På lufta i tilflukts­rommet på under fem minutter

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Sendestudioet er knøttlite, men operativt. I de mørke, labyrintaktige gangene under hovedkvarteret til Ukrainas kringkaster, er det også satt opp et lite radiostudio.

Å renovere de gamle tilfluktsrommene og etablere studioene var noe av det første Suspilne gjorde da Russland angrep med full styrke i 2022. Går flyalarmen, kan de være på lufta innen 5 minutter. Delvis autonome kringkastingssystemer skal klare å stå imot russiske angrep – fysiske og digitale.

Ukrainske journalister står i en vanskelig spagat. På en nylig studietur for norske journalister til Ukraina, arrangert gjennom OsloMets Felles frontlinjer-prosjekt, fortalte Mariia Frey, en av sjefene i Suspile, om den vanskelige balansegangen. 

Journalistene skal være nøytrale, men er selv ofre for Russlands angrepskrig. Noen har flyktet fra hjemmene sine, andre har mistet sine kjære. Noen har vervet seg for å kjempe.

Skriveblokk og hagle?

Suspilne holder til i Lviv i Vest-Ukraina, en by som stort sett har vært skånet for de verste russiske missil- og droneangrepene. Men digitale angrep mot kringkasteren er det flere eksempler på. Blant annet har systemene blitt forsøkt hacket for å sende bilder fra russiske parader.

Det er ikke det eneste angrepet mot medier og journalister. På Lviv Media Forum, som samlet 700 deltakere fra over 35 land, fortalte journalister at det ikke anbefales å vise tydelig at man er presse når man oppholder seg ved fronten. 

Det er en utvikling vi kjenner igjen fra Israels kriger i Midtøsten, og som vi også har sett tendenser til under protester i USA.

Droner dominerer ved fronten i Ukraina. På den ene sesjonen diskuterte journalister og droneeksperter hvordan krigsreportere bør beskytte seg. Bør de bære hagle? Eller ha med seg væpnede sikkerhetsvakter? Begge deler er lite praktisk. Det er i praksis umulig å sjonglere skriveblokk og kamera med våpen. Et større reisefølge får kanskje ikke plass i bilen.

Status på spill

Ikke minst fører dette til vanskelige spørsmål om statusen for journalister. Bærer man våpen, er man ikke lenger ubevæpnet. Da forsvinner vernet man egentlig har i folkeretten, og man kan bli ansett som et legitimt mål.

Men spiller dette noen rolle? Ulegitime eller legitime – journalister er i dag de facto mål i krigen.

Uansett satt man igjen med ett inntrykk: dronenett-våpen, altså det som ser ut som håndholdte rifler som kan skyte ut nett for å fange droner, er lite effektivt.

Ukraina er i en storkrig for sin eksistens. I midten av mai, tidlig under besøket vårt, ble landet utsatt for det som til da var det største sammenhengende luftangrepet i krigen, med over 1500 droner og 56 missiler.

Men krigen rammer ulikt. I Lviv og i hovedstaden Kyiv, som vi også besøkte, fortsetter hverdagen, innimellom luftvernsirenene.

«What the f*ck is wrong with Russia?»

I tillegg til de unike konsekvensene krigen har for nyhetsmediene, må redaktører og journalister også håndtere de samme utfordringene som vi møter her hjemme. 

For engelskspråklige Kyiv Independent handler det særlig om hvordan de skal lokke til seg unge lesere, fortalte avisas sjef Daryna Tsjevtsjenko. Den typiske leseren er en mann over femti.

Men også hun påpekte at de står overfor noen spesielle dilemmaer. Avisa og journalistene legger ikke skjul på at de støtter Ukrainas forsvarskrig mot Russland. På konferansen kunne man støtte dem gjennom merch. T-skjorten med «What the f*ck is wrong with Russia?», levner liten tvil om hvor de står.

Det gjorde imidlertid heller ikke Tsjevtsjenko når det gjelder avisas rolle som vaktbikkje. Kyiv Independent ble grunnlagt i 2021. Fra starten har de vært klare på at de vil belyse kritikkverdige forhold også innad i Ukraina – til tross for krigen.

– Om vi driver selvsensur? svarer Tsjevtsjenko på spørsmålet om det er saker de holder tilbake av hensyn til nasjonale interesser.

– Absolutt ikke.