tidligere, og gjør samtidig ordningen plattformnøytral.

NTB og Nobels Fredssenter markerer at Nobels fredspris fyller 125 år med fotoutstillingen «The Price of Peace». Utstillingen viser pressefotografier som dokumenterer krig, konflikter og kampen for fred gjennom fredsprisens historie, kommer det frem i en pressemelding fra NTB.

Flere tusen fotografier fra NTBs egne og internasjonale bildearkiver er vurdert. Blant motivene som er valgt ut, er det kjente fotografiet «Tank Man» fra Beijing og den tomme stolen under fredsprisutdelingen til Liu Xiaobo i 2010.

– Pressefotografiet spiller en viktig rolle som sannhetsvitne i historien. Derfor er vi veldig takknemlige for å kunne samarbeide med NTB om denne utstillingen, sier direktør Kjersti Fløgstad ved Nobels Fredssenter i pressemeldingen.

Nyhetsredaktør Christina Dorthellinger Nygaard i NTB peker på at fotografiene viser en annen side av fredsprisen enn de høytidelige seremoniene i Oslo rådhus.

– Bakteppet for prisutdelingene i Oslo rådhus, med festkledde gjester og kongefamilien til stede, er oftest alvorlig og mørkt. Flere av fotografiene som stilles ut er verdenskjente, andre er det jeg vil kalle ukjente, men med kraftfulle motiver som det kan bli vanskelig å gå forbi, sier Nygaard.

Utstillingen åpner 12. desember ved Nobels Fredssenter i Oslo og skal stå frem til august 2027. Utstillingen har fått støtte fra Fritt Ord til prosjektet.

Skatteetaten avviser at ett minutt lesetid automatisk likestilles med ett minutt video når etaten kontrollerer om digitale aviser oppfyller kravene til momsfritak, skriver Medier24.

– Lesetid for en artikkel kan i en konkret vurdering sammenholdes med avspillingstid for video som ett av flere mål på innholdets faktiske omfang. Det innebærer likevel ikke at Skatteetaten har en regel om at ett minutt lesetid skal likestilles med ett minutt video, eller at avgiftsfritaket avgjøres gjennom en slik matematisk beregning, skriver seksjonssjef Monica Sivertsen i Skatteetaten i en e-post til Medier24.

Flere mediekonsern har kritisert Skatteetatens kontrollmetoder og etterlyst tydeligere regler for momsfritaket. Bransjen ønsker blant annet at tekst, lyd og video skal telles etter antall publiseringer, fremfor å sammenligne tidsbruk.

Skatteetaten understreker i svaret til Medier24 at både antall publiseringer, innholdets omfang og varighet kan inngå i en helhetsvurdering. Etaten avviser samtidig at det finnes én standardisert målemetode som benyttes ved alle kontroller.

Når det gjelder innhold bak betalingsmur, er utgangspunktet ifølge Skatteetaten at vurderingen skal knyttes til publikasjonen eller tjenesten kunden faktisk betaler for. Etaten viser til Finansdepartementet når det gjelder eventuelle endringer eller presiseringer av regelverket.

Den britiske TV-profilen og barnebokforfatteren David Walliams anklages av flere kvinner for å ha utnyttet sin kjendisstatus til å oppnå seksuelle relasjoner med unge kvinner og tenåringer. Det kommer frem i en felles gransking fra The Guardian og ITV News.

Granskingen bygger på opplysninger fra 30 kilder med førstehåndskjennskap til Walliams' oppførsel. To kvinner forteller at de var 15 år da de først møtte ham. Walliams avviser alle anklager om lovbrudd og seksuell trakassering.

Publiseringen kommer etter at High Court i London avviste Walliams' forsøk på å få et varig publiseringsforbud. Retten anerkjente at offentliggjøringen kunne innebære alvorlig risiko for Walliams' psykiske helse, men dommer Nicklin konkluderte med at saken har betydelig offentlig interesse, og at et forbud ville være et svært alvorlig inngrep i pressefriheten.

