«Rakettbarn» kjemper for ytringsfrihet i Ukraina

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Kyiv, Ukraina:

– Jeg begynte på skolen i Plesetsk i Arkhangelsk-regionen. Faren min kunne fått en unik stilling i Moskva eller St. Petersburg, men da Gorbatsjovs Perestrojka skjøt fart, takket han nei, og ville hjem til vestlige Ukraina. Jeg var åtte år da han tok familien hjem og bosatte seg i Lviv i 1988, sier Jurtjytsjyn.

Han bestiller te i tredje etasje på den hippe kafeen Pashtet over Khresjtsjatyk-gaten, med utsikt over Majdan-plassen og flagghavet for krigens ofre.

Gikk ned i lønn

Med hettegenseren «Jeg er ukrainer, jeg elsker frihet», fremstår han som uformell og tydelig i sin identitet. Selv mener han vilkårene for ytringsfrihet er gode i Ukraina.

– Da storinvasjonen kom, ble hele parlamentet preget av konsensus, i alle fall frem til mai. Vi kunne innført lover med mer sensur, men alle var enige om at vi ikke ønsket det. Bortsett fra retningslinjer om militære hemmeligheter ved fronten, og redusert tilgang til enkelte databaser, har vi hatt full åpenhet, sier han og legger til:

– Vi skjønner at når vi kjemper mot et totalitært regime, må vi vise – og praktisere – at vi er et demokrati. Selvsagt har det vært diskusjoner om hva som skal være tillatt, men sensur går jo ikke i et moderne samfunn. Du må bare være først til å fortelle, ellers vil Russland utnytte det og vri nyheter i sin propaganda.

Selv sier han at han gikk ned i lønn, da han gikk inn i parlamentet.

– Jeg får 62.000 rhyvnias i måneden (17.000 kroner), mindre enn i tidligere jobber. Familien min er ikke så glade for at jeg har blitt værende i politikken. Men det er nok for meg. Jeg sier til dem at jobben vi gjør, er viktig, sier han.

TikTok i parlamentet

44-åringen bodde lenge i Lviv, før han studerte og ble en del av opposisjonen. 

Han er gift, har en datter på 20 år og to yngre sønner. Fra 2019 har han vært i parlamentet for partiet Holos, et reformorientert opposisjonsparti.

Jurtjytsjyn ledet tidligere Transparency International i Ukraina. Som parlamentsmedlem leder han komiteen for ytringsfrihet i Verkhovna Rada, nasjonalforsamlingen, og jobber for å åpne parlamentet for pressen.

– Etter covid og invasjonen ble pressen stengt ute. Vi har fått inn et trettitall. Samtidig klager folk over at parlamentarikere strømmer via TikTok fra parlamentet. Jeg sier til dem: Dette er resultatet når ekte journalister stenges ute, sier han.

30 prosent tillit

Yaroslav Jurtjytsjyn mener hans oppgave i parlamentet er å være bindeledd mellom regjeringen og media.

– Det er ikke alltid lett, regjeringen her ser jo noen ganger media som en konkurrent, som en overkritisk opposisjon. Kanskje er de noen ganger det, men vi må forstå dette, det handler om vår overlevelse, å gi full strøm av informasjon.

Han viser til at tilliten til media er hele 30 prosent, langt over alle offentlige organer, foruten det militære, som nyter enorm tillit.

– Men 30 prosent er vel ikke spesielt høyt?

– Vi kommer fra et post-kolonialistisk, traumatisert av Sovjet. Ingen stoler på staten, ingen stoler på hverandre. Det tar lang tid å bygge tillit i et samfunn. Det er det vi holder på med, derfor er ytringsfriheten så viktig. Russland bruker enhver mulighet til å rive dette ned. Mens Sovjet kunne drive på med en alternativ virkelighet, har Russland forstått at det ikke går an. Deres mulighet er å rive ned tilliten vi har til hverandre i et samfunn.

– Vil integreres vestover

Han mener det ukrainske samfunnet har beholdt en felles forestilling. Han viser til at rundt 83 prosent av befolkningen støtter integrasjonen med Europa.

 – Samholdet vi har i Ukraina er også det viktigste våpenet vi har i krigen mot Russland. Men etter elleve år med krig, og godt inne i det fjerde året etter fullskalainvasjon, truer depresjoner samholdet mer enn mye annet, sier Jurtjytsjyn.

