Advarer mediene mot Breivik-tilstander

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Tidligere høyreekstreme terrorister har brukt rettssakene, og ikke minst oppstyret rundt handlingene, til å spre videre propaganda. 

Det sa journalist og forfatter Lasse Josephsen til NRK Nyhetsmorgen tirsdag. Josephsen har jobbet svært med mye ekstremistmiljøer tidligere, og maner mediene til varsomhet rundt bruk av både bilder og meningsytringer fra drap- og terrorsiktede Djordje Wilms sin rettsprosess.  

Advarer

Wilms møtte til fengslingsmøte mandag og ble varetektsfengslet i ytterligere fire uker. Forsvarer Petter Mandt opphevet referatforbudet for fengslingsmøtet fordi siktede selv ønsket det, og dermed publiserte flere norske medier bilder av Wilms.

På spørsmål fra VG om hvorfor Wilms ønsket det, forklarte Mandt at Wilms har gjort noe fordi han ønsker oppmerksomhet rundt det han mener er et problem.

– Han har forklart til meg at han er redd for at Norge blir islamisert.

At terrorsiktede høyreekstreme ber om å bli tatt bilde av er ikke nytt, sier Lasse Josephsen til Journalisten. Fra Anders Behring Breivik til Brenton Tarrant i New Zealand, John Earnest i USA, Philip Manshaus i Bærum, Payton S. Gendron i USA, Stephan Balliet i Tyskland og Juraj Krajčík i Bratislava

Rasekrig

Tidligere har både Manshaus og Breivik benyttet anledningen under rettsprosessen til å fremføre budskapet sitt, med blant annet nazihilsener, plakater og «ok»-tegn. 

– Dette er nettvante skapninger som prøver å nikke til et publikum, sier Josephsen til Journalisten.

Manifestene deres er proppfulle av memer og referanser til høyreekstrem nettkultur, der blant annet akselerasjonismen er en fellesnevner, mener han.

Retten nekter ikke NTB å filme Breiviks forklaring

– Akselerasjonismen er en slags rabiat nynazisme som er ekstra terrorlysten, der man tenker man må akselerere rasekrig mens hvite fremdeles er i overtall. Breivik var en slags protoversjon.

Terroristene vet at bildene som blir tatt under rettsaker blir propaganda­materiale og Breivik, Tarrant og Manshaus gjorde alle «ok»-tegnet i sine rettssaker, sier Josephsen. 

Det er nettopp disse nikkene til publikum han ønsker at norske medier unngår å gjengi.

– Jo mer man lar dem komme til med egne ord, jo mer man lar dem regissere media og egen rettssak, desto mer makt får de til å spre budskapet. Det er liksom meningen at terroren er en stafettpinne andre skal ta opp.

Å rapportere om hva som blir sagt i den kommende rettssaken, og hva slags type nazist Wilms er, er det imidlertid ikke noe galt i, mener Josephsen.

– Men vi vet akkurat hva som blir brukt i memer, og det har vi sett i hele terrorrekka. Det som er trist er at å bli en meme er en stor ære i dette miljøet. Det er muligheten til å bli det de kaller en «saint», eller en helgen.

Josephsen legger til at selv om Wilms foreløpig ikke har beskrevet seg selv som akselerasjonist, har han lært av terroristene før seg, der han ber om å bli fotografert og ser ut til å ville regissere mediedekningen.

– Viktig å høre ham selv

NRK var blant mediene som publiserte bilde av Wilms fra fengslingsmøtet, men nyhetssjef i NRK Nyheter, Ann-Iren Finstad, sier til Journalisten at publiseringen ikke skjer fordi siktede selv ønsker det.  

– Det var først da vi fikk muligheten til å ta bilder, og høre hva han ville si. Vi ba om at referatforbudet ble opphevet. Det er viktig for oss å kunne observere, se og høre ham selv.

Tidligere har de kun bruk et privat bilde av Wilms, fra den gangen de besluttet å identifisere ham, sier hun.

– Nå fikk vi et bilde som handler om situasjonen han er i, det er vi som har tatt bildet og vi kan selv bestemme hvordan det brukes, sier Finstad. 

Når det gjelder varsomhet rundt hva ekstremistiske miljøer kan bruke bildene til, sier hun at NRK tar det på alvor.  

– Vi har sett fra Manshaus, Breivik og flere andre saker, at det blir brukt. Samtidig har vi en opplysningsplikt utover det.

Wilms er både tiltalt for, og har innrømmet, en handling som rammes av den strengeste paragrafen vi har, sier Finstad.

–  Å opplyse om hva han har gjort er viktig, fortsetter hun og legger til at de har interne retningslinjer om å ligge på en tilbakeholden linje når det kommer til bilder og navn i saken.

– Uavhengig av hva han måtte ønske 

Leder for nyhetsavdelingen i VG, Eva-Theresa Loo Grøttum, sier til Journalisten at de er veldig bevisste på problemstillingen som ofte er knyttet til denne type saker.

– Vi ville dekka fengslingen uavhengig av hva han måtte ønske. Bildene vi tidligere har brukt er fra tilbake i tid, og de nye bildene har dokumentasjons­verdi, og er relevante for å belyse saken i retten og rettsprosessen.

På spørsmål om de vurderer hvorvidt bilder og utsagn fra Wilms kan komme til å bli brukt av ekstremister, sier hun at det er en viktig problemstilling VG selvsagt diskuterer.

Hun mener også at det er viktig å være åpen rundt nettopp at Wilms har et budskap. Da blir det lettere for leseren å gjøre seg opp en mening, sier hun.

– Vi må sette det han sier i kontekst, vise motiv, handlingsevne og planer, sier  Grøttum og legger til at det er uavhengige redaksjonelle vurderinger som er lagt til grunn for publisering av bilder.

Redaktørstyrte medier spiller en utrolig viktig rolle i disse situasjonene, sier Grøttum, og hun er ikke sikker på at det å la være å vise bilder og referere til meninger ville ha vært noe bedre.

– Blir det mindre brukt av ekstremister hvis redaktørstyrte medier lar være, eller blir det ytterligere konspirasjonsteorier? Det at vi belyser saken kan kanskje gi flere perspektiver, enn hvis det bare beveger seg på sosiale medier, avslutter hun. 

LES OGSÅ: 

Dagbladet sendte 96,7 prosent av Breiviks frie forklaring