Anklagene omfatter også Walliams' opptreden i forbindelse med TV-programmet Britain's Got Talent og hos forlaget HarperCollins. ITV og produksjonsselskapene bak programmet opplyser at de ikke kjente til klager mot ham. HarperCollins avsluttet samarbeidet med Walliams i desember 2025.

Walliams' advokater bekreftet mandag at han ikke ville anke rettens avgjørelse. The Guardian og ITV News kunne dermed publisere granskingen tirsdag.

De nominerte til årets Nona-priser er klare. Prisene deles ut på Pressens Hus i Oslo 24. november, skriver Nona i en pressemelding.

– Det er så mye bra som lages i norske mediehus, og vi har lyst til å vise frem mer av det! Derfor vier vi et helt arrangement til Nona-prisene i år. Dette er en gyllen mulighet til å få et innblikk i hvordan noen av årets mest nyskapende prosjekter har blitt til, og ikke minst lære av dem som står bak, sier Nona-leder Sofie Braseth Guldbrandsen i pressemeldingen.

I kategorien årets beste digitale journalistikk for lokal-, regional- og fagpresse er «Boligjakten» fra iTromsø, «Dumping uten kontroll» fra Sunnmørsposten og «Mysteriet i taket» fra Bergens Tidende nominert.

I kategorien for nasjonale redaksjoner konkurrerer NRKs «Visuelt fortalt» mot VGs «Maskene til 100 millioner» og «Snapchat-overgrepene».

Til årets innovasjon er DN Investor fra Dagens Næringsliv og Norkon, Videofy 10x fra VG og Schibsted, og NicolAI fra iTromsø og Polaris nominert.

De tre nominerte til årets netthode er Kaja Distad fra Polaris Media, Einar Otto Stangvik fra VG og Mads Trellevik fra Bergensavisen.

– Vi har hatt en krevende jobb i juryen, for det er høy kvalitet på årets nominasjoner, både fra små og store mediehus. Selvsagt ser vi mye spennende innovasjon med KI, men også nyskapende formidling og grep som gjør at journalistikken kommer tettere på folk. Det er inspirerende! sier juryleder Hildegunn Soldal.

De ukrainske journalistene Dmytro Shtyblikov og Oleksiy Bessarabov har sittet fengslet i Russland i ti år. Nå krever Reportere uten grenser (RSF) at de løslates umiddelbart.

Begge journalistene ble pågrepet av russisk sikkerhetstjeneste på den okkuperte Krim-halvøya 9. november 2016. Begge hadde arbeidet med forsvars- og sikkerhetsspørsmål i Svartehavsregionen, blant annet for tidsskriftet Chornomoska Bezpeka (Svartehavssikkerhet), skriver RSF.

Shtyblikov soner en dom på 19 år og seks måneder i en straffekoloni i Sibir, mens Bessarabov er dømt til 14 års fengsel. Begge er blant annet anklaget for sabotasje. Ifølge RSF ble journalistene utsatt for tortur, blant annet elektriske støt, under den første delen av fengslingen.

Familiene forteller om alvorlige helseproblemer og mangelfull medisinsk behandling. Hvor Bessarabovs befinner seg er ikke bekreftet, men han antas å være fengslet i Uljanovsk-regionen, skriver organisasjonen.

RSF mener fengslingen er del av en systematisk russisk forfølgelse av uavhengige journalister i okkuperte ukrainske områder. Organisasjonen opplyser at til sammen 27 ukrainske mediearbeidere fortsatt holdes fengslet av russiske myndigheter.

Fredag 27. november inviterer Norsk Journalistlag og NJ Oslo til «Nerdedag for produksjonsbransjen» på Pressens hus i Oslo.

Arrangementet holdes for tredje år på rad og er gratis og åpent for alle, opplyser NJ i en pressemelding.

Kunstig intelligens blir et sentralt tema under fagdagen. Siw Skogseth Fossmark og Kjeld Ivar Follum fra Strix skal presentere et egenutviklet KI-verktøy. NJ-leder Dag Idar Tryggestad og Norsk Filmforbunds leder Elisabeth O. Sjaastad skal deretter diskutere hva KI-utviklingen betyr for ansatte og fagforeningene.