– Og vilkårene for den frie presse, sa du?

– Takk for å ta meg tilbake på sporet: Åpen og transparent kommunikasjon, hvor vi forklarer hva vi gjør og ikke gjør, og hvorfor, er bra for enheten. Vi kritiserer regjeringen, også i parlamentet. Styrken i uavhengig og undersøkende journalistikk er at den finner svakheter, viser det frem, og dette er helt sentralt for vår overlevelse og vårt samfunn. 

– Ytringsfrihet er pulsåren i samfunnet. Noen ganger er det smertefullt, som når pressen rapporterer om sivile som er tatt og hvordan de blir torturert. Det kan nemlig vær farlig for politikere å snakke om smertefulle ting, men gjør vi ikke det, så vil befolkningen bli desinformert, og tror vi er nær en rask seier, men sånn er det jo ikke. Vi forstår at krigen vil vare lenger, til Russland forstår landet ikke lenger har noe å tjene på å fortsette å krige, sier Jurtjytsjyn og legger til:

– Vi for vår del må praktisere det demokratiet vi kjemper for. Se på alle minoritetene i Russland, de har ingen ting de skal ha sagt.

Overdrevet SLAPP

Journalisten har skrevet reportasjer om juridiske angrep på journalister. Jurtjytsjyn kjenner godt diskusjonen om SLAPP-saker (Strategic Lawsuits Against Public Participation), og vedgår at justissektoren er sårbar for utnyttelse. 

Han tar igjen en sving via arven fra Sovjet, som forsvant da han var åtte år.

– Rettssystemet var da en del av partiet. Etter verdighetsrevolusjonen i 2014 startet jobben med å innføre et bedre juridisk system og uavhengige dommer. Men det har tatt tid, sier han.

Han kjenner rapporten med 36 saker fra det ukrainske journalistforbundet, men rister lett på hodet over antallet. Han mener en god del av dem handler om dårlig journalistikk, som burde vært i deres utgave av pressefaglig utvalg – Kommisjonen for journalistisk etikk.

– Jeg har sett på rapportene, og vil ikke gå god for antallet. Det har gått litt mote i å snakke om SLAPP-saker, og jeg må si jeg tror undersøkelsen har metode-problemer, og er overestimert, sier han.

I stedet hadde han ønsket at mange saker heller hadde gått til Kommisjonen for journalistisk etikk og lederen Andrij Kulikov.

– Det hender stadig at journalister også gjør feil, og ikke vil innrømme dem. Vi må skille disse sakene. Når en næringslivsmann eller politiker ikke får uttale seg, eller ser en klar ubalanse, så har vi i medieloven vår anledningen til å anbefale å bruke kommisjonen.

Som Oksana Romaniuk, peker han på Andrij Portnov, som tidligere jobbet tett med Ukrainas tidligere prorussiske president Viktor Janukovitsj. Han sto bak sakene mot Kyiv Independent og Radio Liberty, sier Jurtjytsjyn.

– Han fikk medhold i lavere domstoler, hvor han hadde kontroll på dommerne, men sakene ble jo avvist i ankedomstolene. Målet har vært å ta tid og penger fra media, slik at de ikke får gjort jobben sin. Det har han delvis lykkes i, og vi håper innen september å ha en mulig løsning klar, hvor Høyesterett kan lage en avgjørelse som kan brukes til å avvise slike saker på et tidlig stadium.

Skandalen rundt Bihus

Men pressen er likevel utsatt for press. I januar ble overvåkingsvideoer fra redaksjonen til graveteamet Bihus lekket. Videoene viste narkotikabruk. Materialet kom fra SBU, Ukrainas etterretning. Jurtjytsjyn reagerte kraftig:

– Dette var ulovlig overvåking og et klart forsøk på å presse uavhengige medier. Saken har ikke fått en reell avslutning. Etterforskningen stoppet opp. Jeg tror noen i lavere ledd misbrukte sin makt for å ramme Bihus.

Til opplysning: Frilansjournalist Ole Dag Kvammes reportasjereise til Ukraina, er delvis finansiert av Stiftelsen Fritt Ord.

LES OGSÅ:

– Jeg var heldig og berget livet da jeg sprang ut av kontoret

Redaktøren vervet seg da russerne kom. Ansvaret for avisen overtok datteren

Rapport: Bølge av søksmål mot ukrainske journalister. – Hybridkrig, sier redaktør