Dette lurer norske redaktører på når de ringer «hotline»

På det siste styremøtet i Norsk Redaktørforening (NR), presenterte generalsekretær Arne Jensen en kort statusrapport for NRs hotline.

Det som begynte som en idé på et strategimøte i Italia i 2008, er blitt et populært og mye brukt tilbud for NR-medlemmene.

«(...) det er ingen tvil om at pågangen til NR-sekretariatet i individuelle rådgivningssaker har økt. Vi har da også valgt å prioritere dette. Uansett hvor vi er og hva vi gjør (med noen få unntak) så tar vi telefonen eller ringer tilbake, dersom det er et medlem som ringer», skriver Jensen i sin oppsummering til styret.

Men hva er det redaktørene lurer på? Og hvem er det som ringer?

Hvis vi tar det siste først, så viser NRs oppsummering at den typiske hotline-henvendelsen er fra en redaktør i en mellomstor lokalavis som trenger råd eller noen å sparre med i et etisk spørsmål.

Etiske temaer som går igjen:

• Identifisering – særlig i forbindelse med straffbare/klanderverdige forhold
• Leserinnlegg – tilsvar
• Samtidig imøtegåelse
• Habilitet/troverdighet
• Selvmord

«Når det gjelder opphavsrett så får vi mange spørsmål om bruk av bilder og annet materiale som er tilgjengelig på nett, særlig bilder fra sosiale medier», skriver Jensen.

Han forteller videre at på offentlighetsområdet er det dokumentinnsyn og møteoffentlighet i kommunesektoren som dominerer, men også på mer overordnet nivå, blant annet saker hvor redaktørforeningen bistår med klageskriv til sentrale myndigheter.

På rettsområdet er det svært variert. Noen av temaene som har gått igjen er:

• Trusler om søksmål
• Journalisters plikt til å la seg avhøre/vitne i retten
• Utlevering av materiale til for eksempel politiet
• Sletting av artikler/bilder på nett

Det siste punktet er klart økende, poengterer Jensen.

Gjengangere i 2018 registrert av NR i kategorien «fag», har vært personalsaker (avtaler, lønn, honorar), GDPR, annonsenekt, trusler og metoo.