Sjefredaktør Trine Eilertsen mener at mye av Aftenpostens prisbelønte journalistikk ikke kunne vært laget om offentlighetsloven endres slik regjeringen foreslår.
Foto: Thomas Brun / NTB
Offentlighetsloven:
Aftenpostens redaktør ber regjeringen stanse hele forslaget
Kan bli vanskeligere å drive kritisk journalistikk, mener Trine Eilertsen.
Sjefredaktør Trine Eilertsen sier at mye av Aftenpostens prisbelønte journalistikk ikke kunne vært laget om offentlighetsloven endres slik regjeringen foreslår.
«Aftenposten er sterkt kritisk til forslaget», skriver Eilertsen i sin høringsuttalelse. Her ber hun regjeringen stanse hele forslaget.
Regjeringen skriver i sitt forslag at de ikke vil at folk skal få kunnskap om «eksistensen av organinterne dokumenter». Men kunnskapen om interne dokumenter som regjeringen nå vil skjule fra postlistene har stått sentralt i flere prisbelønte Aftenposten-saker.
Eilertsen nevner disse eksemplene:
- Aftenposten dokumenterte 13.000 tilfeller av vold ved norske sykehjem i 2019. Undersøkelsene baserte seg på innsyn i nettopp interne avviksmeldinger.
- Under pendlerbolig-avsløringene dokumenterte avisen at Riksrevisjonen gjennom flere år hadde latt være å kontrollere Stortingets administrasjon. Det var et organinternt dokument hos Riksrevisjonen som avdekket hvorfor.Innsyn i interne dokumenter var viktig for debatten om regjeringens inngripende koronatiltak.
Sjefredaktøren i Aftenposten tar i stedet til orde for at det bør blir obligatorisk å journalføre organinterne dokumenter. I dag er det valgfritt.
SV, Venstre, Rødt og MDG sier alle nei til forslaget.
Verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Frp eller KrF har villet svare Aftenposten på hvor de står i saken.
Det var 31. mars at forslaget til endring av offentlighetsloven ble lagt fram, med høringsfrist 5. juli. Forslaget legger opp til begrensning av mulighetene til å holde oppsyn over det som skjer i statsforvaltningen, og har møtt sterk kritikk fra flere hold.