På programmet står også erfaringer fra dokumentarproduksjonene «Kollaps – profeten i Bærum» og «Kode Rød». I tillegg skal Kim Strømstad fra Monster fortelle om suksessen med «Forræder».

– Programmet gir muligheter til å gå i dybden på fag og lære av andres erfaringer. Vi gleder oss til å ønske alle TV-folk velkommen til en dag med faglig påfyll og sosial mingling med kollegaer, sier Henrikke Helland, leder i arrangementskomiteen.

Fagdagen varer fra klokken 11 til 16 og blir også strømmet.

Til opplysing: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Schibsted-eide TV4 er felt av Granskningsnämnden i Sverige for å ha fremmet kommersielle interesser i en VM-sending.

Mediehuset risikerer nå et gebyr på 200.000 svenske kroner, skriver svenske Journalisten.

Bakgrunnen er en forhåndsinnspilt hilsen fra Zlatan Ibrahimovic til det svenske fotballandslaget før VM-kampen mot Nederland 20. juni. I hilsenen brukte den tidligere fotballstjernen formuleringen «Bakom varje dröm står de som gör den möjlig», som også er Volvo Cars Sveriges reklameslagord.

Under sendingen viste TV4 to reklameinnslag for Volvo med samme slagord. Ibrahimovic medvirket selv i en av reklamene.

TV4 har avvist at hilsenen var del av et kommersielt samarbeid med Volvo, og mener kanalen ikke hadde grunn til å mistenke kommersielle hensikter. Granskningsnämnden konkluderer likevel med at innslaget innebar en utilbørlig fremming av kommersielle interesser.

Nemnda har nå bedt forvaltningsdomstolen om å ilegge TV4 et gebyr på 200.000 svenske kroner.

Reportere uten grenser (RSF) har offentliggjort et manifest med ti forslag for å styrke pressefriheten i Frankrike.

Manifestet er en utfordring presidentkandidatene foran valget i i 2027, opplyser organisasjonen.

Fri informasjon

RSF ber kandidatene forplikte seg til konkrete tiltak for å beskytte journalister, sikre redaksjonell uavhengighet og begrense digitale plattformers innflytelse over informasjonsflyten.

– Det kan ikke tas informerte valg uten fri informasjon, sier Laure Chauvel, leder for RSFs Frankrike-kontor til organisasjonens nettsider.

Når journalister utsettes for press, når kildene deres trues, og når verifisert informasjon sliter med å nå fram i konkurransen med meningsytringer og manipulasjon, går det ut over innbyggernes rett til informasjon, fortsetter Chauvel:

– Svakhetene er kjente, og det samme er løsningene. Presidentkandidatene må nå forklare hvordan de har tenkt å handle. Med sine ti forslag oppfordrer Reportere uten grenser (RSF) dem til å forplikte seg til konkrete tiltak, slik at de som informerer oss, kan arbeide fritt, og slik at alle innbyggere kan delta i den demokratiske debatten på et informert grunnlag.

Ti tiltak

RSF peker blant annet på vold mot journalister, søksmål som brukes for å kneble kritiske medier, økonomisk press og svekket lokaljournalistikk. Også kunstig intelligens og risikoen for informasjonsmanipulasjon trekkes fram som utfordringer.

Frankrike ligger på 25. plass på RSFs pressefrihetsindeks for 2026.

Organisasjonen kritiserer samtidig franske myndigheter for manglende oppfølging av varslede reformer for å styrke medienes uavhengighet og mangfold.

RSF foreslår følgende tiltak for presidentkandidatene:

• Gjøre retten til pålitelig informasjon til en nasjonal hovedsak innen 2027.

• Fremme tilgangen til informasjon og styrke båndene mellom journalister og innbyggere.

• Lansere en nasjonal plan for lokaljournalistikk.

• Styrke beskyttelsen av journalister og deres kilder, og verne mot søksmål som har til hensikt å kneble kritiske stemmer (SLAPP).

