Frykter klimablindhet i medienes værdekning: – Kriseforståelsen forsvinner
Har vi blitt fartsblinde av akselererende klimaendringer, spør WWF.
Gladsaker i media underspiller de fatale konsekvensene av klimaendring, mener Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Foto: WWF
– Vi er bekymret for at mediene har sett seg blinde på værfenomener som ikke er vanlige i slik hyppighet og styrke, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
En mild vinter og varm vår i deler av landet har blitt behøring omtalt av norske medier i år. I Nordland blomstret hestehoven i januar, i Tromsø gikk meteorologene i shorts i februar og Oslo-folk har startet bade- og utepilssesongen for lengst med varmerekorder i mars.
Hos WWF Verdens naturfond følges «gladsakene» av en viss bekymring. Miljøorganisasjonen mener det som ofte glimrer med sitt fravær i dekningen er en bakenforliggende årsak til slike hendelser, nemlig klimaendringer.
– Grunnen er kjempeskummel
WWF frykter at klimaendringene har blitt så synlige at vi ikke ser dem lenger, en type fartsblindhet i møte med akselererende endringer, forteller Andaur.
– Klimaendringene er en eksistensiell trussel. Når mediene glemmer å nevne en av de mest sannsynlige årsakene til bare tromsøgater i februar, utepils i mars og sydenvær i april, forsvinner kriseforståelsen og alvoret bak klimaendringene, sier generalsekretæren.
– Er WWFs syn at hver eneste sak om varmt vær også må ha med en disclaimer om klimaendringer?
– Nei, det skal være lov med fine saker om utepils og sol. Men det vi peker på er mengden saker som viser til rekordvarme, rekordtidlig blomstring og så videre, med et fravær av kontekst om hvorfor det skjer. Vårt samlede inntrykk er at langt flere værsaker mangler denne konteksten enn motsatt, sier Andaur til Journalisten.
– Hver sommer meldes det om rekordvarme. Det er en grunn til at det skjer, og den grunnen er kjempeskummel.
– Viktig kontekst i værjournalistikk
– Tror du værsaker uten kontekstualisering handler om at journalister glemmer at klimakoblingen finnes, eller at man ser på konteksten som så åpenbar og velkjent nå at den ikke alltid trenger å nevnes?
– Det kan handle om begge deler. Jeg tror konteksten iblant blir glemt i det daglige redaksjonsarbeidet fordi man ikke har fullstendig tatt innover seg det faktum at vi står midt i en klimakrise. Fremdeles behandles klimatematikk litt som en særinteresse i norske medier, men vi mener det er viktig kontekst for de utallige sakene om varmerekorder og annen værjournalistikk, ikke bare i klimajournalistikken. Det er viktig å forklare lesere denne konteksten, sier generalsekretæren.
Hun viser videre til en Zero-analyse om at 2024 var et bunnpunkt for antall klimaoppslag i norske medier.
Vil se kontekst tidlig
Mediene har et eget ansvar for å fortsette å sette kontekst og «hamre inn budskapet» for å øke forståelse og minne folk på hva det handler om, mener Andaur.
– Er det noen store medier dere mener skiller seg ut som gode på det dere nå etterlyser?
– Vi mener at ingen av de store mediene helt har fått dette til på en systematisk og god måte, selv om det finnes flere eksempler på gode enkeltsaker. Aftenposten hadde nylig en god sak om bakgrunnen for den tidlige våren, og NRK har iblant disclaimere eller faktabokser i noen av sakene, men det er ikke nok, sier WWF-toppen, og avslutter:
– Det vi trenger, er at sakene settes i en umiddelbar kontekst, allerede i innledningen.
