Nettavisen felt og frikjent for forvekslinger

PFU har behandlet to klager på Nettavisen der feil personer ble knyttet til kriminelle forhold.

Den ene saken oppsto da Nettavisen gjenga opplysninger fra et svensk nettsted om at en norsk bedragerimistenkt var anholdt utenfor Stockholm. Redaksjonen forvekslet den pågrepne Frank Sandberg med den tidligere hallikdømte Frank Tandberg. Sistnevnte reagerte både på urettmessig å bli koblet til straffbare forhold, samt på fortsatt å bli omtalt som «Hallik-Frank».

Nettavisen erkjente tabben, fjernet artikkelen og tilbød Tandberg både beklagelse og erstatning. Men man kom ikke til noen minnelig løsning.

Tilbud

I den andre saken klaget en norsk statsborger, bosatt i Storbritannia, på at Nettavisen omtalte ham i en artikkel om en politirazzia i Oslo. Han viser til at han ikke hadde noe med saken å gjøre og at det hele dreide seg om en misforståelse. Klageren mener avisens påfølgende korrigering og beklagelse ikke rettet opp feilen som ble begått.

Klandrer

Når det gjelder Tandberg, forstår PFU at han reagerer på at han i pressen stadig omtales som «Hallik-Frank».

«Etter utvalgets mening bør redaksjoner være tilbakeholdne med denne typen stigmatisering av personer som riktignok er dømt for alvorlige forhold, men som vitterlig og for lengst har sonet sin straff.»

PFU mener også det er riktig å klandre Nettavisen for mangelfulle interne kontrollrutiner i forhold til navneforvekslingen, selv om avisa har tatt ansvar for det inntrufne. PFU viser til at glippen lett kunne blitt oppdaget ved å dobbeltsjekke navnebruken i den svenske nettavisa.

Dessuten mener PFU Nettavisen uansett burde foretatt nærmere selvstendige undersøkelser før publiseringen, for eksempel ved å kontakte klageren direkte eller hans advokat. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Konklusjonen er dermed at Nettavisen har brutt god presseskikk.

Ordinær

I saken om politirazziaen i Oslo derimot kom PFU til motsatt konklusjon. Nettavisen sjøl viste til at de hadde bedrevet ordinær journalistikk og at det på publiseringstidspunktet var grunn til å tro klageren var involvert i den omtalte saken. Nettavisen argumenterer også med at klageren ikke ble identifisert med navn, at bildet av ham var sladdet, og at feilaktige opplysninger ble korrigert så snart man var klar over feilene.

PFU er enig i at Nettavisen i dette tilfellet har gjort det man normalt kan forlange i forhold til kontroll av opplysninger. Utvalget viser til at redaksjonen i den påklagede artikkelen formidlet klagerens forklaring, og at det i den påfølgende artikkelen ble brakt en forklaring og en beklagelse.

Akseptabelt

Selv om klageren ikke er navngitt, påpeker PFU at redaksjonen med fordel kunne ha unngått å bringe så mange identifiserende opplysninger. Men konkluderer likevel med at klagerens egne samtidige kommentarer, samt korrigeringen med beklagelse, gir en framstilling som er presseetisk akseptabel. I tillegg har Nettavisen laget lenker mellom artiklene som ytterligere klargjør det korrekte bildet.