• Sikre allmennkringkastingens langsiktige uavhengighet og finansiering.

• Gi redaksjonene effektive garantier mot innblanding fra medieeiere.

• Reformere reguleringen av eierskapskonsentrasjon i mediene.

• Sikre informasjonsmangfold i den digitale tidsalderen.

• Beskytte informasjonens integritet mot kunstig intelligens og påvirkningsforsøk.

• Gjøre Frankrike til et land som tar imot journalister som er tvunget i eksil.

Et hemmelig russisk nettverk forsøkte å utnytte opptøyene i Frankrike i oktober ved å spre falske nyhetsvideoer i sosiale medier. Det kommer fram i en intern EU-analyse som Reuters har fått tilgang til.

Nettverket, kjent som «Operation Overload», spredte videoer som utga seg for å komme fra vestlige medier. Flere inneholdt falske påstander om blant annet overgrep begått av migranter og forestående terrorangrep. Målet skal ha vært å framstille franske myndigheter som svake og ute av stand til å kontrollere situasjonen.

En egen analyse fra det franske utenriksdepartementet viser at også kontoer med tilknytning til Israel og den amerikanske MAGA-bevegelsen spredte negative framstillinger av opptøyene, skriver Reuters.

De ti mest sette innleggene fra MAGA-tilknyttede kontoer fikk til sammen over 49 millioner visninger på X i perioden 16. til 18. oktober, mens tilsvarende innlegg fra israelsktilknyttede kontoer fikk over 35 millioner visninger.

Ifølge EU-rapporten har «Operation Overload» vært aktiv siden 2023. Nettverket har blant annet brukt KI til å klone ekspertstemmer, forfalske avisoverskrifter og produsere videoer som etterligner nyhetsinnslag fra etablerte medier.

Reuters understreker at nyhetsbyrået ikke har kunnet verifisere funnene i rapportene. EU-analysen fant heller ingen bevis for at utenlandske aktører hadde satt i gang eller trappet opp protestene.

Adresseavisen utvider tilbudet om gratis abonnement til å gjelde alle mellom 15 og 25 år, uavhengig av om de er elever eller studenter, skriver mediehuset i en pressemelding.

Avisen har i flere år tilbudt gratis abonnement til elever i videregående skole og studenter, og har i dag nesten 14.000 registrerte abonnenter i disse gruppene.

– Samtidig er det mange i aldersgruppen 15-25 år vi ikke når gjennom disse tiltakene. Derfor fjernes kravet om skole- eller studenttilhørighet, og vi bruker heller Vipps for aldersverifisering, sier administrerende direktør Tove Nedreberg.

Målet er å nå flere unge med redaktørstyrt journalistikk og øke forståelsen for medienes rolle i demokratiet.

– I dagens samfunn er det viktigere enn noen gang å vite hvor vi finner nyheter som er til å stole på. Gjennom lang tid har vi møtt elever og studenter der de er, i klasserommene og på kulturelle arenaer, sier sjefredaktør Kirsti Husby.

– Vi har dedikert journalister for å forklare ungdommer verdien av redaksjonelle medier i et velfungerende demokrati. Vi ser på dette som en vesentlig del av å kunne løse samfunnsoppdraget vårt i dag og i fremtiden.

Mediehuset samarbeider også med NTNU og Start Code om produktutvikling rettet mot unge. Nylig deltok 70 studenter i et hackathon der de utviklet ideer for å gjøre journalistikken mer tilgjengelig og relevant.

Den britiske kringkasteren Sky har fredag mottatt en «sikkerhetstrussel», bekrefter de overfor Reuters.

Det skjer samme dag som Irlands statlige allmennkringkaster RTE evakuerte hovedkontoret i Dublin etter en trussel.

RTE har selv omtalt at en e-post med bombetrussel ble sendt til dem og «andre mediehus i Irland og Storbritannia».

Irske myndigheter har uttalt at de tar truslene svært alvorlig, og vil legge all innsats inn i å finne de som står bak.