Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. Foto: Birgit Dannenberg

PFU får nye vedtekter fredag - droppet forslag om «mini-PFU»

Norsk Presseforbund (NP) går fredag trolig inn for at nytt utvalg skal oppnevne allmennhetens representanter i Pressens faglige utvalg (PFU).

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det var i desember at Journalisten skrev at en arbeidsgruppe i Presseforbundet foreslår å endre oppnevningen av allmennhetens representanter til PFU.

I dag er det NPs styre som utnevner allmennhetens representanter. Det vil det også være i fremtiden, men det skal være et eget utvalg oppnevnt av samme styre som skal innstille på kandidatene.

«En gruppe på fire personer (en tidligere allmennhetsrepresentant i PFU og to øvrige representanter for allmennheten samt generalsekretæren i NP) oppnevnt av NP-styret, skal sammen innstille syv representanter (tre faste og fire vara) for allmennheten til PFU,» heter det i forslaget til nye vedtekter som etter alt å dømme blir vedtatt fredag.

NP-styret avgjør sammensetning

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund sier hun er glad for at dette nå gjøres. Forslaget er inspirert av en lederartikkel fra tidligere sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land.

Hvordan de to representantene fra allmennheten skal velges ut, og hvem de skal være, skal presiseres i løpet av styremøtet fredag, sier Stavrum. De må ikke ha mediebakgrunn og det kan godt tas i bruk sosiale medier for å få innspill på navn, legger hun til.

Da Journalisten før jul spurte om forslaget går langt nok med tanke på uavhengighet for allmennhetens representanter, viste hun til at PFU er en selvdømmeordning.

– Da ligger det i sakens natur at ordningens legitimitet innad i bransjen hviler på at det er bransjen som har eierskap til utnevnelsene og utvalget. Men jeg mener det er gode grunner for at prosessen rundt hvordan medlemmer fra allmennheten kommer inn kan åpnes opp, sa hun da.

Forenklet saksbehandling

Arbeidsgruppen bak vedtektsforslaget har bestått av representanter fra Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen og Norsk Presseforbund. Mandatet har blant annet vært å forenkle saksbehandlingen til PFU.

– Det var på tide å gå bredt gjennom hvordan vi gjør ting. Det har vært usikkerhet i sekretariatet rundt en del ting som vi ønsket å avklare, som spørsmål om samtykke, arbeidsbelastningen på utvalget og forenklinger, sier Stavrum, som selv har sittet i utvalget.

Hun erkjenner at de ikke er kommet helt i mål med intensjonene. Et forslag som lå inne i desember om å ha et «mini-PFU» bestående av tre PFU-medlemmer for å ta en beslutning om forenklede klager er forkastet.

– Vi har forsøkt å redusere arbeidsbelastningen på utvalget, men jeg er ikke helt sikker på at vi har klart det.

De siste årene har antallet klager til PFU økt år for år. Sekretariatet oppfordrer klager og innklaget medium til å inngå minnelige løsninger, og flere saker går som forenklet behandling der sekretariatet mener det åpenbart ikke foreligger brudd på god presseskikk.

– Gjør de nye vedtektene det vanskeligere å klage til PFU?

– Nei, nei. Men fordi vi opplever stor pågang måtte vi se etter andre måter å jobbe på.

I de nye vedtektene strammes også frister inn slik at det i saker som går til full behandling som hovedregel er en tilsvarsfrist på én uke. Generalsekretæren sier at det er av hensyn til klagere som gjerne ønsker at brudd på god presseskikk skal rettes så raskt som mulig.

Se de nye forslagene til vedtektene med alle endringene her.

Saker om barn trenger ikke samtykke

I vedtektene heter det at «alle kan klage» til PFU, men at samtykke må innhentes dersom klager er en annen enn den klagen gjelder. For denne regelen gjøres det nå unntak for Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.8 om at man skal ta hensyn til konsekvenser en medieomtale kan få for barn.

– Vi vil at man må orientere foreldrene, men det er viktig å ha en mulighet for alle til å kunne klage på vegne av et barn. Vi ser av saker vi har hatt at foreldrene ikke alltid har gjort riktig valg.

Også i klager på VVPs punkt 1.4 om pressens oppgave med å avdekke kritikkverdige forhold, og hele kapittel 2 om integritet og ansvar kan gjøres uten samtykke.

Åpner opp saksbehandlingen

I forslaget ligger det inne en ny paragraf i vedtektene om åpenhet. «Saksbehandlingen i PFU er offentlig,» «saksdokumentene er offentlige» «og PFUs møter er åpne» er de nye hovedreglene under det nye punktet. Samtidig gis det åpning for at PFU kan vedta å lukke møtet.

– Presseforbundet er opptatt av åpenhet og ønsker å vise at vi er så åpne som mulig, sier Stavrum.

Hittil har det også vært uttalelser som av hensyn til klager ikke er publisert i PFU-basen. Med de nye vedtektene skal det utarbeides uttalelser for alle saker, men i sensitive saker som for eksempel kan gjelde barn, skal de omarbeides slik at de ikke legger stein til byrden for klager.

Kan lukke møter

Journalisten har siden høsten 2008 fast overført tre saker fra PFUs møter. I de nye vedtektene har PFU gitt seg en åpning for at de kan lukke møtet for offentligheten av praktiske årsaker dersom klageren ikke ønsker det eller dersom det «medfører uforholdsmessige vanskeligheter for behandlingen».

– Det kan dreie seg om saker med sensitiv pasientinformasjon, informasjon om barn eller dersom det er nødvendig å skru av kameraet for å få en dri diskusjon i utvalget, sier generalsekretæren, som fremhever at det å klage til PFU ikke skal føre til ytterligere belastning for klager.

Arbeidsgruppen hadde også i oppgave å svare på hvordan PFUs sekretariat skal behandle klager på medier som ikke er medlem av presseorganisasjonene, som hevder de følger Vær Varsom-plakaten, men som ikke vil la seg behandle når en klage foreligger.

I de nye vedtektene er dette gitt opp gjennom formuleringen «andre medier kan klagebehandles hvis de samtykker til det».

– Vi klarer ikke å komme videre på det fordi vi mener vi må ha redaksjonene med på det, sier Stavrum

Hindrer filibusterklager

Etter den såkalte «monsterklagen» gjorde Presseforbundet et vedtak om at de kan be særlig omfattende klager om å bli omarbeidet. Dette formaliseres nå ytterligere gjennom vedtektene, der det heter at «i tilfeller der klagen er så omfattende eller utflytende at omarbeiding er uhensiktsmessig, kan sekretariatet avvise å behandle klagen.»

– Vi endrer dette nå slik at vi kan avvise filibusterklager.

Filibuster er som kjent en teknikk, særlig fra senatet i USA, der det holdes lange debatter for å forhindre et forslag fra å bli vedtatt.

Foreldelsesfrist beholdes

Seksmånedersfristen for å klage inn en publisering, blir stående i de nye vedtektene. Men det åpnes for at at PFU kan gjøre unntak for «særlig tungtveiende grunner».

– Vi ser ikke for oss at vi kan forholde oss til alt på nettet alltid. Det handler også om at redaksjoner må kunne svare på hvorfor ting ble som de ble. Særlig tungtveiende grunner kan dreie seg om gamle ting som det lenkes opp til og som derfor blir eksponert på nytt.

Powered by Labrador CMS